I denne boka forteller forfatter Torgrim Titlestad (1947-) for første gang historien om kommunisten Peder Furubotns virksomhet fra han kom fra Moskva i 1938 til han ble generalsekretær i NKP i 1941. Vi kan lese hvordan han bygde seg opp som leder for Vestlandskommunistene, og at han stod i fare for å bli utstøtt anklaget for «borgerlig nasjonalise» og «klassesamarbeid». Russerne hadde gitt NKP beskjed om at han ikke måtte få noen ledende stilling i partiet. De beskyldte ham i 1938 for å være «imperialistisk agent»...
Torgrim Titlestad blev i november 1996 doktor i Bergen på en afhandling om den norske kommunistleder Peder Furubotn. I forbindelse med forsvaret holdt Titlestad denne forelæsning om norske historikeres fremstilling af Furubotns rolle i dannelsen af den norske modstandsbevcegelse 1940–41 og om hvordan disse fremstillinger hænger sammen med den kolde krig.
Fire tekster om forskning og styringen av den finaleRonny Kjelsberg
Dette er en samling av fire ulike tekster/kronikker/innlegg jeg har skrevet over det siste året som alle omhandler ulike aspekter av hvilke konsekvenser endringer i styringen av forskning får for forskningen. De kan gjerne leses i sammenheng. Den første er fra Universitetsavisa og beskriver hvordan den akademiske friheten er under press både internt ved institusjonene og eksternt fra, og fungerer som en innledning til problemstillingene i tekstene som følger. Om man skal lese de fire artiklene i sammenheng kan ellers følgende grovt skisseres: den andre tar for seg uheldig påvirkning på selve forskningen, den tredje på presentasjonen og tilgjengeligheten av forskningen og den fjerde på kvalitetssikringen av forskningen.
Den andre er en kronikk fra Adresseavisen som peker på utfordringer ved oppdragsforskning – ved at oppdragsgiver på ulike måter kan få påvirket innholdet, og den henviser til dokumentasjon på at den har gjort det systematisk innenfor medisinsk forskning i USA.
Den tredje er et innlegg i debatten om telling av publikasjoner i Morgenbladet. Den viser til dokumentasjon på at antallet artikler som publiseres i seg selv kan være et problem for den som skal benytte seg av forskningen, og på problematikken rundt «predatory publishers». I tillegg problematiserer den bruk av siteringer som kvalitetsindikator.
Den fjerde er fra Forskningspolitikk, og ser på de betydelige problemene som er dokumentert med fagfellevurdering de siste årene. I tillegg til de tidligere nevnte «predatory publishers» har også journaler fra anerkjente utgivere i stor skala sluppet gjennom rent datagenererte, og forskningsmessig innholdsløse artikler.
Artiklene foreslår også noen løsninger som: publiseringsplikt, strengere retningslinjer for å sikre akademisk frihet, mindre bruk av enkle indikatormodeller, og akademisk samarbeid om etablering av tidsskrifter som ikke vil ha økonomiske interesser i publiseringen.
Siden kronikker og lignende ikke gir rom for akademisk kildeføring, vil jeg i denne «samleutgaven» legge inn en litteraturliste til slutt. Siden det i liten grad er referert direkte i teksten, er litteraturlisten laget kronologisk og ikke alfabetisk.
I denne boka forteller forfatter Torgrim Titlestad (1947-) for første gang historien om kommunisten Peder Furubotns virksomhet fra han kom fra Moskva i 1938 til han ble generalsekretær i NKP i 1941. Vi kan lese hvordan han bygde seg opp som leder for Vestlandskommunistene, og at han stod i fare for å bli utstøtt anklaget for «borgerlig nasjonalise» og «klassesamarbeid». Russerne hadde gitt NKP beskjed om at han ikke måtte få noen ledende stilling i partiet. De beskyldte ham i 1938 for å være «imperialistisk agent»...
