SlideShare a Scribd company logo

Viogbarnanr3,1artikkel

•
•
Kine Solberg
Kine Solberg
1 of 32
Download to read offline
Ammehjelpen – hvem og hva er det? Side 4 Barnepleier­ konferansen 2014 Side 6 UrtehagenGrøn­ land barnehage – 87 barn og 27 nasjonaliteter Side 10 Jenter flinkere på skolen enn gutter Side 18 Fagkvelder med Eli Rygg og Kari Pape Side 26 og 27 VI OG BARNAf a g b l a d f o r N u l l t i l a t t e n n r . 3 2 0 1 4
Nulltil atten-lederen JillHellem Fagbrev og videreutdanning? Når situasjonen på arbeidsmarkedet forverrer seg, er det ofte ungdom som blir hardest rammet. Det blir færre jobber å søke på, og unge mennesker med begrenset arbeidserfaring stiller svakt i konkurransen om de ledige jobbene. De siste årene har ungdomsle- digheten i Norge ligget på et lavt nivå sammenlignet med de fleste andre land. Sterkest forankring i tradisjonelle håndverksfag og i industrien Utdanningsnivået i befolkningen øker, og for noen vil fagbrevet være første etappe i et lengre utdanningsløp. En rekke undersøkelser de siste årene har imidlertid vist at fagopplæringen og lærlingordningens posisjon er svært forskjellig i ulike deler av det norske arbeidsmarkedet. Fagopplæringen har fremdeles sterkest forankring i de tradisjonelle håndverksfagene og i deler av industrien. Dette er deler av arbeidslivet der fagbrevet har vært og fremdeles i stor grad er en vanlig vei inn i yrket, og hvor det er vanskelig å skaffe seg den kompetansen som kreves for å få jobb, på andre måter enn gjennom fagopplæringen. I andre deler av arbeidslivet har fagbrevet en etablert posisjon, men det er vanlig å rekruttere fagarbeidere på andre måter enn gjennom lærlingordningen. Eksempelvis kan rekruttering av fagarbeidere skje ved at voksne med lang arbeidserfaring tar fagbrev gjennom praksiskandidato- rdningen. Helse- og oppvekstsektoren er et aktuelt eksempel på en del av arbeidslivet der bruk av praksiskandi- datordningen har hatt og har et stort omfang. Opprinnelig var lærlingordnin- gen først og fremst en rekrutterings- ordning, og det var i stor grad partene i arbeidslivet som hadde ansvaret for styringen og organiseringen av opplæ- ringen. Det var først i forbindelse med Reform 94, da ungdom fikk lovfestet rett til videregående opplæring, at lærlingordningen formelt ble en del av det offentlige utdanningssystemet. Ny ordning med Reform 94 Den norske fag- og yrkesopplæringsmo- dellen etter Reform 94 kan beskrives som en slags hybridmodell, eller en kombinasjon av en statsregulert skolemodell og en korporativ fagopplæ- ringsmodell. Opplæringen foregår dels i skolen og dels i arbeidslivet og følger nasjonale læreplaner. Læreplanene har status som forskrifter til opplæringslo- ven. For at bedriftene skal kunne bli godkjent som lærebedrifter, må de kunne gi opplæring som er i samsvar med kravene i opplæringsloven. Samtidig som opplæringen er statlig regulert, er opplæringen kjennetegnet av et trepartssamarbeid mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakere på både sentralt og regionalt nivå. De siste årene har det vært en utfordring i flere land med fagopplæ- ringsmodeller at elever som oppnår gode resultater i skolen, søker seg bort fra yrkesfaglige løp for å holde mulighe- ten for høyere utdanning åpne. Hvilke veier og overgangsmuligheter som finnes mellom fagopplæringen og høyere utdanning, er et sentralt tema når det gjelder fagopplæringens posisjon. Veier som letter overgangen fra fagopplæring til høyere utdanning kan på den ene siden føre til at flere skolesterke elever søker seg til yrkesfagene, men de kan samtidig føre til at man «mister» faglærte som søker seg til høyere utdanning. Med unntak av 2007–2008 har det vært en økning av andelen som søker seg mot påbygg og høyere utdanning etter fagbrevet. Fagbrev kan oppnås på tre måter • Etter gjennomført læretid på arbeids- plass (lærling) • Etter lang og allsidig praksis/yrkes- utøvelse i faget (praksiskandidat) • Etter gjennomført læretid som elev i skole Ikke uventet er sysselsettingen særlig høy blant dem som har tatt fagbrev som praksiskandidater. I og med at praksiskandidatene tar fagbrev på grunnlag av flere års arbeidserfa- ring, vil de aller fleste være godt etablert i arbeidslivet når de melder seg opp til fagprøven. Større satsing på utdanning av voksne ufaglærte I skoler og barnehager er det mange voksne ufaglærte som ønsker å ta fagbrev. Fagbrevet sikrer arbeidsgiver viktig kompetanse og kvalitet og gir den ansatte større trygghet i både yrkesutøvelsen og som ansatt. Null til atten mener det er viktig at barnehager og skoler tilrettelegger for at flere ansatte får ta fagbrev. Både ledelsen og de tillitsvalgte har et viktig ansvar, men vi erfarer fortsatt at både ledere og ansatte i skoler, barnehager og institusjoner mangler kunnskap om Internasjonalt er det i dag stor politisk og forskningsmessig oppmerksomhet om unge mennes- kers overgang fra utdanning til arbeidsliv. Utfordringene er blitt aktualisert som følge av den dramatiske økningen i ungdomsledigheten i mange land etter finanskrisen. I EU snakker man om en «tapt generasjon» som har store problemer med å etablere seg i arbeidsmarkedet. Foto: Merete Vonen 2 Vi og barna 3 • 2014
rettigheter og muligheter gjennom realkompetansevurdering og praksis- kandidatordningen. Null til atten oppfordrer myndighetene til å ta større ansvar for at det utvikles gode veile- dere og at barnehager og skoler får nok ressurser til å tilrettelegge for at ufaglærte assistenter utvikles til barne- og ungdomsarbeidere. Økt satsing på barne- og ung- domsarbeideren Null til atten mener at barne- og ungdomsarbeidere er en viktig ressurs for å sikre kvalitet og et godt barnefag- lig tilbud i SFO, skoler og barnehager. I dag finnes det ingen bemanningsnorm for barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene, og vi erfarer at flere kommuner satser for lite på å ansette personer i denne gruppen. Det er i stor grad ufaglærte assistenter som har ansvar for å aktivisere og være sammen med barnehage- og småskolebarn mens pedagogene i større grad har et administrativt ansvar. Barne- og ungdomsarbeidere har viktig pedago- gisk kompetanse som ivaretar blant annet barnehagens rolle som det første trinnet i et langt utdanningsløp. Flere læreplasser For å få flere barne- og ungdomsarbei- dere i barnehager, SFO’er og skoler, må det satses sterkere på lærlinger. Det er behov for flere læreplasser både i kommunene og i private barnehager hvis barnehager og skoler/SFO’er skal få tilgang til nok kvalifisert arbeids- kraft. Null til atten mener det også er viktig at kommunene stimuleres til å gi flere av sine ansatte instruktøransvar slik at lærlingene får god og riktig veiledning og opplæring. (Forfagarbeidereogassistentermed realkompetansetilbyrNulltilatteni samarbeidmedHøgskoleniBuskerudog VestfolddeltidsstudietÅrsenhetibarne- ogungdomskunnskapsominneholderfire modulerá15studiepoeng.) På vegne av Null til atten ønsker jeg alle en riktig god høst! Jill Hellem Vi og barna 3 • 2014 3 innhold Utgiver: Null til atten Postadr: Postboks 433 Sentrum, 5805 Bergen Redaktør: Mariann Fjeldstad Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Tlf: 932 44 248 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Annonsepriser: Baksiden 4 farger kr 12.000 Helside 4 farger kr 10.000 Helside sort/hvitt kr   5.000 Halv side 4 farger kr   5.000 Halv side sort/hvitt kr   2.500 Kvart side 4 farger kr   2.500 Kvart side sort/hvitt kr   1.250 Henvend redaktør, tlf: 932 44 248 Forsidefoto: Forsidefoto:Colourbox.com Annonsemateriell: Digitalt, pdf eller eps. Henvend redaktør, tlf. 932 44 248 Abonnement: 200 for ikke- medlemmer – elever gratis Opplag: 8.800 Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS, Oslo colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 Bergen Postadresse: Postboks 433, Sentrum, 5805 Bergen Tlf./faks: 932 44 248/85 02 85 39 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Internett: http://www.delta.no Sykehussidene Temasider ­– Ammehjelpen – hvem og hva er det? .........4 – Hva kan Ammehjelpen tilby lokalt? ............5 Barnepleierkonferansen 2014 ........................6 Barnepleierkonferansen 2015 ........................7 Pulsen på Barnepleierkonferansen 2014 ....8 Lettere å forutsi for tidlig fødsel ...................9 Barnehagesidene Urtehagen Grønland barnehage – 87 barn og 27 nasjonaliteter.....................10 Nasjonaliteter blant barn og ansatte..........13 Ny rapport om språk og barnehage.............15 Barna blir medvirkende produsenter .........16 Skolesidene Jenter flinkere på skolen enn gutter...........18 Det er ikke din skyld .........................................22 Barn kan bestikkes til å spise sunt .............24 Nytt styre i Nord-Rogaland avdeling av Null til atten ...................................................25 Regjeringen vil forbedre barnehage- finansieringen......................................................25 Fagkvelder med Eli Rygg ................................26 – Retten til å være meg! ..................................26 Fagkveld med Kari Pape på Nøtterøy ........27 Bokomtaler Liten i barnehagen – Forskning, teori og praksis .........................28 Tilknytning i barnehagen ................................28 Gull verdt – en fortelling om livsglede og ­menneskeverd ....................................................29 Regjeringen utvider retten til videregående opplæring............................29 Forbundsoversikt ..............................................30 HarDeltariktigeopplysningeromdeg?..........31 Innmeldingsblankett ........................................31 Mer penger til svømmeopplæring ...............32 4 12 16
Tekst: Mariann Fjeldstad Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig, humanitær organi- sasjon. Gjennom mor-til-mor-kontakt gir den gratis råd og støtte til ammende mødre. Ammehjelpen verner og fremmer også amming gjennom å påvirke rammebetingelser, holdninger og kunnskap om amming nasjonalt og internasjonalt. Ammehjelpere er tilgjengelige hele døgnet og er et supplement til det offentlige tilbudet på helsestasjoner og ammepoliklinikker. Amme­ hjelpere har selvpålagt taushets- plikt. Nasjonalt kompetanse­ tjeneste for amming er en nær samarbeidspartner. Hva er en ammehjelper? En ammehjelper er en kvinne som selv har ammet sine barn, og som har dokumen- tert gode kunnskaper om amming gjennom Amme- hjelpens egne god­ kjenningsrutiner. Disse kvinnene stiller sin tid til disposisjon for mødre som trenger støtte og veiledning i ammeperioden. Organisasjonen har i dag cirka 130 frivillige ammehjelpere (råd­ givere). Mange blir ammehjelper etter selv å ha fått god hjelp fra Ammehjelpen. Noen av amme- hjelperne er i tillegg helseperso- nell og jobber med amming til daglig, men de fleste er vanlige mødre med god kunnskap om amming, som brenner for temaet og vil hjelpe andre. Det er alltid behov for flere ammehjelpere over hele landet. Ammehjelpens målsetting Ammehjelpen vil at en mor som ønsker å amme, skal få all den hjelp og støtte hun trenger for å amme så lenge hun selv og barnet ønsker det. Amme­ hjelpens retningslinjer er klare på at deres rolle ikke er å overtale noen til å amme. De ønsker imidlertid et samfunn som legger til rette for amming med gode helsetjenester, fleksible permi- sjonsordninger og tilgjengelighet for mødre med små barn i offentlige rom. Ammerådgivning Ammehjelpen har en gratis rådgivnings- tjeneste på telefon og e-post: http:// ammehjelpen.no/fa-ammehjelp. Ammehjelperen kan selv velge om hun vil svare på telefon, e-post eller begge deler. Mange ammehjelpere er også aktive på diverse fora på nettet, og noen drar også på hjemmebesøk. Ammehjelpen har en daglig leder som svarer på organisasjonsspørsmål. Nettsted Itilleggtilpersonlig rådgivningharnett­ stedetwww.amme­ hjelpen.nomangegode artikleromamming,oppdelt ettertemaellersomenliste (AmmingfraA-Å).Nettsiden Ammehjelpen – hvem og hva er det? Ammehjelpen har siden 1968 arbeidet for å verne og fremme amming. Målet er at mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig. Ammingen går ikke alltid av seg selv. Mange nybakte mødre fortviler og noen gir til slutt opp selv om de helst vil amme barnet sitt. Med god hjelp får sannsynlig- vis flere det til. Foto: Colourbox.com 4 Vi og barna 3 • 2014 sykehussidene – tema
blirflittigbruktogharomtrent35.000 unikebesøkendehvermåned.Artiklene kanogsåskrivesutogkandermeddeles utog/ellerleggespåventerom. Årlig landstreff og fagseminar Årligarrangererammehjelpenatén-dags landstreffogfagseminariapril.Annet- hvertårfinnerdettestedpåGardermoen, ognestegangbliriapril2015.Tildette fagseminaretinvitereshelsepersonell, ammehjelpereogandremedinteressefor amming.Foredragsholdereerressurs­ personerinnenfagfeltetfrainn-ogutland. Seminaretersværtpopulært,ogdethar ofteværtfullbooket.Påmeldingog informasjonfinnespåammehjelpen.no. Organisering Ammehjelpens arbeid er basert på frivillig innsats. Kun daglig leder i Ammehjelpen har en betalt stilling, og Ammebutikken har ansatte. Amme­ hjelpen er organisert i et nettverk av lokale grupper og enkeltmedlemmer. Ammehjelpen får mer enn 12.000 henvendelser i året, og det totale, frivillige arbeidet som legges ned, tilsvarer omtrent ti årsverk. Antall henvendelser er økende. Organisasjonen kommuniserer via sin internettside, facebook-side og nyhetsbrev. Sentralstyret er ansvarlig for driften, og styremedlemmene nedlegger mange frivillige arbeidstimer gjennom året. Organisasjonen får årlig tilskudd fra helsedirektoratet til drift. Stadig flere henvendelser Antall henvendelser til Ammehjelpen er økende fra år til år. Tidlig hjemreise etter fødsel, ofte før ammingen har blitt vel etablert, fører til mange henvendelser. Mange reiser hjem etter én til tre dager etter fødselen. Melkeproduksjonen har ikke alltid kommet i gang og det kan ha vært hektisk på barselavdelingen slik mor og barn ikke har fått den hjelpen de trengte i til ammingen. Dette kan føre til store problemer, og da kan det være godt å få støtte, hjelp og veiledning av en ammehjelper. ■ Hva kan Amme­ hjelpen tilby ­lokalt? Hvilke tilbud Ammehjelpen har lokalt rundt omkring i landet, varierer fra sted til sted, så det må man ta kontakt eller søke på nettet for å finne ut, men her er noen av mulighetene: • Utleie av elektriske bryst­ pumper. Oversikt over amme- hjelpere som leier ut pumpe, finnes på http://ammehjelpen. no/fa-ammehjelp • Undervisning på fødselsfor­ beredende kurs • Besøk på barselavdelinger for å presentere Ammehjelpen • Ammekafé for mødre og babyer • Kurs og møter om amming for mødre og helsepersonell Det finnes eksperter på så mangt – også på amming. Som regel er det bare en «bøyg» mor og barn må over når det butter imot, så går det av seg selv. Mange er glade for å ha fått god hjelp. Foto:Colourbox.com Vi og barna 3 • 2014 5 tema – sykehussidene
Barnepleiere fra sykehus i hele landet inviteres til den årlige konferansen som alltid har et variert og spennende program å by på. Så også i år da konferansen ble avholdt på Rica Nidelven Hotell i Trondheim. Konferansen ble åpnet med fløyte- spill av Kirsti Brurås. Hun er jordmor ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Deretter foretok leder for sykehusut- valget Kristin Munkvold den offisielle åpningen. Hun satte blant annet fokus på kompetanse og utdanning for barnepleiere. Etter hennes mening finnes det i dag altfor få utdannings­ steder i Norge med bare tre NOKUT- godkjente fagskoler. Hun påpekte også viktigheten av å få beholde barne­ pleierstillingene og hindre at disse blir omgjort til blant annet jordmor­ stillinger. Det første temaet var kommunika- sjon ved Helge Gudmundsen. Han holdt et fantastisk engasjerende foredrag som handlet om hvor viktig det er å bli sett og verdsatt. Varierte temaer og givende sosialt samvær Også i år var jordmor Tine Greve foredragsholder. Denne gangen snakket hun om ammeutfordringer og ga mange gode råd også om alternative mate­ metoder. Svært lærerikt foredrag og inspirerende å høre på. Siste tema på dag én var Motivasjon og arbeidsglede med Karl Petter Knudsen. Han gav deltakerne gode råd om hvordan en kan få en dårlig dag til å bli super på bare ni sekunder. Alle deltakerne som ønsket det, kunne delta i en felles middag om kvelden. Mange satte stor pris på å få snakke med barnepleiere fra flere sykehus og å dele erfaringer og rutiner også etter at kurset var avsluttet for dagen. sykehussidene Barnepleierkonferansen 2014 For niende gang møttes barnepleiere fra hele landet for å utveksle erfaringer og få faglig påfyll i sin travle hverdag fra sykehusenes føde-, barsel og barneavdelinger. Tekst og foto: Mariann Fjeldstad Ragnhild Pettersen fra Sykehusutvalget tok imot deltakerne ute i foajéen og gav dem kursmateriell og Null til atten-effekter. Jordmor ved St. Olavs Hospital i Trondheim; Kirsti Brurås, åpnet konferansen med vakkert fløytespill. 6 Vi og barna 3 • 2014
En god start betyr alt for ­fortsettelsen Dag to hadde også flere spennende temaer. Ett av disse var utfordringene ved å få tvillinger eller trillinger. Anna Cecilie Mørk hadde et fantastisk foredrag. Hun har selv erfaring med å få trillinger som eneforsørger og fortalte om hverdagen som trillingmor og alle de utfordringene det medførte. Hun understreket i sitt foredrag at en god start på nyfødt-/barselavdeling hvor barna blir skrevet ut først når foreldrene er klare for det, er alfa og omega for hvordan det går videre hjemme. ■ Jordmor Tine Greve er en kunnskapsrik og populær foredragsholder som har delt av sine kunnskaper under Barnepleierkonferan- sen flere ganger. Denne gangen snakket hun om ammeutfordringer og ga mange gode råd også om alternative matemetoder. Barnepleier­ konferansen 2015 Neste års barnepleierkonfe- ranse avholdes 28. og 29. april på Radisson Blu Royal Garden Hotell i Trondheim. Program og påmeldingsskjema kommer i Vi og Barna nummer fire i år og på www.nulltilatten.no Sett av tiden og bli med på en faglig utviklende og interessant konferanse med kollegaer fra hele landet! Leder for Sykehusutvalget i Null til atten; Kristin Munkvold, foretok den offisielle åpningen. Hun var blant annet opptatt av kompetanse og hvor viktig det er at barne- pleierstillingene beholdes ved sykehusene. Også niende gang Null til atten avholdt Barnepleierkonferansen var deltakerne svært fornøyde. Vi og barna 3 • 2014 7 sykehussidene
Sparetiltak på sykehusene Leder av Null til atten Jill Hellem var godt fornøyd med konferansen. Hun syntes det var mange gode foredragsholdere. – Vi har både fått innspill til neste års konferanse og en del om hva vi som forbund kan jobbe videre med på vegne av våre medlemmer på føde-, barsel- og barneavdelinger på sykehus. Det eneste skåret i gleden var at oppmøtet ikke var like godt som tidligere år. Årets deltakerliste bar tydelig preg av sparetiltakene på sykehusene, sa forbundslederen. Hun fortalte at hun hadde fått mange tilbakemeldinger fra fortvilte barnepleiere som ønsket å delta, men som ikke hadde fått fri eller økonomisk støtte fra arbeidsgiver. Hellem understreket at hun håper flere arbeidsgivere vil se nytten av å gi sine ansatte påfyll av kunnskap og et avbrekk i hverdagen ved neste års Barnepleierkonferanse. Pulsen på Barnepleierkonferansen Mange av dem som var til stede, ga uttrykk for at de satte stor pris på konferansen og at de hadde stort utbytte av å få møte andre kollegaer og å utveksle erfaringer. Fravenstre:TorhildViggakleivBorgeved,AstridVikHolteogÅseVigdisBeilegaardsyntesprogram- metiårvarsværtbraoggadetterningkastseks.Dehaddealletredeltattfleregangertidligereog varsværtfornøyde.Desynesogsådeterflottåfåtreffekollegaerogutveksleerfaringer. Carina Steffentsen og Elen Kristina Gaino var på konferansen for første gang. Begge syntes programmet var godt og allsidig, men at det godt kunne vært lagt inn flere pauser. Begge mener det er viktig å være oppdatert og sier det var nyttig med noe repetisjon. Spesielt ­påpekte de at det burde vært mer om temaet amming – kanskje en hel dag. Begge håpet også å få lov til å komme tilbake på neste års konferanse. Da ønsket Steffentsen foredrag om Downs syndrom og om leppe-ganespalte. Hun ville også ha fokus på barnepleier- nes rolle i sykehusene. Gaino ønsket mer informasjon om utdanningen og godkjente utdan- ningsinstitusjoner. Begge var enige om at det var flott med felles middag og det sosiale rundt den. De var også fornøyde med hotellet. På spørsmål om det er noe de ønsker at null til atten skal jobbe videre med, var deres felles svar at de ønsker tilgang på etter og videreutdanning, de ønsker høyere lønn og de vil at videreutdanning skal gi automatisk opprykk i lønn. KineVazon representerte Ammehjelpen under konfe- ransen og holdt et innlegg der hun presenterte Ammehjelpen og informerte om hva de kan tilby. Det var første gang hun var på konferansen og syntes programmet var både variert og bra. Hun likte også det sosiale samværet svært godt med gode samtaler med barnepleiere fra forskjel- lige steder i Norge. Hun syntes det var spennende å høre hvordan barnepleiere har det på andre sykehus og andre steder i landet. Det samme gjaldt muligheten til å få faglig påfyll. Derfor fikk hun svært lyst til å komme tilbake neste år og håpet at enda flere barnepleiere vil komme da. Da ønsker hun seg enda flere temaer som er faglig relaterte til arbeidshverdagen og barnepleieryrket og litt mer bli-kjent- opplegg for alle. 8 Vi og barna 3 • 2014 sykehussidene
Lettere å forutsi for tidlig fødsel Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler. Tekst: Ingvild K Sørbye, Forskning.no I Norge fødes fem til seks prosent av alle barn for tidlig. Det vil si før 37 uker ut i svangerskapet, og i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn dør oftere i nyfødtperioden, og dersom de overlever, er det større sjanse for at de får skader i blant annet hørsel, syn og nervesystem. Jo lenger moren er kommet i svangerskapet, desto bedre er utsiktene for barnets liv og helse. Unødvendig mange sykehus­ innleggelser For å finne ut av om det er fare for at barnet blir født for tidlig, har forskere lagt vekt på symptomer hos moren og målt lengden på livmorhalsen, altså «utgangen» fra livmoren som babyen fødes gjennom. Dersom livmorhalsen er kortere enn to en halv centimeter, er det større sjanse for at moren føder for tidlig. Gravide med kort livmorhals og symptomer på for tidlig fødsel blir derfor innlagt på sykehus som har ­kapasitet til å behandle for tidlig fødte barn. De aller fleste av disse gravide føder imidlertid ikke i løpet av den første uken de er innlagt, og halvparten av dem fortsetter svangerskapet helt til termin. Mange utsettes derfor for unødige tiltak slik som kortisonbehand- ling av mor og foster for å fremskynde lungemodningen hos fosteret, og for en sykehusinnleggelse som kan skape bekymring og engstelse og som også koster penger. Protein som sier ifra Hvordan kan man så finne fram til de gravide som ikke kommer til å føde innen den første uka, og som derfor ikke trenger innleggelse og behandling? De siste årene har det kommet en test som undersøker hvor mye fibronektin som er i skjeden. Fibronektin er et protein som finnes i fostervann og som forskerne tror virker som et slags lim mellom livmorslimhinnen og fosterets årehinne. Fibronektinet skilles ut i skjeden når den nære kontakten mellom fosteret og mor er i ferd med å brytes og kan derfor være et tegn på at fødsel snart vil skje. Hvis fibronektin- testen er negativ, er risikoen for å føde for tidlig lav. Fibronektin-test sparer ­innleggelser og penger Forskere i Nederland undersøkte om de kunne forutsi hvilke gravide som faktisk gikk i fødsel den første uken etter innleggelsen ved å måle lengden av livmorhalsen og i tillegg bruke fibronektin-testen. Blant 714 gravide med symptomer på for tidlig fødsel, var det bare tolv prosent som fødte i løpet av den første uken. Resultatene viste at gravide med en livmorhals som målte mellom halvannen og tre centimeter, men der fibronektin-testen var negativ, hadde en lav risiko for å føde den første uken. Forskerne fant at kombinasjonen av de to undersøkelsene kunne redu- sere antall innleggelser med ti prosent sammenlignet med bare å måle lengden av livmorhalsen. Studien konkluderer derfor med at gravide med symptomer på for tidlig fødsel og med livmorhals mellom halvannen og tre centimeter, bør bli undersøkt for fibronektin slik at de med negativ test kan unngå sykehus- innleggelse samt unødvendig behand- ling med kortison. Referanse: Van Baaren G, Vis J, Wilms, F m.fl: Predictive Value of Cervical Length Measurement and Fibronectin Testing in Threatened Preterm labour. Obstet Gynecol 2014;123(6):1185-1192 ■ sykehussidene Det er både uheldig for den enkelte og dyrt for samfunnet når personer legges unødig inn på sykehus. Derfor er det viktig å kunne forutsi for tidlige fødsler så nøyaktig som mulig. Foto: Colourbox.com Vi og barna 3 • 2014 9
Tekst og foto: Merete Vonen Som en skjult skatt ligger den der – Grønland barnehage – bak sin anonyme fasade av gamle murstein – vegg i vegg med Deltas nybygde hovedkontor i Oslo. Den er en del av det private barnehageselskapet Urtehagen som har seks barnehager i Oslo – hovedsa- kelig i sentrum og på Østkanten og med en svært høy andel av barn med annet morsmål enn norsk. I Grønland barne- hage har bare rundt ti av barna norsk som morsmål. Selve bygningen har vært barnehage i uminnelige tider selv om ingen kan gjette det når en står utenfor den enkle, rustikke murfasaden som ser ut som den like gjerne kan skjule en gammel fabrikk. Tidligere var da også huset daglig oppholdssted for en rekke industriarbeideres barn mens forel- drene var på jobb. En barnehage den gangen var imidlertid noe helt annet enn en barnehage er i dag som må tilfredsstille krav til både sosial, teoretisk og motorisk utvikling av barna samt kartlegging og rapportering. Da hadde nok ikke de ansatte brukere fra så å si hele verden å forholde seg til heller. Anbreena Khan er 26 år og barneverns- pedagog, apotektekniker og helsese- kretær. Hun har jobbet i Grønland barnehage siden januar i år. Hun startet som ped.leder for avdelingen Stjerne med 35 barn fra to til fire år og fikk snart vikariat i styrerstillingen. Nå overlapper hun en nyansatt leder for så å gå tilbake til ped.lederstillingen. Hun studerer også småbarnspedagogikk på deltid. Bachelor-oppgaven hennes på barnevernspedagog-studiet handlet om barnehagen og meldeplikt versus barnevernet. Christina Dahl Nordmo er 25 år og ped. leder for avdelingen Regnbuen som har 24 barn i alderen tre til seks år. Hun er bachelor i pedagogikk og studerer på deltid til å bli barnehagelærer – noe hun vil være ferdig med om fire år. Bachel- or-oppgaven hennes handlet om nettopp flerkulturelle barn i barnehage. I tillegg til de to nevnte avdelingene har barnehagen avdelingen Sol med 28 barn fra to til fire år. Avdelingene ble organisert på en ny måte fra februar i år slik at barnehagen i dag er en basebar- nehage. Den har 19 og et halvt årsverk med ansatte pluss en støttepedagog som er en ressurs for et barn med spesielle behov. Bare er én av de 20 ansatte har halv stilling, og hun studerer halve tiden ved siden av. Resten jobber fullt. Seks og en halv stilling er besatt av pedagoger mens resten er assistenter. I to og en halv stilling er det ansatt menn. Også de ansatte har bakgrunn fra flere forskjellige land, og flere av dem snakker flere språk – i hvert fall to hvorav det ene er norsk. – Når noen nye skal ansettes, tar styreren alltid med ped.lederen for den aktuelle avdelingen både i vurderingen av søknadene og under intervjuene. De som kommer til å omgås den som skal ansettes, blir også tatt med på råd. Norsk er et svært viktig kriterium. I tillegg kommer personligheten og hvordan personen passer inn i forhold til barnegruppen og de ansatte på avdelingen, sier Khan. Rammeplanen styrer – Vi må forholde oss til rammeplanen hele tiden og skriver månedlige rapporter til foreldrene og til styrer. Der er alle aktivitetene som rammepla- nen omfatter, inkludert. Hvis vi jobber med et prosjekt, skriver vi om det også i månedsrapporten samt om personal- endringer, hvor mange barn og ansatte som har kommet til og hvor mange som har sluttet, sier Khan. Planleggingen av arbeidshverdagen foregår stort sett på avdelingsmøtene. – Vi ser hva slags utfordringer vi har og hva vi bør jobbe med i henhold til rammeplanen. Barna får også være med å bestemme, og så lager vi et opplegg ut fra hva de er interesserte i og utnytter det, sier Dahl Nordmo. – Når vi planlegger prosjekter, er det både i forhold til hvilke barn og ansatte vi til enhver tid har og ut fra de syv fagområdene i rammeplanen. Vi velger ut to til tre områder som vi ønsker å vektlegge spesielt. Vi skriver ned hvilke planer, tanker og refleksjoner vi gjør oss, og så kan andre Urtehagen-ansatte se på våre erfaringer når de eventuelt trenger inspirasjon. Det gjelder for oss også. For eksempel kan vi gå inn og se Urtehagen Grønland barnehage – 87 barn og 27 nasjonaliteter Rammeplanen med alle krav om hva barna skal lære, gjelder like mye her som i andre barnehager. Er det et problem for de ansatte? Nei – bare spennende og utfordrende, ifølge to av de pedagogiske lederne. 10 Vi og barna 3 • 2014 barnehagesidene
hvordan Gamlebyen barnehage driver og få inspirasjon til hvordan vi kan gjøre det selv hvis de gjør noe bra pedagogisk. Slik drar alle Urtehagen-barnehagene nytte av hverandre. Vi har ped.ledermøte én gang i uka og felles ped.ledermøte for alle som er ansatt i Urtehagen, én gang i måneden, sier Khan. – Vi har også begynt å dokumentere mer det arbeidet vi gjør, og dette er også assistentene med på. For eksem- pel kan ped.leder og en assistent ta med seg en gruppe barn ut, og så skal ped.lederen lede gruppen mens assistenten bidrar og kan for eksempel også ta bilder og skrive ned hva som blir gjort. Slik oppnår vi både refleksjon rundt måten vi arbeider på og en faglig utvikling for alle, sier Dahl Nordmo. Ønsker mangfold De fleste av barna bor i nærheten av barnehagen som tilhører bydelen Gamle Oslo. Hele bydelen har en svært høy andel innbyggere med annet morsmål enn norsk. Siden barnehagen er privat, står de ansatte litt friere til å velge hvem de vil ta inn, enn det kommunale barnehager gjør. De har imidlertid bare listene de får fra kommunen, å velge fra. – Vi velger gjerne barn med ulik bakgrunn fordi vi ønsker å ha en mangfoldig barnehage. Å ha mange nasjonaliteter blant både barn og voksne er en av våre styrker, og vi ønsker å vise hva vi kan. Vi får svært mange henvendelser fra folk som vil ha barnet sitt her, og vi har mange på venteliste, sier Anbreena Khan. Mange av barna er halvt norske – det vil si at foreldrene har forskjellig nasjonal bakgrunn og dermed forskjel- lig morsmål. – Rammeplanen sier at vi skal markere de norske høytidene for barna lever jo i Norge, men vi markerer for eksempel den muslimske høytiden Id også. Siden barna lever og vokser opp i Norge, synes vi at det er viktig å få frem den andre nasjonaliteten deres også. Vi legger derfor vekt på å gi alle barna kunnskap og innsikt i alle nasjonalite- tene barna har røtter i. Det er vårt eget ansvar å lese oss opp på kultur og nasjonaldag og så videre, og så marke- rer vi nasjonaldagen til alle barna. På Pakistans nasjonaldag gikk vi i pakis- tansk tog fra Frognerparken til Ambassaden, og etterpå hadde vi pakistansk mat. Det syntes foreldrene var fint. Vi ønsker å skape toleranse og respekt. Alle er forskjellige, men samtidig er vi jo like, sier Christina Dahl Nordmo. Ordvegg med alle alfabeter og mye brukte ord Alle avdelingene har en ordvegg der alfabetet er skrevet på språket til alle som er på avdelingen. Somalisk, urdu og arabisk er de språkene flest snakker. Mange av foreldre kan også arabisk selv om de ikke har det som sitt morsmål. – Vi jobber mest med dagligtale, hvordan vi snakker om små og store ting i hverdagen, og vi leser bøker. Det beste er om vi kan si hva de samme tingene heter på flere språk og helst fortelle hele historier også på flere språk. Vi hadde for eksempel en samlingsstund der assistenten hadde lagt flere ting under et teppe. Da hun tok bort en ting og spurte hva som var borte, svarte en gutt «elefanten» på arabisk. Assistenten kunne arabisk, så hun forsto hva han sa, men hun svarte på norsk: «Ja – er det elefanten som er 18 små bjørner sover i sitt lune hi… Vi og barna 3 • 2014 11 barnehagesidene
