SlideShare a Scribd company logo
1 of 55
Fyr-engelsk og 
lærebøker 
for 
VG1 TIP 
Lektor 
Torleif Sleveland
Master i Spesialpedagogikk 
UIS/Lesesenteret 
Fellesfag, yrkesretting og relevans, FYR 
- yrkesretting av engelsk på programfag 
for Teknikk og industriell produksjon, 
TIP, VG1
Torleif Sleveland: 
• Engelsk og norsk lærer ved Godalen vgs., Stavanger 
• Udir: Fyr koordinator for engelsk, Rogaland 
• Maskinarbeider 
• Master i spes. ped. - deltid 
• inkluderende pedagogikk, lese- og skrivevansker, og sosiale 
og emosjonelle vansker 
– Utfordringer 
• Deltid/fulltid 
– Resultat 
• uventet
Introduksjon: 
• Hvorfor kvalitativ? 
– Grounded theory: Empiri - uten teori 
– Lærebokanalyse: håndgripelig og statisk… 
• Språklæringsteori 
– Yrkesretting av engelsk, riktig eller bortkastet? 
• Eks. barneskole, småskolen 
• Konkretisering
Grounded theory…. 
• Vygotskij og Dewey 
– språklæringsteorier som støtter yrkesretting av 
fellesfag 
– Karmiloff-Smith, trefasemodell
Funn i lærebøker 
• Tre lærebøker med yrkesretting av engelsk på 
TIP: 
– Diskurs- og ordanalyse 
• før-faglige ord 
• referansekjeder og inferenser
Språklæring på yrkesfag 
• Hvordan griper man det best an? 
• Hva gjør du som ny engelsklærer med en TIP-klasse 
som er motivert for å ta fagbrev, men 
som også skal ha studiekompetanse i engelsk? 
• Du bruker lærebøkene… 
– men er de gode nok? 
– samme læreplan som studieforberedende
Viktigst for å lære språk? 
• Det er ingen enighet om hvilke faktorer som 
spiller den viktigste rollen i 
innlæringsprosessen.» 
Wagner et al., 2008 
• Alle må lære ord og begreper…
Begreper kommer før språk: 
«[…] begrepsutviklingen finner sted før [innlærer] 
har utviklet ord […]» 
Wagner et al., 2008
Problemløsing og begreper: 
• For at prosessen skal komme i gang må det 
oppstå et problem som ikke kan løses på annen 
måte enn ved at det dannes nye begreper. 
• Vygotskij, 2001 
• Det oppstår mange problemer på TIP-verksted 
– italesette nye begreper 
– engelske varianter av begrepene
Jeg startet med yrkespedagogikken: 
• Katrin Kraus 
• Liv Mjelde 
• Hiim og Hippe
Liv Mjelde (2002):
Språklæring og yrkesretting 
Hiim & Hippe 
Læringspyramiden (Hiim og Hippe, 1998)
Språklæring: 
• Lev Semjonovitsj Vygotskij, (1886- 
1936): 
• Vitenskapelig begrep 
• formidlet 
–akademisk 
• Spontane begrep 
• alt man støter på… 
–yrkesfaglig
Spontane og vitenskapelige begreper: 
«Starten på et spontant begrep kan 
vanligvis spores til et direkte møte 
med en konkret situasjon, mens et 
vitenskapelig begrep innebærer en 
«formidlet» holdning til dets 
gjenstand fra først av.» 
- (Vygotskij, 2001: s.171).
Spontane og vitenskapelige begreper: 
«Man kan si at de spontane 
begrepene utvikler seg nedenfra og 
oppover, mens de vitenskapelige 
begrepene utvikler seg ovenfra og 
nedover, til et mer elementært og 
konkret nivå.» 
- (Vygotskij, 2001: s.171).
Fremmedspråk og vitenskapelig begreper 
[…]det skjer gjennom den betydningen som 
allerede er etablert på morsmålet; og på samme 
måte står et vitenskapelig begrep i forbindelse 
med sin gjenstand kun på en formidlet måte, 
gjennom begreper som allerede er dannet. 
- Vygotskij, 2001
Ulike styrker, bør kombineres? 
De vitenskapelige begrepenes styrke ligger i 
deres bevisste og viljestyrte karakter. 
Spontane begreper har derimot sin styrke i det 
situasjonsbestemte, empiriske og praktiske. 
- Vygotskij, 2001
Fullverdige begreper 
• Vitenskapelige begrepsapparat er nødvendig 
for å danne fullverdige begreper. 
• Vygotskijs (2001) 
• Det å gjenta like oppgaver i verksted er ikke 
tilstrekkelig for å danne et fullverdig begrep.
Begreper i yrkesfag: 
• Begrepskartlegging kan hjelpe å sammenfatte 
og synliggjøre hovedpunkter, temaer og skape 
sammenhenger også i programfagene, noe 
som ofte er en mangel, hevder Sylte (2013).
Læringsmåter 
(læringsstiler) 
Induksjon 
Deduksjon 
Spesifikke 
Generelle 
Torleif Sleveland
Konkret/abstrakt erfaring 
Spontant Vygoskijs begrepslæring: Vitenskapelig 
Konkret 
Abstrakt 
Yrkesfagene 
Teoretisk 
Praktisk 
Studieforberedende 
Skille mellom YF og SF 
Torleif Sleveland
Bevegelsen fra spesifikk mot abstrakt 
og omvendt er ikke nok. 
Induksjon 
Deduksjon 
Spesifikke 
Generelle 
Skille mellom YF og SF 
Induksjon 
Deduksjon 
Torleif Sleveland
Læringsmåter 
(læringsstiler) 
Induksjon 
Deduksjon 
Spesifikke 
Generelle 
Torleif Sleveland
John Dewey (1859-1952)
DDeewweeyy:: 
Learning by doing? 
Learn to do by knowing 
and to know by doing. 
- John Dewey, 2000
Teori og praksis 
Vekselvirkningen mellom 
teoretisk kunnskap og praktisk 
handling er hovedbudskapet i 
Deweys pedagogiske tenkning. 
(Dewey, 2000)
Dewey 
«Læring – riktigt forstået – er ikke 
læringen af ting, men læringen af 
betydningen af ting, og denne 
proces indebærer brugen af tegn, 
eller sprog i dets typiske forstand.» 
- Dewey, 2009
Bevissthetsprosesser: 
I begge retninger samtidig: 
«I vårt eksperiment følger problemløsningen 
samme vei som den tar i det virkelige liv, der 
bevegelsen fra toppen av pyramiden til bunnen 
er minst like viktig som bevegelsen oppover fra 
det konkrete til det mest abstrakte.» 
Vygotskij, 2001
God undervisning 
«Den eneste formen for god undervisning er 
derfor den som går foran utviklingen og trekker 
den med seg; den må ta mer sikte på funksjoner 
som er i ferd med å modnes, enn funksjoner 
som allerede er modne.» 
Vygotskij, 2001
Professor Anette Karmiloff-Smith 
«Tre-fase-modellen» 
beskriver kontroll som 
en grunnleggende indre 
motivasjon for læring og 
mestring. 
Birkbeck College, 
University of London, UK
«Tre-fase-modellen» 
Første fase er datadreven: 
• Prosesser som skapes ved tilpasning ved å 
tilpasse seg eksterne stimuli. 
• Karmiloff-Smith, 1986
«Tre-fase-modellen» 
