Gramsci-foredrag på Dragvoll

1. Antonio Gramsci
Ronny Kjelsberg -2014

2. Oversikt:
• En kort biografisk note
• Hvorfor Gramsci?
– Gramscis historiesyn
– Norge vs. Italia - en interessant
kontrastering
– Gramscis politiske påvirkning
• Gramscis tenking på andre områder
– Lesning
– Hegemoni
– …

3. En kort biografisk note
• Født på Sardinia 1891
• Faren var sjef på et off.
kontor
• 1908-1911 videregående
i Cagliari, begynte å delta
i den sosialistiske
bevegelsen

4. Kort biografisk note 2
• 1911 Flyttet til Torino.
• Ble kjent med Togliatti, jobbet
med flere aviser.
• 1917 en av lederne av Torino-
avd. av Sosialistpartiet.
• 1918-1921 Bienno Rosso
• 1920 Partisplittelse,
kommunistfraksjonen dannes,
redaktør av L’Ordine Nouvo,
medlem av den første
sentralkomiteen av PCI.
• 1922-23 Representant for
Internasjonalen i Moskva

5. Kort biografisk note 3
• 1924-26:
• Politisk leder i Wien
• Redaktør for L’Unita i
Milan
• Parlamentsmedlem fra
Veneto,
• Generalsekretær i PCI
• Arbeidene til Gramsci og
Togliatti bli godkjent på
PCI’s 5. kongress i Lyon

6. Kort biografisk note 4
• 1926:Opposisjonsparti
er blir forbudt
• Gramsci fengsles
• Begynner å skrive sine
Quaderni dal Carcere
• Totalt 33 notatbøker
• Løslates, svært syk, i
1935
• Dør 27/4 1937

7. Hvorfor Gramsci?
Gramscis historiesyn:
• Hvorfor lyktes revolusjonen i
Russland, men mislyktes i
Italia?
• Til frontalangrep på Bukharin
og de ortodokse marxistene i
spørsmålet om basis vs.
overbygning
• Gir kultur, ideologi mm. En
større rolle i forståelsen av
historiens utvikling.

8. Hvorfor Gramsci?
Interessant kontrast til
Norge
• Partisplittelse 1921
(Norge, 1923)
• Fascisme fra 20-tallet –
1944 (Norge 40-45)
• PCI dominerende på
venstresida i hele
etterkrigstida (Norge Ap)

9. Hvorfor Gramsci? - Eurokommunismen
- De italienske, franske og
spanske kommunistpartiene
- PCI 30%, PCF 20%, PCE 10%,
- Massepartier, ikke kaderpartier
- Var partienes fall nødvendig?

10. Hvorfor Gramsci?
Politisk påvirkning:
• Frankfurterskolen
• Nåtidig motefilosof?
• Sentralt element i
høyreekstreme
konspirasjonsteorier

11. Noen sentrale begreper

12. Hegemoni
• Kulturell dominering
• Kulturelt hegemoni skaper verdensbilde
• Rettferdiggjør sosialt, politisk og
økonomisk status quo

13. Common sense (sunn fornuft)
• Motsetningsfylt og mangefasettert
• Hva kjennetegner «common sense»?
– Eksakte, enkle og praktiske årsaksforklaringer
– Lar seg ikke dra inn i metafysiske, eller absurde
diskusjoner
– Konservativt
– Motsetter seg nytenking
– Er en svært sterk ideologisk kraft

14. «Alle er filosofer»
«Hvis en fyr, som aldri har studert kinesisk, og som
bare kan provinsdialekten sin (i Italia), ble bedt om
å oversette en kinesisk tekst, vil han bli rimelig
perpleks Først vil han ta det som en spøk, men
dersom man insisterer, vil han tro han blir gjort narr
av, så han vil bli fornærmet og begynne å slåss. Men
likevel, vil den samme fyren, uten å bli bedt om det,
tro han er autorisert til å uttale seg om alle slags
tema som han kjenner like dårlig til som kinesisk.
Tema hvor han ikke kjenner det tekniske språket,
den historiske konteksten, relasjonene til andre
emner, og innimellom kjennetegnene deres.»

15. Mothegemoni
• Overgangen fra kapitalisme til sosialisme
krever massedeltagelse
• Det
leninistiske
elitepartiet
må
forkastes

16. De intellektuelle
• «En av de viktigste kjennetegnene på enhver
gruppe som øker sin makt er å slåss for å
assimilere og overvinne tradisjonelle
intellektuelle “ideologisk”. Dette skjer mye
hurtigere og mer effektivt når gruppen
samtidig utvikler sine egne “organiske
intellektuelle”.»

17. Resultatet?
(så nært, men dog så fjernt)

18. Men er det over? Nei!
Fra Information 3. mai 2014:
• ”I slutningen af 1970’erne teoretiserede
kommunistpartierne i Italien, Spanien og Frankrig
eurokommunismen som en vej til et både socialistisk
og pluralistisk samfund.
• SYRIZA forsøger, som en reaktion på krisen og et forsøg
på overvinde gammel splittelse på den græske
venstrefløj, at genopfinde denne tradition, der gik i
glemmebogen omkring Sovjetunionens sammenbrud.”
• SYRIZA har stabilisert seg på 30 % på målingene og er
helt jevnt med de konservative.

19. Santuccis Gramsci:
• Innledning
• Politiske skrifter
• Brev fra fengslet
• Fengselsnotatbøkene
• Gramsci ved slutten av
århundret