borte?» «Ja,» svarte gutten – og da på norsk – «det er elefanten som er borte», forteller Dahl Nordmo. – Når man jobber i en barnehage som dette, må vi være oppmerksomme og ha mye kunnskap om ulike kulturer før vi i det hele tatt tar imot barna. Grønland barnehage har mye personale som har jobbet her i mange år. Ledelsen gir oss veiledning i tillegg, og så har vi en del nøkkelord på flere språk som vi har skrevet ned og bruker ved behov, sier Khan. Hun nevner at det også skal finnes en side på nettet der noen har oversatt forskjellige barnebøker til forskjellige språk. Engasjerte foreldre som bidrar sterkt Foreldrene har bidratt til å skrive ned både alfabetene og å lage ordveggene på avdelingene. De bidrar også når nasjonaldagene feires. De lager mat, og de kommer og forteller fra hjemlandet og viser bilder. – Vi spør dem på forhånd om de har mulighet til å hjelpe til, og mange stiller opp eller leverer noe på forhånd dersom de ikke har anledning til å komme på selve dagen, forteller Khan. – Jeg må si at jeg har blitt svært positivt overrasket over at foreldrene er så engasjerte. Nylig hadde barneha- gen sommerfest, og mange foreldre stilte opp. Når barnet deres har bursdag, bidrar de også, og de stiller opp på dugnad. Vi hadde en for ikke så lenge siden, og det likte de svært godt og sto på som bare det. Etterpå har flere sagt at vi bør ha dugnad så ofte så vi kan fordi det er så hyggelig med det sosiale, sier Dahl Nordmo. Dette kan kanskje tyde på at barne- hager med høy andel av brukere med annet morsmål enn norsk, kan ha større betydning som sosiale samlingspunkt enn andre barnehager. – Ja, jeg er også veldig fornøyd med foreldrenes bidrag. Alle barna er unike på hver sin måte, og foreldrene tør også å si ifra og foreslå endringer hvis de har ønsker for barnet sitt når det gjelder både det pedagogiske og hverdagen ellers i barnehagen. Dette har hjulpet oss å gjøre ting bedre, sier Khan. Noen foreldre er imidlertid litt tilbakeholdne og noen kan være sjenerte i forhold til å snakke norsk kanskje fordi de er redde for å snakke feil. – Da vi hadde plandag for personalet for en stund siden, ga vi veiledning om hvordan vi skal møte foreldrene og hva vi skal tenke på. Vi skal stille med et åpent sinn, være imøtekommende og positive, men ikke nødvendigvis ta Ped.leder for avdeling Regnbuen; Christina Dahl Nordmo, og ped.leder for avdeling Stjerne; Anbreena Khan, synes mangfoldet av nasjonaliteter blant barn og ansatte i Grønland barnehage er utfordrende og berikende. 12 Vi og barna 3 • 2014 barnehagesidene
initiativ til å håndhilse. Det er jo ikke alle kulturer der håndhilsing er vanlig, så det skal vi avvente og heller la være opp til dem. Vi skal også være bevisste på hvordan vi ordlegger oss, sier Khan og forteller at barnehagen nå søker om å få informasjonsbrosjyrer på ulike språk. Blant annet er mange av forel- drene redde for hva barnevernet er fordi de har for dårlig kunnskap om det og dermed kommer de heller aldri så langt at de søker om hjelp selv om de kan trenge det. Åpne og mottakelige for veiledning Hovedinntrykket er at foreldrene er åpne for det meste bare de får god nok informasjon så de forstår grunnlaget for de rådene som blir gitt. Blant annet må de minnes ofte om å ta med riktige og nok klær. Matpakkene er også en utfordring de tre dagene i uka ungene skal ha det. – Når det er tilvenning, og mange er ferske i barnehagen, er det mange matbokser med nei-mat som pølser, hamburgere og pommes frites. Foreldrene er imidlertid veldig ydmyke og tar til seg rådene når vi forklarer hva som er ja-mat og hva som er nei-mat, så det blir raskt bedre. En del har ikke hatt barn i barnehage før, og mange kjenner ikke så godt til de norske kostholdsrå- dene. Hovedsaken er at de får gode forklaringer og begrunnelser for hvorfor de skal gjøre det ene og ikke det andre eller ungene skal spise det ene og ikke det andre, sier Khan. Hun forteller også at Grønland barnehage er en såkalt grønn barnehage som serverer fisk, men ikke kjøtt. Hva ungene får med hjemmefra, er imidler- tid en privatsak. Når ingen forstår… Av og til begynner det barn i barneha- gen som ikke forstår hva noen i barnehagen sier, og som ingen i barnehagen forstår heller. – For ikke så lenge siden begynte det ei jente som hadde det slik. Hun gråt og gråt. Det varte i flere dager. Vi var imidlertid rolige og brukte tydelig kroppsspråk overfor henne. Det var også et barn som tok seg veldig av henne helt på eget initiativ og prøvde å Det er alltids plass til et flagg eller ti til. Her er alle velkomne! Nasjonaliteter blant barn og ansatte Land barna har én eller begge foreldrene fra Marokko, Iran, Irak, Somalia, Gambia, Russland, Thailand, Vietnam, Polen, Afghanistan, Brasil, Palestina, Sri Lanka, Norge, Estland, Algerie, Egypt, Libanon, India ++ Nasjonaliteter blant de ansatte Somalisk, tyrkisk, marokkansk, pakistansk, kurdisk, iransk, irakisk, engelsk og norsk. Vi og barna 3 • 2014 13 barnehagesidene
kommunisere med henne, passet på henne og ville sitte sammen med henne ved bordet og i samlingsstundene. Dette bidro til å gjøre den nye jenta trygg raskt, og nå prater hun og sier ifra med korte ord. Ja, nå er hun faktisk lei seg når hun blir hentet, sier Dahl Nordmo. Også en gutt som ikke kunne noe norsk, begynte nylig i barnehagen. – Vi viste da enkle bilder av hva vi skulle – som å kle på oss og å spise. En gang han hadde slått seg, var han veldig lei seg og kunne ikke snakke med noen om det. Da fikk vi opp en fra en annen avdeling som kunne språket hans, og da roet han seg raskt, forteller Dahl Nordmo. – Hvis det er store språkbarrierer mellom foreldrene og de ansatte, prøver vi også alltid å ta med en ansatt – og da gjerne en assistent – som kan språket, når vi kommuniserer med foreldrene. Selv om alle barna får en primærkontakt, anstrenger vi oss i utgangspunktet ikke for at hvert barn skal ha en primærkontakt som kan sitt morsmål. Da blir det lett slik at barnet reagerer sterkt når den personen er borte. I de tilfellene vi står fast, bruker vi imidlertid morsmålet når vi kan, sier Khan. Lek og kroppsspråk viktig Seg imellom bruker barna lek og mye peking for å kommunisere. – De klarer seg veldig bra til tross for store språkbarrierer. Vi har aktiviteter både felles og gruppevis og sørger alltid for at det også er fri lek i løpet av dagen. Ungene lærer av hverandre, og innimellom blir det også slik at flere bruker enkelte ord fra et språk som ikke er norsk. For eksempel kan en pakis- tansk gutt plutselig si «skynd deg» på somalisk, forteller Dahl Nordmo. Barnehagen har også en med Downs syndrom. – Han får et spesialpedagogisk tilbud med blant annet tegn til tale, og vi i personalgruppen skal også lære mer om dette, sier hun. To ganger i uka er det to timers samling for førskolegruppa. Der går de gjennom forskjellige aktiviteter og temaer og vurderer også barna i forhold til skolemo- denhet. Da er blant annet norskkunnska- pene viktig. En del av barna vil trenge ekstra språkoppfølging når de begynner på skolen, og da blir de henvist til PPT. – I en familie var moren interessert i dette og positiv på vegne av barnet mens faren var uenig. Han mente at en skulle vente og se det an fordi barnet kunne bli flinkere med tiden. Da hadde vi et møte med faren og forklarte ham hvorfor vi mente det var best for barnet med ekstra oppfølging og at barnet ville få det lettere på skolen med det. Da aksepterte han tilbudet straks, sier Dahl Nordmo. – Ja, noen må henvises til videre utredning. Enkelte begynner i barne- hage først når de er tre, fire eller til og med fem år. I dag er det cirka 300 barn som er nesten skoleklare som står uten barnehageplass, og mange av disse har for dårlige norskkunnskaper til å klare seg bra på skolen, sier Khan. Fra gaten er det umulig å gjette at den anonyme, gamle murbygningen som ligger som Deltas nærmeste nabo i Norbygata, skjuler «en hel verden» av barn. 14 Vi og barna 3 • 2014 barnehagesidene
Rapporten «Å være seg sitt ansvar bevisst – Språktilbud til 3–5-åringer med minoritetsspråklig bakgrunn og som ikke går i barnehage» er laget på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Barn som ikke kan norsk, møter store utfordringer i skolehverdagen både i timene og i lek og samspill med de andre elevene. Barnehagene har stor betydning for barns språkutvikling. ­Derfor mener kunnskapsdeparte­ mentet at det er nyttig å få mer kunnskap om hva som er årsakene til at mange barn ikke går i barnehage. Barnehagedekningen i Norge har økt det siste året. Også blant minoritets- språklige barn går nå 91,5 prosent i barnehage. På landsbasis er det om lag 2.450 minoritetsspråklig barn i alderen tre til fem år som ikke går i barnehage. Denne rapporten sier noe om hvorfor. Den sier også noe om hva kommunene gjør for å nå denne gruppen. Rapporten peker på at det ofte er praktiske forklaringer som ligger til grunn når barna ikke har barnehage- plass. Rapporten anbefaler at kommu- nene gir et alternativt språktilbud nær familienes bosted. Mange kommuner har gode erfaringer med åpen barne- hage og egne språkgrupper for tre- til femåringer. Slike tilbud er ofte gode rekrutteringsarenaer for ordinære barnehager. – Rapporten gir et godt grunnlag som vi kan ta med oss i det videre arbeidet med å sikre at alle barn lærer norsk før skolestart. Nøkkelen til integrering er å kunne språket, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en presse­ melding. Kilde: Kunnskapsdepartementet Ny rapport om språk og barnehage Mange kommuner jobber bra med å gi minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage, et tilbud hvor de kan lære norsk. Det viser en rapport fra Fafo som kommer i slutten av mai. Tekst: Mariann Fjeldstad Språkprosjekt i regi av universitetet Dahl Nordmo og en ansatt til i barne­ hagen er med i et lengre, universitets- basert prosjekt om språk i barnehagen. – Det dreier seg om hvordan vi lettere kan se om et barn forstår språket – om de har begrepene på plass eller om språket bare er på overflaten slik at barnet kan repetere og herme etter det som blir sagt, men at det gjetter seg til hva det betyr og egentlig ikke forstår. – Prosjektet kalles bare Språk­ prosjektet, og vi har vært på kurs og opplæring i TRAS som handler om språkobservasjon (se egen boks). Del­takerne er satt sammen i ulike grupper for å samarbeide om opp­ legget. Vi er i en gruppe fra bydelen, og arbeidet går over cirka ett år, forteller Dahl Nordmo. Utfordringer mellom de ansatte Khan og Dahl Nordmo forteller om et godt arbeidsmiljø der de ansatte også har en del sosialt samvær utenom jobben. De innrømmer imidlertid at mange forskjellige nasjonale bak­ grunner kan by på utfordringer ikke bare blant barna, men også blant de voksne. – Noen kan til og med dra med seg konflikter som er kulturhistorisk betinget, inn i arbeidsmiljøet. Eller så kan det være noe så enkelt som at noen er vant til å snakke høyt hjemme mens andre ikke gjør det. Da er det viktig å gi veiledning og minne om at hvordan vi er hjemme er hvordan vi er hjemme, men at på jobb er vi profesjonelle. Ansatte kan fort bli slitne hvis de har det tøft på avdelingen, og stemningen blant de voksne vil naturligvis fanges opp av barna også. Da tar vi det opp på avdelingsmøtene. På plandager har vi også gått gjennom hvordan vi best mulig styrker arbeidsmiljøet. Vi prøver å løse konflikter så fort som mulig, og det fungerer veldig fint, sier Khan. Flere av de ansatte er i 20-årene, og flere av disse er ped.ledere. – Hvis en assistent har jobbet mye lenger enn en ped.leder, er det viktig at ped.lederen hører på hva assistenten har å si. Vi må være ydmyke og vise respekt for hverandre. Det gir et godt miljø som gir kvalitet på barnehage­ hverdagen for både små og store. Vi er glad i barna, og det påvirker dem, sier Dahl Nordmo. – Det er veldig spennende å jobbe i dette miljøet. Vi lærer noe nytt hver dag, og jeg personlig har blitt mye flinkere til å kommunisere med både barn og voksne fra andre land. Jeg har fått mye mer innsikt i ulike kulturer, og dette skaper naturligvis større forstå- else. I øyeblikket er faktisk Urtehagen kjent for et prosjekt om likestilling. Vi holder foredrag om dette for en rekke bydeler og kommuner i regi av Fylkes- mannen i Oslo og Akershus, sier Khan. ■ TRAS Du kan lese mer om observasjon av språk i barnehagen og observasjons- verktøyet TRAS som gir kunnskap om barns språkutvikling i alderen to til fem år på: http://www.statped.no/tras Vi og barna 3 • 2014 15 barnehagesidene
– Vi har god erfaring med at digitale verktøy gjør det mye enklere å gi ungene en stemme og mulighet til å bidra og delta, sier assisterende styrer i Klepp familie- og friluftsbarnehage; Marianne Undheim. Hun har også skrevet bøker om temaet og er én av flere som påpeker at kreativ bruk av digitale verktøy har ført til større grad av barns medvirkning i barnehagen. – Vi er opptatt av å bruke alle digitale verktøy på en kreativ og skapende måte slik at ungene får erfaring med å være produsenter. Det kan være enkle gjøremål som å ta bilder, skrive ut og lime inn i en bok, eller at vi lager en animasjonsfilm basert på innspill fra barna. Lett å lage animasjonsfilm – Det at barna kan være med å lage animasjonsfilm, er et eksempel på at digitale verktøy gjør det mulig for barna å være en del av hele prosessen – i både planlegging av filmer, som både produsenter og medvirkende og i redigeringsprosessen. Dermed er det ikke slik at de voksne forsvinner inn på et rom og må gjøre noe ferdig før ungene kan være med. Undheim påpeker at dette forut­ setter at personalet er trygge i bruken av verktøyet, slik at de faktisk gjør det sammen med ungene. – Å lage animasjonsfilm, eller digitale fortellinger generelt, er blitt mye lettere ved hjelp av nettbrett, enn hva det var før med PC, sier hun. Spiller videre på barnas ideer En annen som støtter påstanden om at bruk av digitale verktøy fører til større grad av medvirkning i barnehage­ hverdagen, er Cathrine Fragell Darre. I tillegg til å være pedagogisk leder i Barna blir medvirkende produsenter Digitale verktøy gir barnehagebarn større medvirkning i hverdagen, og særlig nettbrettet gir dem en mulighet til å være produsenter i større grad enn konsumenter. Tekst: Kine Solberg Barna i Klepp familie- og friluftsbarnehage får være med å lage animasjonsfilm. Assisterende styrer i barnehagen; Marianne Undheim, synes det er fint at digitale verktøy gjør det mulig for barna å være en del av hele prosessen. Foto: Myrertoppenbarnehage.blogspot.no Foto til høyre: Norlandiabarnehagene.blogspot.no 16 Vi og barna 3 • 2014 barnehagesidene
Myrertoppen barnehage, er hun prosjektleder for pilotprosjektet «Digital praksis i barnehagen». – Digitale verktøy kommer ofte inn når det gjelder å spille videre på barnas egne ideer. Barna vil gjerne mye hvis de får kjenne til mulighetene, sier hun. På bloggen til Myrertoppen barne- hage finnes det flere eksempler på dette. På lik linje med Undheim, er Darre opptatt av å bruke digitale verktøy til å skape noe sammen med barna. Et av prosjektene var å lage en larvekuvøse og deretter lage en bilde-for-bilde-film av larver som forpupper seg og blir til en sommerfugl som så bryter seg ut av kokongen. – IKTgir fantastiske muligheter. Mitt fokus når jeg bruker digitale verktøy i barnehagen, er at jeg som voksen bør ha nok kunnskap, slik at jeg kan bruke mine ressurser sammen med barna, sier Darre. Norges første kartlegging av IKT i barnehager Marianne Undheim viser til et av funnene i Barnehagemonitor 2013, den første kartleggingen av IKT-bruk i norske barnehager. Den viste at «det er barna selv som etterlyser mer digital lek og læring, og slik blir pådrivere for både innføring og bruk». – Det er et ønske fra barna å bruke digitale verktøy, og det er første gang noe slikt har kommet frem. Det betyr ikke at vi skal bruke dem hele tiden, det betyr bare at vi skal bruke digitale verktøy i sammenheng med annen lek og læring når det er hensiktsmessig, sier hun. Undersøkelsen viste og at barna i stor grad velger motiv og tar bilder selv, men at de har liten innflytelse på hva bildene brukes til og hvilke bilder som brukes. Undheim mener kunnskap blant personalet om hvordan de kan bruke verktøyene sammen med barna, er nøkkelen for at barna skal få delta aktivt. – Min erfaring er at når vi har kunnskap, så tør vi å bruke digitale verktøy på flere måter, men vi tør også å velge vekk bruken når det ikke passer, sier hun. Pedagogisk dokumentasjon I Kunnskapsdepartementets Temahefte om barns medvirkning i barnehagen, heter det at «Pedagogisk dokumenta- sjon er en støtte og tilbakemelding til hvert barn, slik at det får øye på sin egen læreprosess. (…) Slik får barna hjelp til å huske, og får en distanse og en refleksjon i forhold til sitt eget arbeid.» Undheim forteller at fordi nettbrett er så enkle å bruke, kan også de minste barna på nye måter dele sin opplevelse av barnehagehverdagen. – De minste barna klarer selv å ta bilder og vise det de er interessert i. Det gjør det lettere for dem å fortelle egne historier fra barnehagen og om egne opplevelser. Undheim mener bilder gjør det lettere å se tilbake og huske hva de gjorde i går eller forrige uke, og på den måten sette ord på hva de synes er gøy i barnehagen. I temaheftet om barns medvirkning påpekes det at en forutsetning for at dokumentasjonen kan bidra til en forskjell for barna og de voksne, er at det forekommer en felles refleksjon over det som dokumenteres. Det er ikke nok bare å ta bilder. Tar barna på alvor Åse Fredheim er pedagogisk leder i Bydel Frogner i Oslo og har brukt nettbrett med barn ned til ett-til-to- årsalderen der de jobber i små grupper. Før de tok nettbrett i bruk, diskuterte personalgruppen hvordan de kunne ta barnas initiativ til bruk av digitale verktøy på alvor. – Fokuset bør være å hjelpe barna å finne sin vei til læring. Det krever observante voksne som tar i bruk alle de verktøyene som er i barnehagen, også de digitale, sier hun. Barnehagen har som mål at digitale verktøy skal være tilgjengelige og synlige på hver avdeling, men hvordan de brukes på de forskjellige avdeling­ ene, kommer an på barnas interesser, behov og hvilke prosjekter de jobber med. – Vi har hatt prosjekt om dyr hvor vi har brukt forskjellige applikasjoner med dyrebilder, videosnutter og lyder. Barna utforsker ved å styre med fingrene, og de voksne stiller spørsmål og undrer seg med barna underveis. ■ Marianne Undheim Marianne Undheim er assisterende styrer i Klepp Familie- og friluftsbarne- hage og har i mange år drevet aktivt med prosjekter der IKT har vært en naturlig del av barnehagehverdagen. Hun holder også kurs om temaet i regi av BROAschehoug og har skrevet boken «Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen». Vi og barna 3 • 2014 17 barnehagesidene
Kunnskapsoppsummeringen presente- rer forskning fra 2008 og senere om årsaker til kjønnsforskjeller i skole- prestasjoner. Prosjektet ble finansiert av Kunnskapsdepartementet, og er en oppdatering av et tilsvarende NOVA- prosjekt fra 2008. Hensikten har vært å beskrive viktige resultater fra nyere forskning Dessuten har vi kort disku- tert mulige tiltak. Nytt i denne kunn- skapsoppsummeringen er et eget kapit- tel om bidrag fra et kognitivt-nevro- vitenskapelig perspektiv. Kjønnsfor- skjellene i skoleprestasjoner er ikke dramatiske, men synes å være ganske robuste over tid og rom. Mye tyder på at det viktigste man kan gjøre for å redusere dem, er å utvikle en inklude- rende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse hvor både gutter og jenter får utnyttet sitt potensial for å lære. Sammendrag av publikasjonen Den aktuelle kunnskapsoversikten er en oppdatering av en tilsvarende oversikt som ble gjennomført av NOVA i 2008 – av Bakken, Borg, Hegna og Backe- Hansen. Den gangen var oppmerksom- heten primært rettet mot skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skole- prestasjoner mens fokus i denne rapporten i større grad har vært rettet mot ulike forståelser av årsaker og hva som opprettholder de observerbare forskjellene. Det har også vært viktig å undersøke om det har skjedd endringer i kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i løpet av de årene som har gått. Rapporten har følgelig hatt tre problemstillinger: • Hva viser undersøkelser om kjønnsforskjeller i skolepresta- sjoner? • Hva sier forskningen om årsaker til kjønnsforskjeller i skole- prestasjoner? • Hva gjøres for å motvirke kjønnsforskjeller i skolepresta- sjoner, og har slike tiltak noen effekt? I denne omgang konsentrerte vi oss om å gjennomgå litteratur fra år 2008 og senere. Det ble gjennomført søk i de vanligste, nordiske og engelskspråklige databasene. I tillegg kom egne søk på internett og innspill fra kollegaer. Nytt i forhold til den forrige kunnskapsoversikten er et eget kapittel om bidrag fra kognitive nevrovitenskaper. Kapitlet er skrevet av professor Kristine B. Walhovd ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Nyere beskrivelser av kjønnsfor- skjeller i skoleprestasjoner Kapitlene er bygget opp på den måten at vi først oppsummerer de viktigste resultatene fra den forrige kunnskaps- oversikten, og deretter presenterer ny kunnskap. Et fellestrekk ved undersøkelsene som ble referert i rapporten fra 2008, var at jenter kommer bedre ut enn gutter, men at det samtidig ikke er entydig hva disse forskjellene handler om eller hvor store de er. Det kunne se ut som om kjønn har størst betydning for lesing – i jentenes favør – og minst i matematikk der det er mer vanlig at Jenter flinkere på skolen enn gutter Jenter som gruppe presterer bedre enn gutter på skolen. Forskjellene er størst i lesing og minst i matematikk. Det viser den nye rapporten Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Tekst: Elisabeth Backe-Hansen, Kristine B. Walhovd og Lihong Huang Rapporten «Kjønnsforskjeller i skolepresta- sjoner – En kunnskapsoppsummering» kan lastes ned fra siden: http://www.hioa.no/ Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeids- livsforskning/NOVA/Publikasjonar/ Rapporter/2014/Kjoennsforskjeller-i-skole- prestasjoner 18 Vi og barna 3 • 2014 skolesidene
guttene presterer bedre. Det kunne også se ut som om kjønnsforskjellene øker oppover i skoleløpet. Samtidig så det ikke ut som om disse forskjellene er veldig store eller at de har forandret seg mye over tid. Nyere metastudier og analyser av de store kryssnasjonale studiene kan ikke sies å ha bidratt med vesentlig nytt i forhold til litteraturen som ble gjen- nomgått i den forrige oversikten. Jentene presterer fortsatt bedre enn guttene i lesing, og guttene har et lite forsprang i matematikk i noen, men ikke alle studier. Jentene ser fortsatt ut til å gjøre det relativt bedre enn gutter med økt alder. Studier av norske skolebarn peker i samme retning. Selv om de observerte forskjellene ikke nødvendigvis er store, er de vedvarende, og bekymrer policymakere i flere land av flere grunner. I den grad de observerte kjønnsforskjellene er et resultat av sosiale forhold både i og utenfor utdanningssystemet, og ikke et resultat av indre preferanseforskjeller og evner, kan man se for seg at særlig unge, voksne menns evner og mulighe- ter ikke utnyttes godt nok. Dette begrenser igjen muligheten for økono- misk vekst. I tillegg kommer kostna- dene på individnivå som er knyttet til færre valgmuligheter på arbeidsmarke- det og i verste fall økt risiko for fattigdom og sosial eksklusjon. Årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner Kjønnsforskjeller kan studeres i form av forskjeller når det gjelder oppnådd utdanningsnivå eller oppnådde resulta- ter i de enkelte fagene. I denne rappor- ten konsentrerer vi oss om kjønnsfor- skjeller i skoleprestasjoner – det vil si i læringsresultater snarere enn i utdanningsnivå. Som det også ble påpekt i den forrige rapporten, har det over tid vært gjort mange forsøk på å forklare hvorfor og hvordan kjønnsforskjeller i skole- prestasjoner oppstår, og hva som opprettholder disse forskjellene. Et vesentlig skille går mellom forklaringer som knyttes til individuelle eller kulturelle kjennetegn ved elevene, og forklaringer som knyttes til forhold ved skolen eller skolesystemet. Alt i alt har vi i denne kunnskapsoppsummeringen funnet studier som leter etter forkla- ringer på følgende nivåer: Individnivå Her diskuteres resultater om individuell motivasjon, læringsstiler, kjønnsrolle- tenkning og kunnskap basert på bidrag fra nevrovitenskapene. Her kan vi oppsummere at det ser ut til å være kjønnsforskjeller i motivasjon for å prestere på den måten at jenter som gruppe er mer motivert enn gutter som gruppe, noe som også har blitt påpekt i tidligere studier. Videre understrekes igjen at motivasjon må ses i sammen- heng med en rekke andre forhold som igjen påvirker de kjønnsforskjellene man finner. To norske studier som har sammenliknet motivasjon, aspirasjoner og senere ulik gjennomføringsgrad i videregående skole blant norske elever og elever med minoritetsbakgrunn, bekrefter dessuten tidligere resultater om at gutter med annen landbakgrunn er i størst risiko for marginalisering i skolesammenheng. Motivasjon for å gjøre det godt, har mye å si. Av en eller annen grunn er jenter som gruppe ofte mer motivert for å prestere i skolen enn gutter. Foto: Colourbox.com Vi og barna 3 • 2014 19 skolesidene
Temaene for forskningen om motivasjo- nens betydning for kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner har vært ganske like over mange år. Nokså uavhengig av tilnærmingsmåte finner man at gutters og jenters motivasjon for skolearbeid så vel som for å prestere godt kan variere, og at disse variasjonene påvirker prestasjonene i større eller mindre grad. Det ser, som nevnt over, ut som om jenter som gruppe er mer motivert for å prestere på skolen enn gutter som gruppe. Effektene er imidlertid relativt små selv om de er statistisk signifikante og påvirkes dessuten av landbakgrunn og sosioøko- nomisk bakgrunn. Systemnivå Her diskuteres studier om diskrimine- ring og kjønnsmakt, feminisering av skolen, skolens undervisnings- og vurderingsformer samt samfunnsmes- sige endringer når det gjelder andel jenter som oppnår høyere utdanning. Mye av forskningen på 1970- og 1980-tallet ble inspirert av teorier om patriarkat og kjønnsmakt, og man forutsatte at det som skjedde i skolen speilet samfunnets maktstrukturer og kjønnsorden der menn dominerer kvinner. Dette var viktige påpekninger, men samtidig kunne teorier om mannlig dominans vanskelig forklare hvorfor gutter oppnår dårligere skoleresultater enn jenter. I de senere årene har man vært mer opptatt av å forklare kjønnsforskjeller i utdanningsnivå, ikke bare i skoleresul- tater. Når det gjelder utdanningsnivå, der jentene etterhvert får høyere utdanning i stadig større grad, knyttes dette til at kvinner i stadig høyere grad deltar på arbeidsmarkedet. Samtidig kan det påpekes at gutters lavere skoleprestasjoner ikke ser ut til å ha noen betydning for deres lønn og status på arbeidsmarkedet. Når det gjelder feminisering av skolen, eller betydningen av en over- vekt av kvinnelige lærere for gutters prestasjoner, har man ikke fått bekref- tet en antakelse om at flere kvinner i utdanningssystemet er til ulempe for guttene. Tvert imot kan jentenes bedre karakterer blant annet forklares med at jenter som gruppe er bedre på selv­ regulering og bedre sosialt tilpasset enn gutter som gruppe. Videre diskuteres om endringer i skolens arbeidsformer kan være en forklaring på de observerte presta- sjonsforskjellene. For eksempel kan dagens fokus på ansvar for egen læring til forskjell fra tidligere tiders fokus på kollektive læringsformer ha bidratt til mindre strukturert undervisning og mer utydelige forventninger. Det kan se ut som om jenter profiterer mer på denne undervisningsformen enn gutter – igjen på gruppenivå. Fordi jenter er sosialt flinkere enn gutter, vil en åpnere undervisningsform, som i større grad gir rom for ulike elevroller, i større grad favorisere jentene. Noen forskere har også vært opptatt av om jenter og gutter reagerer ulikt på ulike eksamensformer, og hatt som en hypotese at gutter presterer bedre i mer kompetitive sammenhenger og derfor vil gjøre det relativt bedre til eksamen. På den andre siden kan den mer dialogiske formen for vurderinger som skjer i løpet av året, favorisere jentene. Forskning fra flere land gir imidlertid noe tvetydige resultater her. Skolens organisering og pedagogikk med mer Kjønnsbasert interaksjon i klasserom- met, betydningen av å ha samme kjønn som læreren, kjønnsdelt undervisning, det skjulte pensum, lærernes kompe- tanse og skoleledelse Forskningen om kjønnsbasert interaksjon i klasserommet har stort sett dreid seg om tre spørsmål: Om kjønnede dominansstrukturer mellom gutter og jenter i klasserommet, om ulikt omfang av oppmerksomhet fra læreren og om kvaliteten på denne oppmerksomheten. I forhold til det første av disse spørsmålene har man etter hvert kommet til at både jenter og gutter viser mer variasjon i klasserom- satferd enn tidligere antatt, slik at det er nødvendig å modifisere den tidligere tenkningen om gutter som dominerende og jenter som usynliggjorte. Når det gjelder omfanget av oppmerksomhet fra læreren, var konklusjonen i den forrige rapporten at gutter gjennomgå- ende får mer oppmerksomhet enn jenter, men at omfanget varierer mellom ulike studier. Derimot vurderes det som viktig å arbeide med klasse- romsatferd generelt – også for å unngå at gutter for eksempel får mer negativ oppmerksomhet enn jenter. Kjønnsdelt undervisning har vært studert i flere tiår. Her konkluderer både eldre og nyere forskning med at resultatene om kjønnsdelt undervisning eller kjønnsdelte skoler er flertydige, og at det å dele inn elevene på denne måten ikke gjør noe med andre, fundamentale skillelinjer i klassen som for eksempel er knyttet til etnisk eller Selve læringssituasjonen er også under lupen når man skal finne ut hvorfor jenter og gutter presterer litt forskjellig i skolen. En faktor som studeres, er om kjønnet på læreren har noe å si. Foto: Colourbox.com 20 Vi og barna 3 • 2014 skolesidene
sosial tilhørighet. Det ser heller ikke ut som om kjønnsdelte undervisningsopp- legg i seg selv har positive eller negative virkninger. Når det gjelder forhold knyttet til lærernes kompetanse og skoleledelse, understreker resultatene at elevenes kjønn ikke nødvendigvis bør være den viktigste faktoren i analysene av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Skolen i samspill med andre forhold Støtte fra foreldrene, sosial utsatthet og stress og interaksjon mellom etnisk tilhørighet og kjønn. Godt samarbeid mellom hjem og skole regnes generelt som både nødvendig og viktig, men spørsmålet i denne rapporten er i hvor stor grad kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner kan ha sammenheng med at dette samarbeidet fungerer ulikt for gutter og jenter. Her fant vi en enkelt studie som viste at foreldefaktorer som støtte til skolearbeidet og oppfølging fra foreldrene betyr like mye uansett kjønn, men at guttene så ut til å få mindre støtte og bli mindre fulgt opp enn jentene. Her ville det være viktig å undersøke om det finnes flere, rele- vante studier. I den forrige rapporten var en viktig konklusjon at forskjeller relatert til klassebakgrunn har langt større betydning enn kjønnsforskjeller. Barn vokser opp i ulike sosiale miljøer, og de utsettes i ulik grad for stress og potensielt traumatiske livshendelser. Her fant vi tre studier som så på betydningen for gutter og jenter av å vokse opp i fattigdom, å bli mobbet eller å ha ustabile mødre. Alle de tre studiene har egentlig en hypotese om at gutter er mer sårbare enn jenter, og resultatene viser også at guttene reagerte mer negativt enn jentene på de påvirkningene det her var snakk om. Studier av forholdet mellom etnisk tilhørighet og kjønn kan tyde på at gutter med minoritetsbakgrunn kan være ekstra utsatt for å prestere dårligere på skolen enn jenter generelt og elever fra majoritetsbefolkningen. Dette er kunnskap vi også har fra en rekke andre sammenhenger. Oppsummering Det hadde skjedd få, store endringer siden den forrige rapporten når det gjaldt innfallsvinkler til forståelsen av årsaker til kjønnsforskjeller i skole- prestasjoner. Ett unntak er bidrag fra nevrovitenskapene som er viet et eget kapittel i rapporten. Kapittelet konklu- derer imidlertid med at forskjellene i barns hjerner og kognitive ferdigheter utvilsomt overgår kjønnsforskjellene. Etter forfatterens syn går det følgelig ikke an å bruke evidens for kjønnsfor- skjeller i hjernen innen normalpopula- sjonen som begrunnelse for å utarbeide ulike, pedagogiske opplegg basert på kjønn. En annen endring var at forklaringer på systemnivå, og særlig forklaringer knyttet til feminisering av skolen, så ut til å ha blitt mindre framtredende. Konklusjonen på litteraturgjennom- gangen er for det første at det gir liten mening å lete etter en enkelt årsak til kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner. Dermed blir det også en svakhet ved svært mange av de studiene som er gjennomgått, at de ikke prøver å analysere de observerte kjønnsfor- skjellene ut fra flere uavhengige variable eller flere nivåer. Som følge av dette gir det neppe mening å vektlegge kjønn som eneste dimensjon, selv om det som skal forklares, er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det betyr at man sannsynligvis må legge større vekt på å undersøke interaksjonseffekter mellom kjønn og andre faktorer som etnisk tilhørighet, sosial klasse, belastnings- faktorer i oppveksten, skolerelaterte forhold osv. Det gjøres i liten grad i den litteraturen vi har gjennomgått. Mulige tiltak og deres effekt Det viste seg at vi ikke fant noen studier av tiltak for å motvirke kjønns- forskjeller i skoleprestasjoner. Noen av studiene vi gjennomgikk, prøvde å trekke forbindelseslinjer fra sine konklusjoner til mulige tiltak, men uten å prøve dem ut i praksis. Vi gir også to eksempler fra norsk forskning der man har studert skoler som får til å redusere kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og analysert hva som kjennetegner disse skolene. Men også i norsk skole savnes gode forsøk som kan implemen- teres systematisk og evalueres. Vi ble derfor stående igjen med et britisk utviklingsprosjekt som generelt konkluderte med at hvis man skal makte å redusere kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner, må skolen legges opp på en slik måte at læringstrykket og læringsutbyttet blir stort for både gutter og jenter. Man må tenke helhetlig på pedagogikk og ledelse og ha et bevisst forhold til skolens kultur. ■ Alle barn har sine faglige styrker og svakheter, men generelt viser det seg at jenter skårer litt bedre enn gutter i for eksempel lesing som er viktig for alle fag. Nå forskes det på hva som kan være årsakene til dette og om det kan gjøres noe med det. Foto: Colourbox.com Vi og barna 3 • 2014 21 skolesidene