Andre fase: 
• Implisitt kunnskap fra den første fasen blir 
omskrevet til noe som kalles Eksplisitt 
– Komponentene blir definert eksplisitt i den indre 
representasjonen 
– Ikke tilgjengelig for bevisstheten 
• Karmiloff-Smith, 1986
«Trefasemodellen» 
Tredje fase: 
«… the human organism (both linguistic 
and cognitive) incorporates a drive to have 
control not only over the external 
environment (the input stimuli) but also, 
and importantly, over its own internal 
representation and finally over the 
intricate interaction between the two.” 
• Karmiloff-Smith, 1986
Analyse av lærebøkene 
• Tre nivåer: Er de egnet for oppgaven? 
– Alt tekst-innhold i den yrkesrettede delen 
av bøkene: tekster, oppgaver etc. 
– Tematisk tekstanalyse av maskinering 
tekst: 
• Dreiing, fresing og boring 
–Næranalyse av tekster om dreiing 
• Vanlige ord, faglige ord og førfaglige ord 
• Referentkjeder og inferens
Sammenlikning av tre bøker: 
Analysekategorier: Lærebøker: Samlet 
At Work Tracks Workshop 
Sider totalt: 256 296 230 261 
Kapitler totalt: 6 9 9 8 
Oppgaver totalt: 340 301 290 310 
Yrkesrettede kapitler, 
innholdsfortegnelsen: 
3 4 5 4
Analysetekster: At 
Nivå 1: Innhold yrkesretta 
kapitler: 
Work 
Tracks 
Work-shop 
3 4 2 3 
Tekster: 30 31 30 30 
Generelle 4 5 21 10 
Delvis generell/yrkesrettet 9 5 4 6 
Yrkesrettet 17 20 5 42 
Praksisrettet 0 1 0 
Samlet
Sammenlikning av tre bøker: 
oppgaver: At 
Work 
Tracks 
Work-shop 
Samlet 
Oppgaver i 
yrkesretta kapitler: 122 130 162 138 
Generelle 16 26 69 37 
Delvis 
generell/yrkesrettet 41 26 54 40 
Yrkesrettet 65 77 36 59
Eksempler på praksisretting i 
lærebøkene: 
• Workshop (s. 181) (skriveoppgave): 
• Have you worked using any of these prosesses 
during the last week? 
– Write one paragraph and tell: 
• which machine you used 
• what you made 
• how long it took
Eksempler på praksisretting i 
lærebøkene: 
• Tracks1 kapitlet 8 (s. 261): 
• Have you done any welding yourself in your workshop practice? 
• If possible, bring your work instruction sheet to class and present how 
you did the welding. 
• You should explain the following: 
– a. What the purpose of your welding was? 
– b. What materials you used, such as base metal, filler, welding 
equipment etc. 
– c. Whether you did any joint edge preparation; if not, why not? If 
yes, what did you do? 
– d. What welding procedure you followed and why (forehand, 
backhand, multiple layer). 
– e. How your work went on – difficulties, mistakes, corrections etc..
Oppgaver At 
Work-shop 
Kvantitativ analyse: 
Tracks 
Work 
Samlet 
Praksisrettet 0 1 3 1 
lesestrategi 25 27 51 34 
språk 15 16 17 16 
vokabular 18 24 14 19 
skrive 18 17 35 23 
regne 5 7 1 4 
muntlige 18 8 12 13 
lytte 10 2 3 5 
samarbeids 5 12 6 8 
digitale 8 7 9 8 
valgfrie oppgaver, 
Andre kategorier 
0 10 0 0
At 
Work 
Work-shop 
Kvantitativ analyse: 
Maskineringstekster: 
Gloser oppgitt med 
norsk oversettelse: 
Tracks 
Samlet 
416 269 419 368 
Generelle gloser 235 154 266 218 
Yrkesretta gloser 181 115 153 150
Vokabular: At 
Nivå 2: Analyse ordnivå 
Work 
Tracks 
Work-shop 
Samlet 
Antall ord totalt: 1024 1313 385 907 
Antall faguttrykk 205 280 51 179 
Vanlige ord 600 866 271 579 
Før faglige ord 219 167 63 150 
Ord oppgitt som gloser 37 45 8 30
Ordtelling: At Work Tracks 
Nivå: 3 Teksten om dreiing 
Work-shop 
Samlet 
Antall ord totalt: 316 324 108 249 
Antall faguttrykk 44 84 11 46 
Vanlige ord 193 171 38 134 
Før faglige ord 79 48 3 43 
Ord oppgitt som gloser 32 21 1 18
Før-faglige ord og begreper 
• Fagordene blir godt ivaretatt og forklart, men før-faglige 
ord blir ofte tatt for gitt, uten at eleven 
kan dem. 
• To typer faglige kjerneord: «De vanlige 
kjerneordene tilhører et allment basisordforråd 
som er nøytralt i forhold til sjanger, mens de 
faglige kjerneordene tilhører basisordforrådet 
innenfor en bestemt sjanger, men er nøytral i 
forhold til emne.» (Golden, 2011, s. 129).
At Work 1 text about Turning 
A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal 
workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called 
turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational 
symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results 
in very tight tolerances. 
The workpiece is held in place by the chuck which is connected to 
the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the 
workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of 
the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate 
different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. 
The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the 
tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the 
cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which 
the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to 
adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s 
position can be controlled either manually using handwheels or by computer 
controlled motors.
At Work 1 text about Turning 
A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal 
workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called 
turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational 
symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results 
in very tight tolerances. 
The workpiece is held in place by the chuck which is connected to 
the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the 
workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of 
the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate 
different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. 
The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the 
tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the 
cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which 
