2. www.iktsenteret.no
Kvifor skal ein lese og forstå vilkår?
Grunnen til at ein skal lese og forstå vilkår er at ein skal
verne sine eigne (person)opplysningar,og dette kan
vere vanskeleg ut frå to hovudårsaker:
• Det er ikkje alltid vi har kontroll fordi andre
publiserer (vener,kjende, det offentlege)
• Det er ikke alltid så lett å forstå vilkåra, og ofte er det
tredjepartsaktørar inne i biletet som har heilt andre
reglar for personvern
Rapporten Privat 2.0 stadfestar dette:
• Det er heilt opp til den enkelte brukar å legge ut
informasjon på nettet, men ikkje alle kjenner
konsekvensane. Resultata tyder på at brukarane er
bekymra for å miste kontroll over eigen informasjon
på nettet.
Sintef sin rapport: Privat2.0
3. www.iktsenteret.no
Korleis finn ein erklæringar om
personvern?
Først og fremst er det alltid ei aktivering ved at ein sjølv
registrerer seg på tenesta. Det er her det ofte står ein
avkryssingsboks der ein skal stadfeste at ein har lese og godtatt
vilkåra – og først når ein har gjort dette, får ein lov til å gå vidare.
Etter at du har registrert deg kan du vinne igjen vilkåra – dei
står gjerne nedst på nettsida, merkt Privat Policy, Terms of
Service, Vilkår, Personvern og/eller Personvernerklæring o.l.
Personvern og vilkår er gjerne skilde fordi personvern har med
personlege opplysningar og kva ein kan bruke dei til/korleis
dei blir brukt, mens vilkår gjerne er av meir teknisk karakter –
ansvarsfråskriving pga. Nedetid på serverar, at ein følgjer lov i
samband med kva ein kan laste opp (opphavsrett),
ansvarsfråskriving hos tenesteleverandør viss du gjer noko
ulovleg osv.
4. www.iktsenteret.no
Likevel er det veldig få som les dette, fordi det er så omfattande.
Rapporten Privat2.0 viser til at Facebook har heile 11 A4-sider
med vilkår, og i tillegg har dei over 350.000 tredjepartsaktørar –
og desse kan ha heilt andre personvernreglar enn Facebook! Når
ein i tillegg tenkjer på at her er aldersgrensa for å lage seg ein
konto 13 år, kan ein jo tenkje seg kor mange tenåringar som les
og forstår så mange sider med innvikla, til dels juridisk engelsk
tekst. Personverndelen har rett nok ein norsk tekst, men viss ein
t.d. ser på vilkåra (biletet over), er det påfallande kva slags rett
ein gir frå seg.
Google har ei liknande avgjerd i pkt. 11 i bruksvilkåra: “Du beheld
opphavsrettar og alle andre eksisterande rettar du har til
Innhaldet som du legg fram, sender eller viser fram via
Tenestene. Ved å legge fram, sende eller vise fram Innhaldet, gir
du Google ein evigvarande, ugjenkalleleg, verdsomspennande,
royaltyfri og ikkje-eksklusiv lisens til å reprodusere, tilpasse,
endre, oversette, publisere, offentleg vise fram og spreie, eit kvart
Innhald som du legg fram, sender eller viser fram via
Tenestene.”
5. www.iktsenteret.no
Kva står i personvernerklæringane?
Når det gjeld norske
tenester, handlar det
stort sett om norsk lov
og kva
tenesteleverandør
kan/ikkje kan gjere
med det du skriv, lastar
opp osb. Ofte vil det stå
noko om at dei ikkje sel
eller gir opplysningane
vidare – gjer det ikkje
det, bør det klinge ei lita
alarmklokke..
Facebook er mykje omtala i
Privat2.0, t.d.i at Facebook-
plattformen inkluderer ei
rekkje applikasjonar som
ikkje følgjer Facebook sin
privacy policy. Ved å
installere dei fleste
applikasjonar og quizar i
Facebook, blottstiller du ikkje
berre profil-informasjonen
om deg sjølv. Du frigir også
profilinformasjon frå alle
vennene du har knytt til
nettverket ditt. EIn frigir med
andre ord venner og kjende
sine persondata til tilfeldige
applikasjonsutviklarar.
No er det rett nok slik at
nye Facebookmedlemer
som ikkje melder seg inn i
noko nettverk, vil få ein
profil som berre er
tilgjengeleg for registrerte
venner. Men så snart
Facebook-medlemer
melder seg inn i eit
nettverk (til dømes
“Norway-nettverket” med
over 700 000 medlemer),
blir profilen synleg for dette
nettverket. Ein får då
beskjed om at
personverninnstillingane
kan ha blitt endra.
6. www.iktsenteret.no
Er gratis vekeleg gratis?
Privat2.0 seier m.a. dette om
personvernøkonomien:
Vi er vane med at både innhald og tenester
er gratis på nettet. Dette er berre
tilsynelatande. Nettsider tilbyr innhald og
tenester vederlagsfritt, mot at brukaren gir
opp personleg informasjon (Shapiro, 1999:
160). Dette inneber at personopplysningar i
stadig større grad blir ei handelsvare.
Utfordringane er i så måte betydelege med
tanke på korleis den enkelte sitt person- og
forbrukarvern vert ivareteke.
7. www.iktsenteret.no
Frå Google si personvernerklæring:
Informasjonen du gir opp i samband med kontoen, kan vi i
visse tilfelle kombinere med informasjon frå andre Google-
tenester eller tredjepartar, slik at vi kan tilby deg ei betre
brukaroppleving og betre kvaliteten på tenestene våre. For
enkelte tenester har du høve til å velje at slik informasjon
ikkje skal kombinerast.
Dette betyr altså at Google bestemmer når opplysningar
som du har gitt opp i samband med å opprette konto, kan
kombinerast med informasjon frå andre tenester hos
Google, men faktisk også med informasjon frå
tredjepartar…utan at du har kontroll over det. Rett nok står
det lenger nede at dei ikke formidlar informasjon som kan
identifisere deg til andre leverandørar, det er jo ein tryggleik
(kanskje). Det er heilt opplagt at her snakkar vi først og
fremst om personalisering, ein ønskjer å spisse bodskapen
mot deg og dei preferansane du har. Dei lagar seg rett og
slett ein slags profil på deg for å kunne tilby det dei trur du
ønskjer – og det er sjølvsagt av heilt marknadsmessige
årsaker at dei skreddarsyr reklamen på denne måten
(annonsesegmentering). Spørsmålet er vel – synest du at
det er greitt?
8. www.iktsenteret.no
Privat2.0 konkluderer m.a. med: Resultata
viser at brukarane har relativt låg
kompetanse om korleis sosiale medium
fungerer, med tanke på informasjonsflyt og
på kva måte tenesta nyttar
personopplysningane deira.
Det betyr at ein skal vere bevisst på kva ein
gjer og kva ein publiserer. Kanskje det også
kjem løysingar der vi aktivt opnar profilen
– i motsetning til i dag, der vi aktivt må
skjule heile eller delar av opplysningane.
Det som er viktig, er at du tenkjer gjennom
korleis du bruker sosiale medium – og gir
uttrykk for kva du meiner om korleis
personopplysningane dine skal kunne
brukast!