4. Innhald
«Vatn og energi for
ei berekraftig utvikling»
NVEs visjon
5 Forord
6 Årskavalkade
8 Menneska og organisasjonen
9 Årsverk og turnover
10 Om NVE
11 NVEs regionteneste
12 Forsking og utvikling
14 Tilsyn og reaksjonar
16 Kvikkleireskredet i Lyngen utgjeven av
18 «Øvelse kvikkeleire» Noregs vassdrags- og energidirektorat
19 Over 60 skred på ei veke i Sunndalen
20 Overvaking og varsling av store fjellskred ansvarleg redaktør
20 Vidareutvikling av flaumsonekart Bjørn Svenungsen
21 Arealplansaker
22 Sikring mot skade frå flaum og skred redaktør
Hanne Bakke
24 Tidleg, tørr og kald vinter
26 Nytt geokjemisk atlas for Svalbard
grafikk
27 Etablering av regional snøskredvarsling Neue Design Studio
28 Styrka bemanning gav rekordmange
konsesjonar omslag
30 Eit år med «monstermaster» Neue Design Studio
31 Vindkraft og kraftleidningar i Midt-Noreg
32 Kraftsituasjonen i 2010 foto
NVE om ikkje anna er oppgjeve.
33 Klimakur Føregåande side: Hilde T. Harket/NVE.
33 Energimerking av bygg Denne sida: Sissel Riibe/NVE (over)
34 NVE og europeiske aktivitetar og Bjørn Lyskjold/NVE (under).
34 Nordisk regulatorsamarbeid
34 Økonomisk regulering rådgjeving og design
Neue Design Studio
34 Opphavsgarantiar
34 Lite vindkraft-produksjon
produksjon
35 Havvind Fladby Grafisk rådgivning
36 Energistatistikk og produksjon AS
38 NVEs museumsordning
40 Liberia – energisektoren må byggjast rapporten er tilgjengeleg på
opp på nytt www.nve.no
41 Tre-årig engasjement i det sørlege
Afrika avslutta
41 Bulgaria – oppbygging av el-marknaden
43 Økonomi
44 Utgifter og inntekter
48 Publikasjonsliste
5. Eit år som syner
framtidas utfordringar
takast med i vurderinga, blir problem-
stillingen og frontane fasettert. Omsynet
til å sikre befolkninga tilgang til sikker
energiforsyning med minst mogeleg
inngrep i naturen er ein viktig del av
NVE si konsesjonsbehandling.
I lys av debattane om straumpris,
forsyningssikkerheit, klima og miljø er
det naturleg å stille seg spørsmål ved
kva slags samfunnsutvikling vi ynskjer
oss i Noreg. Skal vi ha ei samfunns-
utvikling som tilpassar seg det energi-
systemet vi har, eller skal vi byggje eit
energisystem som er tilpassa det sam-
funnet vi må skape for å hindre global
oppvarming?
Desse problemstillingane illustrerer
2010 var eit år som synleggjorde nokre landa. Samstundes vil vi snart få avklart behovet for å tenke heilskapleg og fram-
av dei store utfordringane samfunnet kva for plikter Noreg har i høve til tidsretta om det norske energisystemet.
står overfor i åra som kjem. fornybardirektivet. Om vi ikkje byggjer Dette gjeld både sikkerheit, infrastruktur,
Dette var eit år som både i inngang infrastruktur til transport av denne nye marknad, miljø og klima. I NVE sin
og utgang var prega av ein stram kraft- energien, vil han ha liten verdi for klima strategi for 2010-2014 heiter det:
situasjon. Vinteren 2010 var kald, og og marknad. Det er derfor nødvendig
svenskane hadde i periodar sine kjerne- med godt koordinert konsesjonsbehand- «NVE har i lys av utviklingen de senere
kraftverk kopla ut. Året var eit tørrår, ling av produksjonsanlegg og nettanlegg, årene sett behovet for større grad av
og med lite snø i fjellet medførte det og bygging av desse. samhandling og samarbeid mellom de
mindre tilsig til magasina enn normalt. Kraftforsyninga har tidlegare blitt ulike aktørene i bransjen, myndigheter,
Vi gjekk derfor inn i vinteren 2011 med omtala som «indrefileten i norsk sam- samarbeidende institusjoner og i det
mindre vatn i vassmagasina enn normalt. funnskritisk infrastruktur». NVE regis- politiske miljø. Kompleksiteten innenfor
Resultatet har blitt to vintrar med høge trerer aukande grad av konflikt ved NVEs forvaltningsområder tilsier større
straumprisar, og ein brei debatt i det behandling av nettanlegg. Nettforsterking behov for planmessighet, langsiktighet og
norske samfunnet om straumprisar er nødvendig av omsyn til forsynings- kontinuitet i vårt arbeid. Med andre ord
og regulering av kraftmarknaden og sikkerheiten, for å kunne nå målsetjinga – se elementene i et helhetsperspektiv.»
kraftsystemet. om fornybar energiproduksjon og for
Debatten om tiltak for å styrke for- å oppfylle dei nasjonale klimamåla. Slik vi ser det, er NVE den aktøren som
syningssikkerheiten har stått sentralt I møte med sterkt engasjement, som kan ta rolla med å sjå elementa i eit
i året som gjekk. I juli offentleggjorde Hardangersaka er eit døme på, blir heilskapsperspektiv. NVE ynskjer å bidra
regjeringa sitt vedtak om å byggje kraft- dette krevjande – fagleg, økonomisk med å legge eit heilskapleg, fagleg,
liner mellom Sima og Samnanger. og politisk. balansert og godt fundert grunnlag
Debatten om kraftliner eller sjøkabel Debatten i Hardanger syner at den for departementet, regjeringa og
prega nyheitsbildet gjennom sommaren, visuelle delen av miljøvernet den sei- Stortinget si utforming av framtidas
fram til regjeringa i august valde å ned- nare tida er blitt viktigare i forhold til energipolitikk.
setje fire uavhengige ekspertutval for det tradisjonelle naturvernet, som land-
å belyse ulike sider ved ei eventuell skapsvern, artsmangfald, og dyrevern.
sjøkabelløysing. I tillegg står det lokale miljøvernet opp
2010 var eit rekordår i talet på mot dei nasjonale og globale klima-
behandla konsesjonar. Til saman blei utfordringane. Utbygging av ei kraftline
4,3 TWh ny energiproduksjon klarert. for å opne for ny fornybar energi, som Agnar Aas
Frå 1. januar 2012 trer Noreg inn i ein eit klimatiltak, står i konflikt med det vassdrags- og energidirektør
felles elsertifikatmarknad med Sverige. lokale miljøvernet. Når forsynings-
Dette skal utløyse til saman 26,4 TWh sikkerheit, lokal og regional verdi-
ny fornybar energiproduksjon i dei to skaping og samfunnsøkonomi skal
n v e å r s m e l di ng 2 010 5
6. Årskavalkade
3
1 2
Januar Februar Mars
› Energimerkeforskrifta for bygningar › Inntektsrammer til nettselskapa – › NVE tilrår at reservekraftverka i
trer i kraft lågare enn varsla Midt-Noreg kan nyttast ved utfall
› Pressa kraftsystem – låg fyllingsgrad › 72 000 kundar får redusert nettleige i kraftsystemet
og høgt forbruk › Vitel utestengt frå Nord Pool – 23 000 › Rettleiing om ROS-analysar i kraft-
› Rapport om regulering av nettselskapa straumkundar overført til sitt lokale forsyninga
› Ny damsikkerheitsforskrift – definerer nettselskap › Snøskred i Sunndal
klarare roller og ansvar for eigarar og › Energisamarbeid med Nepal
personell knytt til vassdragsanlegg › Klimakur 2020 – NVE bidreg med tre
sektorrapportar
› Lågaste grunnvasstand på 30 år
April Mai Juni
› Lite snø i fjellet › Mange skred i nord › Rapport om vinterens kraftsituasjon
› Ny boreteknologi gjev enklare små- › Rekordgod energimerking av kvite- til OED
kraftutbygging. Utviklingsarbeidet varer – 2 av 3 korrekt merka › Miljøtilsynet på offensiven –
delfinansiert av NVE › Endringar i energimerkeforskrifta inspeksjon ved 45 småkraftverk med
› Skred og vassdragsdagane i Larvik m. a. sammenslåing til kun eit konsesjonsfritak
› Ny bok: «Kulturminner i vassdrag» energimerke › Institusjonsavtale med Etiopia om
› Flaumvarsel på yr.no bistand innan energi og hydrologi
› Målingar frå 14 brear syner svært lite
snø på breane
6
7. 1 Utsnitt frå boka «Kraftoverføringens kulturminner»
som kom ut i desember. Foto: Sissel Riibe/NVE.
2 Befaring etter kvikkleireraset på Lyngseidet i Troms
i september. Foto: Hilde Totland Harket/NVE.
3 Tilsynsarbeidet har pågått heile året. Foto: NVE.
4 NVE underskreiv fleire samarbeidsavtalar om bistand
innan energi og hydrologi i 2010, m.a. med Etiopia.