Det er ikke din skyld! Barn med foreldre som ruser seg eller har psykiske problemer, er utsatt for å arve problemene. Opplevelsen av mestring og klar forståelse for at de er uten skyld, virker imidlertid forebyggende. Tekst: Christina Benjaminsen (gemini.no) Barn har lett for å påta seg skyld og ansvar når foreldrene sliter. De har få eller ingen forutsetninger for å forstå hva psykiske lidelser innebærer og tror derfor ofte at foreldrenes problemer har noe med dem selv å gjøre. Mange ender i en omsorgsrolle de ikke er modne nok til å ha. Foto: Colourbox For å lære mer om hvordan barn kan takle livet med foreldre som har rus- og/eller psykiske helseproblemer, har SINTEF sett på hvordan barna opplever å delta i ordningen Styrket mestring i livet – SMIL. Dette er et gruppetilbud som de fleste helsefore­ takene gir til barn og ungdom som selv er i faresonen for å utvikle rusproble- mer eller psykiske lidelser, fordi foreldrene sliter. Målet er å forebygge dette gjennom å gi de unge mestrings- følelse og kunnskap om rus- og psykiske problemer. En kritisk faktor er at mange av barna tror de er årsaken til problemene. Derfor er det et viktig mål for tilbudet å forklare barna at dette ikke er tilfelle. Deler erfaringer – Barna som deltar i SMIL, er med på elleve ukentlige samlinger som varer i to og en halv time. Det er maks åtte barn i hver gruppe, og gruppene følger en fast struktur med temaer om alt fra hva som er voksenansvar og hva som er barneansvar til å gi barna mer kunnskap om egne følelser, foreldrenes sykdom og hvordan barna kan mestre hverdagen på best mulig måte. I gruppa får de mulighet til å dele erfaringer med andre som er i lignende situasjon som dem selv, forteller prosjektleder for ordningen i Trondheim; Eli Valås. – Et viktig mål er at barna skal kjenne på at de kan ha et godt liv som de mestrer og som er så normalt som 22 Vi og barna 3 • 2014
mulig, selv om foreldrene strever. SMIL skal gi barna en «verktøykasse» som de kan bruke videre når de skal mestre utfordringene i livet sitt. Foreldrene inviteres også til egne foreldretreff der de får hjelp til å takle foreldrerollen og å ta barnas perspektiv. Psykiske problemer og rus skaper konflikt For å kartlegge mulige effekter av ordningen, har SINTEF-forskerne intervjuet barn og ungdom som har deltatt i SMIL ved to ulike steder i landet. Enkelte foreldre og gruppele- dere deltok også i undersøkelsen. – Å gjennomføre disse intervjuene var en ganske sterk opplevelse, sier forsker Marian Ådnanes i SINTEF. – Barna, som var fra ti til femten år gamle, levde i en situasjon som til tider var svært belastende. Både fordi de levde med foreldrenes psykiske problemer – noen også med rusproble- mer – men også fordi de fleste hadde to hjem og foreldre som var i konflikt med hverandre. Dette ga barna dobbel belastning, sier hun. Vanskelig samvær De aller fleste barna i undersøkelsen levde i hjem der foreldrene ikke bodde sammen. Noen av barna som ble intervjuet, fortalte at de gruet seg til å ha samvær med den av foreldrene som hadde rus- eller psykiske problemer. Å ha samvær med den forelderen som hadde rusproblemer, var belastende, særlig fordi de hadde negative erfarin- ger fra før. Å erkjenne at de ikke ønsket samværet var svært vanskelig fordi barna også følte lojalitet overfor den syke forelderen. Ådnanes poengterer at det synes som om det er lettere å oppnå fullgod effekt av SMIL-deltakelsen når begge foreldrene er med på at barna skal delta – og at det å forklare foreldrene om innhold og hensikt med tilbudet i forkant er et viktig suksesskriterium. Begge foreldres deltakelse er imidler- tid og naturlig nok ofte vanskelig å få til. Det er nok her et av de største forbedringspotensialene til SMIL ligger, tilføyer Ole Magnus Theisen, som ledet evalueringen. Ikke alene Barna som ble intervjuet, fortalte også at de lenge trodde at de var alene om å oppleve en slik livssituasjon. Å møte andre barn med lignende erfaringer, gjorde at de opplevde sine egne liv som mer normale. Alle ga utrykk for at de syntes det var positivt å få dele erfarin- ger med noen på samme alder og som forsto dem. – Vi så at dette også bidro til å øke forståelsen for at foreldrenes problemer ikke var barnas skyld, sier Theisen. Samtidig fikk vi klare tilbake- meldinger om at flere av barna syntes det var lettere å snakke om problemene som tema i SMIL-gruppen. En viktig del av SMIL-opplegget er også at barna får treffe en voksen brukerrepresentant som selv har vokst opp med foreldre som hadde de samme problemene. Dette fungerte ifølge forskerne, svært godt, og særlig ungdommene som ble intervjuet, merket seg at det gikk fint med brukerrepresentantene nå til tross for en tøff barndom. Kunnskap gir trygghet De fleste som hadde deltatt i SMIL, fortalte også at kunnskapen de fikk om rus og psykiske problemer var nyttig. Her fant forskerne imidlertid en forskjell mellom de eldste og de yngste barna. Mens de eldste var positive til å lære mer om lidelsene, ga de yngste utrykk for at det var følelsesmessig tøft. Foreldrene som ble intervjuet, meldte udelt om positive erfaringer. Dette kan ha sammenheng med at det kun var friske foreldre som stilte som intervju- objekter, og at de som var syke, deltok i opplegget i mindre grad, ifølge forsker- ne. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Oslo Universitetssykehus HF. Du kan lese mer om SMIL på: http:// gemini.no/2014/04/det-er-ikke-din- skyld/#sthash.t38rVebO.dpuf ■ www.delta.no Om rapporten Evaluering av SMIL – Styrket Mestring i Livet – et gruppetilbud for barn og ungdom som har foreldre med psykiske- og/eller rusrelaterte helseut- fordringer. Forfattere: Ole Magnus Theisen og Marian Ådnanes, SINTEF Teknologi og samfunn, Avdeling Helse. Vi og barna 3 • 2014 23
Dette skriver forskning.no som siterer en amerikansk undersøkelse. Syv av ti barn valgte heller tørket frukt enn kjeks da de fikk tilbud om en premie for det. Barn flest foretrekker søtt fremfor sunne snacksvarianter. Noen barn nekter plent å smake på sunne alternativer. Så hvilke triks kan stakkars foreldre ty til for å få barna til å like frukt og grønt? Nå viser en ny, amerikansk studie at en liten bestikkelse kan gjøre susen. Enkle premier ga stor effekt Forskerne ville finne ut om barna lot seg bestikke til å spise noe de ellers ikke ville ha valgt til dessert. De allierte seg med betjeningen på 24 Kids Caféer rundt om i Chicago. Dette er kafeer hvor barn fra lavinntektsfamilier kan komme og få et gratis måltid etter skoletid. I alt 1.500 barn mellom seks og 18 år fikk tilbud om en porsjon gratis snacks. Enten kunne de velge en kjeks med sjokolade eller kanel og sukker, eller en liten skål med tørket frukt (banan eller mango). I noen av kaféene ble barna tilbudt en liten belønning hvis de valgte frukten. Premiene var enkle armbånd, penner eller nøkkelringer, verdt rundt tre kroner (50 cent). For å få premien, måtte de spiste opp frukten mens de var i kaféen. I kontrollkaféene ble ikke barna tilbudt belønning for å velge fruktpor- sjonen. Forsøket pågikk over flere uker, og barna fikk samtidig en tre minutter lang forklaring om at frukt er sunt. Imens satt forskerne og observerte hva barna valgte. De så snart at belønning ga merkbar effekt: Mer enn fire ganger så mange barn valgte frukt om de ble lovet en liten gave som belønning for det sunne valget. Blant barna som ikke fikk tilbud om premie, valgte 17 prosent frukt. Blant barna som ble fristet med belønning for det sunne valget, foretrakk 75 prosent frukt. Av de barna som ble tilbudt premie, var det også flere som spiste opp frukten enn blant dem som valgte frukt uten å bli tilbudt belønning for det. Langvarig effekt Så kom spørsmålet: Var det bare på grunn av premien at barna orket å trykke i seg den tørkede frukten én enkelt gang? Nei, forskerne fant en langvarig effekt hos barna som hadde latt seg lokke til å prøve nye smaker. Det var en betydelig andel av de premie-fristede barna som senere frivillig valgte koppen med tørket frukt, fremfor kjeks. ■ Barn kan bestikkes til å spise sunt! Gir du barna en premie for å spise riktig, så velger de sannsynligvis sunt neste gang, også. Tekst: Mariann Fjeldstad (Kilde: Forskning.no) Foto:Colourbox.com 24 Vi og barna 3 • 2014
Først hadde vi årsmøte, og så hadde vi én og en halv time med faglig opp­ datering om temaet sosiale relasjoner til barn og kolleger på arbeidsplassen. Betydningen av at dette er på plass for å gjøre en god jobb og å være en god kollega, var sentralt. Vi avsluttet samlingen med loddsalg og hadde det veldig kjekt vi som var der. I og med at tilbakemeldingene var så gode, får vi gjennomføre noe lignende i løpet av høsten. Styret er konstituert, og arbeidet er i gang. ■ Nytt styre i Nord Rogaland Vi i det nye styret i Nord Rogaland hadde et svært hyggelig og lærerikt, første styremøte i vår. 18 av 28 påmeldte stilte, og vi fikk mye positiv tilbakemelding om møtet og det faglige påfyllet i etterkant. Dette kan medlemmene tenke seg mer av! Tekst: Sidsel Tungland Pedersen Fra venstre: Silje Marie Søreng Hanssen; lærling og ny i styret, Aud Moss Liknes; ansatt i skole, Wenche Lill Gulliksen; ressursteamet for barnehage, Sidsel Tungland Pedersen; ansatt i skole, Birthe Liknes; ansatt i barnehage på Karmøy og ny i styret og Unni Undheim; ansatt i skole. Foto: Ingve Moss Liknes Det har vært mange innvendingene mot deler av finansieringsordningen. Som et første og viktig tiltak, har regjeringen nå endret regelverket slik at tilskuddet til private barnehager beregnes på grunnlag av kommunenes regnskap i stedet for deres budsjett. Sammen med den allerede vedtatte økningen av minimums- tilskuddet til 98 prosent fra august i år, vil dette styrke barnehagenes økonomiske forutberegnelighet og bidra til å sikre kvaliteten i hele barnehagesektoren, sa kunnskapsministeren i en pressemelding. Vedtaket betyr at private barneha- gers tilskudd skal beregnes på grunnlag av to år gamle kommunale regnskap, og ikke ut fra kommunenes budsjett for kommende tilskuddsår slik ordningen er i dag. Dermed blir det lettere for barnehagene å beregne hva som er endelig tilskudd, og de risikerer ikke å havne i en tilbakebetalingssituasjon dersom kommunene har brukt mindre penger på barnehager enn budsjettert. Regjeringenharbestemtatdetskal arbeidesvidereforåforbedrefinan- sieringsordningenforikke-kommunale barnehager.Eventuelleforslagtilendringer iregelverketvilbligjortvedoffentlighøring ogendringavforskrift.Forskriftsendringen viltreikraftfra1.januar2015. Kilde: Kunnskapsdepartementet Regjeringen vil forbedre ­barnehagefinansieringen I juni vedtok regjeringen at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal beregnes med ­utgangspunkt i kommunenes regnskap. I tillegg ble det bestemt at ulike modeller for ­finansiering av private barnehager skal utredes. Tekst: Mariann Fjeldstad Vi og barna 3 • 2014 25
Under temakveldene med Eli Rygg gikk hun tilbake i barndommen og satte fokus på alle de gangene vi som barn ikke fikk lov til å vise følelser men måtte fortrenge og «trekke følelsene inn i oss». Hva skjer med et barnesinn når følelser ikke skal synes og få utløp? Hva er det som gjør at vi ikke gir større rom for den enkeltes følelser? I sorg Når vi voksne tenker at vi skal skåne barn for gråtende og triste voksne ved at de ikke skal være med i begravelser – hva gjør det med et barn å bli stengt ute fra slik sorg? Eller når vi prøver å skåne barn for den egentlige døds­ årsaken dersom døden skyldes selvmord. Vil barnet merke de voksnes merkelige væremåte når de prøver å legge skjul på dette? Selvfølgelig! I glede Hva gjør vi med et barnesinn når gleden ikke kan vises med hopp og sprett og jublene rop, slik barn ofte gjør, men sier at barnet i stedet må sitte rolig og gir beskjeden: «Hysj, vær stille!»? Ved gråt Når barnet slår seg, blåser vi på det vonde stedet, setter på plaster og sier: «Nå er det bra,» for å få gråten til å stoppe. Hvor mange har hørt: «Gutter gråter ikke!»? Ved redsel Hvor mange har ikke sagt – eller hørt: «Mørke er ikke noe å være redd for...!» Sinne og frustrasjon! Eli Rygg var god til å stille spørsmål og å ha dialog med publikum. Hun var en dyktig forteller, og på den måten ble vi dratt følelsesmessig inn tankeverdenen. I tankene var vi tilbake i barndommen. Vi kjente på den innestengte følelsen, kanskje tomheten såvel som opplevelsen av å ha gjort noe galt. Hva gjør fortrengelse av følelser med oss? Hvordan blir vi som menneske når vi læres opp til å fortrenge våre følelser i større og mindre grad? På hvilken måte preges vi av det? Hva er det som gjør at vi i mindre grad er støttende og bekreftende når barnet sier at det er redd? Hvorfor er vi så opptatt av at gråten skal slutte raskest mulig når et barn har slått seg? Spørsmålene maner til ­refleksjon Eli Rygg ga ikke så mange svar, men ville ha oss med på å tenke selv! Vi i Null til atten mener hun på en meget inkluderende og konkret måte får oss til å være opptatt av å gi barn mulighet til å være de de er og å bidra til å gjøre en forandring i hverdagen! ■ Retten til å være meg! Fra fødselen av blir vi møtt med forventninger om hvem vi skal bli, vi blir sammenlignet med andre, og av søsken og venner blir vi møtt av bedømmelser. Det er sjelden vi blir møtt ­utelukkende som den vi er. Tekst og foto: Åse Hejdenberg, HTV i Delta Nøtterøy Fagkvelder med Eli Rygg I vår inviterte Null til atten og Delta både medlemmer og andre til fagkveld med Eli Rygg. 6. mars var det samling i Skien og 9. april var det samling i Sigdal med samme tema: «Ret- ten til å være meg!» Tekst og foto: Åse Hejdenberg, HTV i Delta Nøtterøy Hovedtillitsvalgte i Delta ved Skien sykehus Ellen Årøen og hovedtillitsvalgt i Kvitseid kommune Kristi Skare, hadde ordnet med et fint møterom med server­ ing av pizza før møtestart i Skien 6. mars i år. Null til atten var invitert for å synlig- gjøre yrkesorganisasjonen, og til stede var leder for organisasjonens lokalavdeling for Vestfold, Telemark og Buskerud ­ –Ve-Te-Bu–ElisabethLangaasogstyre- medlemÅseHejdenberg.Såmangesom35 medlemmerogandrebetalendemøtteopp foråhøreEliRyggsinebetraktningerrundt temaet«Rettentilåværemeg!» En drøy måned senere, stilte Eli Rygg opp med samme tema i Sigdal. Hoved­ tillitsvalgt i Sigdal kommune, Britt Nymoen hadde lagt til rette for å ta imot både medlemmer og ikke med­lemmer, og leder for Null til atten i region 5 – Vest- fold, Telemark og Buskerud – Elisabeth Langaas, tok også denne gangen kjøre­ turen fra Horten for å stille opp på vegne av yrkesorganisasjonen og Delta. Null til atten er glad for at temakveldene de arrangerer, frister både medlemmer og ikke-medlemmer til faglig utvikling i fritiden. 26 Vi og barna 3 • 2014 fagkveld
Vi var mange hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte fra regionen som stilte opp, for å få arrangementet i havn. Vi gjorde klart langt bord med vakre fruktfat, nøtter, twist og kaffe- kanner som stod på rad og rekke for å ta imot alle gjestene. Vi pyntet lokalet med roll-ups og plakater for både yrkesorganisasjonen og Delta. Gjestene startet tidlig å komme, og det var ikke en stol ledig da HTV på Nøtterøy; Åse Hejdenberg, ønsket velkommen og overlot ordet til Kari Pape. Lek svært viktig for opplevelsen av en god barndom og for læring Kari Pape setter i høyeste grad fokus på noen viktige spørsmål. Har vi glemt hvor viktig leken er i jakten på kunn- skap? Har leken blitt borte på veien i vår streben etter å fylle barn med kunnskap om bokstaver og tall? Når vi vet at barns opplevelse av «den gode barndom» handler om å delta i lek med andre barn og at det å stå utenfor dette sosiale fellesskapet, tilhører barnets skyggeside. Da er leken svært viktig for barnet! Pape fortalte om en hendelse den dagen hun satte seg i sandkassen i en barnehage. Hvem var den første som kom og ville være med? Jo, den stille gutten som ikke alltid fikk være med i leken og ikke fikk til den gode opplevel- sen sammen med de andre barna. Gutten ivret etter å få bygge et sandslott, og praten gikk om det skulle være rundt og om de skulle være høyt, hvor mange vinduer det skulle ha og om de skulle være runde eller firkantede. Etterhvert kom det andre barn til, og byggingen og samhandlingen mellom barna pågikk en lang stund uten at Kari deltok noe større. Da det meste var ferdig, ville Kari trekke seg til bake, hvorpå gutten sa: «Men skal vi ikke leke?» Ja, for først da begynte leken for ham hvor roller ble fordelt og stemmen og dialekt skiftet mellom kongen og gutten. Vern om barnas lek! Foredragsholderen satte lys på mange forskjellige historier og ikke minst hvordan vi som voksne må tenke oss om i samhandling med barn. Det var en fantastisk opplevelse å få lov til å høre på Kari Papes metodikk og pedagogikk rundt temaet lekens viktighet. Under- tegnedes påstand er at alle frammøtte gikk hjem med et enda større fokus på hvordan vi skal utføre en enda bedre jobb med barn og en betraktelig større trygghet rundt betydningen av å verne om barnas lek! Som tillitsvalgte gikk vi hjem med ytterligere noen erkjennelser. Det er veldig godt å være tillitsvalgt i Delta når så mange velger å komme på våre fagkvelder. Det er også godt å være ­tillitsvalgt når vi har en yrkesorganisa- sjon som «Null til atten» som tilbyr en kursholder med en slik tiltreknings- kraft. ■ Fagkveld med Kari Pape på Nøtterøy Årets fagkveld skjedde på Nøtterøy da Null til atten og Delta sine medlemmer ble invitert til en samling med Kari Pape som foredragsholder. Mer enn 100 medlemmer og betalende ikke-med- lemmer hadde meldt seg på, og kvelden ble magisk. Tekst og foto: Åse Hejdenberg, HTV i Delta Nøtterøy Kari Pape er en svært populær og mye brukt foredragsholder i Null til atten. Også på Nøtterøy trakk hun fullt hus med mer enn 100 deltakere som «sugde til seg» av kunnskapen hun formidlet. Vi og barna 3 • 2014 27 fagkveld
I de senere årene har det vært mye oppmerksomhet rundt om barnehage for de yngste barna er bra eller ikke. Etterhvert har man begynt å rette fokus mer mot hvordan man kan sikre god barnehagekvalitet basert på de yngste barnas behov. Boken gir en enkel oversikt over noe av den internasjonale forskningen som finnes om små barn i barnehage. I denne andre utgaven av boken er det foretatt en oppdatering av referanser, og det er referert til nye, norske, større studier som nå er publisert. Forfatteren prøver også å finne svar på hva som bør vektlegges i utviklingen av et godt norsk barnehagetilbud for de yngste barna. Små barn trenger å oppleve trygghet i form av nære relasjoner til både foreldre og til de voksne i barnehagen. Boken starter derfor med en innføring i tilknytnings- teori. Forfatteren fokuserer videre på hvordan man kan sikre gode relasjoner mellom voksne og små barn i barneha- gen, samt hvordan man fremmer gode relasjoner til foreldrene. Innholdet retter på en fin måte søkelyset mot den emosjonelle omsor- gen i barnehagen da denne er spesielt viktig for små barn. Boken retter seg først og fremst mot studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehager, men vil også være aktuell for andre som jobber med små barn og deres foreldre. Også barn­e­hageeiere og politikere som er opptatt av barnehage- kvalitet, vil ha nytte av boken. Liten i barnehagen Forskning teori og praksis Tittel: Liten i barnehagen – Forskning teori og praksis Forfatter: May Britt Drugli Forlag: Cappelen Damm Akademisk Utgivelse: 2014 Anmelder: Mariann Fjeldstad Denne boken handler om hva som skal til for at det skal være godt å være Liten i barnehagen. Barn som har utviklet en trygg tilknyt- ning til minst én voksen i barnehagen, stoler på at de får trøst og støtte når behovet oppstår. Dermed kan de slappe av og engasjere seg i lek og utforsking. Denne boken presenterer tilknytnings- teorien på en enkel måte. Ved hjelp av mange eksempler viser forfatterne hvordan kunnskapen kan brukes i barnehagehverdagen. Tittel: Tilknytning i barnehagen Forfattere: Anders Broberg, Malin Broberg og Birthe Hagstrøm Oversetter: May Britt Drugli Forlag: Cappelen Damm Akademisk Utgivelse: 2013 Anmelder: Mariann Fjeldstad Tilknytning i barnehagen Hva betyr trygghet for lek og læring? For små barn er trygge relasjoner en forutsetning for læring. 28 Vi og barna 3 • 2014 bokomtale
Helge Gudmundsen har ledet fotballa- get Flatås Lions i tolv år. Laget, som består av utviklingshemmede spillere, ble først kjent for det norske folk gjennom NRK-dokumentaren «Løvene fra Flatåsen». Boka inneholder historier fra spillere og foreldre. I boka Gull verdt – en fortelling om livsglede og menneskeverd – skriver Helge Gudmundsen om de erfaringene han har gjort seg som trener for utviklingshemmede fotballspillere. Vi følger spillerne gjennom latter og gråt, glede og frustrasjoner. I alle sammen- henger er imidlertid den viktigste leveregelen for Helge Gudmundsen og Flatås Lions at personen er viktigere enn prestasjonen. Boka gir et innblikk i hvor mye utviklingshemmede kan utvikle seg både som fotballspillere og mennesker gjennom idretten. Likevel er temaene i boka – livsglede og menneskeverd – i bunn og grunn uavhengige av utviklings- hemning. Boka gir rom for refleksjon rundt hvor viktig det er å se andre og selv å bli sett. Anders Krystad har skrevet forordet i boka. Gull verdt – en fortelling om livsglede og menneskeverd Tittel: Gull verdt Forfatter: Helge Gudmundsen Forlag: Akilles Utgivelse: 2008 Anmelder: Mariann Fjeldstad Regjeringen fremmer derfor lovforslag om at elever i videregående opplæring gis rett til påbygg til generell studie- kompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring. Målet er å få flere til å velge yrkesopplæring og få flere til å fullføre videregående opplæring. –Viønskeråfåfleretilåsøkeogåfullføre yrkesfagsomforeksempelbygg-og an­leggs­teknikk.Detteerviktigfagkunnskap samfunnettrengerifremtiden,sier kunnskapsministerTorbjørnRøeIsaksen. Endringen kommer etter flere år der søkningen til påbygg til generell studiekompetanse blant yrkesfagelever økte kraftig samtidig som opp mot halvparten av elevene strøk. Elevene fullførte ikke fag- og yrkesopplæringen, men valgte heller påbygg til generell studiekompetanse. Bare rundt 15 prosent av hele elevkullet endte opp med fullført fag- og yrkesopplæring, og rundt 40 prosent strøk på påbygg. – Elevene får nå et sikrere valg fordi de ikke trenger å være redde for å velge feil og gardere seg. Når vi utvider retten, kan de istedenfor konsentrere seg om å gjøre ferdig yrkesopplæringen og samtidig vite at de er sikret rett til å ta påbygg til generell studiekompetanse når de er ferdige, sier kunnskapsministeren. Årets søkertall til videregående opplæring viser at endringen allerede har stoppet økningen i antall yrkesfag­ elever uten fagbrev som søker studie- kompetanse. – Dette viser at endringen er en riktig prioritering fremover, sier Røe Isaksen. Endringen er blant annet basert på melding til Stortinget nr. 20 (2012-13) og er budsjettert å koste rundt 250 millioner kroner årlig. Regjeringen utvider retten til ­videregående opplæring Regjeringen vil utvide retten til videregående opplæring og gi elever rett til påbygg til generell studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring. Flatås Lions er et lag for utviklingshemmede fotball­spillere – eller som en av spillerne har uttalt: «… et ­fotballag for dem som ikke får være med på vanlige ­fotballag». Vi og barna 3 • 2014 29 bokomtale
colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Null til atten – Landsstyret 2013–2016 Null til attens e-postadresse: nulltilatten@delta.no Leder Jill Hellem Bønesskogen 223 Mobil: 905 69 099 5154 Bønes E-post: jill.hellem@delta.no Nestleder Jenny Kristine Arnesen Nøkkeland terasse 420 Mobil: 478 03 322 1538 Moss E-post: jennykarnesen@gmail.com Sekretær Linda Byrkjeland Liaflaten 38 Mobil: 984 25 192 5132 NYBORG E-post: lbyrkje@gmail.com Fagleder Sykehus Kristin Munkvold Brattvollvegen 18 Mobil: 958 18 856 7056 Ranheim E-post: eccco@online.no Fagleder Barnehage Silje F. Christiansen Magnus Barfotgt. 11 Mobil: 483 68 451 5015 Bergen E-post: siljefc@hotmail.no Fagleder Skole Kjellaug Fosaas Knarbergveien 19 Mobil: 450 01 342 3133 Duken E-post: kjellaugf@hotmail.com Null til atten – Lokalledere og kontaktpersoner Finnmark Berit Oskarsen privat 78 4104 63 Uranusveien 18 jobb 78 42 21 80 9600 Hammerfest mobil 959 60 952 beroskar@online.no Troms Tove Eliassen mobil 994 01 408 Dåfjord tovelia@online.no 9130 Hansnes Trøndelag Kristin Munkvold jobb 72 57 36 86 Brattvollveien 18 mobil 958 18 856 7056 Ranheim eccco@online.no Møre og Romsdal Unni Moa jobb 70 10 50 00 Hjellen privat 70 14 64 21 6011 Ålesund unni.moa@hotmail.com Hordaland Linda Byrkjeland privat 55 25 79 39 Liaflaten 38 mobil 984 25 192 5132 Nyborg lbyrkje@gmail.com Vest-Agder Inger Ann Norheim privat: 38 19 83 53 Einerstien 24 A mobil: 917 59 267 4624 Kristiansand ianor@online.no Oslo, Leder: Ellen Marianne Johansen mobil: 924 05 617 Akershus Eiksveien 52 marianne.johansen@baerum.kommune.no og Østfold 1359 Eiksmarka Buskerud Elisabeth Langaas jobb: 33 08 65 43 Telemark Reirveien 33 mobil: 917 42 483 Vestfold 3185 Skoppum Elisabeth.Langas@horten.kommune.no Sogn og Fjordane Jofrid Tennefoss Helleland jobb 57 69 63 04 Kongleveien 2 b mobil: 913 57 179 6895 Feios jofridte@gmail.com Hedmark/Oppland Anita Hagen Rogne jobb: 61 36 38 05 2940 Rogne mobil: 901 04 150 anita.rogne@nord-aurdal.kommune.no Rogaland Haugalandet Sidsel T. Pedersen mobil: 950 55 462 (Nord-Rogaland) Eivindstadvegen 28 sidsel.pedersen@hkskole.no 5533 Haugesund Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 Bergen Postadresse: Postboks 433, Sentrum 5805 Bergen Tlf./faks: 932 44 248/85 02 85 39 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Internett: http://nulltilatten.no Utgiver: Null til atten – en yrkesorganisasjon i Delta Postadr: Delta/Null til atten Postboks 433 Sentrum 5805 Bergen Redaktør: Mariann Fjeldstad Delta/Null til atten Postboks 433 Sentrum 5805 BERGEN Tlf: 932 44 248 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Redigering: Merete Vonen, e-post: merete.vonen@delta.no Annonsepriser: Baksiden 4 farger kr 12.000 Helside 4 farger kr 10.000 Helside sort/hvitt kr 5.000 Halv side 4 farger kr 5.000 Halv side sort/hvitt kr 2.500 Kvart side 4 farger kr 2.500 Kvart side sort/hvitt kr 1.250 Henvend redaktør, tlf: 932 44 248 Annonsemateriell: Digitalt, pdf eller eps. Henvend redaktør, tlf. 932 44 248 Abonnement: 200 for ikke-medlemmer – elever gratis Opplag: 9.000 Trykkeri: Merkur-Trykk AS, Oslo Null til atten Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 BERGEN Postadresse: Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Telefon: 932 44 248 30 Vi og barna 3 • 2014
INNMELDINGSBLANKETT NAVN INNMELDINGSDATO MEDLEMSNR. Fylles ut av Delta MEDLEMSNR. Fylles ut av verver NAVN ADRESSE POSTNR. STED MOBIL ØNSKER PREMIE NR. FØDSELSNR. PERSONNR. E-POST UNDERSKRIFT STED VIKAR I % DATO OG STED POSTNR. ARBEIDSGIVER MOBIL ADRESSE ADRESSE STILLINGSBETEGNELSE FAST ANSATT I % ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON MEDLEMSFORDELER I DELTA For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere. Jeg ønsker innboforsikring. Jeg velger å reservere meg fra videreformidling av medlemsopplysninger til Deltas samarbeidspartnere. Svarene du trenger når det passer deg! Ring hverdager kl 08.00 - 20.00 eller send en e-post til direkte@delta.no STEDPOSTNR. Innmelding pr SMS: Send sms “bli medlem” til 02125. Innmelding pr internett: Gå inn på www.delta.no og trykk på “Bli medlem”. Innmelding pr post: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. www.delta.no Vi og barna 3 • 2014 31 Tekst: Merete Vonen Har du byttet jobb eller flyttet? For å kunne sende deg Ta del, eventuelt fagblad og annen informasjon, må Delta ha riktige opplysninger om deg. Gå inn på delta.no, og logg deg inn på «Min side» og «min profil». Der kan du endre opplysningene om deg selv. Og husk: Det sparer organisasjonen for mye ressurser at medlemsopplysningene er korrekte. Det som spares inn, kan brukes på gode medlemstilbud! Har Delta riktige ­opplysninger om deg? Er det lenge siden du sjekket hvilke opplysninger Delta har om deg? Fint om du gjør det og retter opp eventuelle feil!
Tekst: Mariann Fjeldstad – Kartlegging viser at mange nyankomne elever med innvandrerbakgrunn har ikke lært å svømme i hjemlandet og har foreldre som heller ikke kan svømme, og som derfor ikke kan lære dette bort til sine barn. Formålet med satsingen er å redusere risikoen for ulykker i vann, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding. Tiltaket er rettet mot en elevgruppe som har vært særlig utsatt for ulykker. Innretningen på tiltaket vil regjeringen komme tilbake til når budsjettet legges fram i oktober. Svømmeopplæringen må bli bedre Det er skoleeier, kommunene, som har ansvaret for å gi svømmeopplæring til alle elever. Skolene får selv avgjøre når og hvordan det er praktisk å gjennomføre svømme- opplæringen. Dette varierer derfor fra kommune til kommune. Tilsynet som ble utført med svømmeundervisningen i 2013, viste at opplæringen ikke er god nok. Tilsynet ble gjennomført i til sammen fire fylker – Aust-Agder, Møre og Romsdal, Buskerud og Nordland – i ni kommuner og på 19 skoler. Resultatene viser blant annet at de som underviser i og har tilsyn med svømmeopplæringen ved seks av de 19 kontrollerte skolene ikke er flinke nok selv i svømming, dykking og livredning. – Resultatene viser at dette ikke er godt nok. Det kan få alvorlige følger dersom ulykken er ute, påpeker kunn- skapsministeren. Opplæringslovens krav må følges Formålet med tilsynet var å kontrollere skolenes arbeid med svømmeopplæring opp mot kompetansemålene i svømming og livredning. Tilsynet kontrollerte også om kravene til sikkerhet ved svømme- og livredningsopp­ læring ble fulgt. Resultatene viste blant annet at åtte av ni kommuner ikke har et system for å vurdere om opplæringsloven blir fulgt når det gjelder kravene til forsvarlig svømmeopplæring. Det er skoleeiers ansvar at kravene i opplæringsloven og forskrift til loven blir oppfylt. Kilde: Kunnskapsdepartementet I 2015 skal det brukes syv millioner kroner på svømmeopplæring for nyankomne barn med innvandrerbakgrunn. Dette vil være en ordning for unge og voksne som er omfattet av grunnskoleopplæringen. Mer penger til svømmeopplæring Returadresse: Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum 5805 BERGEN