Torgrim Titlestad blev i november 1996 doktor i Bergen på en afhandling om den norske kommunistleder Peder Furubotn. I forbindelse med forsvaret holdt Titlestad denne forelæsning om norske historikeres fremstilling af Furubotns rolle i dannelsen af den norske modstandsbevcegelse 1940–41 og om hvordan disse fremstillinger hænger sammen med den kolde krig.
Fire tekster om forskning og styringen av den finaleRonny Kjelsberg
Dette er en samling av fire ulike tekster/kronikker/innlegg jeg har skrevet over det siste året som alle omhandler ulike aspekter av hvilke konsekvenser endringer i styringen av forskning får for forskningen. De kan gjerne leses i sammenheng. Den første er fra Universitetsavisa og beskriver hvordan den akademiske friheten er under press både internt ved institusjonene og eksternt fra, og fungerer som en innledning til problemstillingene i tekstene som følger. Om man skal lese de fire artiklene i sammenheng kan ellers følgende grovt skisseres: den andre tar for seg uheldig påvirkning på selve forskningen, den tredje på presentasjonen og tilgjengeligheten av forskningen og den fjerde på kvalitetssikringen av forskningen.
Den andre er en kronikk fra Adresseavisen som peker på utfordringer ved oppdragsforskning – ved at oppdragsgiver på ulike måter kan få påvirket innholdet, og den henviser til dokumentasjon på at den har gjort det systematisk innenfor medisinsk forskning i USA.
Den tredje er et innlegg i debatten om telling av publikasjoner i Morgenbladet. Den viser til dokumentasjon på at antallet artikler som publiseres i seg selv kan være et problem for den som skal benytte seg av forskningen, og på problematikken rundt «predatory publishers». I tillegg problematiserer den bruk av siteringer som kvalitetsindikator.
Den fjerde er fra Forskningspolitikk, og ser på de betydelige problemene som er dokumentert med fagfellevurdering de siste årene. I tillegg til de tidligere nevnte «predatory publishers» har også journaler fra anerkjente utgivere i stor skala sluppet gjennom rent datagenererte, og forskningsmessig innholdsløse artikler.
Artiklene foreslår også noen løsninger som: publiseringsplikt, strengere retningslinjer for å sikre akademisk frihet, mindre bruk av enkle indikatormodeller, og akademisk samarbeid om etablering av tidsskrifter som ikke vil ha økonomiske interesser i publiseringen.
Siden kronikker og lignende ikke gir rom for akademisk kildeføring, vil jeg i denne «samleutgaven» legge inn en litteraturliste til slutt. Siden det i liten grad er referert direkte i teksten, er litteraturlisten laget kronologisk og ikke alfabetisk.
Eksklusivt internett-bilag av NTNU/HiST Attacs magasin Taklinger, som har hele Audun Øfstis anmeldelse av Knut Kjeldstadlis bok "Akademisk kapitalisme".
Et kort foredrag som forsøker å belyse hva som skiller kapitalisme fra andre produksjons- og samfunnsformer, og litt om problematiske mekanismer i kapitalismen.
Eksklusivt internett-bilag av NTNU/HiST Attacs magasin Taklinger, som har hele Audun Øfstis anmeldelse av Knut Kjeldstadlis bok "Akademisk kapitalisme".
Et kort foredrag som forsøker å belyse hva som skiller kapitalisme fra andre produksjons- og samfunnsformer, og litt om problematiske mekanismer i kapitalismen.
2. Oversikt:
• En kort biografisk note
• Hvorfor Gramsci?
– Gramscis historiesyn
– Norge vs. Italia - en interessant
kontrastering
– Gramscis politiske påvirkning
• Gramscis tenking på andre områder
– Lesning
– Hegemoni
– …
3. En kort biografisk note
• Født på Sardinia 1891
• Faren var sjef på et off.
kontor
• 1908-1911 videregående
i Cagliari, begynte å delta
i den sosialistiske
bevegelsen
4. Kort biografisk note 2
• 1911 Flyttet til Torino.
• Ble kjent med Togliatti, jobbet
med flere aviser.
• 1917 en av lederne av Torino-
avd. av Sosialistpartiet.