the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to 
adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s 
position can be controlled either manually using handwheels or by computer 
controlled motors.
At Work 1 text about Turning 
A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal 
workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called 
turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational 
symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results 
in very tight tolerances. 
The workpiece is held in place by the chuck which is connected to 
the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the 
workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of 
the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate 
different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. 
The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the 
tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the 
cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which 
the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to 
adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s 
position can be controlled either manually using handwheels or by computer 
controlled motors.
At Work 1 text about Turning 
A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal 
workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called 
turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational 
symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results 
in very tight tolerances. 
The workpiece is held in place by the chuck which is connected to 
the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the 
workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of 
the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate 
different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. 
The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the 
tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the 
cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which 
the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to 
adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s 
position can be controlled either manually using handwheels or by computer 
controlled motors.
At Work 1 text about Turning 
A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal 
workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called 
turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational 
symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results 
in very tight tolerances. 
The workpiece is held in place by the chuck which is connected to 
the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the 
workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of 
the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate 
different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. 
The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the 
tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the 
cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which 
the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to 
adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s 
position can be controlled either manually using handwheels or by computer 
controlled motors.
At Work 1 text about Turning 
A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal 
workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called 
turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational 
symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results 
in very tight tolerances. 
The workpiece is held in place by the chuck which is connected to 
the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the 
workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of 
the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate 
different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. 
The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the 
tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the 
cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which 
the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to 
adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s 
position can be controlled either manually using handwheels or by computer 
controlled motors.
Oppsummering: 
• Vygotskij og Dewey beskriver språklæringsprosesser 
som støtter yrkesretting av fellesfaget engelsk 
• To av lærebøkene er gode for yrkesretting av engelsk 
på TIP 
– Den tredje er mangelfull, men bra for prosessfag 
(kjemi og prosess) 
• Det er lite bevissthet om før-faglige ord i lærebøker 
viser også mitt studie 
• Det står ikke i den generelle læreplanen at 
konkretisering kun gjelder for videregående skole og 
yrkesfag.
Den generelle delen av læreplanen: 
«Det skapande mennesket», 
• Den første av de tre tradisjonene er «knytt til praktisk virke og 
læring gjennom erfaring.» 
• «Opplæringa må formidle korleis levekåra stadig er førde 
framover gjennom generasjonar med prøving og feiling, ved 
famling og forsøk i det praktiske liv.» 
• «I dei fleste verksemder, også innanfor opplæringa, har slike 
røynsler dels avsett seg som tagal tame, som sit i hendene og 
blir formidla ved bruk.» 
• «Det er viktig å gjere denne kunnskapen medviten og setje 
ord på han, slik at han ikkje blir eit alibi for dårleg arbeid, men 
emne for refleksjon og debatt.» 
• (21.12.2011, Udir.no).
«Bevissthet gjenspeiles i ordet som sola speiler seg i en 
vanndråpe. 
Ordet forholdt seg til bevissthet 
som en levende celle forholder seg til en hel organisme, 
som et atom forholder seg til universet. 
Ordet er den menneskelige bevissthetens mikrokosmos.» 
- Lev Semjonovitsj Vygotskij