Recommended

Digital kompetanse i barnehager
Digital kompetanse i barnehagerDigital kompetanse i barnehager
Digital kompetanse i barnehagerarnekeids
 
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016Simon Malkenes
 
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210Utdanningsdirektoratet
 
Barnevern i et minoritetsperspektiv
Barnevern i et minoritetsperspektivBarnevern i et minoritetsperspektiv
Barnevern i et minoritetsperspektivFinnmarksfakultetet
 
Kanvas årsrapport 2016
Kanvas årsrapport 2016Kanvas årsrapport 2016
Kanvas årsrapport 2016Stiftelsen Kanvas
 
Karrierelæring for voksne innvandrere
Karrierelæring for voksne innvandrere Karrierelæring for voksne innvandrere
Karrierelæring for voksne innvandrere Nordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
åRsrapport p h biv2011
åRsrapport p h biv2011åRsrapport p h biv2011
åRsrapport p h biv2011Prosjekt Helhetlig Barnevern i Vestfold
 
Morgendagens helsearbeidere i nord, Kirsti Hagen
Morgendagens helsearbeidere i nord, Kirsti HagenMorgendagens helsearbeidere i nord, Kirsti Hagen
Morgendagens helsearbeidere i nord, Kirsti HagenDet helsevitenskapelige fakultet, UiT
 

Recommended

Digital kompetanse i barnehager
Digital kompetanse i barnehagerDigital kompetanse i barnehager
Digital kompetanse i barnehagerarnekeids
 
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016
prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016Simon Malkenes
 
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210Utdanningsdirektoratet
 
Barnevern i et minoritetsperspektiv
Barnevern i et minoritetsperspektivBarnevern i et minoritetsperspektiv
Barnevern i et minoritetsperspektivFinnmarksfakultetet
 
Kanvas årsrapport 2016
Kanvas årsrapport 2016Kanvas årsrapport 2016
Kanvas årsrapport 2016Stiftelsen Kanvas
 
Karrierelæring for voksne innvandrere
Karrierelæring for voksne innvandrere Karrierelæring for voksne innvandrere
Karrierelæring for voksne innvandrere Nordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
åRsrapport p h biv2011
åRsrapport p h biv2011åRsrapport p h biv2011
åRsrapport p h biv2011Prosjekt Helhetlig Barnevern i Vestfold
 
Morgendagens helsearbeidere i nord, Kirsti Hagen
Morgendagens helsearbeidere i nord, Kirsti HagenMorgendagens helsearbeidere i nord, Kirsti Hagen
Morgendagens helsearbeidere i nord, Kirsti HagenDet helsevitenskapelige fakultet, UiT
 
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Lasse Arntsen
 
NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA
 
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivetReferat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivetNordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
På jobb i Kanvas
På jobb i KanvasPå jobb i Kanvas
På jobb i KanvasStiftelsen Kanvas
 
Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012
Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012
Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012Robert Lien Pettersen
 
Design skole helse_designteam
Design skole helse_designteamDesign skole helse_designteam
Design skole helse_designteamName Design
 
Design skole helse_designteam
Design skole helse_designteamDesign skole helse_designteam
Design skole helse_designteamGrid branding
 
Nettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiN
Nettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiNNettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiN
Nettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiNTom Erik Holteng
 
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanseDe 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanseNordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]viken fylkeskommune
 
Brosjyre
Brosjyre Brosjyre
Brosjyre Trøndelag fylkeskommune TRFK
 
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tora Aasland
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tora AaslandMorgendagens helsearbeidere i nord, Tora Aasland
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tora AaslandDet helsevitenskapelige fakultet, UiT
 
Til oppsummering av regionmøte Ringerike
Til oppsummering av regionmøte RingerikeTil oppsummering av regionmøte Ringerike
Til oppsummering av regionmøte RingerikeBuskerud fylkesbibliotek
 
Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...
Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...
Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...Morten Flate Paulsen
 
Voksenopplæring og inkludering
Voksenopplæring og inkluderingVoksenopplæring og inkludering
Voksenopplæring og inkluderingNordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
Utdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommune
Utdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommuneUtdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommune
Utdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommunestigaasland
 
2012 04-26 taf 1
2012 04-26 taf 12012 04-26 taf 1
2012 04-26 taf 1toselle
 
Bacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjekt
Bacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjektBacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjekt
Bacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjektChristian Søgaard Moen
 
Prosjekter-wille
Prosjekter-willeProsjekter-wille
Prosjekter-willeOle Wille
 
Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...
Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...
Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...Buskerud fylkesbibliotek
 

More Related Content

Similar to Viogbarnanr3,1artikkel

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Lasse Arntsen
 
NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA
 
Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012
Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012
Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012Robert Lien Pettersen
 
Design skole helse_designteam
Design skole helse_designteamDesign skole helse_designteam
Design skole helse_designteamName Design
 
Design skole helse_designteam
Design skole helse_designteamDesign skole helse_designteam
Design skole helse_designteamGrid branding
 
Nettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiN
Nettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiNNettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiN
Nettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiNTom Erik Holteng
 
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]viken fylkeskommune
 
Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...
Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...
Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...Morten Flate Paulsen
 
Utdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommune
Utdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommuneUtdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommune
Utdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommunestigaasland
 
2012 04-26 taf 1
2012 04-26 taf 12012 04-26 taf 1
2012 04-26 taf 1toselle
 
Bacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjekt
Bacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjektBacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjekt
Bacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjektChristian Søgaard Moen
 
Prosjekter-wille
Prosjekter-willeProsjekter-wille
Prosjekter-willeOle Wille
 
Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...
Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...
Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...Buskerud fylkesbibliotek
 

Similar to Viogbarnanr3,1artikkel (20)

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
 
NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021
 
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivetReferat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
 
På jobb i Kanvas
På jobb i KanvasPå jobb i Kanvas
På jobb i Kanvas
 
Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012
Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012
Presentasjon for skolesamarbeidet i Grenland 29. nov 2012
 
Design skole helse_designteam
Design skole helse_designteamDesign skole helse_designteam
Design skole helse_designteam
 
Design skole helse_designteam
Design skole helse_designteamDesign skole helse_designteam
Design skole helse_designteam
 
Nettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiN
Nettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiNNettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiN
Nettbaserte studier - Hvordan vi gjør det på UiN
 
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanseDe 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
 
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
 
Brosjyre
Brosjyre Brosjyre
Brosjyre
 
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tora Aasland
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tora AaslandMorgendagens helsearbeidere i nord, Tora Aasland
Morgendagens helsearbeidere i nord, Tora Aasland
 
Til oppsummering av regionmøte Ringerike
Til oppsummering av regionmøte RingerikeTil oppsummering av regionmøte Ringerike
Til oppsummering av regionmøte Ringerike
 
Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...
Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...
Transparens i nettbasert utdanning: Erfaringer fra NKI Nettstudier og Univers...
 
