Greenwash is with us, and unless we take action, it is likely to be with us to
stay. Greenwash is an environmental claim which is unsubstantiated (a fib)
or irrelevant (a distraction). Found in advertising, PR or on packaging, and
made about people, organisations and products. Greenwash is an old concept,
wrapped in a very modern incarnation.
Greenwash is with us, and unless we take action, it is likely to be with us to
stay. Greenwash is an environmental claim which is unsubstantiated (a fib)
or irrelevant (a distraction). Found in advertising, PR or on packaging, and
made about people, organisations and products. Greenwash is an old concept,
wrapped in a very modern incarnation.
Et foredrag om forskjellen mellom konvensjonell globaliseringsteori og marxistisk imperialismeteori. Går gjennom marxistiske grunnbegreper, særlig Marx' begrep om den samfunnsmessige totalkapital.
Fire tekster om forskning og styringen av den finaleRonny Kjelsberg
Dette er en samling av fire ulike tekster/kronikker/innlegg jeg har skrevet over det siste året som alle omhandler ulike aspekter av hvilke konsekvenser endringer i styringen av forskning får for forskningen. De kan gjerne leses i sammenheng. Den første er fra Universitetsavisa og beskriver hvordan den akademiske friheten er under press både internt ved institusjonene og eksternt fra, og fungerer som en innledning til problemstillingene i tekstene som følger. Om man skal lese de fire artiklene i sammenheng kan ellers følgende grovt skisseres: den andre tar for seg uheldig påvirkning på selve forskningen, den tredje på presentasjonen og tilgjengeligheten av forskningen og den fjerde på kvalitetssikringen av forskningen.
Den andre er en kronikk fra Adresseavisen som peker på utfordringer ved oppdragsforskning – ved at oppdragsgiver på ulike måter kan få påvirket innholdet, og den henviser til dokumentasjon på at den har gjort det systematisk innenfor medisinsk forskning i USA.
Den tredje er et innlegg i debatten om telling av publikasjoner i Morgenbladet. Den viser til dokumentasjon på at antallet artikler som publiseres i seg selv kan være et problem for den som skal benytte seg av forskningen, og på problematikken rundt «predatory publishers». I tillegg problematiserer den bruk av siteringer som kvalitetsindikator.
Den fjerde er fra Forskningspolitikk, og ser på de betydelige problemene som er dokumentert med fagfellevurdering de siste årene. I tillegg til de tidligere nevnte «predatory publishers» har også journaler fra anerkjente utgivere i stor skala sluppet gjennom rent datagenererte, og forskningsmessig innholdsløse artikler.
Artiklene foreslår også noen løsninger som: publiseringsplikt, strengere retningslinjer for å sikre akademisk frihet, mindre bruk av enkle indikatormodeller, og akademisk samarbeid om etablering av tidsskrifter som ikke vil ha økonomiske interesser i publiseringen.
Siden kronikker og lignende ikke gir rom for akademisk kildeføring, vil jeg i denne «samleutgaven» legge inn en litteraturliste til slutt. Siden det i liten grad er referert direkte i teksten, er litteraturlisten laget kronologisk og ikke alfabetisk.
Et foredrag om forskjellen mellom konvensjonell globaliseringsteori og marxistisk imperialismeteori. Går gjennom marxistiske grunnbegreper, særlig Marx' begrep om den samfunnsmessige totalkapital.
Fire tekster om forskning og styringen av den finaleRonny Kjelsberg
Dette er en samling av fire ulike tekster/kronikker/innlegg jeg har skrevet over det siste året som alle omhandler ulike aspekter av hvilke konsekvenser endringer i styringen av forskning får for forskningen. De kan gjerne leses i sammenheng. Den første er fra Universitetsavisa og beskriver hvordan den akademiske friheten er under press både internt ved institusjonene og eksternt fra, og fungerer som en innledning til problemstillingene i tekstene som følger. Om man skal lese de fire artiklene i sammenheng kan ellers følgende grovt skisseres: den andre tar for seg uheldig påvirkning på selve forskningen, den tredje på presentasjonen og tilgjengeligheten av forskningen og den fjerde på kvalitetssikringen av forskningen.
Den andre er en kronikk fra Adresseavisen som peker på utfordringer ved oppdragsforskning – ved at oppdragsgiver på ulike måter kan få påvirket innholdet, og den henviser til dokumentasjon på at den har gjort det systematisk innenfor medisinsk forskning i USA.
Den tredje er et innlegg i debatten om telling av publikasjoner i Morgenbladet. Den viser til dokumentasjon på at antallet artikler som publiseres i seg selv kan være et problem for den som skal benytte seg av forskningen, og på problematikken rundt «predatory publishers». I tillegg problematiserer den bruk av siteringer som kvalitetsindikator.
Den fjerde er fra Forskningspolitikk, og ser på de betydelige problemene som er dokumentert med fagfellevurdering de siste årene. I tillegg til de tidligere nevnte «predatory publishers» har også journaler fra anerkjente utgivere i stor skala sluppet gjennom rent datagenererte, og forskningsmessig innholdsløse artikler.
Artiklene foreslår også noen løsninger som: publiseringsplikt, strengere retningslinjer for å sikre akademisk frihet, mindre bruk av enkle indikatormodeller, og akademisk samarbeid om etablering av tidsskrifter som ikke vil ha økonomiske interesser i publiseringen.
Siden kronikker og lignende ikke gir rom for akademisk kildeføring, vil jeg i denne «samleutgaven» legge inn en litteraturliste til slutt. Siden det i liten grad er referert direkte i teksten, er litteraturlisten laget kronologisk og ikke alfabetisk.
Eksklusivt internett-bilag av NTNU/HiST Attacs magasin Taklinger, som har hele Audun Øfstis anmeldelse av Knut Kjeldstadlis bok "Akademisk kapitalisme".
1. Nyliberalisme, verdenshandel og Attac Nyliberalisme generelt Et eksempel: WTO Nyliberalisme i u-land Nyliberalisme i Norge og vesten Attac sin rolle, motstand mot nyliberalisme
2.
3. Begrunnelse for nyliberalisme Nyliberalisme skal føre til en total vekst, dette kommer også de fattige til gode. Dette kalles ofte trickle-down argumenter Nyliberalisme innebærer frihet til å bruke pengene til det en vil, og så få hindringer som mulig. (dette betegnes av mange som ikke er nyliberalister som negativ frihet)
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11. U-land - Den gjelden u-landene tok opp i etterkrigstida ble umulig å betale etter at økonomien stagnerte. - Som betingelser for nye lån og nedbetalingsplaner stilte de internasjonale finansinstitusjonene som administrerte lånene krav om at u-landene skulle føre en nyliberal politikk.
12. Gjeldsspiralen (en grov skisse): Tvungen liberalisering Cash Crops, skattefrie soner ++ Mindre skatteinntekter Bygger ned velferd (utdanning og helse etc.) Lite konkurranse- dyktige Pengene forsvinner ut Skatteflukt, Renter, Profitt Må ta opp nye lån, reforhandle gamle Enorm U-gjeld
15. Norge: Ap i etterkrigstida - Bygger opp velferdsstaten Gerhardsen 1978: “ I dag er det knapt noen som husker at helt fram mot midten av 40-årene var en stor del av landet betjent av private telefonselskaper. ”