More Related Content

Similar to Er pensum i engelsk relevant for yrkesfag?

Matematikk rituelle handlinger eller forståelse
Matematikk  rituelle handlinger eller forståelseMatematikk  rituelle handlinger eller forståelse
Matematikk rituelle handlinger eller forståelsemii_jenta
 
Digital studieteknikk 16glu
Digital studieteknikk 16gluDigital studieteknikk 16glu
Digital studieteknikk 16gluMagnus Nohr
 
14 prosjektarbeid
14 prosjektarbeid14 prosjektarbeid
14 prosjektarbeidFUrU1952
 
2014 11 brukerforum lage e_læring
2014 11 brukerforum  lage e_læring2014 11 brukerforum  lage e_læring
2014 11 brukerforum lage e_læringTrude Stanger
 
Vurdering for læring i praksis
Vurdering for læring i praksisVurdering for læring i praksis
Vurdering for læring i praksisIngerAlice
 
Studieteknikk og oppgaveskriving pp
Studieteknikk og oppgaveskriving ppStudieteknikk og oppgaveskriving pp
Studieteknikk og oppgaveskriving ppRune Hornnes
 
Fokus samfunnsfag 2. samling - sep 16
Fokus samfunnsfag   2. samling - sep 16Fokus samfunnsfag   2. samling - sep 16
Fokus samfunnsfag 2. samling - sep 16Ole Lien
 
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1HaraldBjar
 
Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...
Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...
Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...Henning Fjørtoft
 
Evaluering av foredraget i strategi og problemformulering
Evaluering av foredraget i strategi og problemformuleringEvaluering av foredraget i strategi og problemformulering
Evaluering av foredraget i strategi og problemformuleringLillehammer University College
 
BOL1 Seminar 4 Arbeidskrav,MSE, Case H 08
BOL1 Seminar 4  Arbeidskrav,MSE, Case  H 08BOL1 Seminar 4  Arbeidskrav,MSE, Case  H 08
BOL1 Seminar 4 Arbeidskrav,MSE, Case H 08Torgeir Skyttermoen
 
Klasseledelse og IKT i norskfaget
Klasseledelse og IKT i norskfagetKlasseledelse og IKT i norskfaget
Klasseledelse og IKT i norskfagetIngunn Kjøl Wiig
 
Vurderingskurs skole forum
Vurderingskurs skole forumVurderingskurs skole forum
Vurderingskurs skole forumHenning Fjortoft
 
Eksamen i matematikk (v7)
Eksamen i matematikk (v7)Eksamen i matematikk (v7)
Eksamen i matematikk (v7)ktornaas
 

Similar to Er pensum i engelsk relevant for yrkesfag? (20)

Stfk 8
Stfk 8Stfk 8
Stfk 8
 
Anders Mørch, UiO
Anders Mørch,  UiOAnders Mørch,  UiO
Anders Mørch, UiO
 
Matematikk rituelle handlinger eller forståelse
Matematikk  rituelle handlinger eller forståelseMatematikk  rituelle handlinger eller forståelse
Matematikk rituelle handlinger eller forståelse
 
Digital studieteknikk 16glu
Digital studieteknikk 16gluDigital studieteknikk 16glu
Digital studieteknikk 16glu
 
14 prosjektarbeid
14 prosjektarbeid14 prosjektarbeid
14 prosjektarbeid
 
2014 11 brukerforum lage e_læring
2014 11 brukerforum  lage e_læring2014 11 brukerforum  lage e_læring
2014 11 brukerforum lage e_læring
 
Vurdering for læring i praksis
Vurdering for læring i praksisVurdering for læring i praksis
Vurdering for læring i praksis
 
Studieteknikk og oppgaveskriving pp
Studieteknikk og oppgaveskriving ppStudieteknikk og oppgaveskriving pp
Studieteknikk og oppgaveskriving pp
 
Fokus samfunnsfag 2. samling - sep 16
Fokus samfunnsfag   2. samling - sep 16Fokus samfunnsfag   2. samling - sep 16
Fokus samfunnsfag 2. samling - sep 16
 
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1
Engage dilemmaer og_gruppediskusjoner_1
 
Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...
Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...
Praksiser og verktøy for selvregulært læring. bergen itslearning 13. desember...
 
