This document discusses the different types of funds - unrestricted, restricted, and temporarily restricted - held by the Woodrow Wilson Presidential Library Board of Trustees. Unrestricted funds can be used for general purposes, while restricted funds must be used as donors specify. The board is concerned about a projected deficit in the unrestricted operating budget for FY14, a large line of credit balance, and challenge grants that need to be met. The budget will be balanced if an additional $50,000 in unrestricted revenue can be raised, otherwise funds may need to be borrowed from the line of credit.
Cobem 2016 v03 lobo - formação integrada do médicoProf. Lobo
Aprender em ambientes diversificados (comunidade, unidades básicas de saúde, ambulatórios, emergência, hospital) como parte de uma equipe de saúde, com responsabilidade crescente e sob supervisão, competências a serem atingidas, auto-avaliação, conduta ética e responsável
This document profiles an MC and event host who provides media, PR, event management and MC-ing solutions. They have over 5 years of experience hosting various events including corporate events, seminars, product launches, concerts, weddings and more for clients across different industries. Their objective is to excel through hard work and creativity while contributing to make events unique and successful for the organization.
Where to find border and immigration databorderzine
by Lise Olsen, The Houston Chronicle
Special for the 2013 Specialized Reporting Institute on Immigration Reform
http://immigrationreportingworkshop2013.borderzine.com/
This document discusses the different types of funds - unrestricted, restricted, and temporarily restricted - held by the Woodrow Wilson Presidential Library Board of Trustees. Unrestricted funds can be used for general purposes, while restricted funds must be used as donors specify. The board is concerned about a projected deficit in the unrestricted operating budget for FY14, a large line of credit balance, and challenge grants that need to be met. The budget will be balanced if an additional $50,000 in unrestricted revenue can be raised, otherwise funds may need to be borrowed from the line of credit.
Cobem 2016 v03 lobo - formação integrada do médicoProf. Lobo
Aprender em ambientes diversificados (comunidade, unidades básicas de saúde, ambulatórios, emergência, hospital) como parte de uma equipe de saúde, com responsabilidade crescente e sob supervisão, competências a serem atingidas, auto-avaliação, conduta ética e responsável
This document profiles an MC and event host who provides media, PR, event management and MC-ing solutions. They have over 5 years of experience hosting various events including corporate events, seminars, product launches, concerts, weddings and more for clients across different industries. Their objective is to excel through hard work and creativity while contributing to make events unique and successful for the organization.
Where to find border and immigration databorderzine
by Lise Olsen, The Houston Chronicle
Special for the 2013 Specialized Reporting Institute on Immigration Reform
http://immigrationreportingworkshop2013.borderzine.com/
2. www.iktsenteret.no
Ver varsam-plakaten –
etiske normer for pressa
Den enkelte redaktøren og medarbeidaren har ansvar for å
kjenne pressa sine etiske normer og plikter, og leggje
desse til grunn for verksemda si. Presseetikken gjeld heile
den journalistiske prosessen, frå å samle inn til å
presentere det journalistiske materialet.
Ord og bilete er mektige våpen. Misbruk dei ikkje!
Vedteke av NORSK PRESSEFORBUND
Første gong i 1936, seinare reviderti 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001, 2005,
2007 og 2013 (gjeldande frå 01.07.2013).
3. www.iktsenteret.no
Pressa si samfunnsrolle
1.1 Ytringsfridom, informasjonsfridom og trykkefridom er grunnelement i
eit demokrati. Ei fri, uavhengig presse er blant dei viktigaste
institusjonane i demokratiske samfunn.
1.2 Pressa tek i vare viktige oppgåver som informasjon, debatt og
samfunnskritikk. Pressa har eit spesielt ansvar for at ulike syn kjem til
uttrykk.
1.3 Pressa skal verne om ytringsfridomen, trykkefridomen og
offentlegheitsprinsippet. Ho kan ikkje gi etter for press frå nokon som
vil hindre open debatt, fri informasjonsformidling og fri tilgang til
kjeldene. Avtalar om eksklusiv formidling av arrangement skal ikkje
vere eit hinder for fri nyhendeformidling.
1.4 Det er pressa sin rett å informere om det som skjer i samfunnet og
avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressa si plikt å setje eit kritisk
søkelys på korleis media sjølv fyller samfunnsrolla si.
1.5 Det er pressa si oppgåve å verne enkeltmenneske og grupper mot
overgrep eller forsøming frå offentlege myndigheiter og institusjonar,
private føretak eller andre.