Voksenopplæring og inkludering
Voksenopplæring og inkluderingVoksenopplæring og inkludering
Voksenopplæring og inkludering
 
Utdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommune
Utdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommuneUtdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommune
Utdanning for voksne 2012 - Voksenopplæring i Hordaland fylkeskommune
 
2012 04-26 taf 1
2012 04-26 taf 12012 04-26 taf 1
2012 04-26 taf 1
 
Bacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjekt
Bacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjektBacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjekt
Bacheloroppgave 2014 makten av idrettsutøver som sponsorobjekt
 
Prosjekter-wille
Prosjekter-willeProsjekter-wille
Prosjekter-wille
 
Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...
Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...
Presentasjon av prosjektet jeg vil bli helsefagarbeider med abc til fagbrev...
 

Viogbarnanr3,1artikkel

  • 1. Ammehjelpen – hvem og hva er det? Side 4 Barnepleier­ konferansen 2014 Side 6 UrtehagenGrøn­ land barnehage – 87 barn og 27 nasjonaliteter Side 10 Jenter flinkere på skolen enn gutter Side 18 Fagkvelder med Eli Rygg og Kari Pape Side 26 og 27 VI OG BARNAf a g b l a d f o r N u l l t i l a t t e n n r . 3 2 0 1 4
  • 2. Nulltil atten-lederen JillHellem Fagbrev og videreutdanning? Når situasjonen på arbeidsmarkedet forverrer seg, er det ofte ungdom som blir hardest rammet. Det blir færre jobber å søke på, og unge mennesker med begrenset arbeidserfaring stiller svakt i konkurransen om de ledige jobbene. De siste årene har ungdomsle- digheten i Norge ligget på et lavt nivå sammenlignet med de fleste andre land. Sterkest forankring i tradisjonelle håndverksfag og i industrien Utdanningsnivået i befolkningen øker, og for noen vil fagbrevet være første etappe i et lengre utdanningsløp. En rekke undersøkelser de siste årene har imidlertid vist at fagopplæringen og lærlingordningens posisjon er svært forskjellig i ulike deler av det norske arbeidsmarkedet. Fagopplæringen har fremdeles sterkest forankring i de tradisjonelle håndverksfagene og i deler av industrien. Dette er deler av arbeidslivet der fagbrevet har vært og fremdeles i stor grad er en vanlig vei inn i yrket, og hvor det er vanskelig å skaffe seg den kompetansen som kreves for å få jobb, på andre måter enn gjennom fagopplæringen. I andre deler av arbeidslivet har fagbrevet en etablert posisjon, men det er vanlig å rekruttere fagarbeidere på andre måter enn gjennom lærlingordningen. Eksempelvis kan rekruttering av fagarbeidere skje ved at voksne med lang arbeidserfaring tar fagbrev gjennom praksiskandidato- rdningen. Helse- og oppvekstsektoren er et aktuelt eksempel på en del av arbeidslivet der bruk av praksiskandi- datordningen har hatt og har et stort omfang. Opprinnelig var lærlingordnin- gen først og fremst en rekrutterings- ordning, og det var i stor grad partene i arbeidslivet som hadde ansvaret for styringen og organiseringen av opplæ- ringen. Det var først i forbindelse med Reform 94, da ungdom fikk lovfestet rett til videregående opplæring, at lærlingordningen formelt ble en del av det offentlige utdanningssystemet. Ny ordning med Reform 94 Den norske fag- og yrkesopplæringsmo- dellen etter Reform 94 kan beskrives som en slags hybridmodell, eller en kombinasjon av en statsregulert skolemodell og en korporativ fagopplæ- ringsmodell. Opplæringen foregår dels i skolen og dels i arbeidslivet og følger nasjonale læreplaner. Læreplanene har status som forskrifter til opplæringslo- ven. For at bedriftene skal kunne bli godkjent som lærebedrifter, må de kunne gi opplæring som er i samsvar med kravene i opplæringsloven. Samtidig som opplæringen er statlig regulert, er opplæringen kjennetegnet av et trepartssamarbeid mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakere på både sentralt og regionalt nivå. De siste årene har det vært en utfordring i flere land med fagopplæ- ringsmodeller at elever som oppnår gode resultater i skolen, søker seg bort fra yrkesfaglige løp for å holde mulighe- ten for høyere utdanning åpne. Hvilke veier og overgangsmuligheter som finnes mellom fagopplæringen og høyere utdanning, er et sentralt tema når det gjelder fagopplæringens posisjon. Veier som letter overgangen fra fagopplæring til høyere utdanning kan på den ene siden føre til at flere skolesterke elever søker seg til yrkesfagene, men de kan samtidig føre til at man «mister» faglærte som søker seg til høyere utdanning. Med unntak av 2007–2008 har det vært en økning av andelen som søker seg mot påbygg og høyere utdanning etter fagbrevet. Fagbrev kan oppnås på tre måter • Etter gjennomført læretid på arbeids- plass (lærling) • Etter lang og allsidig praksis/yrkes- utøvelse i faget (praksiskandidat) • Etter gjennomført læretid som elev i skole Ikke uventet er sysselsettingen særlig høy blant dem som har tatt fagbrev som praksiskandidater. I og med at praksiskandidatene tar fagbrev på grunnlag av flere års arbeidserfa- ring, vil de aller fleste være godt etablert i arbeidslivet når de melder seg opp til fagprøven. Større satsing på utdanning av voksne ufaglærte I skoler og barnehager er det mange voksne ufaglærte som ønsker å ta fagbrev. Fagbrevet sikrer arbeidsgiver viktig kompetanse og kvalitet og gir den ansatte større trygghet i både yrkesutøvelsen og som ansatt. Null til atten mener det er viktig at barnehager og skoler tilrettelegger for at flere ansatte får ta fagbrev. Både ledelsen og de tillitsvalgte har et viktig ansvar, men vi erfarer fortsatt at både ledere og ansatte i skoler, barnehager og institusjoner mangler kunnskap om Internasjonalt er det i dag stor politisk og forskningsmessig oppmerksomhet om unge mennes- kers overgang fra utdanning til arbeidsliv. Utfordringene er blitt aktualisert som følge av den dramatiske økningen i ungdomsledigheten i mange land etter finanskrisen. I EU snakker man om en «tapt generasjon» som har store problemer med å etablere seg i arbeidsmarkedet. Foto: Merete Vonen 2 Vi og barna 3 • 2014
  • 3. rettigheter og muligheter gjennom realkompetansevurdering og praksis- kandidatordningen. Null til atten oppfordrer myndighetene til å ta større ansvar for at det utvikles gode veile- dere og at barnehager og skoler får nok ressurser til å tilrettelegge for at ufaglærte assistenter utvikles til barne- og ungdomsarbeidere. Økt satsing på barne- og ung- domsarbeideren Null til atten mener at barne- og ungdomsarbeidere er en viktig ressurs for å sikre kvalitet og et godt barnefag- lig tilbud i SFO, skoler og barnehager. I dag finnes det ingen bemanningsnorm for barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene, og vi erfarer at flere kommuner satser for lite på å ansette personer i denne gruppen. Det er i stor grad ufaglærte assistenter som har ansvar for å aktivisere og være sammen med barnehage- og småskolebarn mens pedagogene i større grad har et administrativt ansvar. Barne- og ungdomsarbeidere har viktig pedago- gisk kompetanse som ivaretar blant annet barnehagens rolle som det første trinnet i et langt utdanningsløp. Flere læreplasser For å få flere barne- og ungdomsarbei- dere i barnehager, SFO’er og skoler, må det satses sterkere på lærlinger. Det er behov for flere læreplasser både i kommunene og i private barnehager hvis barnehager og skoler/SFO’er skal få tilgang til nok kvalifisert arbeids- kraft. Null til atten mener det også er viktig at kommunene stimuleres til å gi flere av sine ansatte instruktøransvar slik at lærlingene får god og riktig veiledning og opplæring. (Forfagarbeidereogassistentermed realkompetansetilbyrNulltilatteni samarbeidmedHøgskoleniBuskerudog VestfolddeltidsstudietÅrsenhetibarne- ogungdomskunnskapsominneholderfire modulerá15studiepoeng.) På vegne av Null til atten ønsker jeg alle en riktig god høst! Jill Hellem Vi og barna 3 • 2014 3 innhold Utgiver: Null til atten Postadr: Postboks 433 Sentrum, 5805 Bergen Redaktør: Mariann Fjeldstad Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Tlf: 932 44 248 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Annonsepriser: Baksiden 4 farger kr 12.000 Helside 4 farger kr 10.000 Helside sort/hvitt kr   5.000 Halv side 4 farger kr   5.000 Halv side sort/hvitt kr   2.500 Kvart side 4 farger kr   2.500 Kvart side sort/hvitt kr   1.250 Henvend redaktør, tlf: 932 44 248 Forsidefoto: Forsidefoto:Colourbox.com Annonsemateriell: Digitalt, pdf eller eps. Henvend redaktør, tlf. 932 44 248 Abonnement: 200 for ikke- medlemmer – elever gratis Opplag: 8.800 Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS, Oslo colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 Bergen Postadresse: Postboks 433, Sentrum, 5805 Bergen Tlf./faks: 932 44 248/85 02 85 39 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Internett: http://www.delta.no Sykehussidene Temasider ­– Ammehjelpen – hvem og hva er det? .........4 – Hva kan Ammehjelpen tilby lokalt? ............5 Barnepleierkonferansen 2014 ........................6 Barnepleierkonferansen 2015 ........................7 Pulsen på Barnepleierkonferansen 2014 ....8 Lettere å forutsi for tidlig fødsel ...................9 Barnehagesidene Urtehagen Grønland barnehage – 87 barn og 27 nasjonaliteter.....................10 Nasjonaliteter blant barn og ansatte..........13 Ny rapport om språk og barnehage.............15 Barna blir medvirkende produsenter .........16 Skolesidene Jenter flinkere på skolen enn gutter...........18 Det er ikke din skyld .........................................22 Barn kan bestikkes til å spise sunt .............24 Nytt styre i Nord-Rogaland avdeling av Null til atten ...................................................25 Regjeringen vil forbedre barnehage- finansieringen......................................................25 Fagkvelder med Eli Rygg ................................26 – Retten til å være meg! ..................................26 Fagkveld med Kari Pape på Nøtterøy ........27 Bokomtaler Liten i barnehagen – Forskning, teori og praksis .........................28 Tilknytning i barnehagen ................................28 Gull verdt – en fortelling om livsglede og ­menneskeverd ....................................................29 Regjeringen utvider retten til videregående opplæring............................29 Forbundsoversikt ..............................................30 HarDeltariktigeopplysningeromdeg?..........31 Innmeldingsblankett ........................................31 Mer penger til svømmeopplæring ...............32 4 12 16
  • 4. Tekst: Mariann Fjeldstad Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig, humanitær organi- sasjon. Gjennom mor-til-mor-kontakt gir den gratis råd og støtte til ammende mødre. Ammehjelpen verner og fremmer også amming gjennom å påvirke rammebetingelser, holdninger og kunnskap om amming nasjonalt og internasjonalt. Ammehjelpere er tilgjengelige hele døgnet og er et supplement til det offentlige tilbudet på helsestasjoner og ammepoliklinikker. Amme­ hjelpere har selvpålagt taushets- plikt. Nasjonalt kompetanse­ tjeneste for amming er en nær samarbeidspartner. Hva er en ammehjelper? En ammehjelper er en kvinne som selv har ammet sine barn, og som har dokumen- tert gode kunnskaper om amming gjennom Amme- hjelpens egne god­ kjenningsrutiner. Disse kvinnene stiller sin tid til disposisjon for mødre som trenger støtte og veiledning i ammeperioden. Organisasjonen har i dag cirka 130 frivillige ammehjelpere (råd­ givere). Mange blir ammehjelper etter selv å ha fått god hjelp fra Ammehjelpen. Noen av amme- hjelperne er i tillegg helseperso- nell og jobber med amming til daglig, men de fleste er vanlige mødre med god kunnskap om amming, som brenner for temaet og vil hjelpe andre. Det er alltid behov for flere ammehjelpere over hele landet. Ammehjelpens målsetting Ammehjelpen vil at en mor som ønsker å amme, skal få all den hjelp og støtte hun trenger for å amme så lenge hun selv og barnet ønsker det. Amme­ hjelpens retningslinjer er klare på at deres rolle ikke er å overtale noen til å amme. De ønsker imidlertid et samfunn som legger til rette for amming med gode helsetjenester, fleksible permi- sjonsordninger og tilgjengelighet for mødre med små barn i offentlige rom. Ammerådgivning Ammehjelpen har en gratis rådgivnings- tjeneste på telefon og e-post: http:// ammehjelpen.no/fa-ammehjelp. Ammehjelperen kan selv velge om hun vil svare på telefon, e-post eller begge deler. Mange ammehjelpere er også aktive på diverse fora på nettet, og noen drar også på hjemmebesøk. Ammehjelpen har en daglig leder som svarer på organisasjonsspørsmål. Nettsted Itilleggtilpersonlig rådgivningharnett­ stedetwww.amme­ hjelpen.nomangegode artikleromamming,oppdelt ettertemaellersomenliste (AmmingfraA-Å).Nettsiden Ammehjelpen – hvem og hva er det? Ammehjelpen har siden 1968 arbeidet for å verne og fremme amming. Målet er at mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig. Ammingen går ikke alltid av seg selv. Mange nybakte mødre fortviler og noen gir til slutt opp selv om de helst vil amme barnet sitt. Med god hjelp får sannsynlig- vis flere det til. Foto: Colourbox.com 4 Vi og barna 3 • 2014 sykehussidene – tema
  • 5. blirflittigbruktogharomtrent35.000 unikebesøkendehvermåned.Artiklene kanogsåskrivesutogkandermeddeles utog/ellerleggespåventerom. Årlig landstreff og fagseminar Årligarrangererammehjelpenatén-dags landstreffogfagseminariapril.Annet- hvertårfinnerdettestedpåGardermoen, ognestegangbliriapril2015.Tildette fagseminaretinvitereshelsepersonell, ammehjelpereogandremedinteressefor amming.Foredragsholdereerressurs­ personerinnenfagfeltetfrainn-ogutland. Seminaretersværtpopulært,ogdethar ofteværtfullbooket.Påmeldingog informasjonfinnespåammehjelpen.no. Organisering Ammehjelpens arbeid er basert på frivillig innsats. Kun daglig leder i Ammehjelpen har en betalt stilling, og Ammebutikken har ansatte. Amme­ hjelpen er organisert i et nettverk av lokale grupper og enkeltmedlemmer. Ammehjelpen får mer enn 12.000 henvendelser i året, og det totale, frivillige arbeidet som legges ned, tilsvarer omtrent ti årsverk. Antall henvendelser er økende. Organisasjonen kommuniserer via sin internettside, facebook-side og nyhetsbrev. Sentralstyret er ansvarlig for driften, og styremedlemmene nedlegger mange frivillige arbeidstimer gjennom året. Organisasjonen får årlig tilskudd fra helsedirektoratet til drift. Stadig flere henvendelser Antall henvendelser til Ammehjelpen er økende fra år til år. Tidlig hjemreise etter fødsel, ofte før ammingen har blitt vel etablert, fører til mange henvendelser. Mange reiser hjem etter én til tre dager etter fødselen. Melkeproduksjonen har ikke alltid kommet i gang og det kan ha vært hektisk på barselavdelingen slik mor og barn ikke har fått den hjelpen de trengte i til ammingen. Dette kan føre til store problemer, og da kan det være godt å få støtte, hjelp og veiledning av en ammehjelper. ■ Hva kan Amme­ hjelpen tilby ­lokalt? Hvilke tilbud Ammehjelpen har lokalt rundt omkring i landet, varierer fra sted til sted, så det må man ta kontakt eller søke på nettet for å finne ut, men her er noen av mulighetene: • Utleie av elektriske bryst­ pumper. Oversikt over amme- hjelpere som leier ut pumpe, finnes på http://ammehjelpen. no/fa-ammehjelp • Undervisning på fødselsfor­ beredende kurs • Besøk på barselavdelinger for å presentere Ammehjelpen • Ammekafé for mødre og babyer • Kurs og møter om amming for mødre og helsepersonell Det finnes eksperter på så mangt – også på amming. Som regel er det bare en «bøyg» mor og barn må over når det butter imot, så går det av seg selv. Mange er glade for å ha fått god hjelp. Foto:Colourbox.com Vi og barna 3 • 2014 5 tema – sykehussidene
  • 6. Barnepleiere fra sykehus i hele landet inviteres til den årlige konferansen som alltid har et variert og spennende program å by på. Så også i år da konferansen ble avholdt på Rica Nidelven Hotell i Trondheim. Konferansen ble åpnet med fløyte- spill av Kirsti Brurås. Hun er jordmor ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Deretter foretok leder for sykehusut- valget Kristin Munkvold den offisielle åpningen. Hun satte blant annet fokus på kompetanse og utdanning for barnepleiere. Etter hennes mening finnes det i dag altfor få utdannings­ steder i Norge med bare tre NOKUT- godkjente fagskoler. Hun påpekte også viktigheten av å få beholde barne­ pleierstillingene og hindre at disse blir omgjort til blant annet jordmor­ stillinger. Det første temaet var kommunika- sjon ved Helge Gudmundsen. Han holdt et fantastisk engasjerende foredrag som handlet om hvor viktig det er å bli sett og verdsatt. Varierte temaer og givende sosialt samvær Også i år var jordmor Tine Greve foredragsholder. Denne gangen snakket hun om ammeutfordringer og ga mange gode råd også om alternative mate­ metoder. Svært lærerikt foredrag og inspirerende å høre på. Siste tema på dag én var Motivasjon og arbeidsglede med Karl Petter Knudsen. Han gav deltakerne gode råd om hvordan en kan få en dårlig dag til å bli super på bare ni sekunder. Alle deltakerne som ønsket det, kunne delta i en felles middag om kvelden. Mange satte stor pris på å få snakke med barnepleiere fra flere sykehus og å dele erfaringer og rutiner også etter at kurset var avsluttet for dagen. sykehussidene Barnepleierkonferansen 2014 For niende gang møttes barnepleiere fra hele landet for å utveksle erfaringer og få faglig påfyll i sin travle hverdag fra sykehusenes føde-, barsel og barneavdelinger. Tekst og foto: Mariann Fjeldstad Ragnhild Pettersen fra Sykehusutvalget tok imot deltakerne ute i foajéen og gav dem kursmateriell og Null til atten-effekter. Jordmor ved St. Olavs Hospital i Trondheim; Kirsti Brurås, åpnet konferansen med vakkert fløytespill. 6 Vi og barna 3 • 2014
  • 7. En god start betyr alt for ­fortsettelsen Dag to hadde også flere spennende temaer. Ett av disse var utfordringene ved å få tvillinger eller trillinger. Anna Cecilie Mørk hadde et fantastisk foredrag. Hun har selv erfaring med å få trillinger som eneforsørger og fortalte om hverdagen som trillingmor og alle de utfordringene det medførte. Hun understreket i sitt foredrag at en god start på nyfødt-/barselavdeling hvor barna blir skrevet ut først når foreldrene er klare for det, er alfa og omega for hvordan det går videre hjemme. ■ Jordmor Tine Greve er en kunnskapsrik og populær foredragsholder som har delt av sine kunnskaper under Barnepleierkonferan- sen flere ganger. Denne gangen snakket hun om ammeutfordringer og ga mange gode råd også om alternative matemetoder. Barnepleier­ konferansen 2015 Neste års barnepleierkonfe- ranse avholdes 28. og 29. april på Radisson Blu Royal Garden Hotell i Trondheim. Program og påmeldingsskjema kommer i Vi og Barna nummer fire i år og på www.nulltilatten.no Sett av tiden og bli med på en faglig utviklende og interessant konferanse med kollegaer fra hele landet! Leder for Sykehusutvalget i Null til atten; Kristin Munkvold, foretok den offisielle åpningen. Hun var blant annet opptatt av kompetanse og hvor viktig det er at barne- pleierstillingene beholdes ved sykehusene. Også niende gang Null til atten avholdt Barnepleierkonferansen var deltakerne svært fornøyde. Vi og barna 3 • 2014 7 sykehussidene
  • 8. Sparetiltak på sykehusene Leder av Null til atten Jill Hellem var godt fornøyd med konferansen. Hun syntes det var mange gode foredragsholdere. – Vi har både fått innspill til neste års konferanse og en del om hva vi som forbund kan jobbe videre med på vegne av våre medlemmer på føde-, barsel- og barneavdelinger på sykehus. Det eneste skåret i gleden var at oppmøtet ikke var like godt som tidligere år. Årets deltakerliste bar tydelig preg av sparetiltakene på sykehusene, sa forbundslederen. Hun fortalte at hun hadde fått mange tilbakemeldinger fra fortvilte barnepleiere som ønsket å delta, men som ikke hadde fått fri eller økonomisk støtte fra arbeidsgiver. Hellem understreket at hun håper flere arbeidsgivere vil se nytten av å gi sine ansatte påfyll av kunnskap og et avbrekk i hverdagen ved neste års Barnepleierkonferanse. Pulsen på Barnepleierkonferansen Mange av dem som var til stede, ga uttrykk for at de satte stor pris på konferansen og at de hadde stort utbytte av å få møte andre kollegaer og å utveksle erfaringer. Fravenstre:TorhildViggakleivBorgeved,AstridVikHolteogÅseVigdisBeilegaardsyntesprogram- metiårvarsværtbraoggadetterningkastseks.Dehaddealletredeltattfleregangertidligereog varsværtfornøyde.Desynesogsådeterflottåfåtreffekollegaerogutveksleerfaringer. Carina Steffentsen og Elen Kristina Gaino var på konferansen for første gang. Begge syntes programmet var godt og allsidig, men at det godt kunne vært lagt inn flere pauser. Begge mener det er viktig å være oppdatert og sier det var nyttig med noe repetisjon. Spesielt ­påpekte de at det burde vært mer om temaet amming – kanskje en hel dag. Begge håpet også å få lov til å komme tilbake på neste års konferanse. Da ønsket Steffentsen foredrag om Downs syndrom og om leppe-ganespalte. Hun ville også ha fokus på barnepleier- nes rolle i sykehusene. Gaino ønsket mer informasjon om utdanningen og godkjente utdan- ningsinstitusjoner. Begge var enige om at det var flott med felles middag og det sosiale rundt den. De var også fornøyde med hotellet. På spørsmål om det er noe de ønsker at null til atten skal jobbe videre med, var deres felles svar at de ønsker tilgang på etter og videreutdanning, de ønsker høyere lønn og de vil at videreutdanning skal gi automatisk opprykk i lønn. KineVazon representerte Ammehjelpen under konfe- ransen og holdt et innlegg der hun presenterte Ammehjelpen og informerte om hva de kan tilby. Det var første gang hun var på konferansen og syntes programmet var både variert og bra. Hun likte også det sosiale samværet svært godt med gode samtaler med barnepleiere fra forskjel- lige steder i Norge. Hun syntes det var spennende å høre hvordan barnepleiere har det på andre sykehus og andre steder i landet. Det samme gjaldt muligheten til å få faglig påfyll. Derfor fikk hun svært lyst til å komme tilbake neste år og håpet at enda flere barnepleiere vil komme da. Da ønsker hun seg enda flere temaer som er faglig relaterte til arbeidshverdagen og barnepleieryrket og litt mer bli-kjent- opplegg for alle. 8 Vi og barna 3 • 2014 sykehussidene
  • 9. Lettere å forutsi for tidlig fødsel Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler. Tekst: Ingvild K Sørbye, Forskning.no I Norge fødes fem til seks prosent av alle barn for tidlig. Det vil si før 37 uker ut i svangerskapet, og i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn dør oftere i nyfødtperioden, og dersom de overlever, er det større sjanse for at de får skader i blant annet hørsel, syn og nervesystem. Jo lenger moren er kommet i svangerskapet, desto bedre er utsiktene for barnets liv og helse. Unødvendig mange sykehus­ innleggelser For å finne ut av om det er fare for at barnet blir født for tidlig, har forskere lagt vekt på symptomer hos moren og målt lengden på livmorhalsen, altså «utgangen» fra livmoren som babyen fødes gjennom. Dersom livmorhalsen er kortere enn to en halv centimeter, er det større sjanse for at moren føder for tidlig. Gravide med kort livmorhals og symptomer på for tidlig fødsel blir derfor innlagt på sykehus som har ­kapasitet til å behandle for tidlig fødte barn. De aller fleste av disse gravide føder imidlertid ikke i løpet av den første uken de er innlagt, og halvparten av dem fortsetter svangerskapet helt til termin. Mange utsettes derfor for unødige tiltak slik som kortisonbehand- ling av mor og foster for å fremskynde lungemodningen hos fosteret, og for en sykehusinnleggelse som kan skape bekymring og engstelse og som også koster penger. Protein som sier ifra Hvordan kan man så finne fram til de gravide som ikke kommer til å føde innen den første uka, og som derfor ikke trenger innleggelse og behandling? De siste årene har det kommet en test som undersøker hvor mye fibronektin som er i skjeden. Fibronektin er et protein som finnes i fostervann og som forskerne tror virker som et slags lim mellom livmorslimhinnen og fosterets årehinne. Fibronektinet skilles ut i skjeden når den nære kontakten mellom fosteret og mor er i ferd med å brytes og kan derfor være et tegn på at fødsel snart vil skje. Hvis fibronektin- testen er negativ, er risikoen for å føde for tidlig lav. Fibronektin-test sparer ­innleggelser og penger Forskere i Nederland undersøkte om de kunne forutsi hvilke gravide som faktisk gikk i fødsel den første uken etter innleggelsen ved å måle lengden av livmorhalsen og i tillegg bruke fibronektin-testen. Blant 714 gravide med symptomer på for tidlig fødsel, var det bare tolv prosent som fødte i løpet av den første uken. Resultatene viste at gravide med en livmorhals som målte mellom halvannen og tre centimeter, men der fibronektin-testen var negativ, hadde en lav risiko for å føde den første uken. Forskerne fant at kombinasjonen av de to undersøkelsene kunne redu- sere antall innleggelser med ti prosent sammenlignet med bare å måle lengden av livmorhalsen. Studien konkluderer derfor med at gravide med symptomer på for tidlig fødsel og med livmorhals mellom halvannen og tre centimeter, bør bli undersøkt for fibronektin slik at de med negativ test kan unngå sykehus- innleggelse samt unødvendig behand- ling med kortison. Referanse: Van Baaren G, Vis J, Wilms, F m.fl: Predictive Value of Cervical Length Measurement and Fibronectin Testing in Threatened Preterm labour. Obstet Gynecol 2014;123(6):1185-1192 ■ sykehussidene Det er både uheldig for den enkelte og dyrt for samfunnet når personer legges unødig inn på sykehus. Derfor er det viktig å kunne forutsi for tidlige fødsler så nøyaktig som mulig. Foto: Colourbox.com Vi og barna 3 • 2014 9
