1. Attac, verden og
løsningene
Eller: Hvorfor er fattige land
fattige, og rike rike?
Ronny Kjelsberg
18/3 2013

2. Hva er Attac?
Jobber for en mer
demokratisk økonomi – at vi
i fellesskap krever tilbake
makten over vår verdens
framtid.

3. Oppstarten
Desember 1997, Ignacio Ramonet i Le Monde
Diplomatique skrev i lederartikkelen “Å avvæpne
markedene”:
“Hvorfor ikke starte en organisasjon som jobber for
Tobinskatt” (skatt på valutatransaksjoner)
Action pour la Taxation des Transactions Financieres pour l'Aide
aux Citoyens
(Assosiation for the Taxation of financial Transactions for the Aid
of Citizens)
- ATTAC ble starta som en følge av dette i juni 1998.

4. Frankrike - bakgrunn:
• Streikebevegelse i 1995
«desemberbevegelsen»
• Asiakrisa 1997
• MAI-avtalen 1998 (som ble stoppet)

5. Attac Norge
• Initiativ fra Morgenbladet
• Stor entusiasme fra ulike miljøer
• Startet i 2001
• Lokallag rundt om i Norge
• Jobber med bl.a. rettferdig handel,
offentlig velferd, skatterettferd, Retten til
medisin, fred, ny forvaltning av oljefondet.

6. NTNU/HiST Attac
• Startet i januar 2002
• Universitets/høgskolelag
• For tida eneste fungerende lokallag i
Trondheim
• Jobber med: Utdanningsreformer, Cola-
kampanje (suksessfylt), film, lokalavis, +
de generelle Attac-sakene

7. Økonomihistorie i svært korte trekk
• Enkel tidslinje:
-> 1900 ->1914- etterkrigstid 1973/79/80 ->1997 ->2008
1930-1945
Klassisk Krig, krise, Keynesian- Nyliberal- Asiakrisa Finanskrisa
liberalisme krig isme isme
Tilbakeslag for nyliberalismen

8. Etterkrigstid med keynesianisme
• Mer regulert
økonomi
• Aktiv stat
• Større offentlig
sektor
• Motkonjunktur

9. 1973-krise
• Keynesiansk økonomi kunne ikke løse
både stagnasjon og inflasjon samtidig
(«stagflasjon»)
• Oljekrise (blokade etter Yom Kippur-krigen)
• Børskrakk 73/74
• Fastkurssystemet for valutaer ble avskaffet
• Banet veien for nyliberalismen

10. Nyliberalisme generelt
En økonomisk teori og praksis der økonomien settes
over resten av samfunnet
Viktige avgjørelser overlates til markedet, og statens
kontroll over økonomien begrenses til det minimale:
- Privatisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor
- Deregulering av handel og valutamarkeder
- Fagforeninger ses som negativt
- Investeringsfrihet
Viktige personer: Milton Friedman og F.A. Hayek
Pinochet, Thatcher, Reagan,

11. I Norge: Ap i etterkrigstida
- Bygger opp velferdsstaten
Gerhardsen 1978:
“I dag er det knapt noen som
husker at helt fram mot midten
av 40-årene var en stor del av
landet betjent av private
telefonselskaper.”

12. Men så:
• Gro&Kåre – Nyliberalismen i Norge

13. Alan Freeman:

14. Alan Freeman:

15. Nyliberalisme i U-land
Ha-Joon Chang (University of Cambridge)
- Den perioden etter krigen (frigjøring -> ca
1980) der fattige land hadde størst vekst var
også den perioden der de hadde størst
mulighet til å selv bestemme økonomisk
politikk
- «Kicking away the ladder» - rike land hindrer
fattige i å følge de samme strategiene for
økonomisk vekst som de selv brukte.