Foto: Hanne Bakke/NVE.
5 I mars gjekk det over 60 snøskred på ei veke i Sunndal
i Møre og Romsdal. Foto: Andrea Taurisano/NVE.
4 5
Juli August September
› OED opprettheld NVEs konsesjons- › Sima Samnanger: Regjeringa set › Evakuering etter leirskred i Lyngen
vedtak om å byggje kraftleidningen ned fire utval som konkluderer i › Øvelse Kvikkleire
Sima-Samnanger. Stort engasjement februar 2011 › Varsla lovbrotsgebyr til seks nett-
lokalt og nasjonalt › Jøkulhlaup i Fortun – rask auke selskap – manglar i rasjoneringsplanar
› Energimerking for bygg blir obliga- i vasstanden i kraftmagasinet › Forskrift om økodesign for energi-
torisk ved sal og utleige Fivlemyrsdammen relaterte produkt– nytt område som
› Statnett får løyve til ny sjøkabel til NVE skal følgje opp ordninga
Danmark og oppgradering av eksiste-
rande kabelsamband over Oslofjorden
Oktober November Desember
› Låg fyllingsgrad ved inngangen til › NVE lanserer strategi for › Boklansering: «Kraftoverføringens
vinteren klimatilpassing kulturminner»
› Flaum i Eigersund og på Sør-Vestlandet › Ekstraløyvingar til flaum- › Seksjon for flaum- og skredvarsling
› Norges energidager og skredsikring i nord vedteke oppretta
› Havvind-rapporten – foreslår utgreiing › NVE underskriv samarbeidsavtalar
av 15 område for havvind om bistand med Liberia, Filippinene
og Ghana
n v e å r s m e l di ng 2 010 7
8. Menneska og
1 NVEs leiargruppe per 01.01.2011. Frå venstre:
Agnar Aas, Gunn Oland, Bjørn Svenungsen, Marit
Lundeteigen Fossdal, Anne Britt Leifseth, Rune
Flatby, Kjell Otto Bjørnå og Morten Johnsrud.
organisasjonen Foto: Hilde Totland Harket/NVE.
NVE er i utvikling og søkjer til
ein kvar tid å ha ein organisering
som gjer at vi kan handtere både
nye og eksisterande oppgåver
og utfordringar på ein hensikts-
messig måte.
1
organisasjon likestilling og personalpolitikk
Frå 2009 fekk NVE ansvaret for ein NVE steig heile 42 plassar, og fekk Det er NVEs mål å ha eit arbeidsmiljø
heilskapleg skredberedskap på bak- ein 28. plass på lista over dei mest som sikrar at vi beheld gode tilsette
grunn av regjeringas vedtak om å styrkje attraktive arbeidsgjevarane blant uavhengig av kjønn, etnisitet, alder,
kartleggingsarbeidet og førebygge teknologistudentar. NVE har også god m.m. Alle tilsette i NVE har same vilkår
skredkatastrofar. Bemanninga er styrka dialog med bransjen med tanke på og anledning til arbeid som fremjar
dei siste åra for å møte denne utfordringa. rekruttering av studentar til relevante fagleg og personleg utvikling. Kvinner
Det er behandla mange konsesjonssaker linjer/fag-område ved lærestadane. utgjer 37,4 prosent av arbeidsstokken,
i 2010 innan vasskraft, nett, fjernvarme og 21 prosent av leiarane er kvinner.
og vindkraft. over ti år med lågt sjukefråver I tråd med ein livsfaseorientert
Dei siste 14 åra har NVE hatt eit lågt personalpolitikk og avtalen om eit
kompetanse og rekruttering sjukefråver. I 2010 var sjukefråveret inkluderande arbeidsliv legg NVE til
NVE er ein forvaltnings- og kunnskaps- 3,51 prosent. rette for fleksible arbeidstidsordningar,
organisasjon med eit høgt utdannings- m.a. overfor seniormedarbeidarar med
nivå. Vi søkjer til ein kvar tid å utvikle hms og inkluderande arbeidsliv særleg ansvar for kompetanseover-
kompetansen til medarbeidarane slik NVE arbeidar aktivt innan HMS (helse, føring. Ved årsskiftet var 23,3 prosent
at den er i samsvar med våre strategiske miljø og sikkerheit) og Arbeidsmiljø- av de tilsette over 55 år. NVE hadde i
utfordringar. Det blir regelmessig halde utvalget har halde jamlege møte, med- 2010 to læringar, mot tre i åra før.
ulike fagkurs, leiarsamlingar og inn- rekna eit årleg fellesmøte med alle verne- NVEs hovudkontor har sidan august
føringsprogram for nytilsette. omboda. Det har vore 14 registrerte avviks- 2009 halde til i midlertidige lokale i
Som mange andre arbeidsgjevarar meldingar i 2010 (mot 12 i 2009). Det har Drammensveien 211 og Økernveien 121
har også NVE merka at det har blitt ikkje vore nokre alvorlege personskader. i samband med rehabiliteringa av bygget
vanskeligare å få tak i kvalifiserte søkjarar NVE er IA-verksemd og har gode i Middelthunsgate 29.
til ein del ledige stillingar, særleg erfaringar med avtalen om eit inklude-
sivilingeniørar innan bygg og elkraft, rande arbeidsliv (IA). Alle IA-saker har
og hydrologar. NVE har halde bedrifts- blitt behandla fortløpande av personal-
presentasjonar, deltatt på fleire karriere- seksjonen i samarbeid med den tilsette,
dagar og bidrege med lærerkrefter ved vedkommande sin leiar og eventuelt
universitet og høgskular. vernetenesta.
8
9. Årsverk og turnover
Årsverk Medarbeidarar Turnover (%)
2010 528,5 2010 546 2010 4,8
2009 505,6 2009 520 2009 6,7
2008 455,0 2008 469 2008 10,2
Faste stillingar, hovudkontor Faste stillingar, regionkontor Gjennomsnittsalder (år)
2010 374 2010 149 2010 45,0
2009 347 2009 140 2009 45,0
2008 321 2008 126 2008 45,4
Engasjement, hovudkontor Engasjement, regionkontor Tilsette
2010 2
2010 21 2009 4 2010 53
2009 29 2008 5 2009 78
2008 17 2008 71
Slutta Stillingsutlysingar Søkarar til utlyste stillingar
2010 29 2010 51 2010 1235
2009 35 2009 50 2009 991
2008 48 2008 50 2008 894
n v e å r s m e l di ng 2 010 9
10. Om NVE
Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) vart
a dminis tr a s jonsav deling a
grunnlagt i 1921 og er underlagt Olje- og energi-
har ansvar for etaten sin personal- og or-
departementet med ansvar for å forvalte Noregs ganisasjonsutvikling, økonomifor-valting,
informasjonsteknologi, juridisk rådgjeving
vatn- og energiressursar. i tillegg til fellestenester som bibliotek, arkiv
og servicesenter. Avdelinga koordinerer
tilsynsaktiviteten, kvalitetssikrar innkjøp i
NVE og har ansvar for museumsordninga.
Vi skal og arbeide for å redusere risikoen nves fire hovudmål:
for skadar som følgje av skred og flaum. › Ta vare på miljø- og brukar-
energi av deling a
NVE skal sikre heilskapleg og miljøvennleg interesser i vassdrag
forvaltning av vassdraga, fremje effektiv › Ta vare på sikkerheit og legg rammer for landet sitt energisystem,
kraftomsetning, kostnadseffektive energi- beredskap i kraftforsyninga både innan produksjon, omsetning og
system og bidra til ein effektiv energibruk. og sikre samfunnet mot skred- energibruk, og utfører tilsyn og følgjer opp
krav knytt til sikkerheit og beredskap.
Vi leiar òg den nasjonale kraftforsynings- og vassdragsulykker
beredskapen. › Fremje verdiskaping gjennom
NVE er engasjert i forskings- og utvik- effektiv og miljømessig
h y drologisk av deling
lingsarbeid, internasjonalt utviklings- akseptabel energiproduksjon
samarbeid og er nasjonal faginstitusjon › Fremje effektiv og sikker gjer hydrologiske undersøkingar og analyser
for hydrologi. overføring og omsetning av for forvaltinga, m.a. flaumvarsling, publi-
› Med hydrologisk spisskompetanse og energi og effektiv energibruk sering av geoinformasjon, utfører opp-
dragsverksemd og bidreg innan FoU-verk-
systematisk kartleggings- og observasjons-
semd, m.a. innan klimaforsking.
arbeid, har NVE også blitt ein viktig aktør
i norsk og internasjonal klimaforsking.
sk red - og va ssdr agsav deling a
arbeider med å førebyggje skader som følgje
av flaum og skred, gjennom arealplan-
nves organisasjon per 01.10.2010 oppfølging, kartlegging og sikringstiltak.
Avdelinga har overordna ansvar for NVEs
samla innsats knytt til førebygging av skred-
Vassdrags- og energidirektør ulykker. SV driftar regiontenesta, inkludert
NVE Anlegg.
