Når vi jobber godt sammen skaper vi den beste skolen for elevene våre. Utviklende samarbeid krever at vi snakker godt sammen, og at vi har en god ytringskultur oss i mellom. Da er det viktig at alle som jobber i skolen er trygge på at deres stemme og meninger er ønsket. Dette heftet har forslag til ulike oppgaver som personalet på skolen kan løse sammen, og hensikten er å legge til rette for gode diskusjoner på skolen om hvordan man sikrer en god ytringskultur, med levende debatt. Heftet er utarbeidet i et samarbeid mellom Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet. Det er valgfritt for skolen om de vil bruke opplegget. Ledelsen og tillitsvalgte diskuterer om og hvordan opplegget bør brukes på den enkelte skole. Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet håper heftet kan bidra til gode og konstruktive diskusjoner på skolene!

1. Diskusjonshefte
Ytringskultur i skolen
Oslo kommune
Utdanningsetaten

2. 2
Når vi jobber godt sammen skaper vi den beste skolen for elevene
våre. Utviklende samarbeid krever at vi snakker godt sammen, og at
vi har en god ytringskultur oss i mellom. Da er det viktig at alle som
jobber i skolen er trygge på at deres stemme og meninger er ønsket.
Dette heftet har forslag til ulike oppgaver som personalet på skolen
kan løse sammen, og hensikten er å legge til rette for gode diskusjoner
på skolen om hvordan man sikrer en god ytringskultur, med levende
debatt.
Heftet er utarbeidet i et samarbeid mellom Utdanningsetaten og
Utdanningsforbundet.
Det er valgfritt for skolen om de vil bruke opplegget. Ledelsen og
tillitsvalgte diskuterer om og hvordan opplegget bør brukes på den
enkelte skole.
Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet håper heftet kan bidra til
gode og konstruktive diskusjoner på skolene!
SAMMEN SKAPER VI DEN GODE SKOLEN!

3. 3
DISKUSJONSOPPGAVER
Tid: Rektor og tillitsvalgte Blir enige om kollegiet skal diskutere noen eller
alle temaene. Dersom skolen vil diskutere alle temaene bør det settes av
2 timer til dette
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få gode refleksjoner og diskusjoner om
ytringskulturen på skolen, og at ledelsen skal få innspill som kan tas med
i det videre arbeidet med ytringskultur
Fremgangsmåte: Oppgavene drøftes i mindre grupper, før gruppenes innspill løftes i plenum.
1. Hvordan kan vi sikre at ytringer, også kritiske, er ønsket?
2. Det innføres et nytt pedagogisk opplegg for skoler som er med i et prosjekt i Osloskolen. Noen er
uenig i at opplegget er til elevens beste.
a. Hvordan skal man sikre at slike diskusjoner blir tatt og at man har arenaer for det?
b. Rektor har tro på opplegget i prosjektet og ønsker å gjennomføre det på skolen.
Lærerne mener dette griper rett inn i lærernes metodefrihet/metodeansvar og detaljstyrer
hvordan undervisningen skal legges opp.
1. Hvilke prosesser må man ha på skolen for at alle skal få fremmet sitt syn?
2. Når bør diskusjonen avsluttes, og hvordan? Hvis man fortsatt er uenig etter at diskusjonen
er avsluttet, kan man da gå til media? Hvorfor/hvorfor ikke?
c. Både lærere og ledelsen mener at dette opplegget ikke er til elevenes beste.
1. Hvordan bør skolen gå frem dersom de ikke ønsker å bruke dette pedagogiske opplegget?
3. Media ringer rundt til lærere på skolen for å snakke om hvordan f.eks innføring av fraværsgrense,
nedleggelse av skolebiblioteket eller endring av skolegrensene praktiseres på skolen.
a. Hva gjør man som lærer når man får en slik henvendelse?
b. Bør man diskutere henvendelsen med noen før man evt svarer journalisten?
c. Er det forskjell på om man uttaler seg i kraft av profesjonen som lærer eller som ansatt og
representant for skolen?
d. Skal alle uttalelser til media avklares med skolens ledelse eller områdedirektør?
4. Forslag til ny arbeidstidsavtale diskuteres. Fem personer tar ordet og uttrykker misnøye med dette
forslaget. Ingen tar ordet og støtter dette. Tillitsvalgte mener at de skal ta en avstemning. Rektor er
da ganske sikker på at skolen vil fortsette med nåværende arbeidstidsavtale. Imidlertid viser det
seg at 3/4 av personalet går inn for forslag om endring.
a. Hvorfor sier ikke alle det de mener?
b. Hva kan hindre at noen tar ordet i slike saker, og hva kan gjøre det enklere?