4. www.iktsenteret.no
Integritet og ansvar
2.1 Ansvarleg redaktør har det personlege og fulle ansvaret for innhaldet i mediet.
2.2 Den enkelte redaksjonen og den enkelte medarbeidaren må verne om integriteten
sin og truverdet sitt for å kunne opptre fritt og uavhengig overfor personar eller
grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunnar vil øve innverknad på
det redaksjonelle innhaldet.
2.3 Redaksjonelle medarbeidarar må ikkje ha oppdrag eller verv, økonomiske eller
andre bindingar som kan skape interessekonfliktari tilknyting til dei redaksjonelle
oppgåvene dei har. Dei må unngå dobbeltroller som kan svekke truverdet deira. Ver
open om forhold som kan påverke habiliteten til redaksjonelle medarbeidarar.
2.4 Redaksjonelle medarbeidarar må ikkje utnytte stillinga sitil å oppnå private
fordelar.
2.5 Ein redaksjonell medarbeidar kan ikkje påleggjast å gjere noko som strir mot eiga
overtyding.
2.6 Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skiljet mellom reklame og redaksjonelt
innhald. Avvis også reklame som tek sikte på å etterlikne eller utnytte eit
redaksjonelt produkt, og som medverkar til å svekke tilliten til det redaksjonelle
truverdet og det faktum at pressa skal vere uavhengig.
2.7 Gi aldri tilsegn om redaksjonelle motytingar for reklame. Det som vert
offentleggjort, skal vere eit resultat av ei redaksjonell vurdering. Sørg for å halde
oppe det klare skiljet mellom journalistikk og kommersiell kommunikasjon også
ved lenking og andre koplingar.
2.8 God presseskikk kanikkje sameinast med å la sponsing påverke redaksjonell
verksemd, innhald og presentasjon.
2.9 Redaksjonelle medarbeidarar må ikkje ta imot pålegg om oppdrag frå andre enn den
redaksjonelle leiinga.
5. www.iktsenteret.no
Journalistisk ansvar og tilhøvet
til kjeldene
3.1 Kjelda for informasjon skal som hovudregel identifiserast, med mindre det kjem i
konflikt med kjeldevernet eller omsynet til tredjeperson.
3.2 Ver kritisk i val av kjelder, og kontroller at opplysningar som vert gitt er rette. Det er
god presseskikk å trå etter breidde og relevans i val av kjelder. Ver spesielt aktsam
ved behandling av informasjon frå anonyme kjelder, informasjon frå kjelder som
tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt frå kjelder mot betaling.
3.3 Det er god presseskikk å gjere premissa klare i intervjusituasjonar og elles overfor
kjelder og kontaktar. Avtale om eventuell sitatsjekk bør gjerast før intervjuet, og
det bør gjerast klart kva avtala omfattar og kva for tidsfristar som gjeld.
Redaksjonen sjølv avgjer kva som endeleg vert publisert.
3.4 Vern om pressa sine kjelder. Kjeldevernet er eit grunnleggjande prinsipp i eit fritt
samfunn, og er ein føresetnad for at pressa skal kunne fylle samfunnsoppgåva si og
sikre tilgangen på vesentleg informasjon.
3.5 Gi ikkje opp namn på kjelde for opplysningar som er gitt i tillit, viss dette ikkje er
uttrykkeleg avtala med vedkomande.
6. www.iktsenteret.no
Journalistisk ansvar og forholdet til
kjeldene
3.6 Av omsyn til kjeldene og pressasin fridom skal ikkje publisert materiale som hovudregel
ikkje utleverast til utanforståande.
3.7 Pressa har plikt til å gi att meiningsinnhaldet i det som vert brukt av intervjuobjektet sine
uttaler. Direkte sitat skal givast att presist.
3.8 Endring av gitte uttalerbør avgrensast til å korrigere faktiske feil. Ingen utan redaksjonell
mynde kan gripe inn i redigering og presentasjonav redaksjonelt materiale.
3.9 Opptre omsynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særleg omsyn overfor
personar som ikkje kan ventast å vere klar over verknaden av uttaler. Misbruk ikkje andre
sine kjensler, fåkunne eller sviktande dømekraft. Hugs at menneske i sjokk eller sorg er meir
sårbare enn andre.
3.10 Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal berre brukast i unntakstilfelle.
Føresetnaden må vere at dette er einaste moglegheit til å avdekke forhold av vesentleg
samfunnsmessig tyding.
3.11 Pressa skal som hovudregel ikkje betale kjelder og intervjuobjekt for informasjon. Vis
moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk åha
betalingsordningar som er eigna til å freiste menneske til ikkje berettiga å trå innanfor andre
sin privatsfære eller gi frå segpersonsensitiv informasjon.