Stabsdirektør Administrasjonsavdelinga
Arkiv, bibliotek og
museumsordning konses jonsav deling a
Kommunikasjonsstab
Drift og service
Informasjonsteknologi behandlar konsesjonssøknader etter energi-
Juridisk rådgivning
lova/vassdragslovgjevinga og har det
Personal og organisasjon
Økonomi
offentlege tilsynsansvaret omkring damsik-
Seksjon for internasjonalt kerheit og miljøtilsyn.
utviklingssamarbeid
Energiavdelinga Hydrologisk avdeling Konsesjonsavdelinga Skred- og vassdragsavdelinga
Analyse Bre, is og snø Damsikkerheit Areal og sikring
Beredskap Geoinformasjon Energikonsesjon Skred- og flaumkartlegging
Energibruk Hydroinformatikk Miljøtilsyn Skredkunnskap og -formidling
Kraftmarknad Hydrologisk modellering Nettkonsesjon
Nett Hydrometri Småkraftverk og
vassdragsinngrep
Prising av nett-tjenester Sediment og erosjon Regionkontor Anlegg
Vassdragskonsesjon
Ressurs Vassbalanse
Region Midt-Noreg Region Midt-Noreg
Økonomisk regulering
Region Nord Region Nord
Region Sør Region Vest
Region Vest Region Aust
Region Aust
10
11. NVEs regionteneste
1 NVEs regionsjefar. Frå venstre: Stein Nordvi Region
Aust, Anne Cathrine Sverdrup Region Sør, Anne
Britt Leifseth avdelingsdirektør Skred- og vassdrags-
avdelinga, Kari Øvrelid Region Midt-Noreg, Aage
S. Josefsen Region Nord og Gunnstein Brakestad
Region Vest. Foto: Lillian Jonassen.
NVE har hovudkontor i Oslo, og regionkontor i
Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik.
1
nve anlegg
Regionkontora har ei rekke oppgåver NVE anlegg driv entrepenørverksemd
innan NVEs forvalting av vassdrag og og utfører i hovudsak vassdragsrelaterte
førebygging av skadar frå flaum og oppdrag for NVE. Verksemda er underlagt
skred, som: regelverket for Statens forretningsdrift og
› Gje innspel og fråsegner til kommu- har tilgang til å utføre inntil 20 prosent
nale arealplanar, og annan rådgjeving eksterne oppdrag innanfor vassdrags-
i spørsmål som gjeld vassdragsmiljø, relatert verksemd. Alle regionar, med
hydrologi og sikkerheit mot flaum, unntak av Region Sør, har slik verksemd.
erosjon og skred.
› Avgjere om vassdragstiltak er konse- n v e region nord
sjonspliktig etter vassressurslova, og
elles bidra med konsesjonsbehandling
av vassdragstiltak.
› Føre tilsyn med miljø og sikkerheit ved
vassdragsutbyggingar. Gje bistand til
planlegging og gjennomføring av
sikringstiltak mot flaum, erosjon og
skred, og miljøtiltak i vassdrag. n v e region midt-noreg
› Hjelpe politi, kommunar og fylkes-
menn med vassdrags- og skredfagleg
n v e region v est
rådgjeving ved beredskapsplanlegging
og krisesituasjonar. n v e region aust
› Flaumsonekartlegging hov udkontor
n v e region sør
n v e å r s m e l di ng 2 010 11
12. Forsking og utvikling
FoU i NVE støttar opp om kjerneoppgåvene og bidreg til eit betre
forvaltningsgrunnlag, og ein heva forvaltningsmessig kompetanse.
NVE samarbeider og med ei rekkje utdannings- og forskingsinstitu-
sjonar, og deltek i internasjonalt FoU-samarbeid. Her er eit utval prosjekt.
prosjekt fjellfrø
Som eit resultat av kraftverksutbygging, «Fjellfrø» er oppformering av fjelløko- kostnader ved å bygge ut små og store
militær aktivitet, veg- og jernbaneutbyg- typar etablert som ein ’nisjeproduksjon’ vasskraftverk. Oversynet er delt opp i
ging og andre menneskelege inngrep, hjå eit titals bønder i Telemark. Frøet blir maskin, elektro, bygg o.a., og presen-
er det i norske fjellområde ei rekke omsett gjennom Bioforsks frøforretning terer kurver for ulike komponentar.
eksempel på sår i landskapet. På grunn Landvik, og utvalet av økotypar og den Føremålet er å gje eit grunnlag for å
av kort vekstsesong, låg temperatur og totale tilgangen på frø er forventa å auke kunne gjere kostnadsoverslag i tidlege
ofte karrige og tørre jordbotnforhold kraftig dei nærmaste åra. fasar i planlegging av vasskraftverk, og
brukar naturen lang tid på å reparere I 2011-2014 vil «Fjellfrø» bli vidareført det er mykje nytta av energibransjen.
slike skadar. For å unngå erosjon og gjennom det nye prosjektet ECONADA Kostnadsunderlaget vert også i 2011
ytterlegare øydelegging er restaurerings- (’ECOlogically sustainable implemen- gjort tilgjengeleg på engelsk.
tiltak nødvendig. Eit slikt tiltak er tation of the ‘NAture Diversity Act’ for
tilsåing med frø av mest mogeleg stad- restoration of disturbed landscapes in konsekvensar av framtidige
eigne økotypar. Norway), der NVE er ein sentral aktør klimaendringar
Prosjekt «Fjellfrø» blei etablert av saman med fleire offentlege etatar og I fleire nasjonale og internasjonale
Telemark frøavlarlag, NVE, Statkraft, forskingsinstitusjonar. prosjekt vert effekten av klimaendringar
Forsvarsbygg, Felleskjøpet Agri, Bioforsk, på vassressursane i Noreg og resten av
Norsk landbruksrådgivning og Innovasjon forbetring av målemetodikk – verda studert. Nokre av endringane kan
Norge i 2007. Målet er å skreddarsy frøb- det hydrologiske kretslaupet ein allreie no observere i historiske vass-
landingar av mest mogeleg stadeigne Nøyaktig kartlegging med laserskanning føringstidsseriar. Døme på dette er
økotypar til økologisk restaurering i av Hardangerjøkulen, Ålfotbreen og nokre tidlegare vårflaum og auka vassføring
fjellet. Gjennom prosjektet er det samla mindre brear i Nord-Noreg blei utført i om vinteren her i landet. Når det gjeld
inn frø av 229 økotypar og av 33 ulike 2010. Denne kartlegginga samanhalde framtida har ein spesielt fokusert på for-
artar, med størst vekt på gras og halv- med tidlegare målingar gjer det mogeleg venta endringar i flaum og tørke. Det er
gras som sauesvingel, fjellrapp, fjell- å berekne endringar av norske brear. mellom anna berekna forventa endring
timotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og Alle breane på det norske fastlandet er i 200-års flaum og usikkerheit i hydrolo-
ulike artar av frytle og storr. Før 2011- kartlagt med satellittbilete frå perioden giske framskrivingar mot 2050 og 2100
sesongen er ca. 2,5 tonn frø tilgjengeleg, 1999-2006. Resultata visar at breane i for 120 nedbørsfelt. Dette skal danne
rett nok av eit avgrensa utval økotypar. Finnmark har mista ca. ¼ av arealet sitt grunnlag for NVEs klimatilpassingstil-
Parallelt med oppformeiringa er det mellom 1966 og 2006. tak med tanke på flaumberekningar og
laga fleire demonstrasjonsfelt og det er flaumsonekart. Resultata frå prosjekta er
gjennomført dyrkingstekniske forsøk kostnadsgrunnlaget for vasskraft presentert på konferansar og publisert i
for å effektivisere frøavlen. Gjennom Det er laga eit oppdatert oversyn over artiklar og rapportar.
12
13. 1 Fjellfrø. Fjellgulaks (Anthoxanthum odoratum ssp.
alpinum) økotype ’Ulvik’ snart klar til frøhausting.
Foto: Trygve S. Aamlid
1
eit utval andre fou-prosjekt frå 2010: › Utvikling av prosedyre for å vurdere
› Forbetring av berekningar med samfunnsøkonomisk lønsemd for
hydrologiske modellar i nedbørfelt utanlandskabelprosjekt.
med isbrear. › Samarbeid med andre etatar for å
› Ål og konsekvensar av vasskraft- utvikle metodar for regional varsling
utbygging. av snøskredfare.
› Noreg sine økonomiske moglegheiter › Teknisk /økonomiske moglegheiter
for auka produksjon av bioenergi for utnytting av geoenergi ved hjelp
basert på norske ressursar. av varmepumpe.
› Moglegheiter for auka effektutbyg- › Innhenting av flaumsediment rundt
gjing frå eksisterande vasskraft. Polhavet for analysar av partikkel-
› Biologiske og samfunnsmessige kon- bundne kjemiske element.
sekvensar for rein og fugl av utbyg- › Prototype av hydrologisk måleverktøy
ging av vindkraft og kraftleidningar. – raskare og rimelegare måling av vass-
› Databasar og modellverktøy som kan føringskurver enn i dag.
simulere inntektsrammer, avkasting › Estimering av klima og feltparameter
og anna for nettselskapa framover i tid. utan observasjonar.
n v e å r s m e l di ng 2 010 13
14. Tilsyn og reaksjonar
NVE fører eit omfattande tilsyn på mange område. Formålet med
tilsyna er å sikre at krav sett i regelverket eller i vedtak vert følgt opp.