• 1918-1921 Bienno Rosso
• 1920 Partisplittelse,
kommunistfraksjonen dannes,
redaktør av L’Ordine Nouvo,
medlem av den første
sentralkomiteen av PCI.
• 1922-23 Representant for
Internasjonalen i Moskva
5. Kort biografisk note 3
• 1924-26:
• Politisk leder i Wien
• Redaktør for L’Unita i
Milan
• Parlamentsmedlem fra
Veneto,
• Generalsekretær i PCI
• Arbeidene til Gramsci og
Togliatti bli godkjent på
PCI’s 5. kongress i Lyon
6. Kort biografisk note 4
• 1926:Opposisjonsparti
er blir forbudt
• Gramsci fengsles
• Begynner å skrive sine
Quaderni dal Carcere
• Totalt 33 notatbøker
• Løslates, svært syk, i
1935
• Dør 27/4 1937
7. Hvorfor Gramsci?
Gramscis historiesyn:
• Hvorfor lyktes revolusjonen i
Russland, men mislyktes i
Italia?
• Til frontalangrep på Bukharin
og de ortodokse marxistene i
spørsmålet om basis vs.
overbygning
• Gir kultur, ideologi mm. En
større rolle i forståelsen av
historiens utvikling.
8. Hvorfor Gramsci?
Interessant kontrast til
Norge
• Partisplittelse 1921
(Norge, 1923)
• Fascisme fra 20-tallet –
1944 (Norge 40-45)
• PCI dominerende på
venstresida i hele
etterkrigstida (Norge Ap)
9. Hvorfor Gramsci? - Eurokommunismen
- De italienske, franske og
spanske kommunistpartiene
- PCI 30%, PCF 20%, PCE 10%,
- Massepartier, ikke kaderpartier
- Var partienes fall nødvendig?
13. Common sense (sunn fornuft)
• Motsetningsfylt og mangefasettert
• Hva kjennetegner «common sense»?
– Eksakte, enkle og praktiske årsaksforklaringer
– Lar seg ikke dra inn i metafysiske, eller absurde
diskusjoner
– Konservativt
– Motsetter seg nytenking
– Er en svært sterk ideologisk kraft
14. «Alle er filosofer»
«Hvis en fyr, som aldri har studert kinesisk, og som
bare kan provinsdialekten sin (i Italia), ble bedt om
å oversette en kinesisk tekst, vil han bli rimelig
perpleks Først vil han ta det som en spøk, men
dersom man insisterer, vil han tro han blir gjort narr
av, så han vil bli fornærmet og begynne å slåss. Men
likevel, vil den samme fyren, uten å bli bedt om det,
tro han er autorisert til å uttale seg om alle slags
tema som han kjenner like dårlig til som kinesisk.
Tema hvor han ikke kjenner det tekniske språket,
den historiske konteksten, relasjonene til andre
emner, og innimellom kjennetegnene deres.»
15. Mothegemoni
• Overgangen fra kapitalisme til sosialisme
krever massedeltagelse
• Det
leninistiske
elitepartiet
må
forkastes
16. De intellektuelle
• «En av de viktigste kjennetegnene på enhver
gruppe som øker sin makt er å slåss for å
assimilere og overvinne tradisjonelle
intellektuelle “ideologisk”. Dette skjer mye
hurtigere og mer effektivt når gruppen
samtidig utvikler sine egne “organiske
intellektuelle”.»
18. Men er det over? Nei!
Fra Information 3. mai 2014:
• ”I slutningen af 1970’erne teoretiserede
kommunistpartierne i Italien, Spanien og Frankrig
eurokommunismen som en vej til et både socialistisk
og pluralistisk samfund.
• SYRIZA forsøger, som en reaktion på krisen og et forsøg
på overvinde gammel splittelse på den græske
venstrefløj, at genopfinde denne tradition, der gik i
glemmebogen omkring Sovjetunionens sammenbrud.”
• SYRIZA har stabilisert seg på 30 % på målingene og er
helt jevnt med de konservative.