  • 10. Tekst og foto: Merete Vonen Som en skjult skatt ligger den der – Grønland barnehage – bak sin anonyme fasade av gamle murstein – vegg i vegg med Deltas nybygde hovedkontor i Oslo. Den er en del av det private barnehageselskapet Urtehagen som har seks barnehager i Oslo – hovedsa- kelig i sentrum og på Østkanten og med en svært høy andel av barn med annet morsmål enn norsk. I Grønland barne- hage har bare rundt ti av barna norsk som morsmål. Selve bygningen har vært barnehage i uminnelige tider selv om ingen kan gjette det når en står utenfor den enkle, rustikke murfasaden som ser ut som den like gjerne kan skjule en gammel fabrikk. Tidligere var da også huset daglig oppholdssted for en rekke industriarbeideres barn mens forel- drene var på jobb. En barnehage den gangen var imidlertid noe helt annet enn en barnehage er i dag som må tilfredsstille krav til både sosial, teoretisk og motorisk utvikling av barna samt kartlegging og rapportering. Da hadde nok ikke de ansatte brukere fra så å si hele verden å forholde seg til heller. Anbreena Khan er 26 år og barneverns- pedagog, apotektekniker og helsese- kretær. Hun har jobbet i Grønland barnehage siden januar i år. Hun startet som ped.leder for avdelingen Stjerne med 35 barn fra to til fire år og fikk snart vikariat i styrerstillingen. Nå overlapper hun en nyansatt leder for så å gå tilbake til ped.lederstillingen. Hun studerer også småbarnspedagogikk på deltid. Bachelor-oppgaven hennes på barnevernspedagog-studiet handlet om barnehagen og meldeplikt versus barnevernet. Christina Dahl Nordmo er 25 år og ped. leder for avdelingen Regnbuen som har 24 barn i alderen tre til seks år. Hun er bachelor i pedagogikk og studerer på deltid til å bli barnehagelærer – noe hun vil være ferdig med om fire år. Bachel- or-oppgaven hennes handlet om nettopp flerkulturelle barn i barnehage. I tillegg til de to nevnte avdelingene har barnehagen avdelingen Sol med 28 barn fra to til fire år. Avdelingene ble organisert på en ny måte fra februar i år slik at barnehagen i dag er en basebar- nehage. Den har 19 og et halvt årsverk med ansatte pluss en støttepedagog som er en ressurs for et barn med spesielle behov. Bare er én av de 20 ansatte har halv stilling, og hun studerer halve tiden ved siden av. Resten jobber fullt. Seks og en halv stilling er besatt av pedagoger mens resten er assistenter. I to og en halv stilling er det ansatt menn. Også de ansatte har bakgrunn fra flere forskjellige land, og flere av dem snakker flere språk – i hvert fall to hvorav det ene er norsk. – Når noen nye skal ansettes, tar styreren alltid med ped.lederen for den aktuelle avdelingen både i vurderingen av søknadene og under intervjuene. De som kommer til å omgås den som skal ansettes, blir også tatt med på råd. Norsk er et svært viktig kriterium. I tillegg kommer personligheten og hvordan personen passer inn i forhold til barnegruppen og de ansatte på avdelingen, sier Khan. Rammeplanen styrer – Vi må forholde oss til rammeplanen hele tiden og skriver månedlige rapporter til foreldrene og til styrer. Der er alle aktivitetene som rammepla- nen omfatter, inkludert. Hvis vi jobber med et prosjekt, skriver vi om det også i månedsrapporten samt om personal- endringer, hvor mange barn og ansatte som har kommet til og hvor mange som har sluttet, sier Khan. Planleggingen av arbeidshverdagen foregår stort sett på avdelingsmøtene. – Vi ser hva slags utfordringer vi har og hva vi bør jobbe med i henhold til rammeplanen. Barna får også være med å bestemme, og så lager vi et opplegg ut fra hva de er interesserte i og utnytter det, sier Dahl Nordmo. – Når vi planlegger prosjekter, er det både i forhold til hvilke barn og ansatte vi til enhver tid har og ut fra de syv fagområdene i rammeplanen. Vi velger ut to til tre områder som vi ønsker å vektlegge spesielt. Vi skriver ned hvilke planer, tanker og refleksjoner vi gjør oss, og så kan andre Urtehagen-ansatte se på våre erfaringer når de eventuelt trenger inspirasjon. Det gjelder for oss også. For eksempel kan vi gå inn og se Urtehagen Grønland barnehage – 87 barn og 27 nasjonaliteter Rammeplanen med alle krav om hva barna skal lære, gjelder like mye her som i andre barnehager. Er det et problem for de ansatte? Nei – bare spennende og utfordrende, ifølge to av de pedagogiske lederne. 10 Vi og barna 3 • 2014 barnehagesidene
  • 11. hvordan Gamlebyen barnehage driver og få inspirasjon til hvordan vi kan gjøre det selv hvis de gjør noe bra pedagogisk. Slik drar alle Urtehagen-barnehagene nytte av hverandre. Vi har ped.ledermøte én gang i uka og felles ped.ledermøte for alle som er ansatt i Urtehagen, én gang i måneden, sier Khan. – Vi har også begynt å dokumentere mer det arbeidet vi gjør, og dette er også assistentene med på. For eksem- pel kan ped.leder og en assistent ta med seg en gruppe barn ut, og så skal ped.lederen lede gruppen mens assistenten bidrar og kan for eksempel også ta bilder og skrive ned hva som blir gjort. Slik oppnår vi både refleksjon rundt måten vi arbeider på og en faglig utvikling for alle, sier Dahl Nordmo. Ønsker mangfold De fleste av barna bor i nærheten av barnehagen som tilhører bydelen Gamle Oslo. Hele bydelen har en svært høy andel innbyggere med annet morsmål enn norsk. Siden barnehagen er privat, står de ansatte litt friere til å velge hvem de vil ta inn, enn det kommunale barnehager gjør. De har imidlertid bare listene de får fra kommunen, å velge fra. – Vi velger gjerne barn med ulik bakgrunn fordi vi ønsker å ha en mangfoldig barnehage. Å ha mange nasjonaliteter blant både barn og voksne er en av våre styrker, og vi ønsker å vise hva vi kan. Vi får svært mange henvendelser fra folk som vil ha barnet sitt her, og vi har mange på venteliste, sier Anbreena Khan. Mange av barna er halvt norske – det vil si at foreldrene har forskjellig nasjonal bakgrunn og dermed forskjel- lig morsmål. – Rammeplanen sier at vi skal markere de norske høytidene for barna lever jo i Norge, men vi markerer for eksempel den muslimske høytiden Id også. Siden barna lever og vokser opp i Norge, synes vi at det er viktig å få frem den andre nasjonaliteten deres også. Vi legger derfor vekt på å gi alle barna kunnskap og innsikt i alle nasjonalite- tene barna har røtter i. Det er vårt eget ansvar å lese oss opp på kultur og nasjonaldag og så videre, og så marke- rer vi nasjonaldagen til alle barna. På Pakistans nasjonaldag gikk vi i pakis- tansk tog fra Frognerparken til Ambassaden, og etterpå hadde vi pakistansk mat. Det syntes foreldrene var fint. Vi ønsker å skape toleranse og respekt. Alle er forskjellige, men samtidig er vi jo like, sier Christina Dahl Nordmo. Ordvegg med alle alfabeter og mye brukte ord Alle avdelingene har en ordvegg der alfabetet er skrevet på språket til alle som er på avdelingen. Somalisk, urdu og arabisk er de språkene flest snakker. Mange av foreldre kan også arabisk selv om de ikke har det som sitt morsmål. – Vi jobber mest med dagligtale, hvordan vi snakker om små og store ting i hverdagen, og vi leser bøker. Det beste er om vi kan si hva de samme tingene heter på flere språk og helst fortelle hele historier også på flere språk. Vi hadde for eksempel en samlingsstund der assistenten hadde lagt flere ting under et teppe. Da hun tok bort en ting og spurte hva som var borte, svarte en gutt «elefanten» på arabisk. Assistenten kunne arabisk, så hun forsto hva han sa, men hun svarte på norsk: «Ja – er det elefanten som er 18 små bjørner sover i sitt lune hi… Vi og barna 3 • 2014 11 barnehagesidene
  • 12. borte?» «Ja,» svarte gutten – og da på norsk – «det er elefanten som er borte», forteller Dahl Nordmo. – Når man jobber i en barnehage som dette, må vi være oppmerksomme og ha mye kunnskap om ulike kulturer før vi i det hele tatt tar imot barna. Grønland barnehage har mye personale som har jobbet her i mange år. Ledelsen gir oss veiledning i tillegg, og så har vi en del nøkkelord på flere språk som vi har skrevet ned og bruker ved behov, sier Khan. Hun nevner at det også skal finnes en side på nettet der noen har oversatt forskjellige barnebøker til forskjellige språk. Engasjerte foreldre som bidrar sterkt Foreldrene har bidratt til å skrive ned både alfabetene og å lage ordveggene på avdelingene. De bidrar også når nasjonaldagene feires. De lager mat, og de kommer og forteller fra hjemlandet og viser bilder. – Vi spør dem på forhånd om de har mulighet til å hjelpe til, og mange stiller opp eller leverer noe på forhånd dersom de ikke har anledning til å komme på selve dagen, forteller Khan. – Jeg må si at jeg har blitt svært positivt overrasket over at foreldrene er så engasjerte. Nylig hadde barneha- gen sommerfest, og mange foreldre stilte opp. Når barnet deres har bursdag, bidrar de også, og de stiller opp på dugnad. Vi hadde en for ikke så lenge siden, og det likte de svært godt og sto på som bare det. Etterpå har flere sagt at vi bør ha dugnad så ofte så vi kan fordi det er så hyggelig med det sosiale, sier Dahl Nordmo. Dette kan kanskje tyde på at barne- hager med høy andel av brukere med annet morsmål enn norsk, kan ha større betydning som sosiale samlingspunkt enn andre barnehager. – Ja, jeg er også veldig fornøyd med foreldrenes bidrag. Alle barna er unike på hver sin måte, og foreldrene tør også å si ifra og foreslå endringer hvis de har ønsker for barnet sitt når det gjelder både det pedagogiske og hverdagen ellers i barnehagen. Dette har hjulpet oss å gjøre ting bedre, sier Khan. Noen foreldre er imidlertid litt tilbakeholdne og noen kan være sjenerte i forhold til å snakke norsk kanskje fordi de er redde for å snakke feil. – Da vi hadde plandag for personalet for en stund siden, ga vi veiledning om hvordan vi skal møte foreldrene og hva vi skal tenke på. Vi skal stille med et åpent sinn, være imøtekommende og positive, men ikke nødvendigvis ta Ped.leder for avdeling Regnbuen; Christina Dahl Nordmo, og ped.leder for avdeling Stjerne; Anbreena Khan, synes mangfoldet av nasjonaliteter blant barn og ansatte i Grønland barnehage er utfordrende og berikende. 12 Vi og barna 3 • 2014 barnehagesidene
  • 13. initiativ til å håndhilse. Det er jo ikke alle kulturer der håndhilsing er vanlig, så det skal vi avvente og heller la være opp til dem. Vi skal også være bevisste på hvordan vi ordlegger oss, sier Khan og forteller at barnehagen nå søker om å få informasjonsbrosjyrer på ulike språk. Blant annet er mange av forel- drene redde for hva barnevernet er fordi de har for dårlig kunnskap om det og dermed kommer de heller aldri så langt at de søker om hjelp selv om de kan trenge det. Åpne og mottakelige for veiledning Hovedinntrykket er at foreldrene er åpne for det meste bare de får god nok informasjon så de forstår grunnlaget for de rådene som blir gitt. Blant annet må de minnes ofte om å ta med riktige og nok klær. Matpakkene er også en utfordring de tre dagene i uka ungene skal ha det. – Når det er tilvenning, og mange er ferske i barnehagen, er det mange matbokser med nei-mat som pølser, hamburgere og pommes frites. Foreldrene er imidlertid veldig ydmyke og tar til seg rådene når vi forklarer hva som er ja-mat og hva som er nei-mat, så det blir raskt bedre. En del har ikke hatt barn i barnehage før, og mange kjenner ikke så godt til de norske kostholdsrå- dene. Hovedsaken er at de får gode forklaringer og begrunnelser for hvorfor de skal gjøre det ene og ikke det andre eller ungene skal spise det ene og ikke det andre, sier Khan. Hun forteller også at Grønland barnehage er en såkalt grønn barnehage som serverer fisk, men ikke kjøtt. Hva ungene får med hjemmefra, er imidler- tid en privatsak. Når ingen forstår… Av og til begynner det barn i barneha- gen som ikke forstår hva noen i barnehagen sier, og som ingen i barnehagen forstår heller. – For ikke så lenge siden begynte det ei jente som hadde det slik. Hun gråt og gråt. Det varte i flere dager. Vi var imidlertid rolige og brukte tydelig kroppsspråk overfor henne. Det var også et barn som tok seg veldig av henne helt på eget initiativ og prøvde å Det er alltids plass til et flagg eller ti til. Her er alle velkomne! Nasjonaliteter blant barn og ansatte Land barna har én eller begge foreldrene fra Marokko, Iran, Irak, Somalia, Gambia, Russland, Thailand, Vietnam, Polen, Afghanistan, Brasil, Palestina, Sri Lanka, Norge, Estland, Algerie, Egypt, Libanon, India ++ Nasjonaliteter blant de ansatte Somalisk, tyrkisk, marokkansk, pakistansk, kurdisk, iransk, irakisk, engelsk og norsk. Vi og barna 3 • 2014 13 barnehagesidene
  • 14. kommunisere med henne, passet på henne og ville sitte sammen med henne ved bordet og i samlingsstundene. Dette bidro til å gjøre den nye jenta trygg raskt, og nå prater hun og sier ifra med korte ord. Ja, nå er hun faktisk lei seg når hun blir hentet, sier Dahl Nordmo. Også en gutt som ikke kunne noe norsk, begynte nylig i barnehagen. – Vi viste da enkle bilder av hva vi skulle – som å kle på oss og å spise. En gang han hadde slått seg, var han veldig lei seg og kunne ikke snakke med noen om det. Da fikk vi opp en fra en annen avdeling som kunne språket hans, og da roet han seg raskt, forteller Dahl Nordmo. – Hvis det er store språkbarrierer mellom foreldrene og de ansatte, prøver vi også alltid å ta med en ansatt – og da gjerne en assistent – som kan språket, når vi kommuniserer med foreldrene. Selv om alle barna får en primærkontakt, anstrenger vi oss i utgangspunktet ikke for at hvert barn skal ha en primærkontakt som kan sitt morsmål. Da blir det lett slik at barnet reagerer sterkt når den personen er borte. I de tilfellene vi står fast, bruker vi imidlertid morsmålet når vi kan, sier Khan. Lek og kroppsspråk viktig Seg imellom bruker barna lek og mye peking for å kommunisere. – De klarer seg veldig bra til tross for store språkbarrierer. Vi har aktiviteter både felles og gruppevis og sørger alltid for at det også er fri lek i løpet av dagen. Ungene lærer av hverandre, og innimellom blir det også slik at flere bruker enkelte ord fra et språk som ikke er norsk. For eksempel kan en pakis- tansk gutt plutselig si «skynd deg» på somalisk, forteller Dahl Nordmo. Barnehagen har også en med Downs syndrom. – Han får et spesialpedagogisk tilbud med blant annet tegn til tale, og vi i personalgruppen skal også lære mer om dette, sier hun. To ganger i uka er det to timers samling for førskolegruppa. Der går de gjennom forskjellige aktiviteter og temaer og vurderer også barna i forhold til skolemo- denhet. Da er blant annet norskkunnska- pene viktig. En del av barna vil trenge ekstra språkoppfølging når de begynner på skolen, og da blir de henvist til PPT. – I en familie var moren interessert i dette og positiv på vegne av barnet mens faren var uenig. Han mente at en skulle vente og se det an fordi barnet kunne bli flinkere med tiden. Da hadde vi et møte med faren og forklarte ham hvorfor vi mente det var best for barnet med ekstra oppfølging og at barnet ville få det lettere på skolen med det. Da aksepterte han tilbudet straks, sier Dahl Nordmo. – Ja, noen må henvises til videre utredning. Enkelte begynner i barne- hage først når de er tre, fire eller til og med fem år. I dag er det cirka 300 barn som er nesten skoleklare som står uten barnehageplass, og mange av disse har for dårlige norskkunnskaper til å klare seg bra på skolen, sier Khan. Fra gaten er det umulig å gjette at den anonyme, gamle murbygningen som ligger som Deltas nærmeste nabo i Norbygata, skjuler «en hel verden» av barn. 14 Vi og barna 3 • 2014 barnehagesidene
  • 15. Rapporten «Å være seg sitt ansvar bevisst – Språktilbud til 3–5-åringer med minoritetsspråklig bakgrunn og som ikke går i barnehage» er laget på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Barn som ikke kan norsk, møter store utfordringer i skolehverdagen både i timene og i lek og samspill med de andre elevene. Barnehagene har stor betydning for barns språkutvikling. ­Derfor mener kunnskapsdeparte­ mentet at det er nyttig å få mer kunnskap om hva som er årsakene til at mange barn ikke går i barnehage. Barnehagedekningen i Norge har økt det siste året. Også blant minoritets- språklige barn går nå 91,5 prosent i barnehage. På landsbasis er det om lag 2.450 minoritetsspråklig barn i alderen tre til fem år som ikke går i barnehage. Denne rapporten sier noe om hvorfor. Den sier også noe om hva kommunene gjør for å nå denne gruppen. Rapporten peker på at det ofte er praktiske forklaringer som ligger til grunn når barna ikke har barnehage- plass. Rapporten anbefaler at kommu- nene gir et alternativt språktilbud nær familienes bosted. Mange kommuner har gode erfaringer med åpen barne- hage og egne språkgrupper for tre- til femåringer. Slike tilbud er ofte gode rekrutteringsarenaer for ordinære barnehager. – Rapporten gir et godt grunnlag som vi kan ta med oss i det videre arbeidet med å sikre at alle barn lærer norsk før skolestart. Nøkkelen til integrering er å kunne språket, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en presse­ melding. Kilde: Kunnskapsdepartementet Ny rapport om språk og barnehage Mange kommuner jobber bra med å gi minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage, et tilbud hvor de kan lære norsk. Det viser en rapport fra Fafo som kommer i slutten av mai. Tekst: Mariann Fjeldstad Språkprosjekt i regi av universitetet Dahl Nordmo og en ansatt til i barne­ hagen er med i et lengre, universitets- basert prosjekt om språk i barnehagen. – Det dreier seg om hvordan vi lettere kan se om et barn forstår språket – om de har begrepene på plass eller om språket bare er på overflaten slik at barnet kan repetere og herme etter det som blir sagt, men at det gjetter seg til hva det betyr og egentlig ikke forstår. – Prosjektet kalles bare Språk­ prosjektet, og vi har vært på kurs og opplæring i TRAS som handler om språkobservasjon (se egen boks). Del­takerne er satt sammen i ulike grupper for å samarbeide om opp­ legget. Vi er i en gruppe fra bydelen, og arbeidet går over cirka ett år, forteller Dahl Nordmo. Utfordringer mellom de ansatte Khan og Dahl Nordmo forteller om et godt arbeidsmiljø der de ansatte også har en del sosialt samvær utenom jobben. De innrømmer imidlertid at mange forskjellige nasjonale bak­ grunner kan by på utfordringer ikke bare blant barna, men også blant de voksne. – Noen kan til og med dra med seg konflikter som er kulturhistorisk betinget, inn i arbeidsmiljøet. Eller så kan det være noe så enkelt som at noen er vant til å snakke høyt hjemme mens andre ikke gjør det. Da er det viktig å gi veiledning og minne om at hvordan vi er hjemme er hvordan vi er hjemme, men at på jobb er vi profesjonelle. Ansatte kan fort bli slitne hvis de har det tøft på avdelingen, og stemningen blant de voksne vil naturligvis fanges opp av barna også. Da tar vi det opp på avdelingsmøtene. På plandager har vi også gått gjennom hvordan vi best mulig styrker arbeidsmiljøet. Vi prøver å løse konflikter så fort som mulig, og det fungerer veldig fint, sier Khan. Flere av de ansatte er i 20-årene, og flere av disse er ped.ledere. – Hvis en assistent har jobbet mye lenger enn en ped.leder, er det viktig at ped.lederen hører på hva assistenten har å si. Vi må være ydmyke og vise respekt for hverandre. Det gir et godt miljø som gir kvalitet på barnehage­ hverdagen for både små og store. Vi er glad i barna, og det påvirker dem, sier Dahl Nordmo. – Det er veldig spennende å jobbe i dette miljøet. Vi lærer noe nytt hver dag, og jeg personlig har blitt mye flinkere til å kommunisere med både barn og voksne fra andre land. Jeg har fått mye mer innsikt i ulike kulturer, og dette skaper naturligvis større forstå- else. I øyeblikket er faktisk Urtehagen kjent for et prosjekt om likestilling. Vi holder foredrag om dette for en rekke bydeler og kommuner i regi av Fylkes- mannen i Oslo og Akershus, sier Khan. ■ TRAS Du kan lese mer om observasjon av språk i barnehagen og observasjons- verktøyet TRAS som gir kunnskap om barns språkutvikling i alderen to til fem år på: http://www.statped.no/tras Vi og barna 3 • 2014 15 barnehagesidene
  • 16. – Vi har god erfaring med at digitale verktøy gjør det mye enklere å gi ungene en stemme og mulighet til å bidra og delta, sier assisterende styrer i Klepp familie- og friluftsbarnehage; Marianne Undheim. Hun har også skrevet bøker om temaet og er én av flere som påpeker at kreativ bruk av digitale verktøy har ført til større grad av barns medvirkning i barnehagen. – Vi er opptatt av å bruke alle digitale verktøy på en kreativ og skapende måte slik at ungene får erfaring med å være produsenter. Det kan være enkle gjøremål som å ta bilder, skrive ut og lime inn i en bok, eller at vi lager en animasjonsfilm basert på innspill fra barna. Lett å lage animasjonsfilm – Det at barna kan være med å lage animasjonsfilm, er et eksempel på at digitale verktøy gjør det mulig for barna å være en del av hele prosessen – i både planlegging av filmer, som både produsenter og medvirkende og i redigeringsprosessen. Dermed er det ikke slik at de voksne forsvinner inn på et rom og må gjøre noe ferdig før ungene kan være med. Undheim påpeker at dette forut­ setter at personalet er trygge i bruken av verktøyet, slik at de faktisk gjør det sammen med ungene. – Å lage animasjonsfilm, eller digitale fortellinger generelt, er blitt mye lettere ved hjelp av nettbrett, enn hva det var før med PC, sier hun. Spiller videre på barnas ideer En annen som støtter påstanden om at bruk av digitale verktøy fører til større grad av medvirkning i barnehage­ hverdagen, er Cathrine Fragell Darre. I tillegg til å være pedagogisk leder i Barna blir medvirkende produsenter Digitale verktøy gir barnehagebarn større medvirkning i hverdagen, og særlig nettbrettet gir dem en mulighet til å være produsenter i større grad enn konsumenter. Tekst: Kine Solberg Barna i Klepp familie- og friluftsbarnehage får være med å lage animasjonsfilm. Assisterende styrer i barnehagen; Marianne Undheim, synes det er fint at digitale verktøy gjør det mulig for barna å være en del av hele prosessen. Foto: Myrertoppenbarnehage.blogspot.no Foto til høyre: Norlandiabarnehagene.blogspot.no 16 Vi og barna 3 • 2014 barnehagesidene