Tilsyna er av stor viktigheit for mellom anna forsyningstryggleiken for
energi, at anlegga er sikre og at krav knytt til miljø- og landskap vert
følgt opp.
utført tilsyn reaksjonar
NVE har samla sett utført meir tilsyn i ved mellom anna manglande slepp av NVEs reaksjonsmiddel er i hovudsak
2010 enn før, mellom anna ved at det er alminneleg lågvassføring. For kraft- heimla i energilova, vassressurslova
ført tilsyn på fleire område enn tidlegare. verk med konsesjon syner innsendte og vassdragsreguleringslova. NVE har
NVE har i 2010 gjennomført 105 revi- og kontrollerte magasinrapportar at heimel til å treffe vedtak om retting,
sjonar. Revisjonar omfattar og besøk på konsesjonærane i all hovudsak held tvangsmulkt, lovbrotsgebyr og tilbake-
staden, enten hos verksemdene eller på seg til krava om reguleringsgrenser. trekking av konsesjon. I tillegg kan vi
anlegga. Vidare har NVE gjennomført Detaljplanlegginga er likevel i mange melde føretak og enkeltpersonar til
485 inspeksjonar, hovudsakleg knytt til tilfelle ufullstendig fordi den avvik for politiet for brot på regelverket eller krav
bygging av vassdrags- og energianlegg. mykje frå gjeven konsesjon og kjem sett i konsesjonar eller andre vedtak.
NVE har og utført ei rekkje såkalla dessutan for nære opp til ønska opp-
skrivebordstilsyn, med gjennomgang av start av bygginga.
informasjon som enten er rapportert inn Tilsynet med drift og vedlikehald av
eller henta inn frå verksemdene. I tillegg energianlegg og fjernvarmeanlegg har
har NVE gjennomført andre typar tilsyn. avdekka utfordringar knytt til etter-
Ein oversikt over gjennomførte tilsyn syner leving av kravet til å ha konsesjon.
at det er funne 444 avvik og 636 merkna- På nokre tilsynsområde er det
der (anmerkningar). Det er nokon færre avdekt at det framleis er utfordringar
avvik enn det som vart avdekka i fjor. med manglande etterleving av krav
i regelverket. Dette gjeld kravet om
hovudfunn internkontrollsystem, nettselskapa sin
Det er i 2010 funne ei stor mengde avvik nøytralitets- og informasjonsplikt ved
knytt til kraftforsyningsberedskap, utforminga av Internettsider og rutinar
miljøkrav knytt til bygging og drift av for handtering av informasjon mellom
vassdrags- og energianlegg og nett- selskap i konsern. I tillegg er delen feil-
selskapa sin nøytralitets- og informasjons- merka utstilte kvitevareprodukt i butikkane
plikt. Talet på avvik på desse områda stadig omlag halvparten av dei kontrol-
avspeglar at det har vore mange tilsyn lerte produkta.
innanfor desse felta. NVE ser det som positivt at kontrollen
På nokre tilsynsområde er det gjort av nettselskapa sin økonomiske og tek-
funn ved alle dei utførte tilsyna, hovud- niske innrapportering ikkje har avdekt
re a k s jons v edta k og va r sel i 2010
sakeleg avvik. Dette gjeld for berekning avvik, og at det vart funne få avvik ved
av anleggsbidrag etter tarifferingsreglane, revisjonar av nettselskapa sine økono- Varsel om tvangsmulkt: 193
manglande systematikk innan kraft- miske og tekniske verdiar. Vi synest Vedtak om tvangsmulkt: 24
forsyningsberedskap og mangelfulle og det er positivt at områdekonsesjo- Varsel om lovbrotsgebyr: 9
Vedtak om lovbrotsgebyr: 3
rasjoneringsplanar. nærane sine lokale energiutgreingar i
Meldt til politiet: 0
Kontrollen med miljøkrav for energi- hovudsak fyller plankrava. Kontrollen
anlegg og vassdragsanlegg har avdekka av dei store kraftselskapa syner at dei Nærare omtale av reaksjonar finn
at av dei kontrollerte konsesjonsfrie kraft- selskapa som er kontrollert, har intern- du i NVEs årsrapport for tilsyn 2010,
verka er ein vesentleg del bygd og drive kontrollsystem og at dei i stor grad rapport 2-2011.
i strid med føresetnadene i vedtaket, etterlev sikkerheitskrav.
14
15. 2010
2008
2009
Lokale energiutgreiingar
Avvik
Fjernvarmeanlegg
Kraftforsyningsberedskap
n v e å r s m e l di ng 2 010
Utanlandshandel
Avregningskonsesjon
1
Marknadsplasskonsesjon
Overvakingsprogram
nøytralitet
Nettselskapa sin
nøytralitetsplikt
Tariffering i
regionalnett
Økonomisk og teknisk
rapportering
Kraftsystemutgreiingar
Systemansvaret
Rasjoneringsplanar
Leveringskvalitet og
feilanalyse
Sjo Steinsvåg/NVE.
Vedlikehald og modernisering
av overføringsanlegg
Sikkerheitskrav for dammar
og vassdragsanlegg
Miljøkrav ved byggjing og drift
av vassdrags- og energianlegg
2 Eksempel på korleis flytetorv kan tette flaumløp
når det manglar lense. Foto: Roar Sivertsgård/NVE.
0
2
1 Frå eit av NVEs tilsyn på kraftanlegg. Foto: Johannes
50
15
100
150
200
16. Kvikkleireskredet
i Lyngen
På ettermiddagen 3. september gjekk eit kvikk-
leireskred ved Solhov på Lyngseidet. Massen var
på rundt rekna 300 000 m3. Til alt hell gjekk ikkje
menneskeliv tapt, men det vart store materielle
skader på hus, bilar og delar av fylkesvegen.
Etter hovudskredet førte mindre skred lagt vekt på å gje korrekt og sakleg in-
langs den opphavlege skredkanten til formasjon til pressa. Vi har også stilt opp
utrasing av ytterlegare ein einebustad, på fleire informasjonsmøte for å gje best
fleire bilar og andre eigedelar som sto mogleg informasjon og innsikt i situasjo-
lagra langs skredgropa. Av fire bygningar nen. I tillegg heldt vi eit eige orienterings-
som sto nært skredkanten, måtte to møte for elevane på Solhov skole.
kondemnerast, men sikringstiltak berga
heldigvis Rivertzgården, den gamle verne- nve anlegg inne for å sikre
verdige lensmannsgarden på Lyngseidet. NVE gjennomførte kort tid etter
skredet stabiliserande tiltak for å
koordinering og oppfølging berge Rivertzgården. Spesielle sikker-
NVE var med i beredskapsarbeidet etter heitsreglar blei lagt til grunn for dette
skredet, og støtta politiet og kommunen arbeidet som blei utført av NVE Anlegg.
med sikkerheitsvurderingar i tillegg til Anleggseininga til NVE har spesial-
rådgjeving ved evakuering. Vi koordi- utstyr, og er godt eigna til å gjennom-
nerte også den geotekniske oppfølginga føre denne typen krevjande anleggs-
i akuttfasen. Dei første undersøkingane arbeid. Eininga vart, som følgje av
gav grunnlag for å setje ei evakuerings- dette også engasjert av Statens Veg-
grense/ sikkerheitssone rundt skredgropa. vesen i første fase med å gjenopprette
NVE har også vore aktivt involvert i vegen gjennom skredgropa, og av
oppfølgingsarbeidet etter skredet. Det Naturskadepoolen for å fjerne/kondem-
er utfordrande å handtere oppfølging nere bygningar.
av kvikkleireskred som blir utløyst så Hendinga gjorde at mange frykta at
tett opp til bustadområde. Det er fleire liknande skred kunne skje i tilgrensande
aktørar som må vere samkøyrte, og det område. NVE prioriterar derfor kart-
er viktig at oppfølginga er koordinert. legging av kvikkleireførekomstar i
I Lyngen vart det tidleg danna ei arbeids- området som grensar til skredet. Dette
gruppe med Lyngen kommune, Statens arbeidet skal gjennomførast i 2011.
Vegvesen og NVE for å ivareta dette. For å få grunnlag for vidare under-
Viktige aktørar elles i oppfølgingsarbei- søkingar er det gjort ny oppmåling med
det har vore Politiet, Naturskadefondet, betre høgdegrunnlag både på land og
Naturskadepoolen til forsikringsselskapa i sjøen. Kartlegginga av sjøbotn viser at
i tillegg til grunneigarar hendinga har skredfronten ligg ca. 450 meter ute i
fått følgjer for. sjøen frå den gamle strandkanten. Det
Det har vore stor pågang frå media meste av oppfølgingsarbeidet skal vere
knytt til denne hendinga, og NVE har ferdig i løpet av 2011.
16
17. 1 Rasgropa på Lyngseidet. Foto: Knut Aune
Hoseth/NVE.