Evaluering av foredraget i strategi og problemformulering
Evaluering av foredraget i strategi og problemformuleringEvaluering av foredraget i strategi og problemformulering
Evaluering av foredraget i strategi og problemformulering
 
Litteraturseminar
LitteraturseminarLitteraturseminar
Litteraturseminar
 
BOL1 Seminar 4 Arbeidskrav,MSE, Case H 08
BOL1 Seminar 4  Arbeidskrav,MSE, Case  H 08BOL1 Seminar 4  Arbeidskrav,MSE, Case  H 08
BOL1 Seminar 4 Arbeidskrav,MSE, Case H 08
 
Klasseledelse og IKT i norskfaget
Klasseledelse og IKT i norskfagetKlasseledelse og IKT i norskfaget
Klasseledelse og IKT i norskfaget
 
Vurderingskurs skole forum
Vurderingskurs skole forumVurderingskurs skole forum
Vurderingskurs skole forum
 
Nesodden 24. august
Nesodden 24. augustNesodden 24. august
Nesodden 24. august
 
Eksamen i matematikk (v7)
Eksamen i matematikk (v7)Eksamen i matematikk (v7)
Eksamen i matematikk (v7)
 
Tcd2015 brukerforum lage innhold selv
Tcd2015 brukerforum lage innhold selvTcd2015 brukerforum lage innhold selv
Tcd2015 brukerforum lage innhold selv
 
Kurs Randaberg
Kurs RandabergKurs Randaberg
Kurs Randaberg
 

More from University Library of Stavanger / Universitetsbiblioteket i Stavanger

More from University Library of Stavanger / Universitetsbiblioteket i Stavanger (20)

Litteraturlister
LitteraturlisterLitteraturlister
Litteraturlister
 
Research workshop
Research workshopResearch workshop
Research workshop
 
å Lage litteraturlister
å Lage litteraturlisterå Lage litteraturlister
å Lage litteraturlister
 
Lage litteraturlister i word
Lage litteraturlister i wordLage litteraturlister i word
Lage litteraturlister i word
 
Systematisk søking
Systematisk søkingSystematisk søking
Systematisk søking
 
Open Access
Open AccessOpen Access
Open Access
 
Farvel til Machiavelli
Farvel til MachiavelliFarvel til Machiavelli
Farvel til Machiavelli
 
Parkinsons sykdom på molekylært nivå
Parkinsons sykdom på molekylært nivåParkinsons sykdom på molekylært nivå
Parkinsons sykdom på molekylært nivå
 
Waiting for Godot in Sarajevo
Waiting for Godot in SarajevoWaiting for Godot in Sarajevo
Waiting for Godot in Sarajevo
 
Hva bør en tenke på ved oppsett av et institusjonelt arkiv?
Hva bør en tenke på ved oppsett av et institusjonelt arkiv?Hva bør en tenke på ved oppsett av et institusjonelt arkiv?
Hva bør en tenke på ved oppsett av et institusjonelt arkiv?
 
Hva er Open Access?
Hva er Open Access?Hva er Open Access?
Hva er Open Access?
 
En hverdag med brett
En hverdag med brettEn hverdag med brett
En hverdag med brett
 
Nettbrett
NettbrettNettbrett
Nettbrett
 
E-bøker på UBiS
E-bøker på UBiSE-bøker på UBiS
E-bøker på UBiS
 
Barn i barnevernet
Barn i barnevernetBarn i barnevernet
Barn i barnevernet
 
Sosiale Bokmerker
Sosiale BokmerkerSosiale Bokmerker
Sosiale Bokmerker
 
Musikk2null
Musikk2nullMusikk2null
Musikk2null
 
Blogg
BloggBlogg
Blogg
 
RSS og Alerts
RSS og AlertsRSS og Alerts
RSS og Alerts
 
Myspace
MyspaceMyspace
Myspace
 

Er pensum i engelsk relevant for yrkesfag?