  • 17. Myrertoppen barnehage, er hun prosjektleder for pilotprosjektet «Digital praksis i barnehagen». – Digitale verktøy kommer ofte inn når det gjelder å spille videre på barnas egne ideer. Barna vil gjerne mye hvis de får kjenne til mulighetene, sier hun. På bloggen til Myrertoppen barne- hage finnes det flere eksempler på dette. På lik linje med Undheim, er Darre opptatt av å bruke digitale verktøy til å skape noe sammen med barna. Et av prosjektene var å lage en larvekuvøse og deretter lage en bilde-for-bilde-film av larver som forpupper seg og blir til en sommerfugl som så bryter seg ut av kokongen. – IKTgir fantastiske muligheter. Mitt fokus når jeg bruker digitale verktøy i barnehagen, er at jeg som voksen bør ha nok kunnskap, slik at jeg kan bruke mine ressurser sammen med barna, sier Darre. Norges første kartlegging av IKT i barnehager Marianne Undheim viser til et av funnene i Barnehagemonitor 2013, den første kartleggingen av IKT-bruk i norske barnehager. Den viste at «det er barna selv som etterlyser mer digital lek og læring, og slik blir pådrivere for både innføring og bruk». – Det er et ønske fra barna å bruke digitale verktøy, og det er første gang noe slikt har kommet frem. Det betyr ikke at vi skal bruke dem hele tiden, det betyr bare at vi skal bruke digitale verktøy i sammenheng med annen lek og læring når det er hensiktsmessig, sier hun. Undersøkelsen viste og at barna i stor grad velger motiv og tar bilder selv, men at de har liten innflytelse på hva bildene brukes til og hvilke bilder som brukes. Undheim mener kunnskap blant personalet om hvordan de kan bruke verktøyene sammen med barna, er nøkkelen for at barna skal få delta aktivt. – Min erfaring er at når vi har kunnskap, så tør vi å bruke digitale verktøy på flere måter, men vi tør også å velge vekk bruken når det ikke passer, sier hun. Pedagogisk dokumentasjon I Kunnskapsdepartementets Temahefte om barns medvirkning i barnehagen, heter det at «Pedagogisk dokumenta- sjon er en støtte og tilbakemelding til hvert barn, slik at det får øye på sin egen læreprosess. (…) Slik får barna hjelp til å huske, og får en distanse og en refleksjon i forhold til sitt eget arbeid.» Undheim forteller at fordi nettbrett er så enkle å bruke, kan også de minste barna på nye måter dele sin opplevelse av barnehagehverdagen. – De minste barna klarer selv å ta bilder og vise det de er interessert i. Det gjør det lettere for dem å fortelle egne historier fra barnehagen og om egne opplevelser. Undheim mener bilder gjør det lettere å se tilbake og huske hva de gjorde i går eller forrige uke, og på den måten sette ord på hva de synes er gøy i barnehagen. I temaheftet om barns medvirkning påpekes det at en forutsetning for at dokumentasjonen kan bidra til en forskjell for barna og de voksne, er at det forekommer en felles refleksjon over det som dokumenteres. Det er ikke nok bare å ta bilder. Tar barna på alvor Åse Fredheim er pedagogisk leder i Bydel Frogner i Oslo og har brukt nettbrett med barn ned til ett-til-to- årsalderen der de jobber i små grupper. Før de tok nettbrett i bruk, diskuterte personalgruppen hvordan de kunne ta barnas initiativ til bruk av digitale verktøy på alvor. – Fokuset bør være å hjelpe barna å finne sin vei til læring. Det krever observante voksne som tar i bruk alle de verktøyene som er i barnehagen, også de digitale, sier hun. Barnehagen har som mål at digitale verktøy skal være tilgjengelige og synlige på hver avdeling, men hvordan de brukes på de forskjellige avdeling­ ene, kommer an på barnas interesser, behov og hvilke prosjekter de jobber med. – Vi har hatt prosjekt om dyr hvor vi har brukt forskjellige applikasjoner med dyrebilder, videosnutter og lyder. Barna utforsker ved å styre med fingrene, og de voksne stiller spørsmål og undrer seg med barna underveis. ■ Marianne Undheim Marianne Undheim er assisterende styrer i Klepp Familie- og friluftsbarne- hage og har i mange år drevet aktivt med prosjekter der IKT har vært en naturlig del av barnehagehverdagen. Hun holder også kurs om temaet i regi av BROAschehoug og har skrevet boken «Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen». Vi og barna 3 • 2014 17 barnehagesidene
  • 18. Kunnskapsoppsummeringen presente- rer forskning fra 2008 og senere om årsaker til kjønnsforskjeller i skole- prestasjoner. Prosjektet ble finansiert av Kunnskapsdepartementet, og er en oppdatering av et tilsvarende NOVA- prosjekt fra 2008. Hensikten har vært å beskrive viktige resultater fra nyere forskning Dessuten har vi kort disku- tert mulige tiltak. Nytt i denne kunn- skapsoppsummeringen er et eget kapit- tel om bidrag fra et kognitivt-nevro- vitenskapelig perspektiv. Kjønnsfor- skjellene i skoleprestasjoner er ikke dramatiske, men synes å være ganske robuste over tid og rom. Mye tyder på at det viktigste man kan gjøre for å redusere dem, er å utvikle en inklude- rende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse hvor både gutter og jenter får utnyttet sitt potensial for å lære. Sammendrag av publikasjonen Den aktuelle kunnskapsoversikten er en oppdatering av en tilsvarende oversikt som ble gjennomført av NOVA i 2008 – av Bakken, Borg, Hegna og Backe- Hansen. Den gangen var oppmerksom- heten primært rettet mot skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skole- prestasjoner mens fokus i denne rapporten i større grad har vært rettet mot ulike forståelser av årsaker og hva som opprettholder de observerbare forskjellene. Det har også vært viktig å undersøke om det har skjedd endringer i kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i løpet av de årene som har gått. Rapporten har følgelig hatt tre problemstillinger: • Hva viser undersøkelser om kjønnsforskjeller i skolepresta- sjoner? • Hva sier forskningen om årsaker til kjønnsforskjeller i skole- prestasjoner? • Hva gjøres for å motvirke kjønnsforskjeller i skolepresta- sjoner, og har slike tiltak noen effekt? I denne omgang konsentrerte vi oss om å gjennomgå litteratur fra år 2008 og senere. Det ble gjennomført søk i de vanligste, nordiske og engelskspråklige databasene. I tillegg kom egne søk på internett og innspill fra kollegaer. Nytt i forhold til den forrige kunnskapsoversikten er et eget kapittel om bidrag fra kognitive nevrovitenskaper. Kapitlet er skrevet av professor Kristine B. Walhovd ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Nyere beskrivelser av kjønnsfor- skjeller i skoleprestasjoner Kapitlene er bygget opp på den måten at vi først oppsummerer de viktigste resultatene fra den forrige kunnskaps- oversikten, og deretter presenterer ny kunnskap. Et fellestrekk ved undersøkelsene som ble referert i rapporten fra 2008, var at jenter kommer bedre ut enn gutter, men at det samtidig ikke er entydig hva disse forskjellene handler om eller hvor store de er. Det kunne se ut som om kjønn har størst betydning for lesing – i jentenes favør – og minst i matematikk der det er mer vanlig at Jenter flinkere på skolen enn gutter Jenter som gruppe presterer bedre enn gutter på skolen. Forskjellene er størst i lesing og minst i matematikk. Det viser den nye rapporten Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Tekst: Elisabeth Backe-Hansen, Kristine B. Walhovd og Lihong Huang Rapporten «Kjønnsforskjeller i skolepresta- sjoner – En kunnskapsoppsummering» kan lastes ned fra siden: http://www.hioa.no/ Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeids- livsforskning/NOVA/Publikasjonar/ Rapporter/2014/Kjoennsforskjeller-i-skole- prestasjoner 18 Vi og barna 3 • 2014 skolesidene
  • 19. guttene presterer bedre. Det kunne også se ut som om kjønnsforskjellene øker oppover i skoleløpet. Samtidig så det ikke ut som om disse forskjellene er veldig store eller at de har forandret seg mye over tid. Nyere metastudier og analyser av de store kryssnasjonale studiene kan ikke sies å ha bidratt med vesentlig nytt i forhold til litteraturen som ble gjen- nomgått i den forrige oversikten. Jentene presterer fortsatt bedre enn guttene i lesing, og guttene har et lite forsprang i matematikk i noen, men ikke alle studier. Jentene ser fortsatt ut til å gjøre det relativt bedre enn gutter med økt alder. Studier av norske skolebarn peker i samme retning. Selv om de observerte forskjellene ikke nødvendigvis er store, er de vedvarende, og bekymrer policymakere i flere land av flere grunner. I den grad de observerte kjønnsforskjellene er et resultat av sosiale forhold både i og utenfor utdanningssystemet, og ikke et resultat av indre preferanseforskjeller og evner, kan man se for seg at særlig unge, voksne menns evner og mulighe- ter ikke utnyttes godt nok. Dette begrenser igjen muligheten for økono- misk vekst. I tillegg kommer kostna- dene på individnivå som er knyttet til færre valgmuligheter på arbeidsmarke- det og i verste fall økt risiko for fattigdom og sosial eksklusjon. Årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner Kjønnsforskjeller kan studeres i form av forskjeller når det gjelder oppnådd utdanningsnivå eller oppnådde resulta- ter i de enkelte fagene. I denne rappor- ten konsentrerer vi oss om kjønnsfor- skjeller i skoleprestasjoner – det vil si i læringsresultater snarere enn i utdanningsnivå. Som det også ble påpekt i den forrige rapporten, har det over tid vært gjort mange forsøk på å forklare hvorfor og hvordan kjønnsforskjeller i skole- prestasjoner oppstår, og hva som opprettholder disse forskjellene. Et vesentlig skille går mellom forklaringer som knyttes til individuelle eller kulturelle kjennetegn ved elevene, og forklaringer som knyttes til forhold ved skolen eller skolesystemet. Alt i alt har vi i denne kunnskapsoppsummeringen funnet studier som leter etter forkla- ringer på følgende nivåer: Individnivå Her diskuteres resultater om individuell motivasjon, læringsstiler, kjønnsrolle- tenkning og kunnskap basert på bidrag fra nevrovitenskapene. Her kan vi oppsummere at det ser ut til å være kjønnsforskjeller i motivasjon for å prestere på den måten at jenter som gruppe er mer motivert enn gutter som gruppe, noe som også har blitt påpekt i tidligere studier. Videre understrekes igjen at motivasjon må ses i sammen- heng med en rekke andre forhold som igjen påvirker de kjønnsforskjellene man finner. To norske studier som har sammenliknet motivasjon, aspirasjoner og senere ulik gjennomføringsgrad i videregående skole blant norske elever og elever med minoritetsbakgrunn, bekrefter dessuten tidligere resultater om at gutter med annen landbakgrunn er i størst risiko for marginalisering i skolesammenheng. Motivasjon for å gjøre det godt, har mye å si. Av en eller annen grunn er jenter som gruppe ofte mer motivert for å prestere i skolen enn gutter. Foto: Colourbox.com Vi og barna 3 • 2014 19 skolesidene
  • 20. Temaene for forskningen om motivasjo- nens betydning for kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner har vært ganske like over mange år. Nokså uavhengig av tilnærmingsmåte finner man at gutters og jenters motivasjon for skolearbeid så vel som for å prestere godt kan variere, og at disse variasjonene påvirker prestasjonene i større eller mindre grad. Det ser, som nevnt over, ut som om jenter som gruppe er mer motivert for å prestere på skolen enn gutter som gruppe. Effektene er imidlertid relativt små selv om de er statistisk signifikante og påvirkes dessuten av landbakgrunn og sosioøko- nomisk bakgrunn. Systemnivå Her diskuteres studier om diskrimine- ring og kjønnsmakt, feminisering av skolen, skolens undervisnings- og vurderingsformer samt samfunnsmes- sige endringer når det gjelder andel jenter som oppnår høyere utdanning. Mye av forskningen på 1970- og 1980-tallet ble inspirert av teorier om patriarkat og kjønnsmakt, og man forutsatte at det som skjedde i skolen speilet samfunnets maktstrukturer og kjønnsorden der menn dominerer kvinner. Dette var viktige påpekninger, men samtidig kunne teorier om mannlig dominans vanskelig forklare hvorfor gutter oppnår dårligere skoleresultater enn jenter. I de senere årene har man vært mer opptatt av å forklare kjønnsforskjeller i utdanningsnivå, ikke bare i skoleresul- tater. Når det gjelder utdanningsnivå, der jentene etterhvert får høyere utdanning i stadig større grad, knyttes dette til at kvinner i stadig høyere grad deltar på arbeidsmarkedet. Samtidig kan det påpekes at gutters lavere skoleprestasjoner ikke ser ut til å ha noen betydning for deres lønn og status på arbeidsmarkedet. Når det gjelder feminisering av skolen, eller betydningen av en over- vekt av kvinnelige lærere for gutters prestasjoner, har man ikke fått bekref- tet en antakelse om at flere kvinner i utdanningssystemet er til ulempe for guttene. Tvert imot kan jentenes bedre karakterer blant annet forklares med at jenter som gruppe er bedre på selv­ regulering og bedre sosialt tilpasset enn gutter som gruppe. Videre diskuteres om endringer i skolens arbeidsformer kan være en forklaring på de observerte presta- sjonsforskjellene. For eksempel kan dagens fokus på ansvar for egen læring til forskjell fra tidligere tiders fokus på kollektive læringsformer ha bidratt til mindre strukturert undervisning og mer utydelige forventninger. Det kan se ut som om jenter profiterer mer på denne undervisningsformen enn gutter – igjen på gruppenivå. Fordi jenter er sosialt flinkere enn gutter, vil en åpnere undervisningsform, som i større grad gir rom for ulike elevroller, i større grad favorisere jentene. Noen forskere har også vært opptatt av om jenter og gutter reagerer ulikt på ulike eksamensformer, og hatt som en hypotese at gutter presterer bedre i mer kompetitive sammenhenger og derfor vil gjøre det relativt bedre til eksamen. På den andre siden kan den mer dialogiske formen for vurderinger som skjer i løpet av året, favorisere jentene. Forskning fra flere land gir imidlertid noe tvetydige resultater her. Skolens organisering og pedagogikk med mer Kjønnsbasert interaksjon i klasserom- met, betydningen av å ha samme kjønn som læreren, kjønnsdelt undervisning, det skjulte pensum, lærernes kompe- tanse og skoleledelse Forskningen om kjønnsbasert interaksjon i klasserommet har stort sett dreid seg om tre spørsmål: Om kjønnede dominansstrukturer mellom gutter og jenter i klasserommet, om ulikt omfang av oppmerksomhet fra læreren og om kvaliteten på denne oppmerksomheten. I forhold til det første av disse spørsmålene har man etter hvert kommet til at både jenter og gutter viser mer variasjon i klasserom- satferd enn tidligere antatt, slik at det er nødvendig å modifisere den tidligere tenkningen om gutter som dominerende og jenter som usynliggjorte. Når det gjelder omfanget av oppmerksomhet fra læreren, var konklusjonen i den forrige rapporten at gutter gjennomgå- ende får mer oppmerksomhet enn jenter, men at omfanget varierer mellom ulike studier. Derimot vurderes det som viktig å arbeide med klasse- romsatferd generelt – også for å unngå at gutter for eksempel får mer negativ oppmerksomhet enn jenter. Kjønnsdelt undervisning har vært studert i flere tiår. Her konkluderer både eldre og nyere forskning med at resultatene om kjønnsdelt undervisning eller kjønnsdelte skoler er flertydige, og at det å dele inn elevene på denne måten ikke gjør noe med andre, fundamentale skillelinjer i klassen som for eksempel er knyttet til etnisk eller Selve læringssituasjonen er også under lupen når man skal finne ut hvorfor jenter og gutter presterer litt forskjellig i skolen. En faktor som studeres, er om kjønnet på læreren har noe å si. Foto: Colourbox.com 20 Vi og barna 3 • 2014 skolesidene
  • 21. sosial tilhørighet. Det ser heller ikke ut som om kjønnsdelte undervisningsopp- legg i seg selv har positive eller negative virkninger. Når det gjelder forhold knyttet til lærernes kompetanse og skoleledelse, understreker resultatene at elevenes kjønn ikke nødvendigvis bør være den viktigste faktoren i analysene av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Skolen i samspill med andre forhold Støtte fra foreldrene, sosial utsatthet og stress og interaksjon mellom etnisk tilhørighet og kjønn. Godt samarbeid mellom hjem og skole regnes generelt som både nødvendig og viktig, men spørsmålet i denne rapporten er i hvor stor grad kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner kan ha sammenheng med at dette samarbeidet fungerer ulikt for gutter og jenter. Her fant vi en enkelt studie som viste at foreldefaktorer som støtte til skolearbeidet og oppfølging fra foreldrene betyr like mye uansett kjønn, men at guttene så ut til å få mindre støtte og bli mindre fulgt opp enn jentene. Her ville det være viktig å undersøke om det finnes flere, rele- vante studier. I den forrige rapporten var en viktig konklusjon at forskjeller relatert til klassebakgrunn har langt større betydning enn kjønnsforskjeller. Barn vokser opp i ulike sosiale miljøer, og de utsettes i ulik grad for stress og potensielt traumatiske livshendelser. Her fant vi tre studier som så på betydningen for gutter og jenter av å vokse opp i fattigdom, å bli mobbet eller å ha ustabile mødre. Alle de tre studiene har egentlig en hypotese om at gutter er mer sårbare enn jenter, og resultatene viser også at guttene reagerte mer negativt enn jentene på de påvirkningene det her var snakk om. Studier av forholdet mellom etnisk tilhørighet og kjønn kan tyde på at gutter med minoritetsbakgrunn kan være ekstra utsatt for å prestere dårligere på skolen enn jenter generelt og elever fra majoritetsbefolkningen. Dette er kunnskap vi også har fra en rekke andre sammenhenger. Oppsummering Det hadde skjedd få, store endringer siden den forrige rapporten når det gjaldt innfallsvinkler til forståelsen av årsaker til kjønnsforskjeller i skole- prestasjoner. Ett unntak er bidrag fra nevrovitenskapene som er viet et eget kapittel i rapporten. Kapittelet konklu- derer imidlertid med at forskjellene i barns hjerner og kognitive ferdigheter utvilsomt overgår kjønnsforskjellene. Etter forfatterens syn går det følgelig ikke an å bruke evidens for kjønnsfor- skjeller i hjernen innen normalpopula- sjonen som begrunnelse for å utarbeide ulike, pedagogiske opplegg basert på kjønn. En annen endring var at forklaringer på systemnivå, og særlig forklaringer knyttet til feminisering av skolen, så ut til å ha blitt mindre framtredende. Konklusjonen på litteraturgjennom- gangen er for det første at det gir liten mening å lete etter en enkelt årsak til kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner. Dermed blir det også en svakhet ved svært mange av de studiene som er gjennomgått, at de ikke prøver å analysere de observerte kjønnsfor- skjellene ut fra flere uavhengige variable eller flere nivåer. Som følge av dette gir det neppe mening å vektlegge kjønn som eneste dimensjon, selv om det som skal forklares, er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det betyr at man sannsynligvis må legge større vekt på å undersøke interaksjonseffekter mellom kjønn og andre faktorer som etnisk tilhørighet, sosial klasse, belastnings- faktorer i oppveksten, skolerelaterte forhold osv. Det gjøres i liten grad i den litteraturen vi har gjennomgått. Mulige tiltak og deres effekt Det viste seg at vi ikke fant noen studier av tiltak for å motvirke kjønns- forskjeller i skoleprestasjoner. Noen av studiene vi gjennomgikk, prøvde å trekke forbindelseslinjer fra sine konklusjoner til mulige tiltak, men uten å prøve dem ut i praksis. Vi gir også to eksempler fra norsk forskning der man har studert skoler som får til å redusere kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og analysert hva som kjennetegner disse skolene. Men også i norsk skole savnes gode forsøk som kan implemen- teres systematisk og evalueres. Vi ble derfor stående igjen med et britisk utviklingsprosjekt som generelt konkluderte med at hvis man skal makte å redusere kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner, må skolen legges opp på en slik måte at læringstrykket og læringsutbyttet blir stort for både gutter og jenter. Man må tenke helhetlig på pedagogikk og ledelse og ha et bevisst forhold til skolens kultur. ■ Alle barn har sine faglige styrker og svakheter, men generelt viser det seg at jenter skårer litt bedre enn gutter i for eksempel lesing som er viktig for alle fag. Nå forskes det på hva som kan være årsakene til dette og om det kan gjøres noe med det. Foto: Colourbox.com Vi og barna 3 • 2014 21 skolesidene
  • 22. Det er ikke din skyld! Barn med foreldre som ruser seg eller har psykiske problemer, er utsatt for å arve problemene. Opplevelsen av mestring og klar forståelse for at de er uten skyld, virker imidlertid forebyggende. Tekst: Christina Benjaminsen (gemini.no) Barn har lett for å påta seg skyld og ansvar når foreldrene sliter. De har få eller ingen forutsetninger for å forstå hva psykiske lidelser innebærer og tror derfor ofte at foreldrenes problemer har noe med dem selv å gjøre. Mange ender i en omsorgsrolle de ikke er modne nok til å ha. Foto: Colourbox For å lære mer om hvordan barn kan takle livet med foreldre som har rus- og/eller psykiske helseproblemer, har SINTEF sett på hvordan barna opplever å delta i ordningen Styrket mestring i livet – SMIL. Dette er et gruppetilbud som de fleste helsefore­ takene gir til barn og ungdom som selv er i faresonen for å utvikle rusproble- mer eller psykiske lidelser, fordi foreldrene sliter. Målet er å forebygge dette gjennom å gi de unge mestrings- følelse og kunnskap om rus- og psykiske problemer. En kritisk faktor er at mange av barna tror de er årsaken til problemene. Derfor er det et viktig mål for tilbudet å forklare barna at dette ikke er tilfelle. Deler erfaringer – Barna som deltar i SMIL, er med på elleve ukentlige samlinger som varer i to og en halv time. Det er maks åtte barn i hver gruppe, og gruppene følger en fast struktur med temaer om alt fra hva som er voksenansvar og hva som er barneansvar til å gi barna mer kunnskap om egne følelser, foreldrenes sykdom og hvordan barna kan mestre hverdagen på best mulig måte. I gruppa får de mulighet til å dele erfaringer med andre som er i lignende situasjon som dem selv, forteller prosjektleder for ordningen i Trondheim; Eli Valås. – Et viktig mål er at barna skal kjenne på at de kan ha et godt liv som de mestrer og som er så normalt som 22 Vi og barna 3 • 2014
  • 23. mulig, selv om foreldrene strever. SMIL skal gi barna en «verktøykasse» som de kan bruke videre når de skal mestre utfordringene i livet sitt. Foreldrene inviteres også til egne foreldretreff der de får hjelp til å takle foreldrerollen og å ta barnas perspektiv. Psykiske problemer og rus skaper konflikt For å kartlegge mulige effekter av ordningen, har SINTEF-forskerne intervjuet barn og ungdom som har deltatt i SMIL ved to ulike steder i landet. Enkelte foreldre og gruppele- dere deltok også i undersøkelsen. – Å gjennomføre disse intervjuene var en ganske sterk opplevelse, sier forsker Marian Ådnanes i SINTEF. – Barna, som var fra ti til femten år gamle, levde i en situasjon som til tider var svært belastende. Både fordi de levde med foreldrenes psykiske problemer – noen også med rusproble- mer – men også fordi de fleste hadde to hjem og foreldre som var i konflikt med hverandre. Dette ga barna dobbel belastning, sier hun. Vanskelig samvær De aller fleste barna i undersøkelsen levde i hjem der foreldrene ikke bodde sammen. Noen av barna som ble intervjuet, fortalte at de gruet seg til å ha samvær med den av foreldrene som hadde rus- eller psykiske problemer. Å ha samvær med den forelderen som hadde rusproblemer, var belastende, særlig fordi de hadde negative erfarin- ger fra før. Å erkjenne at de ikke ønsket samværet var svært vanskelig fordi barna også følte lojalitet overfor den syke forelderen. Ådnanes poengterer at det synes som om det er lettere å oppnå fullgod effekt av SMIL-deltakelsen når begge foreldrene er med på at barna skal delta – og at det å forklare foreldrene om innhold og hensikt med tilbudet i forkant er et viktig suksesskriterium. Begge foreldres deltakelse er imidler- tid og naturlig nok ofte vanskelig å få til. Det er nok her et av de største forbedringspotensialene til SMIL ligger, tilføyer Ole Magnus Theisen, som ledet evalueringen. Ikke alene Barna som ble intervjuet, fortalte også at de lenge trodde at de var alene om å oppleve en slik livssituasjon. Å møte andre barn med lignende erfaringer, gjorde at de opplevde sine egne liv som mer normale. Alle ga utrykk for at de syntes det var positivt å få dele erfarin- ger med noen på samme alder og som forsto dem. – Vi så at dette også bidro til å øke forståelsen for at foreldrenes problemer ikke var barnas skyld, sier Theisen. Samtidig fikk vi klare tilbake- meldinger om at flere av barna syntes det var lettere å snakke om problemene som tema i SMIL-gruppen. En viktig del av SMIL-opplegget er også at barna får treffe en voksen brukerrepresentant som selv har vokst opp med foreldre som hadde de samme problemene. Dette fungerte ifølge forskerne, svært godt, og særlig ungdommene som ble intervjuet, merket seg at det gikk fint med brukerrepresentantene nå til tross for en tøff barndom. Kunnskap gir trygghet De fleste som hadde deltatt i SMIL, fortalte også at kunnskapen de fikk om rus og psykiske problemer var nyttig. Her fant forskerne imidlertid en forskjell mellom de eldste og de yngste barna. Mens de eldste var positive til å lære mer om lidelsene, ga de yngste utrykk for at det var følelsesmessig tøft. Foreldrene som ble intervjuet, meldte udelt om positive erfaringer. Dette kan ha sammenheng med at det kun var friske foreldre som stilte som intervju- objekter, og at de som var syke, deltok i opplegget i mindre grad, ifølge forsker- ne. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Oslo Universitetssykehus HF. Du kan lese mer om SMIL på: http:// gemini.no/2014/04/det-er-ikke-din- skyld/#sthash.t38rVebO.dpuf ■ www.delta.no Om rapporten Evaluering av SMIL – Styrket Mestring i Livet – et gruppetilbud for barn og ungdom som har foreldre med psykiske- og/eller rusrelaterte helseut- fordringer. Forfattere: Ole Magnus Theisen og Marian Ådnanes, SINTEF Teknologi og samfunn, Avdeling Helse. Vi og barna 3 • 2014 23