2 Foto: Andrea Taurasino/NVE.
1
2
n v e å r s m e l di ng 2 010 17
18. «Øvelse kvikkleire»
september 2010
1
I dagane 28. og 29. september gjennomførte NVE i samarbeid med
ei rekke etatar og kommunar «Øvelse kvikkleire» i Trøndelag. Øvinga
var ei spel-øving, der det gjekk ei rad kvikkleireskred i Trøndelag
samstundes som mange kraftliner fall ut av ulike årsaker. Eit sentralt
mål med øvinga var å øve samspel på tvers av etatar og forvalt-
ningsnivå. Samanfall av kraftforsynings- og skredhendingar bidrog
klart til dette.
I 2009 fekk NVE det koordinerande stort medie- og publikumsspel. NVE og at beredskapsplanverket fungerte
statlege ansvaret for skredførebygging. hadde hovudansvaret for planlegging tilfredsstillande.
Dette var eit viktig utgangspunkt for og leiing av øvinga, og elles i planleg- Likevel avdekka øvinga einskilde
å øve denne nye rolla og samspelet med ginga deltok m.a. NGU, NGI, Statnett, punkt som kan bli forbetra. Dette gjeld
andre aktørar. I tillegg var det eit mål å TrønderEnergi, politi og fylkesmenn. m.a. kommunikasjon både internt i eiga
bruke øvinga til å vidareutvikle kraft- Hovudinntrykket frå evalueringa verksemd og ikkje minst mellom ulike
forsyningsberedskapen. av øvinga er at den var vellykka og at etatar og forvaltingsnivå. Forbetringane
Scenariet for øvinga var at kvikk- deltakarane oppfatta ho som relevant bør gjerast slik at samfunnets evne til
leireskreda kunne ha konsekvensar for og realistisk. Dei fleste meiner den var å møte kompliserte sektorovergripande
liv og helse, og føre til skade på kritisk godt og profesjonelt gjennomført. uendringar knytt til ei større skred-
infrastruktur slik som mellom anna kraft- Vidare erfarte dei fleste at eiga verk- ulykke, blir ytterlegare styrka.
forsyning og vegar. Øvinga omfatta eit semd var trygg på eiga rolle og ansvar
18
19. Over 60 snøskred på
1 Konsekvensane av kvikkleireskred i bebygd område
kan bli svært store. Illustrasjonsbilde frå kvikkleire-
skred i Kattmarka i Namsos 13. mars 2009. Foto:
Hallvard Berg/NVE.
ei veke i Sunndalen 2 Holvik i Oppdølsstranda i Sunndal Kommune 16.
mars 2010. To dagar seinare gjekk det eit nytt skred i
samme bane. Totalvolumet på raset var på rundt 30
000m3. Foto: Andrea Taurisano/NVE.
2
Veke 11 i 2010 vart den store snøskred-veka i Sunndal kommune.
Mykje snø, vind og skiftande mildvêr fekk snørasa til å gå i kjende
og ukjende baner. Det gjekk over 60 skred i Sunndalen, Litjdalen,
Viromdalen og langs Oppdølstranda. Skular og barnehagar vart eva-
kuerte, vegane stengde og kommunen si heimeteneste måtte bruke
båt for å kome fram. Delar av kraftforsyninga forsvann då ei høgspent-
line vart teken av ras.
NVE Region Midt satt i kommunen si kriseberedskap heile veka, og klarte å
kriseleiing saman med politi og NGI. halde folk trygge. Det hjelpte godt å ha
Vi kalla og inn vår ekspert på snøskred, ekspertise til stades som kunne forklare
gav råd om evakuering, laga kart og og gje råd framover.
informerte lokalt og i nasjonale media. Mange av skreda på Sunndalsøra og
Det var også naudsynt med synfaring i i dalane går kvar vinter og har eigne namn.
helikopter, i bil og til fots. Frå rådhuset Folket i kommunen var nok difor mindre
kunne ein sjå rasa gå medan ein satt i skremde enn andre ville ha vore med så
møte. Fylkesmann og vegvesen deltok mange skred omkring. Ingen vart skadde
per telefon, men dei måtte òg ta del i eller teken av skreda.
alle dei andre snøskred- utfordringane
i Møre og Romsdal. Kommunen hadde
n v e å r s m e l di ng 2 010 19
20. 1 Detalj fra flaumsonekart for Ellingsrud.
2 Illustrasjonsfoto: Bjørn Lytskjold/NVE.
Overvaking og varsling Vidareutvikling av
av store fjellskred flaumsonekart
Geologiske og topografiske forhold NVE klargjorde i fjor fire nye
gjer at mange område i Noreg kan delprosjekt for flaumsonekart
oppleve risiko for store fjellskred. i Ellingsrud i Oslo og Akershus,
Den største risikoen er truleg store Egersund og Vikså i Rogaland
fjellskred i fjordsystema, som kan og Os i Hordaland.
utløyse flodbølgjer (tsunami) med
øydeleggingar over eit vidt område.
Fire fjellområde i Norge har så store I alt vert det arbeidd med 23 delpro-
rørsler at ein har sett i gang overvaking sjekt, derav 18 nye prosjekt. Fem vart
og varsling av områda. Dei fire områda gjennomført. I 2010 blei rutinar for
er Åkneset, Hegguraksla og Mannen nykartlegging og ajourføring drøfta
i Møre og Romsdal og Nordnesfjellet som følgje av tryggleikskrav i bygg-
i Troms. Kommunane har organisert teknisk forskrift (TEK10) og NVEs klima-
seg på ulikt vis for å løyse den store tilpassingsstrategi. Som følgje av dette
utfordringa med å etablere og drifte eit vil NVE frå 2011 utarbeide kart for 20-,
overvakings- og varslingssystem. 200-, og 1000-årsflaum og synliggjere 1
Vidare kartlegging vil avdekke behov flaumverdiar som følgje av klima-
for overvaking og varsling for stadig nye endringar for dei prosjekta der ein
område. Erfaringar frå andre land gjer ventar at 200-årsflaumen aukar med
at vi på lengre sikt kan vente at 70-80 20 prosent eller meir. Vi arbeidar også
kommunar kan oppleve konsekvensar med uttesting og tilpassing av metodar
av store fjellskred. Dette er bakgrunnen for å ta hand om krava i flaumdirektivet.
for at NVE har gjort ei utgreiing om
korleis arbeidet med overvaking og første flaumsonekart i 2d
varsling kan organiserast i framtida. Sommaren 2010 ble det første kartet
NVE har konkludert med at statleg basert på en todimensjonal hydraulisk
bistand til overvaking og varsling av modell presentert i flaumsonekartleg-
store fjellskred bør organiserast som eit gingsarbeidet for Egersund. I sjølve
statleg senter, der staten eig og finansi- kartet har ein lagt vekt på å synliggjere
erar senteret. Og der senteret yter nød- både flaumsona og djupna i same kartet.
vendige tenester til kommunane. Dette NVE vil arbeide vidare med å presen-
vil føre til at vi nyttar den avgrensa fag- tere resultata i karta på ein betre måte.
ekspertisen på ein best mogleg måte, Flaumsonekarta til NVE er tilgjenge-
i tillegg til at dette er god samfunns- lege på www.nve.no.
økonomi. NVE har levert utgreiinga til
Olje- og energidepartementet for
politisk handsaming.
20
21. Arealplansaker
2
sterk auke i talet på motsegn frå nve a re a lpl a nsa k er
Som fjølgje av auka saksmengde og tydelegare ansvar og
Dokument inn:
fokus for NVE i arealplansaker, samt betre kartgrunnlag for 2010: 3645 saker / 6123 dokumenter
å identifisere fare- og aktsemdsområde for skred, har også 2009: 3327 saker / 5329 dokumenter
talet på motsegnsaker gått kraftig opp. Dei siste åra før NVE 2008: 2948 saker / 4554 dokumenter
fekk utvida skredansvar låg talet på motsegn frå NVE på
Dokument ut:
35-40 i året. I 2009 auka talet til 68 og i 2010 fremja NVE 95 2010: 2585 (i 2072 saker)
motsegn. Dei fleste motsegna vart fremja grunna manglande 2009: 1809 (i 1455 saker)
innarbeiding av skredomsyn, men det er også mange mot- 2008: 1255 (i 1058 saker)
segn forankra i flaumfareomsyn. NVE har i tillegg fremja
Tal på motdsegn frå NVE:
enkelte motsegn grunna manglande ivaretaking av omsyn
2010: 95
til energiinteresser, vassdragsvern og vassdragsmiljø. 2009: 68
2008: 39
NVE brukar om lag 10 årsverk til arbeid
med arealplansaker. Det er i stor grad
NVEs regionkontor som arbeidar med
arealplansaker.
n v e å r s m e l di ng 2 010 21
22. Sikring mot skade
1 Skade på bustadhus ved flaum og sørpeskred
i Storelva ved Vatnet i Manndalen, Kåfjord
kommune. Foto: Andrea Taurisano/NVE.
frå flaum og skred
Noreg er eit langstrakt land med
skiftande klima og terreng. NVE
er med på å sikre bustader, vegar
og anna infrastruktur mot skade frå
flaum og skred over heile landet.