  • 1. Fyr-engelsk og lærebøker for VG1 TIP Lektor Torleif Sleveland
  • 2. Master i Spesialpedagogikk UIS/Lesesenteret Fellesfag, yrkesretting og relevans, FYR - yrkesretting av engelsk på programfag for Teknikk og industriell produksjon, TIP, VG1
  • 3. Torleif Sleveland: • Engelsk og norsk lærer ved Godalen vgs., Stavanger • Udir: Fyr koordinator for engelsk, Rogaland • Maskinarbeider • Master i spes. ped. - deltid • inkluderende pedagogikk, lese- og skrivevansker, og sosiale og emosjonelle vansker – Utfordringer • Deltid/fulltid – Resultat • uventet
  • 4. Introduksjon: • Hvorfor kvalitativ? – Grounded theory: Empiri - uten teori – Lærebokanalyse: håndgripelig og statisk… • Språklæringsteori – Yrkesretting av engelsk, riktig eller bortkastet? • Eks. barneskole, småskolen • Konkretisering
  • 5. Grounded theory…. • Vygotskij og Dewey – språklæringsteorier som støtter yrkesretting av fellesfag – Karmiloff-Smith, trefasemodell
  • 6. Funn i lærebøker • Tre lærebøker med yrkesretting av engelsk på TIP: – Diskurs- og ordanalyse • før-faglige ord • referansekjeder og inferenser
  • 7. Språklæring på yrkesfag • Hvordan griper man det best an? • Hva gjør du som ny engelsklærer med en TIP-klasse som er motivert for å ta fagbrev, men som også skal ha studiekompetanse i engelsk? • Du bruker lærebøkene… – men er de gode nok? – samme læreplan som studieforberedende
  • 8. Viktigst for å lære språk? • Det er ingen enighet om hvilke faktorer som spiller den viktigste rollen i innlæringsprosessen.» Wagner et al., 2008 • Alle må lære ord og begreper…
  • 9. Begreper kommer før språk: «[…] begrepsutviklingen finner sted før [innlærer] har utviklet ord […]» Wagner et al., 2008
  • 10. Problemløsing og begreper: • For at prosessen skal komme i gang må det oppstå et problem som ikke kan løses på annen måte enn ved at det dannes nye begreper. • Vygotskij, 2001 • Det oppstår mange problemer på TIP-verksted – italesette nye begreper – engelske varianter av begrepene
  • 11. Jeg startet med yrkespedagogikken: • Katrin Kraus • Liv Mjelde • Hiim og Hippe
  • 13. Språklæring og yrkesretting Hiim & Hippe Læringspyramiden (Hiim og Hippe, 1998)
  • 14. Språklæring: • Lev Semjonovitsj Vygotskij, (1886- 1936): • Vitenskapelig begrep • formidlet –akademisk • Spontane begrep • alt man støter på… –yrkesfaglig
  • 15. Spontane og vitenskapelige begreper: «Starten på et spontant begrep kan vanligvis spores til et direkte møte med en konkret situasjon, mens et vitenskapelig begrep innebærer en «formidlet» holdning til dets gjenstand fra først av.» - (Vygotskij, 2001: s.171).
  • 16. Spontane og vitenskapelige begreper: «Man kan si at de spontane begrepene utvikler seg nedenfra og oppover, mens de vitenskapelige begrepene utvikler seg ovenfra og nedover, til et mer elementært og konkret nivå.» - (Vygotskij, 2001: s.171).
  • 17. Fremmedspråk og vitenskapelig begreper […]det skjer gjennom den betydningen som allerede er etablert på morsmålet; og på samme måte står et vitenskapelig begrep i forbindelse med sin gjenstand kun på en formidlet måte, gjennom begreper som allerede er dannet. - Vygotskij, 2001
  • 18. Ulike styrker, bør kombineres? De vitenskapelige begrepenes styrke ligger i deres bevisste og viljestyrte karakter. Spontane begreper har derimot sin styrke i det situasjonsbestemte, empiriske og praktiske. - Vygotskij, 2001
  • 19. Fullverdige begreper • Vitenskapelige begrepsapparat er nødvendig for å danne fullverdige begreper. • Vygotskijs (2001) • Det å gjenta like oppgaver i verksted er ikke tilstrekkelig for å danne et fullverdig begrep.
  • 20. Begreper i yrkesfag: • Begrepskartlegging kan hjelpe å sammenfatte og synliggjøre hovedpunkter, temaer og skape sammenhenger også i programfagene, noe som ofte er en mangel, hevder Sylte (2013).
  • 21. Læringsmåter (læringsstiler) Induksjon Deduksjon Spesifikke Generelle Torleif Sleveland
  • 22. Konkret/abstrakt erfaring Spontant Vygoskijs begrepslæring: Vitenskapelig Konkret Abstrakt Yrkesfagene Teoretisk Praktisk Studieforberedende Skille mellom YF og SF Torleif Sleveland
  • 23. Bevegelsen fra spesifikk mot abstrakt og omvendt er ikke nok. Induksjon Deduksjon Spesifikke Generelle Skille mellom YF og SF Induksjon Deduksjon Torleif Sleveland
  • 24. Læringsmåter (læringsstiler) Induksjon Deduksjon Spesifikke Generelle Torleif Sleveland
  • 26. DDeewweeyy:: Learning by doing? Learn to do by knowing and to know by doing. - John Dewey, 2000
  • 27. Teori og praksis Vekselvirkningen mellom teoretisk kunnskap og praktisk handling er hovedbudskapet i Deweys pedagogiske tenkning. (Dewey, 2000)
  • 28. Dewey «Læring – riktigt forstået – er ikke læringen af ting, men læringen af betydningen af ting, og denne proces indebærer brugen af tegn, eller sprog i dets typiske forstand.» - Dewey, 2009