4. 4
YTRINGSKULTUR
Tid: 30–45 minutter
Hensikt: At personalgruppen utforsker ytringsfrihet og konkretiserer hva som
bidrar til en god ytringskultur. At alle kan delta aktivt med sine innspill.
Fremgangsmåte: Drøftingene skjer i grupper på 3–5 personer. Gruppene diskuterer
oppgavene under og fyller egne svar inn i treet. I del 2 henges trærne opp
på veggen, slik at alle kan se og gi tilbakemelding på trærne til de andre
gruppene, i fellesskap. Det anbefales å printe arket i A3-format.
Del1
Drøft i gruppene:
• Hva mener vi med ytringsfrihet i vår kontekst? Del konkrete eksempler som dere mener beskriver
ytringsfrihet.
Fyll ut treet i gruppene
En kultur er summen av det vi faktisk gjør. Treet fylles ut for å utforske og konkretisere hva vi må
gjøre for å ivareta ytringsfrihet og en god ytringskultur. Det vi gjør er det som gir næring til treet.
Hvilke frukter som kan høstes i trekronen, avhenger av den næringen røttene får.
• Røttene:
Her skaldetfyllesinn konkrete eksempler på hva som bidrar tilytringsfriheti en godytringskultur.
Hva er det som gjøres? Hvordan blir det gjort? Det kan være beskrivelser av hvordan uenigheter
og kritikk blir håndtert, og hvordan man sikrer at alles stemme i fellesskapet blir representert og
lyttet til. Vær så konkret som mulig og pakk ut store ord. Dersom man skriver “ulike meninger blir
respektert”, er det viktig å konkretisere videre hva man legger i det; hva gjøres og hvordan blir
det gjort når ulike meninger blir respektert?
• Trekrona:
Her skal det fylles inn hvordan den enkelte har det og hva det gjør med fellesskapet når det er
ytringsfrihet i en god ytringskultur. Hva gjør det for eksempel med den enkelte og fellesskapet
når alles stemmer er representert og blir lyttet til? Hva gjør det med fellesskapet når det er stor
takhøyde for uenigheter og når kritikk blir ønsket velkommen?
Del2
• Allegruppenehengeroppsinetrær.Laallefåanledningtilåsepåalle.Erdetnoenavbeskrivelsene
av hva som gjøres og hvordan det gjøres dere mener er spesielt viktig for ytringsfrihet og en god
ytringskultur?
• Hva ser vi oppe i trekronene? Hva er det viktigste for oss i en god ytringskultur?

5. 5
Trygghet Forutsigbarhet
YTRINGSFRIHET
Dilemmaer blir drøftet og alle synspunkter blir
lyttet til.
Når kritikk fremkommer håndteres det forsvarlig, med mål om å:
•
undersøke hvilke behov og opplevelser som ligger bak
•
ivareta de ulike aktørene
•
unngå å fordele skyld

6. 6
ANERKJENNENDE INTERVJU –
YTRINGSFRIHET I EN GOD YTRINGSKULTUR
Tid: Ca. 1 time
Hensikt: Identifisere gode praksiser ved å drøfte og reflektere over deltakernes
gode erfaringer. Sikre at alle får anledning til å lytte til andre og få sin
stemme hørt.
Fremgangsmåte: 1. Parvise intervju om gode erfaringer (minimum 2 x 15 min)
2. To og to par går sammen. Presentasjon av hverandres historier for
gruppa (ca 15 min)
3. Identifisering av kloke grep og forutsetninger for en god
ytringskultur, drøftes i firergruppene og legges frem i plenum
1. Parvise intervju om gode erfaringer (minimum 2 x 15 min)
To roller:
• Den som intervjuer: Lytt etter det som fungerer og gode handlingsvalg i situasjonene som
beskrives. Still utdypende spørsmål slik at måten situasjonen(e) ble håndtert på blir konkret.
Notér stikkord underveis.
• Den som forteller: Bruk helst et konkret eksempel / historie – det gir det beste grunnlaget
for refleksjon.
• Bytt om på hvem som intervjuer og hvem som forteller etter 15 minutter.
1. Om deg selv og hva du verdsetter i arbeidet ditt på skolen din
Hva er det du selv setter mest pris på med å jobbe på skolen din?
Hvis jeg hadde spurt en av de som kjenner deg best – hva ville vedkommende sagt er dine beste
egenskaper som kollega?

7. 7
2. Beste erfaringer med en god ytringskultur
Denne prosessen skal bidra til å styrke frihet og trygghet til å ytre seg og en god ytringskultur på
skolen. Det kan man gjøre blant annet ved å gjøre mer av det man har erfart fungerer godt.
Beskriv en situasjon som handlet om uenighet/kritiske ytringer, som ble tatt i mot på en måte som
bidro til en konstruktiv dialog/meningsbryting.
Hva var det som gjorde at ble det en god erfaring? Var det noe du bidro med som gjorde situasjonen
til en god erfaring? Hvem andre bidro?
Hva var den viktigste læringen for deg i denne historien?
Hva er det andre kan lære fra denne erfaringen? Hva kan overføres fra denne historien til hvordan
ytringsfrihet og en god ytringskultur praktiseres i andre situasjoner?

8. 8
3. Beskriv en ideell ytringskultur på en arbeidsplass
Se for deg at ansatte og ledelse opplever ytringsfrihet og en god ytringskultur på en arbeidsplass.
Skissér hverdagen slik den er på denne arbeidsplassen.
Når det oppstår utfordrende situasjoner, blir de håndtert på en trygg og god måte. Beskriv hvordan
ledelse og partsorganene på denne arbeidsplassen samarbeider.
2. To og to par går sammen. Presentasjon av hverandres historier for
gruppa (ca 15 min)
Del innholdet i intervjuene med hverandre, fra spørsmålene under punkt 2 og 3.
3. Identifisering av kloke grep og forutsetninger for en god
ytringskultur, drøftes i firergruppene (ca 15 min) og legges frem
i plenum
Drøft i gruppene hva dere mener er viktige bidrag for å ivareta en god ytringskultur. Bli enige i
gruppene om noe dere har identifisert som kloke grep og viktige forutsetninger.
• Hva er det som er godt ivareatt på skolen vår i dag?
• Hva er det som kan bidra til å gjøre ytringskulturen ved skolen vår bedre?
Dette deles i plenum, enten muntlig eller skriftlig.

9. 9

10. Utdanningsetaten
Grensesvingen 6
Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo
Tlf: 21 80 21 80
www.oslo.kommune.no/skole-og-utdanning
postmottak@ude.oslo.kommune.no