16. Erik Reinert vs. «komparative fortrinn»
- «Konflikten går i bunn og grunn mellom de
som mener det spiller en rolle hva landet
produserer – om det skal finnes industri
eller bare gjetervirksomhet og landbruk –
og IMF og Verdensbankens tradisjonelle
linje at et land skal holde seg til sitt
«komparative fortrinn», uansett om dette er
kameldrift eller høyteknologi.»
- Reinert: Avkastningen er mye større i «ny
teknologi» enn innen «gammel».
- «Unntatt noen få oljeeksporterende
land, har intet land blitt rikt uten først å
ha industrialisert»

17. Gjeld og IMF/WB
- Som betingelser for nye lån og nedbetalingsplaner
stilte de internasjonale finansinstitusjonene (I
hovedsak IMF og WB) som administrerte lånene
krav om at u-landene skulle føre en nyliberal
politikk.
- Ond sirkel: gjeld => liberaliseringskrav, cash
crops, skattefrie soner, mindre off. inntekter, kutt i
velferd, renter => mer utgifter og mindre inntekter
=> må refinansiere lån => mer gjeld

18. Verdenshandel og WTO
WTO – verdens handelsorganisasjon
- jobber for økt frihandel
- rike land krever markedsadgang i fattige
- fattige land blir utkonkurrert på sitt eget
marked
- fattige land mister muligheten til å bygge
seg opp teknologisk
(WTO-forhandlingene krasjet i 2006 og ligger nå i dvale)

19. Skatteparadis
- Et eksempel
- Hva er et skatteparadis?
- Hva er problemet?
- Hvorfor trengs skatt?
- Hva kan gjøres?

20. Skatteparadis: Et fiktivt
eksempel
Hovedaksjonær i et stort multinasjonalt selskap
JOHN

21. Skatteparadis: Et fiktivt
eksempel
Hovedaksjonær i et stort multinasjonalt selskap
JOHN

22. Skatteparadis: Et fiktivt
eksempel
United Banana Company
Datterselskapet UBC Datterselskapet UBC
Costa Banana kjøper Norway selger bananer
bananer til en kostpris til
på 5 øre pr stk i 5 kr pr stk. i kongeriket
Republikken Costa Banana Norge

23. Skatteparadis: Et fiktivt
eksempel
UBC har en årlig profitt på banansalget på 1000 000 000 kroner
Internprising:
- Handel internt i et selskap
Avhengig av hvor mye UBC Costa Banana selger for til UBC Norge vil
noe av profitten havne i Costa Banana, og noe i Norge.
Problem:
- Både Costa Banana og Norge har skatt!

24. Løsningen:
UBC CB selger til UBC PT
For 5 øre/banan og tjener kr 0. UBC Nor kjøper av UBC PT
Den som ikke tjener penger, for 5 kr/banan og tjener kr 0,
betaler heller ikke skatt... og betaler heller ikke skatt.
$ $
UBC Paradice Tax
UBC Costa Banana
UBC Norway
Bananene går rett til Norge

25. Hva er et skatteparadis?
Ulike definisjoner
OECD ser blant annet på disse punktene:
1. Ingen, eller neglisjerbare skatter
2. Beskyttelse/hemmelighold av personlig finansiell situasjon
3. Manglende gjennomsiktighet
4. "Ring fencing" (lavere skatt for selskaper eid av folk som ikke
bor i skatteparadiset)

26. Hva er et skatteparadis?
I følge OECD har vi 41 skatteparadis i verden i dag:
Anguilla Jersey
Antigua and Barbuda Liberia
Dutch Antilles Maldives
Aruba Malta
The Bahamas Montserrat
Bahrain Nauru
Barbados Niue
Belize Panama
Bermuda Samoa
Cyprus Saint Kitts et Nevis
Dominica Sainta Lucia
Gibraltar Saint Martin
Grenada Saint Vincent and the Grenadines
Guernsey Seychelles
Cayman Islands Tonga
Cook Islands Turks et Caicos
Isle of Man Vanuatu
Marshall Islands Non-cooperative:
Mauritius Andorra
British Virgin Islands Liechtenstein
U.S. Virgin Islands Monaco

27. Hva er et skatteparadis?
Tax Justice Network:
TJN er en uavhengig organisasjon som jobber med forskning,
analyser, og informasjonsarbeid på områder som har med skatt
og reguleringer å gjøre.
TJN om OECD:
"this initiative is flawed, partly because it tends to reflect only the
interests of rich OECD countries, and it fails to recognise the role
that some of the world’s biggest financial centres – notably the City
of London and New York – are tax havens"