  • 29. Bevissthetsprosesser: I begge retninger samtidig: «I vårt eksperiment følger problemløsningen samme vei som den tar i det virkelige liv, der bevegelsen fra toppen av pyramiden til bunnen er minst like viktig som bevegelsen oppover fra det konkrete til det mest abstrakte.» Vygotskij, 2001
  • 30. God undervisning «Den eneste formen for god undervisning er derfor den som går foran utviklingen og trekker den med seg; den må ta mer sikte på funksjoner som er i ferd med å modnes, enn funksjoner som allerede er modne.» Vygotskij, 2001
  • 31. Professor Anette Karmiloff-Smith «Tre-fase-modellen» beskriver kontroll som en grunnleggende indre motivasjon for læring og mestring. Birkbeck College, University of London, UK
  • 32. «Tre-fase-modellen» Første fase er datadreven: • Prosesser som skapes ved tilpasning ved å tilpasse seg eksterne stimuli. • Karmiloff-Smith, 1986
  • 33. «Tre-fase-modellen» Andre fase: • Implisitt kunnskap fra den første fasen blir omskrevet til noe som kalles Eksplisitt – Komponentene blir definert eksplisitt i den indre representasjonen – Ikke tilgjengelig for bevisstheten • Karmiloff-Smith, 1986
  • 34. «Trefasemodellen» Tredje fase: «… the human organism (both linguistic and cognitive) incorporates a drive to have control not only over the external environment (the input stimuli) but also, and importantly, over its own internal representation and finally over the intricate interaction between the two.” • Karmiloff-Smith, 1986
  • 35.
  • 36. Analyse av lærebøkene • Tre nivåer: Er de egnet for oppgaven? – Alt tekst-innhold i den yrkesrettede delen av bøkene: tekster, oppgaver etc. – Tematisk tekstanalyse av maskinering tekst: • Dreiing, fresing og boring –Næranalyse av tekster om dreiing • Vanlige ord, faglige ord og førfaglige ord • Referentkjeder og inferens
  • 37. Sammenlikning av tre bøker: Analysekategorier: Lærebøker: Samlet At Work Tracks Workshop Sider totalt: 256 296 230 261 Kapitler totalt: 6 9 9 8 Oppgaver totalt: 340 301 290 310 Yrkesrettede kapitler, innholdsfortegnelsen: 3 4 5 4
  • 38. Analysetekster: At Nivå 1: Innhold yrkesretta kapitler: Work Tracks Work-shop 3 4 2 3 Tekster: 30 31 30 30 Generelle 4 5 21 10 Delvis generell/yrkesrettet 9 5 4 6 Yrkesrettet 17 20 5 42 Praksisrettet 0 1 0 Samlet
  • 39. Sammenlikning av tre bøker: oppgaver: At Work Tracks Work-shop Samlet Oppgaver i yrkesretta kapitler: 122 130 162 138 Generelle 16 26 69 37 Delvis generell/yrkesrettet 41 26 54 40 Yrkesrettet 65 77 36 59
  • 40. Eksempler på praksisretting i lærebøkene: • Workshop (s. 181) (skriveoppgave): • Have you worked using any of these prosesses during the last week? – Write one paragraph and tell: • which machine you used • what you made • how long it took
  • 41. Eksempler på praksisretting i lærebøkene: • Tracks1 kapitlet 8 (s. 261): • Have you done any welding yourself in your workshop practice? • If possible, bring your work instruction sheet to class and present how you did the welding. • You should explain the following: – a. What the purpose of your welding was? – b. What materials you used, such as base metal, filler, welding equipment etc. – c. Whether you did any joint edge preparation; if not, why not? If yes, what did you do? – d. What welding procedure you followed and why (forehand, backhand, multiple layer). – e. How your work went on – difficulties, mistakes, corrections etc..
  • 42. Oppgaver At Work-shop Kvantitativ analyse: Tracks Work Samlet Praksisrettet 0 1 3 1 lesestrategi 25 27 51 34 språk 15 16 17 16 vokabular 18 24 14 19 skrive 18 17 35 23 regne 5 7 1 4 muntlige 18 8 12 13 lytte 10 2 3 5 samarbeids 5 12 6 8 digitale 8 7 9 8 valgfrie oppgaver, Andre kategorier 0 10 0 0
  • 43. At Work Work-shop Kvantitativ analyse: Maskineringstekster: Gloser oppgitt med norsk oversettelse: Tracks Samlet 416 269 419 368 Generelle gloser 235 154 266 218 Yrkesretta gloser 181 115 153 150
  • 44. Vokabular: At Nivå 2: Analyse ordnivå Work Tracks Work-shop Samlet Antall ord totalt: 1024 1313 385 907 Antall faguttrykk 205 280 51 179 Vanlige ord 600 866 271 579 Før faglige ord 219 167 63 150 Ord oppgitt som gloser 37 45 8 30
  • 45. Ordtelling: At Work Tracks Nivå: 3 Teksten om dreiing Work-shop Samlet Antall ord totalt: 316 324 108 249 Antall faguttrykk 44 84 11 46 Vanlige ord 193 171 38 134 Før faglige ord 79 48 3 43 Ord oppgitt som gloser 32 21 1 18
  • 46. Før-faglige ord og begreper • Fagordene blir godt ivaretatt og forklart, men før-faglige ord blir ofte tatt for gitt, uten at eleven kan dem. • To typer faglige kjerneord: «De vanlige kjerneordene tilhører et allment basisordforråd som er nøytralt i forhold til sjanger, mens de faglige kjerneordene tilhører basisordforrådet innenfor en bestemt sjanger, men er nøytral i forhold til emne.» (Golden, 2011, s. 129).