7. www.iktsenteret.no
Publiseringsreglar
4.1 Legg vekt på å vere sakleg og ha omtanke i innhald og presentasjon.
4.2 Gjer klartkva som er faktiske opplysningar og kva somer kommentarar.
4.3 Vis respekt for menneska sin eigenart og identitet, privatliv,etnisitet, nasjonalitetog livssyn. Ver varsam
ved bruk av omgrep som kan verke stigmatiserande. Framhev ikkje personlege og private forhold når dette
ikkje har noko med saka å gjere.
4.4 Sjå til at overskrifter, tilvisingar,ingressar og inn- og utannonseringar ikkjegår lenger enn det er dekning
for i stoffet. Det er god presseskikk å gje opp kjelda når opplysningar er henta frå andre medium.
4.5 Unngå å førehandsdøme i kriminal- og rettsreportasje. Gjer det klart atskuldspørsmålet for ein mistenkt,
meld, sikta eller tiltala først er avgjortved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale ei rettskraftig
avgjerd i saker som har vore omtala tidlegare.
4.6 Ta omsyn til korleis omtale av ulukker og kriminalsaker kan verke på offer og pårørande. Identifiser ikkje
omkomne eller sakna personar utan atdei nærmaste pårørandeer varsla. Vis omsyn overfor menneske i
sorg eller ubalanse.
4.7 Ver varsammed bruk av namn og bilete og andre klare identifikasjonsteikn på personar som vert omtala i
samband med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særleg varsemd ved omtale av saker på eit tidleg
stadium i etterforskinga, i saker som gjeld unge lovbrytarar,og der identifiserande omtale kan føre til
urimeleg påkjenning for tredjeperson. Identifisering må grunngivasti eit rettkome informasjonsbehov. Det
kan til dømes vere rettkome å identifisere ved overhengande fare for overgrep mot forsvarslausepersonar,
ved alvorlegeog repeterte kriminellehandlingar,når identiteten eller samfunnsrolla åt den omtala har klar
relevans for dei forholda somvert omtala, eller der identifisering hindrar uskuldige i å bli utsett for
grunnlaus mistanke.
4.8 Når barn vert omtala, er det god presseskikk å ta omsyn til kva konsekvensar medieomtala kan få for
barnet. Dette gjeld også når føresette har gitt samtykke til eksponering. Barn sin identitet skal som
hovudregel ikkje gjerast kjend i familietvistar, barnevernssaker eller rettssaker.
8. www.iktsenteret.no
Publiseringsreglar
4.9 Ver varsamved omtale av sjølvmord og sjølvmordsforsøk. Unngå omtalesom ikkje er nødvendig for å
oppfylle allmenneinformasjonsbehov. Unngå å skildremetode eller andreforhold som kan medverke til å
løyse ut fleire sjølvmordshandlingar.
4.10 Ver varsammed å bruke bilete i annan samanheng enn den opphavlege.
4.11 Vern om truverdet åt det journalistiske fotografiet. Bilete som vert brukt som dokumentasjon, må ikkje
endrast slik at dei skaper eit falsktinntrykk. Manipulerte bilete kan berre aksepterast som illustrasjon når det
tydelig kjem fram at det dreier seg om ein montasje.
4.12 For bruk av bilete gjeld dei same krav til aktsemd som for skriftleg og munnleg framstilling.
4.13 Feilaktige opplysningar skal rettastog eventuelt seie seg lei for snarastmogleg.
4.14 Dei som vert utsett for sterke skuldingar,skal så vidt mogleg ha tilgang til samtidig å imøtegå faktiske
opplysningar. Debatt,kritikk og nyhendeformidling må ikkje hindrastved atpartar ikkje er villigetil å uttale
seg eller medverke til debatt.
4.15 Dei som er blittutsett for angrep, skal snarastmogleg få tilgang til svar,med mindre angrep og kritikk inngår
som ledd i ei fast meiningsutveksling. Ha som krav at svaret er av rimeleg omfang, held seg til saka og har ei
anstendig form. Tilsvar kan nektast dersom den aktuelle parten, utan sakleg grunn, har avvisttilbod om
samtidig å imøtegå same spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikkje utstyrast med redaksjonell, polemisk
replikk.
4.16 Ver varsammed å lenke frå digitale utgåver til innhald sombryt med god presseskikk. Sjå til at lenker til
andre medium eller publikasjonar er tydeleg merkt. Det er god presseskikk å informere brukarar av
interaktive tenester om korleis publikasjonen registrerer og eventuelt utnyttar bruken av tenestene.
4.17 Dersom redaksjonen vel å ikkje førehandsredigere digitalemeiningsutvekslingar,må dette gjerast kjent på
ein tydeleg måte for dei som har tilgang til desse. Redaksjonen har eit sjølvstendig ansvar for så snartsom
mogleg å fjerne innlegg som bryt med god presseskikk.