28. London? Et skatteparadis?
James Meek, The Guardian, forsøker å svare på hvorfor så mange søkkrike
mennesker flytter til London:
"One explanation is that in the past few years London has become, even more
than in the 1990s, the world's conduit of choice for private wealth. Its generous tax
treatment of the mega-rich, particularly those born abroad, makes it in some ways
a virtual tax haven."
Og han siterer advokaten Caroline Garnham som hjelper mange av Londons
skatteflyktninger med juridisk/økonomiske spørsmål:
"I've always thought that England would benefit a lot by becoming an 'offshore haven'.
It's already halfway there. Why not make more of it? We're only a tiny little island".

29. Tax Justice Networks liste
- 72 skatteparadiser over hele verden
- Særlig mange i Europa og Karibien
- 34 av skatteparadisene her oppstått i løpet av de siste 30 årene
- Problemet er i ferd med å forverres -> skattekonkurranse

31. Hva er problemet med
skatteparadis?
Skatteparadis er blant annet med på å:
- legge til rette for kapitalflukt og å gjøre
skatteunndragelse mulig, og undergraver dermed skattesystemet
- bidra til å øke skattekonkuransen
- gjøre det vanskeligere å oppdage forskjellige kriminelle
aktiviteter (f.eks. korrupsjon, hvitvasking av penger, finansiering
av terrorisme, trafficking)

32. Hvor ille er det?
Christensen, Coleman & Kapoor 2005:
- Minst halvparten av verdenshandelen går gjennom skatteparadis.
(Paradisens sjøl står for bare 3% av verdens BNP)
- 60% av internasjonal handel skjer internt i selskaper (internmisprising utbredt)
- Verdiene som holdes i skatteparadis er estimert til 11billioner US$ (US= 11 trillion)
Det er over 1/3 av verdens BNP.
- 1990: 37 000 internasjonale selskaper med 175 000 datterselskaper i skatteparadis
2003: 64 000 internasjonale selskaper med 870 000 datterselskaper i skatteparadis
- Dannes ca 150 000 nye skatteparadisselskaper årlig
- Pengestrømmen gjennom skatteparadis er estimert til 7 billioner US$
(Tilsvarer hele den globale handelen med varer og tjenester)

33. Hvorfor trenger vi skatt?
- Skaffe til veie offentlige midler
- Redistribuere inntekter
- Subsidiere/avgiftsbelegge varer
- Styrke og beskytte demokratiske kanaler for
politisk representasjon
- Verktøy for å regulere økonomien

34. Skatt og utviklingsland
Utviklingsland har I utgangspunktet mindre grunnlag for å få inn
skatt en rike land, blant annet på grunn av:
- Svak offentlig sektor som har problemer med skatteinnkrevning
- Stor del av økonomien er uformell
- Tradisjonelt har mange utviklingsland fått en stor del av inntektene
fra toll, dette har blitt vanskeligere med krav fra IMF/WB og WTO om å
liberalisere handel.
I tillegg til dette kommer skattekonkurranse og skatteparadis

35. Skattekonkuranse
Land presses til å senke skattene for å tiltrekke seg investeringer eller hindre
kapitalflukt.
- senke det generelle skattenivået
- innføre regler om f. eks. lavere skatter for utenlandske selskaper,
- opprette frihandelssoner.
Fører til:
- mindre skatteinntekter
- skattebyrden vris til de delene av samfunnet som ikke har mulighet til
å flytte til skatteparadiser: skatt på arbeid og på konsum

36. Skatt og utviklingsland
U-land har spesielle utfordringer som gjør skatt
og offentlige midler ekstra viktige:
- Fattigdom
- Mangler infrastruktur
- Behov for å bygge opp et offentlig velferdstilbud.
- Høy risiko ved investeringer og mangler en kapital-rik privat sektor