  • 47. At Work 1 text about Turning A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results in very tight tolerances. The workpiece is held in place by the chuck which is connected to the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s position can be controlled either manually using handwheels or by computer controlled motors.
  • 48. At Work 1 text about Turning A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results in very tight tolerances. The workpiece is held in place by the chuck which is connected to the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s position can be controlled either manually using handwheels or by computer controlled motors.
  • 49. At Work 1 text about Turning A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results in very tight tolerances. The workpiece is held in place by the chuck which is connected to the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s position can be controlled either manually using handwheels or by computer controlled motors.
  • 50. At Work 1 text about Turning A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results in very tight tolerances. The workpiece is held in place by the chuck which is connected to the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s position can be controlled either manually using handwheels or by computer controlled motors.
  • 51. At Work 1 text about Turning A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results in very tight tolerances. The workpiece is held in place by the chuck which is connected to the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s position can be controlled either manually using handwheels or by computer controlled motors.
  • 52. At Work 1 text about Turning A lathe is a machine tool that makes circular sections by rotating a metal workpiece, so that a cutting tool can peel metal off. This process is called turning. The workpiece is shaped to produce an object that has rotational symmetry about an axis of rotation. The cutting is very precise which results in very tight tolerances. The workpiece is held in place by the chuck which is connected to the spindle. The spindle is driven by an electric motor and rotates the workpiece. The motor is located inside the headstock on the left-hand side of the lathe. The tailstock supports long workpieces, is movable to accomondate different lenghts of workpieces and is locked once the workpiece is in place. The bed of the lathe holds the headstock, the saddle and the tailstock. The saddle can be moved along the length of the bed so that the cutting tool is in the correct position. On the saddle is the tool post on which the cutting tool is mounted. The top-slide and the cross-slide are used to adjust the cutting tool to the placement on the workpiece. The tool post’s position can be controlled either manually using handwheels or by computer controlled motors.
  • 53. Oppsummering: • Vygotskij og Dewey beskriver språklæringsprosesser som støtter yrkesretting av fellesfaget engelsk • To av lærebøkene er gode for yrkesretting av engelsk på TIP – Den tredje er mangelfull, men bra for prosessfag (kjemi og prosess) • Det er lite bevissthet om før-faglige ord i lærebøker viser også mitt studie • Det står ikke i den generelle læreplanen at konkretisering kun gjelder for videregående skole og yrkesfag.
  • 54. Den generelle delen av læreplanen: «Det skapande mennesket», • Den første av de tre tradisjonene er «knytt til praktisk virke og læring gjennom erfaring.» • «Opplæringa må formidle korleis levekåra stadig er førde framover gjennom generasjonar med prøving og feiling, ved famling og forsøk i det praktiske liv.» • «I dei fleste verksemder, også innanfor opplæringa, har slike røynsler dels avsett seg som tagal tame, som sit i hendene og blir formidla ved bruk.» • «Det er viktig å gjere denne kunnskapen medviten og setje ord på han, slik at han ikkje blir eit alibi for dårleg arbeid, men emne for refleksjon og debatt.» • (21.12.2011, Udir.no).
  • 55. «Bevissthet gjenspeiles i ordet som sola speiler seg i en vanndråpe. Ordet forholdt seg til bevissthet som en levende celle forholder seg til en hel organisme, som et atom forholder seg til universet. Ordet er den menneskelige bevissthetens mikrokosmos.» - Lev Semjonovitsj Vygotskij

Editor's Notes

  1. Her er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres i barneskolen: Tre gutter i tredje klasse slet med skriving og fikk til oppgave å hjelpe læreren med å felle noen frukttrær i hagen. Etterpå skulle de produsere tekster om arbeidet i form av logg og en arbeidsinstruksjon. Guttene produserte mer tekst enn det som var forventet, fordi tekstproduksjonen var knyttet til konkrete opplevelser, mente faglærer. Dette prosjektet brukte skrivetrekanten (Skrivesenteret, 2013) hvor formål er et viktig element (Hetland, 2012).