Frå tid til anna vil det skje store flaum-
hendingar som gjer mye skade over eit Finnmark
større område. Då kan det vere behov
for rask sikring for å tryggje bustader
og andre verdiar frå skade frå nye hen- Troms
dingar. Ei slik stor flaumhending fekk
vi i Nord-Noreg våren 2010. Etter ein
kald vinter og vår med djup tele, og
mykje snø på slutten av vinteren, ble
det brått varmt i heile landsdelen.
Dette førte til særs mange flaum- og
sørpeskredhendingar. NVEs regionkontor Nordland
i Narvik har i 2010 arbeidd tett saman
med dei kommunane der bustader og
infrastruktur vart råka, med å sikre
desse mot skade frå nye hendingar.
Nord-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Oppland Hedmark
Hordaland
Buskerud
Akershus
Oslo
Telemark
Vestfold Østfold
Rogaland Flaumsikring Kartet viser utførte
Miljøtiltak sikringstiltak i 2010.
Aust-Agder
Skredsikring
Vest-Agder
22
24. Tidleg, tørr og kald vinter
Nedbøren vinteren 2009/2010 var den lågaste på over 100 år i
Noreg. Vestlandet fekk berre rundt ein firedel av normalnedbøren.
Dessutan var den blant dei ti kaldaste vintrane sidan 1900 i Sør-
Noreg. Dette gav store utslag på grunnvasstanden særleg på
Vestlandet.
I denne regionen kjem vanlegvis ned- og tankbilar måtte til for å fylle opp
børen som regn og det skjer difor tørre brønnar. Svært låg vasstand i drik- v intertø rk e
nydanning av grunnvatn også om kevassmagasin førte til at fleire folkerike
Nedbør som snø og frosen jord hindrar
vinteren. Sidan nedbøren kom som snø kommunar som Stord, Odda og Bergen nydanning av grunnvatn. Grunnvasstanden
vart tilførsel av vatn til grunnvatnet og måtte ty til reserveløysingar og sette synk og tilsiget til elvar og vassmagasin
tilsiget til elvar og vassmagasin kraftig i verk vatnsparing. Stort vatnforbruk i blir redusert. Denne situasjonen, når den
redusert på forvinteren. Fleire stader industrien på Mongstad førte til at ein over en lengre periode fører til mangel på
vann, er kalla vintertørke.
langs kysten frå Agder til Nordland var vurderte restriksjonar på vassforsyninga
grunnvasstanden den lågaste på 30 år. til oljeinstallasjonane i Nordsjøen.
I høgareliggande strøk i Sør-Noreg måtte
ein tilbake til den tørre vinteren 1995/ vasskrisa avblåst
1996 for å finne liknande forhold. Først i april skjedde ei normalisering
av forholda i de ytre kystnære områda
analyseverktøy på Sørlandet, Vestlandet og Midt-Noreg.
Vurderingar av grunnvassituasjonen I enkelte regionar, delar av Telemark,
vart gjort ut frå målingar ved måle- Agder-fylka og Rogaland, var grunnvas-
stasjonane og bruk av simuleringsresultat stand framleis særs låg sjølv på etter- Figuren viser grunnvasstand i forhold til normalt
for vatntilstanden frå hydrologiske sommaren 2010. Ein nedbørrik haust for 01. mars 2010. Fargene i bakgrunnen er
modellar. Frå starten av 1970-talet har førte til at grunnvasstanden var tilbake basert på berekningar med hydrologisk modell
HBV, mens punkta representerer verkelege obser-
NVE bygd opp eit nettverk av grunn- til normalt i nesten heile Noreg. Fra vasjonar. Referanseperioden er 1990-2008. Les
vasstasjonar. Grunnvasstand blir i dag byrjinga av november førte kulda og meir om tørke, flaum, grunnvatn og bremålinger
observert i i 75 målepunkt. Modellane, lite nedbør igjen til låg grunnvasstand i Vannet Vårt.
som vert drivne av klimadata frå met. i store delar av Noreg.
no, kan brukast til å anslå grunnvatn-
stander for heile regionar.
pressemelding
I ein pressemelding 15. februar opp-
moda NVE aktuelle myndigheiter og
brønneigarar til å følgje nøye med på
vasstanden i brønnar og drikkevass-
magasin utover vinteren. Pressemeldinga
fekk stor merksemd og oppfølging i lokale
og riksdekkande media. NVE følgde
situasjonen vidare og publiserte opp-
dateringar av grunnvassituasjonen kvar Svært høg
andre veke på internett. Høg
Normal
Låg
vatnsparing Svært låg
Allereie i slutten av februar gjekk mange
brønnar tomme for vatn, og brannbilar
24
25. 1 Nytt grunnvassrøyr på Lindesnes vert inspisert
av nysgjerrige naboar. Instrumentet som måler
grunnvasstand er plassert nede i røyret. Foto:
Heidi T. Ryen /NVE.
2 Flaum langs bekk på Skitdalshøgda i Narvik
16. mai 2010. Foto: Knut Arne Hoseth/NVE.
2
ta l og s tatis tik k
Flaumvarslingstenesta varsla i 2010 om 18
ulike tilfelle av flaum:
› 16 innafor lågaste varslingsnivå (1)
› to innafor mellomste nivå (2)
› Ingen i høgste nivå (3)
Dessutan vart det sendt ut 14 oppfølgjande
1 meldingar knytt til desse 18 tilfella. Det
vart sendt tre situasjonsrapportar.
1 2 3
n v e å r s m e l di ng 2 010 25
26. 1 Geokjemisk atlas for Svalbard.
2 Snøskredobservatørar i arbeid i Romsdalsvinter.
Foto: Ragnar Ekker/NVE.
Nytt geokjemisk atlas Strategi for klimatilpassing
for Svalbard innan NVEs ansvarsområde
NVE har i samarbeid med Norges Klimaendringar kan føre til straum-
geologiske undersøkelse (NGU) brot og fleire flaum- og skred-
publisert eit atlas som viser det hendingar. NVE gav i oktober 2010
naturlege innhaldet av 56 grunn- ut ein strategi for klimatilpassing som
stoff på Spitsbergen. kan bidra til at ein unngår alvorlege
hendingar.
Atlaset dokumenterer området med Med den nye strategien kan vi jobbe
høge konsentrasjonar av arsen (As), enda meir systematisk. Framføre oss
barium (Ba), gull (Au), Kvikksølv (Hg) ligg eit viktig arbeid som spesielt vil
og sjeldne jordartar som cerium (Ce), hjelpe kraftbransjen og kommunane
og europium (Eu). Det har vore mykje i deira klimatilpassingsarbeid.
fokus på område med høgt arsen- og NVEs hydrologar ser allereie no
gullinnhald. effektar av klimaendringane. Kvar dag
Atlaset har eit eige kapitel om ero- får dei data frå målestasjonar om kor-
sjon og sedimenttransport og eit om leis klimaendringane påverkar vass-
spreiinga av organiske forureiningar føringa i elvane våre. Denne kunn-
(PCB) frå busetnader og tidlegare gruve- skapen er med på å danne mykje av
verksemd. I forureiningssamanheng grunnlaget for strategien og val av
kan atlaset gje data på kva som kjem tiltak. Vi kan mellom anna sjå at
frå lokale kjelder og kva som kjem lang- temperaturauke gjer at vårflaumen
transportert til Spitsbergen. kjem tidlegare. I tillegg blir vassføringa
Dette utgjer del 2 av det geokje- om vinteren og våren større fordi meir
miske atlaset for Noreg. Del 1 dekkjer av nedbøren kjem som regn.
fastlands-Noreg. Begge er basert på
kjemiske analysar av flaumsediment.
Dette er ein metode som blei utvikla
i samarbeid mellom NVE og NGU. Den
har vist seg svært effektiv ved at ein da
får raskare oversikt over store areal.
1
26
27. Etablering av regional
snøskredvarsling
Snøskred er den naturfaren som
tek flest liv i Noreg – gjennom-
snittleg fem dødsfall kvart år.
Særleg innanfor friluftsliv kan det
komme ein stor auke av skred-
ulykker. Etablering av skredvarsling
er eit konkret tiltak mot dette.
NVE starta i 2010 å etablere ei regional
snøskredvarsling. Internasjonal faregrad-
skala skal nyttast for å gje færre ulyk-
ker og tap av liv, samt redusere skred-
problem på veg, jernbane og for buset-
nad. Skredvarslinga skal vere på plass
frå vinteren 2012-2013, og målgruppene
er folk som ferdast i skredterreng,
kommunar, politi, redningsgrupper,
forsvaret, skianlegg, samferdselsmyndig-
heitene og fleir.
Eit FOU-prosjekt leia av NVE utviklar
metodar, rutinar og system for å varsle
faregrad basert på observasjonar og 2
prognosar av de viktigaste vêr-, snø- og
skredforholda.