37. Hva skjer?
OECD: Gjort noe, men har ingen utøvende myndighet
Landene må selv velge å implementere retningslinjer.
Nå bare 3 skatteparadis som “non cooperative”
OECD anbefaler bilaterale skatteavtaler
Attac/TJN foreslår: Ny type regnskapsrapprapportering – land til land-rapportering
(country by country reporting).
EU: EU-parlamentet har avvist forslag til nytt regnskapssystem
utviklet av de store revisorselskapene, og vil ha in cbcrep i “extractive industries”
Norge:
- Vedtok i fjor en lov om internprising
- Leder en internasjonal “task force”

38. Hva må gjøres?
Norge:
- Innføre CBC-rapportering
- Ingen statlig eide selskaper bør drive
business i skatteparadis
- Ingen offentlige kontrakter til selskaper
som opererer i skatteparadis.
- Oljefondet…?
- Få også finans-, kommunal- og
handelsdept. med?

39. Hva kan DU gjøre?
Meld deg inn i Attac!
Send ATTAC til 2030

40. Ting kan også gjøres lokalt:

41. Lær mer:
Tax Justice Network: www.taxjustice.net
Attac Norges ressursside om skatteparadis:
attac.no ->Ressursside om skatteparadis
Her finner du bl.a. rapportene: Tax us if you
can, Closing the floodgates, More Taxes
og mye mer info om skatteparadiser

42. Pengestrømmen

43. Hva må gjøres?
- Det de fattige landene trenger er ikke først og fremst
u-hjelp, men en rettferdig økonomisk system hvor de
har muligheten til selv å bestemme sin økonomiske
politikk uten press fra Vesten.
- La u-land få ta i bruk de samme metodene vi brukte
da vi utviklet økonomien.
- Aktuelle saker: Krav i WTO, bilaterale handelsavtaler,
skatteparadis.

44. Utveier
La u-land få ta i bruk de samme metodene
vi brukte da vi utviklet økonomien:
- Dropp krav om liberalisering i WTO.
- Og i bilaterale investeringsavtaler
(Economic Partnership Agreement, EPA)
- Steng skatteparadisene!
- Slett gjelda!

45. 2008/9-krisa:Bobla!
• Finansnæringen
• Boligmarkedet
• Aksjemarkedet
osv.

46. Krisa i 2008/2009:
• G-20-møte 2.april 09:
”We face the greatest challenge to the
world economy in modern times”
• Kort historikk:
• Høst 2007: Boligkrise USA
• 2008: Finanskrise.
• 15.9.2008: Lehman Brothers konkurs
• 3.juni 2009: General Motors konkurs,. 245 000
ansatte. ”Verdens største konkurs”

47. Statistikk fra P.M. Lysestøl
Sammenbrudd i verdenshandelen
10
8
6
4
2
0
V.handel
-2
-4
-6
-8
-10
1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2009
I mange land er eksporten falt 30 % på årsbasis.
SSBs prognose for Norge 2009=-5.1 %. Trad. varer: -10.2%

48. Industriproduksjon 1999-2012
6
4
2
0
-2
-4
-6
1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

49. INNENLANDSK KREDITT TIL
PUBLIKUM MAI 2001-2009.MRD.KR.
3500
3000
2500
2000
Kred.eksp
1500
1000
500
0
2001 2003 2005 2007 2009

50. Hvordan kommer vi oss ut av
krisa?
• Shop mer!
• ”Få tilbake troen på
markedet”…
• Eller tar det oss bare tilbake
inn i bobla?

51. Utveier
Gjør spekulasjonen kostbar:
• Skatt på finanstransaksjoner (Et krav som
får økende støtte internasjonalt)
• Skatt på Børsen (GB)
• Forby bruk av skatteparadiser og
spekulative hedgefond.
• En ny oljefondsforvaltning

52. Utveier
• Eksempelet med Ap viser at vi ikke kan
stole ensidig på partiene.
• Vi trenger et folkelig press, gjennom bl.a.
Attac!
• Attac (m fl) har: Kasta Cola ut av campus,
fått økt større støtte til finansskatt, slettet
illegitim u-gjeld og trukket
liberaliseringskrav i WTO.