Dette inneber:
› Standardisering av feltobservasjonar Utviklinga starta som eit samarbeid for varsling starta opp. Det fyrste kurset
› Observatøropplæring mellom NVE, met.no, Statens vegvesen, for observatørar i den nye ordninga blei
› Stasjonsnettforbetring Jernbaneverket og NGI. I tillegg er det halde i Tromsø i desember.
› Utvikling av objektive kriteriar for deltakarar frå ein rekkje kommunar og For meir informasjon om skred-
faregradsetting organisasjonar. Arbeidet har så langt leia varsling sjå www.nve.no/skredvarsling
› Utvikling av snømodellar, databasar fram til ein rapport om kva data som er og om prosjektet sjå www.nve.no/
og nettenester for snø- og vêrdata naudsynt for varslinga, felles prosedyrar snoskredvarsling.
› Utvikling av rutinar for utarbeiding for feltobservasjonar og datainnrapport-
og formidling av varsla ering, igangsetting av testområde og
› Samarbeid og koordinering testvarsling. I tillegg er utvikling av
naudsynte modellar og ein felles portal
n v e å r s m e l di ng 2 010 27
28. Styrka bemanning gav
rekordmange konsesjonar
Finnmark
NVE behandla i fjor 101 småkraftsaker og nådde dermed Troms
målet om hundre slike saker på eitt år. Likevel ventar nærare
600 saker på behandling. Mange stader i landet er det mangel
på nettkapasitet - til dømes i Sogn og Fjordane - som gjer at
NVE av den grunn må sette mange saker på venting. Nordland
Det er nødvendig å byggje ut meir nett
for å sikre leveringssikkerheiten og kunne
ta imot meir fornybar energi. NVE regi- Nord-Trøndelag
strerer at konfliktane rundt kraftleidnings-
sakene aukar.
I 2010 klarerte NVE 4,2 terawattimar Møre og Romsdal
(TWh) ny energiproduksjon fordelt på Sør-Trøndelag
0,9 TWh vasskraft, 2,7 TWh vindkraft
og 0,6 TWh fjernvarme. Det dekkjer den Sogn og Fjordane
årlege energibruken til 215 000 bustader, Oppland Hedmark
Vindkraft
og er ein auke på 1,2 TWh frå 2009. Vannkraft
Hordaland
Frå og med 2005 er det gjeve konse- Buskerud Fjernvarme
sjon til 4,2 TWh vasskraft og 6,8 TWh Akershus
vindkraft, totalt 11 TWh fornybar elek- Oslo
Telemark
Kartet viser vindkraft-, vass-
trisitet. I tillegg er det gjeve konsesjon Vestfold kraft og fjernvarmeanlegga
Østfold
til 4,1 TWh fjernvarme. Rogaland
som fekk konsesjon i 2010.
Aust-Agder
Vest-Agder
Vasskraft (småkraft)
Behandla
Avslag
Konsesjonar
101
78
74
Dei fem siste åra har NVE gjeve løyve til 383
småkraftverk. Mange saker kan ikkje realiserast
55
grunna manglande nett. I Sogn og Fjordane
53
er 22 saker sett på vent grunna manglande
nettkapasitet.
42
23
17
11
2008 2009 2010
28
29. Vindkraft
Behandla
Avslag
Konsesjonar
14
12
11
4
NVE har dei siste fem åra gjeve konsesjon til
10 TWh vindkraftproduksjon. 4,5 TWh er under
9
klagebehandling i OED. 4 TWh har rettsleg konse-
sjon og kan byggjast ut. 1,5 TWh er bygd ut eller er
7
under bygging.
Dette gjev eit godt grunnlag for auka pro-
duksjon av fornybar energi som følgje av planane
om ein felles marknad for el-sertifikat med Sverige
og krav frå EU gjennom fornybardirektivet.
3
3
3
2008 2009 2010
Fjernvarme
Behandla
Avslag
50
Konsesjonar
43
Nedgangen i behandla saker skuldast færre inn-
33
komne søknader. Dei gjevne konsesjonane i 2010 31
representerer omlag 0,6 TWh ny energiproduksjon.
21
17
13
13
8
2008 2009 2010
Nett
55 *
* Talet på konsesjonar til kraftledningar, jord- I 2010 vart det gjeve 27 nettkonsesjonar Andre elektriske installasjonar: 28 (brytar-
og sjøkablar og elektriske anlegg i kraftverk som utgjer omlag 438 kilometer. Mellom felt, transformatorstasjonar, kabelanlegg,
og transformatorstasjonar i 2010.
desse er ny kabel til Danmark og ny kabel koplingsanlegg m.m.) (26 i 2009).
over Oslofjorden. Ni av konsesjonane var Ved årsskiftet hadde NVE 1700 kilo-
kabling av eksisterande nett på spennings- meter med nye 420 kV kraftledningar
nivåa 52kV, 55kV og 132 kV. Den største til behandling. I tillegg har vi 320 kilo-
saka vi behandla i 2010, var Statnetts meter med spenningsoppgradering frå
planlagde 12 mil lange kraftleidning frå 300 til 420 kV og 800 kilometer regional-
Namsos via Roan til Storheia transforma- nettsliner til behandling. Totalt 100 kom-
torstasjon på Fosen i Trøndelag knytt til munar er berørt.
vindkraftutbygging (sjå eigen sak s. 31).
n v e å r s m e l di ng 2 010 29
30. Eit år med
1 Kraftmaster: monster eller nødvendig innslag
i norsk natur? Foto: Hilde Totland Harket/NVE.
2 Fire vindkraftverk i Midt-Noreg fekk konsesjon
i 2010. Foto: NVE.
«monstermaster»
Året 2010 vart ståande i «monstermastene» sitt teikn. Vanlege stålmaster som vi har
tusenvis av i sentralnettet, vart til «monster» i opinionen. Samtidig har NVE søknader om
over 2000 kilometer med nye kraftleidningar i sentral- og regionalnettet til behandling.
For oss er det viktig å gjere merksam på både miljøverknadene og samfunnsnytten
av kraftleidningane.
Det er generelt liten lokal aksept for å
byggje store kraftleidningar, og vi møter
stadig krav om å gjere tiltak for å minske
verknadene av utbygging. Aller helst
ønskjer ein å legge linene som jord- eller
sjøkabel. I konsesjonsbehandlinga legg
vi vekt på å halde god kontakt med
kommunale og regionale styresmakter,
grunneigarar og befolkninga på møte
der planane vert presenterte. På desse
møta informerer vi òg om korleis alle
som ønskjer det, kan vere med på å
påverke prosessen. Vi opplever at vi
gjennom desse opne prosessane ofte
får fram gode og balanserte løysingar.
Mange prosjekt endrar form frå dei
kjem inn som ei melding til NVE og til
det vert fatta endeleg vedtak. Det syner
at medverknad gjennom konstruktive
innspel nyttar.
1
30
31. Vindkraft og kraftleidningar
i Midt-Noreg
NVE gav i fjor konsesjon til fire vindkraftverk med nødvendige kraftleidningar på Fosen
og i Namdalen. Vindkraftverka kan gje ny elektrisitetsproduksjon i eit underskotsområde
og dermed styrke kraft-balansen og forsyningstryggleiken i Midt-Noreg. Dei bidreg
også til å nå dei politiske måla om å auke produksjonen av fornybar kraft i Noreg.
Dei fire kraftverka ligg i kommunane
Bjugn, Åfjord, Flatanger og Roan – alle v indk r a f t v erk
med gode vindtilhøve - og kan gje om Installert effekt: 770 MW (2,3 MW per turbin)
lag to terawattimar ny kraftproduksjon Årleg produksjon: 2 TWh
årleg. Det svarar til 80 prosent av Tal turbinar: inntil 330
Trondheim sin straumbruk. Areal: 80 km2, inkl. transformatorstasjonar og vegar
Søknaden om den planlagde tolv
mil lange kraftleidningen frå Namsos til k r a f tleidning a ne
Fosen vart behandla samtidig med dei
fire vindkraftsakene. Ved å samordne 420 kV: 120 km
behandlingsprosessen av mange vind- 132 kV: 62 km
Jordkabel (132 kV): 2 km
kraftverk med tilhøyrande leidningar, Transformatorar: 2 stk (Roan og Åfjord)
har vi fått god kunnskap om dei samla
regionale verknadene av prosjekta.
Konsesjonsbehandlinga på Fosen innebar
m.a. 30 folkemøte, 35 møte med lokale
og regionale myndigheiter og konsult-
asjon med Sametinget og reindrifts-
næringa.
NVE meiner at løysingane vil gje
akseptable verknader både for lokal-
samfunna og reindrifta. Samtidig vil
kraftproduksjonen vere stor nok til å
forsvare dei store nettinvesteringane.
NVE har lagt vekt på at vindkraft- og
kraftleidningsanlegga skal ha lokal
og regional politisk støtte. Utbygginga
følgjer derfor i hovudsak anbefalingane
i fylkesdelplanen for vindkraft i
Sør-Trøndelag.
2
n v e å r s m e l di ng 2 010 31
32. Kraftsituasjonen i 2010:
kaldt vêr og lite tilsig
Tilsiget til norske kraftmagasin var omlag 100 TWh. Det er nesten
22 TWh mindre enn normalt. Tilsiget var det lågaste sidan 1996.
Samstundes vart det sett forbruksrekord.
Det kalde og tørre vêret medverka til 2010 starta med fyllingsgrader under i løpet av juni. Dette førte til aukande
auka etterspurnad og redusert tilbod. det normale for årstida. Ein uvanleg avstand til normalen. Fyllingsgraden
Det var sett ny forbruksrekord – 130,4 kald vinter med lite tilsig og forholdsvis kulminerte med 71,3 prosent i veke 40.
TWh. Det er 1,6 TWh høgare enn den høg vasskraftproduksjon førte til ster- Det er likevel 16,7 prosenteiningar
tidlegare rekorden frå 2008. Den samla kare tapping av magasina enn normalt under medianen.
kraftproduksjonen var 122,8 TWh i fram mot våren. Kaldt og tørt vêr med lite tilsig gav
2010. Det er ein nedgang på 7,5 prosent Varmt vêr med sterk snøsmelting rask nedtapping av magasina igjen på
frå året før. i slutten av mai førte til større auke i slutten av året. Ved utgangen av 2010
magasinfyllinga enn normalt fram til var fyllingsgraden i norske magasin 45,3
stor etterspurnad og redusert tilbod midten av juni. Låg magasinfylling etter prosent. Det er den lågaste fyllingsgrad
Auka etterspurnad og redusert tilbod vinteren medverka til at vasskraftprodu- som er registrert i perioden 1982-2010
bidrog til høgare prisar enn normalt sentane produserte mindre enn normalt og 26,3 prosenteiningar under det nor-
gjennom året, spesielt i kaldvêrs- gjennom sommaren for å ha vatn til å male for årstida. Fyllinga ved utgangen
periodane ved starten og slutten av året. produsere den kommande vinteren. av 2010 var 22,3 prosenteiningar lågare
Enkelte timar 8. januar og 22. februar Til tross for ein sommar med nedbør enn til same tid i 2009. Det svarar til ei
var prisen i Midt- og Nord-Noreg over over normalt var tilsiget godt under normalt. energimengde på 18,8 TWh.
8 kroner/kWh. Dei høge prisane ved Årsaka til dette var lite snø i fjellet, og
starten og slutten av året har ôg saman- at mesteparten av snøen hadde smelta
heng med låg produksjon frå svenske
kjernekraftverk.
Når forbruket er høgare enn produk-
sjonen er det viktig at vi kan importere
kraft frå våre naboland. Dei høge prisane
i Noreg sikra naudsynt import i store
delar av året. Den norske kraftutveks-
linga gjekk frå 9,0 TWh nettoeksport
i 2009 til 7,5 TWh nettoimport i 2010.
Det var norsk nettoeksport i berre 13 av
fjorårets veker - mot 46 veker året før.
Størstedelen av den norske nettoimporten
kom frå Sverige. Den samla norske
nettoimporten frå Sverige var 3,9 TWh
i denne perioden.
låg fyllingsgrad
Vêrsituasjonen medverka òg til at vass-
magasina vart tappa ned i løpet av året. 1
32
33. 1 Tørre bekkefar og vatn var ikkje eit uvanleg syn
sommaren 2010. Her frå utløpet av Gavlesjå, ei
sidegrein til Skiensvassdraget i Telemark, i juli.
Foto: Ingeborg Kleivane/NVE.
Energimerking Oppvarmingskarakter
av bygg
1 2 3 22 12 = 40
Alle bygg og bustadar med ei golvflate på
over 50 kvadratmeter skal energimer-
kast ved sal og utleige. Ordninga har 71 157 232 136 13 = 609
vore obligatorisk sidan juli 2010. I 2010
blei rundt 50,000 bustadar merka i løpet
av året. Gjennomsnittskarakteren for 1139 1414 1298 921 56 = 4828
dei energimerkte bustadene er E med
Energikarakter
ein oransje oppvarmingskarakter. Til
samanlikning vil eit nytt hus normalt få
5330 5594 2853 1313 209 = 15299
C. Oransje oppvarmingskarakter vil seie
at bustaden har elektrisk oppvarming
og vedomn.
4115 6507 1556 813 110 = 13101
I større næringsbygg skal energi-
merket vere synleg for publikum. Dette
kravet kjem i tillegg til merking ved sal
og utleige. Om lag 1800 næringsbygg 4567 6433 937 600 57 = 12594
blei energimerkte i 2010.
2124 2688 78 425 39 = 5354
Sum 17347 22795 6957 4230 496 51826
Alle bygg merka i 2010.
Klimakur
Klimakur blei avslutta i februar 2010.
Prosjektet starta hausten 2008, og skulle
laga ein meny av mogelege tiltak og virke-
middel som kunne gjennomførast for å
nå måla i Stortinget sitt klimaforlik.
NVE bidrog med rapportar om
fjernvarmesektoren, tilgang til fornybar
energi og energibruk i bustader og
næringsbygg. Arbeidet frå bustad- og
bygningssektoren viser at det er mogeleg
å fjerne størstedelen av klimagassut-
sleppa frå bygg innan 2020 ved hjelp av
konverteringstiltak og/eller effektivise-
ringstiltak til ein relativt låg kostnad.
Alle tiltaka i Klimakur er samla i ei
kostnadskurve som viser kostnader som
funksjon av reduksjonar i CO 2.
n v e å r s m e l di ng 2 010 33
34. NVE og europeiske Nordisk regulator- Økonomisk
aktivitetar samarbeid regulering
NVE deltek saman med andre euro- NVE deltek aktivt i det nordiske regu- NVE har utarbeidd eit dokument om
peiske reguleringsmyndigheiter i latorsamarbeidet gjennom NordREG. utfordringar og mogelege løysingar
regulatororganisasjonane CEER og Prioriterte oppgåver i 2010 har vore knytt til fastsetjing av kostnadsnormer i
ERGEG. Hovudprioriteringane dette nordisk sluttbrukarmarknad, nordiske regional- og sentralnettet. Føremålet er
året har vore knytt til tolking og forståing nettinvesteringar og mogelege tiltak å få innspel til å utvikle metodar og
av tredje energimarknadspakken, mot slike ekstreme pristoppar i den modellar og å sikre at relevante forhold
sluttbrukarspørsmål, flaskehalshand- nordiske marknaden som vi erfarte blir greia ut. NVE føreslår å arbeide med
tering og transparens i engrosmark- vinteren 2009/2010. Prosjekta er gjen- å redusere verknaden av alderseffektar
naden. Utarbeiding av to «Framework nomført i samsvar med oppdrag gjeve på kapitalkostnader i dagens modell,
Guidelines» innanfor ramma av tredje av Nordisk Ministerråd. og å samtidig greie ut ein alternativ
energimarknadspakken har vore sentral. NVE er aktiv pådrivar for å forsterka metode for å fastsetje kostnadsnormer
Den eine gjeld nettilknyting og den nordisk beredskapssamarbeid innanfor basert på planane til selskapa framover
andre flaskehalshandtering. ramma av NordBER (Nordisk beredskaps- i tid.
I 2010 har NVE i samarbeid med den forum). NVE har også vurdert konklusjonane
italienske regulatoren leia ei arbeids- Det blei i 2010 underskrive ei ny frå OEDs utgreiing av den økonomiske
gruppe innanfor leveringskvalitet og intensjonsavtale om nordisk beredskaps- reguleringa. Konklusjonane herfrå til-
intelligente målarar. samarbeid mellom alle dei nordiske seier at reguleringa i hovudsak fungerar
NVE har gjennom ei felles arbeids- beredskapsmyndigheitene og system- etter føremålet, men at det er knytt
gruppe gjeve omfattande og detaljerte operatørane. Særlig kritisk merksemd utfordringar til nokre område. NVE har
innspel til OEDs arbeid med gjennom- er retta mot arbeidet med en felles sett i gang arbeid med å løyse aktuelle
føring av den tredje energimarknads- nordisk risiko- og sårbarheitsanalyse utfordringar.
pakken. NVE har i 2010 fortsett arbeidet og reparasjonsberedskap.
med å få ei så god posisjon som mogeleg
i det nye energibyrået ACER. Vedtak om
dette vil bli ei del av EØS-forhandlingane
om den tredje energimarknadspakken
og korleis han skal innførast i Noreg.
Opphavsgarantiar Lite vindkraft-
produksjon
Sidan oppstarten i 2008 har NVE god- Vindforholda i 2010 har vært særdeles
kjent over 200 kraftverk for deltaking dårlige for landet i snitt, og dette har gitt
i ordninga med opphavsarantiar. I tillegg utslag på vindkraftproduksjonen som
kjem kraftverk som tidlegere var god- har hatt ei brukstid på 2085 timer. Dette
kjent av Statnett i RECS-ordningen. er svært dårleg. Vindkraftverka burde
I 2010 ble det utstedt opphavsgarantiar ha produsert opp mot 1100 GWh og har
tilsvarande 104 TWh (2009: 110 TWh). altså berre produsert berre 905 GWh.
34