  • 24. Dette skriver forskning.no som siterer en amerikansk undersøkelse. Syv av ti barn valgte heller tørket frukt enn kjeks da de fikk tilbud om en premie for det. Barn flest foretrekker søtt fremfor sunne snacksvarianter. Noen barn nekter plent å smake på sunne alternativer. Så hvilke triks kan stakkars foreldre ty til for å få barna til å like frukt og grønt? Nå viser en ny, amerikansk studie at en liten bestikkelse kan gjøre susen. Enkle premier ga stor effekt Forskerne ville finne ut om barna lot seg bestikke til å spise noe de ellers ikke ville ha valgt til dessert. De allierte seg med betjeningen på 24 Kids Caféer rundt om i Chicago. Dette er kafeer hvor barn fra lavinntektsfamilier kan komme og få et gratis måltid etter skoletid. I alt 1.500 barn mellom seks og 18 år fikk tilbud om en porsjon gratis snacks. Enten kunne de velge en kjeks med sjokolade eller kanel og sukker, eller en liten skål med tørket frukt (banan eller mango). I noen av kaféene ble barna tilbudt en liten belønning hvis de valgte frukten. Premiene var enkle armbånd, penner eller nøkkelringer, verdt rundt tre kroner (50 cent). For å få premien, måtte de spiste opp frukten mens de var i kaféen. I kontrollkaféene ble ikke barna tilbudt belønning for å velge fruktpor- sjonen. Forsøket pågikk over flere uker, og barna fikk samtidig en tre minutter lang forklaring om at frukt er sunt. Imens satt forskerne og observerte hva barna valgte. De så snart at belønning ga merkbar effekt: Mer enn fire ganger så mange barn valgte frukt om de ble lovet en liten gave som belønning for det sunne valget. Blant barna som ikke fikk tilbud om premie, valgte 17 prosent frukt. Blant barna som ble fristet med belønning for det sunne valget, foretrakk 75 prosent frukt. Av de barna som ble tilbudt premie, var det også flere som spiste opp frukten enn blant dem som valgte frukt uten å bli tilbudt belønning for det. Langvarig effekt Så kom spørsmålet: Var det bare på grunn av premien at barna orket å trykke i seg den tørkede frukten én enkelt gang? Nei, forskerne fant en langvarig effekt hos barna som hadde latt seg lokke til å prøve nye smaker. Det var en betydelig andel av de premie-fristede barna som senere frivillig valgte koppen med tørket frukt, fremfor kjeks. ■ Barn kan bestikkes til å spise sunt! Gir du barna en premie for å spise riktig, så velger de sannsynligvis sunt neste gang, også. Tekst: Mariann Fjeldstad (Kilde: Forskning.no) Foto:Colourbox.com 24 Vi og barna 3 • 2014
  • 25. Først hadde vi årsmøte, og så hadde vi én og en halv time med faglig opp­ datering om temaet sosiale relasjoner til barn og kolleger på arbeidsplassen. Betydningen av at dette er på plass for å gjøre en god jobb og å være en god kollega, var sentralt. Vi avsluttet samlingen med loddsalg og hadde det veldig kjekt vi som var der. I og med at tilbakemeldingene var så gode, får vi gjennomføre noe lignende i løpet av høsten. Styret er konstituert, og arbeidet er i gang. ■ Nytt styre i Nord Rogaland Vi i det nye styret i Nord Rogaland hadde et svært hyggelig og lærerikt, første styremøte i vår. 18 av 28 påmeldte stilte, og vi fikk mye positiv tilbakemelding om møtet og det faglige påfyllet i etterkant. Dette kan medlemmene tenke seg mer av! Tekst: Sidsel Tungland Pedersen Fra venstre: Silje Marie Søreng Hanssen; lærling og ny i styret, Aud Moss Liknes; ansatt i skole, Wenche Lill Gulliksen; ressursteamet for barnehage, Sidsel Tungland Pedersen; ansatt i skole, Birthe Liknes; ansatt i barnehage på Karmøy og ny i styret og Unni Undheim; ansatt i skole. Foto: Ingve Moss Liknes Det har vært mange innvendingene mot deler av finansieringsordningen. Som et første og viktig tiltak, har regjeringen nå endret regelverket slik at tilskuddet til private barnehager beregnes på grunnlag av kommunenes regnskap i stedet for deres budsjett. Sammen med den allerede vedtatte økningen av minimums- tilskuddet til 98 prosent fra august i år, vil dette styrke barnehagenes økonomiske forutberegnelighet og bidra til å sikre kvaliteten i hele barnehagesektoren, sa kunnskapsministeren i en pressemelding. Vedtaket betyr at private barneha- gers tilskudd skal beregnes på grunnlag av to år gamle kommunale regnskap, og ikke ut fra kommunenes budsjett for kommende tilskuddsår slik ordningen er i dag. Dermed blir det lettere for barnehagene å beregne hva som er endelig tilskudd, og de risikerer ikke å havne i en tilbakebetalingssituasjon dersom kommunene har brukt mindre penger på barnehager enn budsjettert. Regjeringenharbestemtatdetskal arbeidesvidereforåforbedrefinan- sieringsordningenforikke-kommunale barnehager.Eventuelleforslagtilendringer iregelverketvilbligjortvedoffentlighøring ogendringavforskrift.Forskriftsendringen viltreikraftfra1.januar2015. Kilde: Kunnskapsdepartementet Regjeringen vil forbedre ­barnehagefinansieringen I juni vedtok regjeringen at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal beregnes med ­utgangspunkt i kommunenes regnskap. I tillegg ble det bestemt at ulike modeller for ­finansiering av private barnehager skal utredes. Tekst: Mariann Fjeldstad Vi og barna 3 • 2014 25
  • 26. Under temakveldene med Eli Rygg gikk hun tilbake i barndommen og satte fokus på alle de gangene vi som barn ikke fikk lov til å vise følelser men måtte fortrenge og «trekke følelsene inn i oss». Hva skjer med et barnesinn når følelser ikke skal synes og få utløp? Hva er det som gjør at vi ikke gir større rom for den enkeltes følelser? I sorg Når vi voksne tenker at vi skal skåne barn for gråtende og triste voksne ved at de ikke skal være med i begravelser – hva gjør det med et barn å bli stengt ute fra slik sorg? Eller når vi prøver å skåne barn for den egentlige døds­ årsaken dersom døden skyldes selvmord. Vil barnet merke de voksnes merkelige væremåte når de prøver å legge skjul på dette? Selvfølgelig! I glede Hva gjør vi med et barnesinn når gleden ikke kan vises med hopp og sprett og jublene rop, slik barn ofte gjør, men sier at barnet i stedet må sitte rolig og gir beskjeden: «Hysj, vær stille!»? Ved gråt Når barnet slår seg, blåser vi på det vonde stedet, setter på plaster og sier: «Nå er det bra,» for å få gråten til å stoppe. Hvor mange har hørt: «Gutter gråter ikke!»? Ved redsel Hvor mange har ikke sagt – eller hørt: «Mørke er ikke noe å være redd for...!» Sinne og frustrasjon! Eli Rygg var god til å stille spørsmål og å ha dialog med publikum. Hun var en dyktig forteller, og på den måten ble vi dratt følelsesmessig inn tankeverdenen. I tankene var vi tilbake i barndommen. Vi kjente på den innestengte følelsen, kanskje tomheten såvel som opplevelsen av å ha gjort noe galt. Hva gjør fortrengelse av følelser med oss? Hvordan blir vi som menneske når vi læres opp til å fortrenge våre følelser i større og mindre grad? På hvilken måte preges vi av det? Hva er det som gjør at vi i mindre grad er støttende og bekreftende når barnet sier at det er redd? Hvorfor er vi så opptatt av at gråten skal slutte raskest mulig når et barn har slått seg? Spørsmålene maner til ­refleksjon Eli Rygg ga ikke så mange svar, men ville ha oss med på å tenke selv! Vi i Null til atten mener hun på en meget inkluderende og konkret måte får oss til å være opptatt av å gi barn mulighet til å være de de er og å bidra til å gjøre en forandring i hverdagen! ■ Retten til å være meg! Fra fødselen av blir vi møtt med forventninger om hvem vi skal bli, vi blir sammenlignet med andre, og av søsken og venner blir vi møtt av bedømmelser. Det er sjelden vi blir møtt ­utelukkende som den vi er. Tekst og foto: Åse Hejdenberg, HTV i Delta Nøtterøy Fagkvelder med Eli Rygg I vår inviterte Null til atten og Delta både medlemmer og andre til fagkveld med Eli Rygg. 6. mars var det samling i Skien og 9. april var det samling i Sigdal med samme tema: «Ret- ten til å være meg!» Tekst og foto: Åse Hejdenberg, HTV i Delta Nøtterøy Hovedtillitsvalgte i Delta ved Skien sykehus Ellen Årøen og hovedtillitsvalgt i Kvitseid kommune Kristi Skare, hadde ordnet med et fint møterom med server­ ing av pizza før møtestart i Skien 6. mars i år. Null til atten var invitert for å synlig- gjøre yrkesorganisasjonen, og til stede var leder for organisasjonens lokalavdeling for Vestfold, Telemark og Buskerud ­ –Ve-Te-Bu–ElisabethLangaasogstyre- medlemÅseHejdenberg.Såmangesom35 medlemmerogandrebetalendemøtteopp foråhøreEliRyggsinebetraktningerrundt temaet«Rettentilåværemeg!» En drøy måned senere, stilte Eli Rygg opp med samme tema i Sigdal. Hoved­ tillitsvalgt i Sigdal kommune, Britt Nymoen hadde lagt til rette for å ta imot både medlemmer og ikke med­lemmer, og leder for Null til atten i region 5 – Vest- fold, Telemark og Buskerud – Elisabeth Langaas, tok også denne gangen kjøre­ turen fra Horten for å stille opp på vegne av yrkesorganisasjonen og Delta. Null til atten er glad for at temakveldene de arrangerer, frister både medlemmer og ikke-medlemmer til faglig utvikling i fritiden. 26 Vi og barna 3 • 2014 fagkveld
  • 27. Vi var mange hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte fra regionen som stilte opp, for å få arrangementet i havn. Vi gjorde klart langt bord med vakre fruktfat, nøtter, twist og kaffe- kanner som stod på rad og rekke for å ta imot alle gjestene. Vi pyntet lokalet med roll-ups og plakater for både yrkesorganisasjonen og Delta. Gjestene startet tidlig å komme, og det var ikke en stol ledig da HTV på Nøtterøy; Åse Hejdenberg, ønsket velkommen og overlot ordet til Kari Pape. Lek svært viktig for opplevelsen av en god barndom og for læring Kari Pape setter i høyeste grad fokus på noen viktige spørsmål. Har vi glemt hvor viktig leken er i jakten på kunn- skap? Har leken blitt borte på veien i vår streben etter å fylle barn med kunnskap om bokstaver og tall? Når vi vet at barns opplevelse av «den gode barndom» handler om å delta i lek med andre barn og at det å stå utenfor dette sosiale fellesskapet, tilhører barnets skyggeside. Da er leken svært viktig for barnet! Pape fortalte om en hendelse den dagen hun satte seg i sandkassen i en barnehage. Hvem var den første som kom og ville være med? Jo, den stille gutten som ikke alltid fikk være med i leken og ikke fikk til den gode opplevel- sen sammen med de andre barna. Gutten ivret etter å få bygge et sandslott, og praten gikk om det skulle være rundt og om de skulle være høyt, hvor mange vinduer det skulle ha og om de skulle være runde eller firkantede. Etterhvert kom det andre barn til, og byggingen og samhandlingen mellom barna pågikk en lang stund uten at Kari deltok noe større. Da det meste var ferdig, ville Kari trekke seg til bake, hvorpå gutten sa: «Men skal vi ikke leke?» Ja, for først da begynte leken for ham hvor roller ble fordelt og stemmen og dialekt skiftet mellom kongen og gutten. Vern om barnas lek! Foredragsholderen satte lys på mange forskjellige historier og ikke minst hvordan vi som voksne må tenke oss om i samhandling med barn. Det var en fantastisk opplevelse å få lov til å høre på Kari Papes metodikk og pedagogikk rundt temaet lekens viktighet. Under- tegnedes påstand er at alle frammøtte gikk hjem med et enda større fokus på hvordan vi skal utføre en enda bedre jobb med barn og en betraktelig større trygghet rundt betydningen av å verne om barnas lek! Som tillitsvalgte gikk vi hjem med ytterligere noen erkjennelser. Det er veldig godt å være tillitsvalgt i Delta når så mange velger å komme på våre fagkvelder. Det er også godt å være ­tillitsvalgt når vi har en yrkesorganisa- sjon som «Null til atten» som tilbyr en kursholder med en slik tiltreknings- kraft. ■ Fagkveld med Kari Pape på Nøtterøy Årets fagkveld skjedde på Nøtterøy da Null til atten og Delta sine medlemmer ble invitert til en samling med Kari Pape som foredragsholder. Mer enn 100 medlemmer og betalende ikke-med- lemmer hadde meldt seg på, og kvelden ble magisk. Tekst og foto: Åse Hejdenberg, HTV i Delta Nøtterøy Kari Pape er en svært populær og mye brukt foredragsholder i Null til atten. Også på Nøtterøy trakk hun fullt hus med mer enn 100 deltakere som «sugde til seg» av kunnskapen hun formidlet. Vi og barna 3 • 2014 27 fagkveld
  • 28. I de senere årene har det vært mye oppmerksomhet rundt om barnehage for de yngste barna er bra eller ikke. Etterhvert har man begynt å rette fokus mer mot hvordan man kan sikre god barnehagekvalitet basert på de yngste barnas behov. Boken gir en enkel oversikt over noe av den internasjonale forskningen som finnes om små barn i barnehage. I denne andre utgaven av boken er det foretatt en oppdatering av referanser, og det er referert til nye, norske, større studier som nå er publisert. Forfatteren prøver også å finne svar på hva som bør vektlegges i utviklingen av et godt norsk barnehagetilbud for de yngste barna. Små barn trenger å oppleve trygghet i form av nære relasjoner til både foreldre og til de voksne i barnehagen. Boken starter derfor med en innføring i tilknytnings- teori. Forfatteren fokuserer videre på hvordan man kan sikre gode relasjoner mellom voksne og små barn i barneha- gen, samt hvordan man fremmer gode relasjoner til foreldrene. Innholdet retter på en fin måte søkelyset mot den emosjonelle omsor- gen i barnehagen da denne er spesielt viktig for små barn. Boken retter seg først og fremst mot studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehager, men vil også være aktuell for andre som jobber med små barn og deres foreldre. Også barn­e­hageeiere og politikere som er opptatt av barnehage- kvalitet, vil ha nytte av boken. Liten i barnehagen Forskning teori og praksis Tittel: Liten i barnehagen – Forskning teori og praksis Forfatter: May Britt Drugli Forlag: Cappelen Damm Akademisk Utgivelse: 2014 Anmelder: Mariann Fjeldstad Denne boken handler om hva som skal til for at det skal være godt å være Liten i barnehagen. Barn som har utviklet en trygg tilknyt- ning til minst én voksen i barnehagen, stoler på at de får trøst og støtte når behovet oppstår. Dermed kan de slappe av og engasjere seg i lek og utforsking. Denne boken presenterer tilknytnings- teorien på en enkel måte. Ved hjelp av mange eksempler viser forfatterne hvordan kunnskapen kan brukes i barnehagehverdagen. Tittel: Tilknytning i barnehagen Forfattere: Anders Broberg, Malin Broberg og Birthe Hagstrøm Oversetter: May Britt Drugli Forlag: Cappelen Damm Akademisk Utgivelse: 2013 Anmelder: Mariann Fjeldstad Tilknytning i barnehagen Hva betyr trygghet for lek og læring? For små barn er trygge relasjoner en forutsetning for læring. 28 Vi og barna 3 • 2014 bokomtale
  • 29. Helge Gudmundsen har ledet fotballa- get Flatås Lions i tolv år. Laget, som består av utviklingshemmede spillere, ble først kjent for det norske folk gjennom NRK-dokumentaren «Løvene fra Flatåsen». Boka inneholder historier fra spillere og foreldre. I boka Gull verdt – en fortelling om livsglede og menneskeverd – skriver Helge Gudmundsen om de erfaringene han har gjort seg som trener for utviklingshemmede fotballspillere. Vi følger spillerne gjennom latter og gråt, glede og frustrasjoner. I alle sammen- henger er imidlertid den viktigste leveregelen for Helge Gudmundsen og Flatås Lions at personen er viktigere enn prestasjonen. Boka gir et innblikk i hvor mye utviklingshemmede kan utvikle seg både som fotballspillere og mennesker gjennom idretten. Likevel er temaene i boka – livsglede og menneskeverd – i bunn og grunn uavhengige av utviklings- hemning. Boka gir rom for refleksjon rundt hvor viktig det er å se andre og selv å bli sett. Anders Krystad har skrevet forordet i boka. Gull verdt – en fortelling om livsglede og menneskeverd Tittel: Gull verdt Forfatter: Helge Gudmundsen Forlag: Akilles Utgivelse: 2008 Anmelder: Mariann Fjeldstad Regjeringen fremmer derfor lovforslag om at elever i videregående opplæring gis rett til påbygg til generell studie- kompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring. Målet er å få flere til å velge yrkesopplæring og få flere til å fullføre videregående opplæring. –Viønskeråfåfleretilåsøkeogåfullføre yrkesfagsomforeksempelbygg-og an­leggs­teknikk.Detteerviktigfagkunnskap samfunnettrengerifremtiden,sier kunnskapsministerTorbjørnRøeIsaksen. Endringen kommer etter flere år der søkningen til påbygg til generell studiekompetanse blant yrkesfagelever økte kraftig samtidig som opp mot halvparten av elevene strøk. Elevene fullførte ikke fag- og yrkesopplæringen, men valgte heller påbygg til generell studiekompetanse. Bare rundt 15 prosent av hele elevkullet endte opp med fullført fag- og yrkesopplæring, og rundt 40 prosent strøk på påbygg. – Elevene får nå et sikrere valg fordi de ikke trenger å være redde for å velge feil og gardere seg. Når vi utvider retten, kan de istedenfor konsentrere seg om å gjøre ferdig yrkesopplæringen og samtidig vite at de er sikret rett til å ta påbygg til generell studiekompetanse når de er ferdige, sier kunnskapsministeren. Årets søkertall til videregående opplæring viser at endringen allerede har stoppet økningen i antall yrkesfag­ elever uten fagbrev som søker studie- kompetanse. – Dette viser at endringen er en riktig prioritering fremover, sier Røe Isaksen. Endringen er blant annet basert på melding til Stortinget nr. 20 (2012-13) og er budsjettert å koste rundt 250 millioner kroner årlig. Regjeringen utvider retten til ­videregående opplæring Regjeringen vil utvide retten til videregående opplæring og gi elever rett til påbygg til generell studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring. Flatås Lions er et lag for utviklingshemmede fotball­spillere – eller som en av spillerne har uttalt: «… et ­fotballag for dem som ikke får være med på vanlige ­fotballag». Vi og barna 3 • 2014 29 bokomtale
  • 30. colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Null til atten – Landsstyret 2013–2016 Null til attens e-postadresse: nulltilatten@delta.no Leder Jill Hellem Bønesskogen 223 Mobil: 905 69 099 5154 Bønes E-post: jill.hellem@delta.no Nestleder Jenny Kristine Arnesen Nøkkeland terasse 420 Mobil: 478 03 322 1538 Moss E-post: jennykarnesen@gmail.com Sekretær Linda Byrkjeland Liaflaten 38 Mobil: 984 25 192 5132 NYBORG E-post: lbyrkje@gmail.com Fagleder Sykehus Kristin Munkvold Brattvollvegen 18 Mobil: 958 18 856 7056 Ranheim E-post: eccco@online.no Fagleder Barnehage Silje F. Christiansen Magnus Barfotgt. 11 Mobil: 483 68 451 5015 Bergen E-post: siljefc@hotmail.no Fagleder Skole Kjellaug Fosaas Knarbergveien 19 Mobil: 450 01 342 3133 Duken E-post: kjellaugf@hotmail.com Null til atten – Lokalledere og kontaktpersoner Finnmark Berit Oskarsen privat 78 4104 63 Uranusveien 18 jobb 78 42 21 80 9600 Hammerfest mobil 959 60 952 beroskar@online.no Troms Tove Eliassen mobil 994 01 408 Dåfjord tovelia@online.no 9130 Hansnes Trøndelag Kristin Munkvold jobb 72 57 36 86 Brattvollveien 18 mobil 958 18 856 7056 Ranheim eccco@online.no Møre og Romsdal Unni Moa jobb 70 10 50 00 Hjellen privat 70 14 64 21 6011 Ålesund unni.moa@hotmail.com Hordaland Linda Byrkjeland privat 55 25 79 39 Liaflaten 38 mobil 984 25 192 5132 Nyborg lbyrkje@gmail.com Vest-Agder Inger Ann Norheim privat: 38 19 83 53 Einerstien 24 A mobil: 917 59 267 4624 Kristiansand ianor@online.no Oslo, Leder: Ellen Marianne Johansen mobil: 924 05 617 Akershus Eiksveien 52 marianne.johansen@baerum.kommune.no og Østfold 1359 Eiksmarka Buskerud Elisabeth Langaas jobb: 33 08 65 43 Telemark Reirveien 33 mobil: 917 42 483 Vestfold 3185 Skoppum Elisabeth.Langas@horten.kommune.no Sogn og Fjordane Jofrid Tennefoss Helleland jobb 57 69 63 04 Kongleveien 2 b mobil: 913 57 179 6895 Feios jofridte@gmail.com Hedmark/Oppland Anita Hagen Rogne jobb: 61 36 38 05 2940 Rogne mobil: 901 04 150 anita.rogne@nord-aurdal.kommune.no Rogaland Haugalandet Sidsel T. Pedersen mobil: 950 55 462 (Nord-Rogaland) Eivindstadvegen 28 sidsel.pedersen@hkskole.no 5533 Haugesund Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 Bergen Postadresse: Postboks 433, Sentrum 5805 Bergen Tlf./faks: 932 44 248/85 02 85 39 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Internett: http://nulltilatten.no Utgiver: Null til atten – en yrkesorganisasjon i Delta Postadr: Delta/Null til atten Postboks 433 Sentrum 5805 Bergen Redaktør: Mariann Fjeldstad Delta/Null til atten Postboks 433 Sentrum 5805 BERGEN Tlf: 932 44 248 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Redigering: Merete Vonen, e-post: merete.vonen@delta.no Annonsepriser: Baksiden 4 farger kr 12.000 Helside 4 farger kr 10.000 Helside sort/hvitt kr 5.000 Halv side 4 farger kr 5.000 Halv side sort/hvitt kr 2.500 Kvart side 4 farger kr 2.500 Kvart side sort/hvitt kr 1.250 Henvend redaktør, tlf: 932 44 248 Annonsemateriell: Digitalt, pdf eller eps. Henvend redaktør, tlf. 932 44 248 Abonnement: 200 for ikke-medlemmer – elever gratis Opplag: 9.000 Trykkeri: Merkur-Trykk AS, Oslo Null til atten Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 BERGEN Postadresse: Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Telefon: 932 44 248 30 Vi og barna 3 • 2014
  • 31. INNMELDINGSBLANKETT NAVN INNMELDINGSDATO MEDLEMSNR. Fylles ut av Delta MEDLEMSNR. Fylles ut av verver NAVN ADRESSE POSTNR. STED MOBIL ØNSKER PREMIE NR. FØDSELSNR. PERSONNR. E-POST UNDERSKRIFT STED VIKAR I % DATO OG STED POSTNR. ARBEIDSGIVER MOBIL ADRESSE ADRESSE STILLINGSBETEGNELSE FAST ANSATT I % ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON MEDLEMSFORDELER I DELTA For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere. Jeg ønsker innboforsikring. Jeg velger å reservere meg fra videreformidling av medlemsopplysninger til Deltas samarbeidspartnere. Svarene du trenger når det passer deg! Ring hverdager kl 08.00 - 20.00 eller send en e-post til direkte@delta.no STEDPOSTNR. Innmelding pr SMS: Send sms “bli medlem” til 02125. Innmelding pr internett: Gå inn på www.delta.no og trykk på “Bli medlem”. Innmelding pr post: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. www.delta.no Vi og barna 3 • 2014 31 Tekst: Merete Vonen Har du byttet jobb eller flyttet? For å kunne sende deg Ta del, eventuelt fagblad og annen informasjon, må Delta ha riktige opplysninger om deg. Gå inn på delta.no, og logg deg inn på «Min side» og «min profil». Der kan du endre opplysningene om deg selv. Og husk: Det sparer organisasjonen for mye ressurser at medlemsopplysningene er korrekte. Det som spares inn, kan brukes på gode medlemstilbud! Har Delta riktige ­opplysninger om deg? Er det lenge siden du sjekket hvilke opplysninger Delta har om deg? Fint om du gjør det og retter opp eventuelle feil!
  • 32. Tekst: Mariann Fjeldstad – Kartlegging viser at mange nyankomne elever med innvandrerbakgrunn har ikke lært å svømme i hjemlandet og har foreldre som heller ikke kan svømme, og som derfor ikke kan lære dette bort til sine barn. Formålet med satsingen er å redusere risikoen for ulykker i vann, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding. Tiltaket er rettet mot en elevgruppe som har vært særlig utsatt for ulykker. Innretningen på tiltaket vil regjeringen komme tilbake til når budsjettet legges fram i oktober. Svømmeopplæringen må bli bedre Det er skoleeier, kommunene, som har ansvaret for å gi svømmeopplæring til alle elever. Skolene får selv avgjøre når og hvordan det er praktisk å gjennomføre svømme- opplæringen. Dette varierer derfor fra kommune til kommune. Tilsynet som ble utført med svømmeundervisningen i 2013, viste at opplæringen ikke er god nok. Tilsynet ble gjennomført i til sammen fire fylker – Aust-Agder, Møre og Romsdal, Buskerud og Nordland – i ni kommuner og på 19 skoler. Resultatene viser blant annet at de som underviser i og har tilsyn med svømmeopplæringen ved seks av de 19 kontrollerte skolene ikke er flinke nok selv i svømming, dykking og livredning. – Resultatene viser at dette ikke er godt nok. Det kan få alvorlige følger dersom ulykken er ute, påpeker kunn- skapsministeren. Opplæringslovens krav må følges Formålet med tilsynet var å kontrollere skolenes arbeid med svømmeopplæring opp mot kompetansemålene i svømming og livredning. Tilsynet kontrollerte også om kravene til sikkerhet ved svømme- og livredningsopp­ læring ble fulgt. Resultatene viste blant annet at åtte av ni kommuner ikke har et system for å vurdere om opplæringsloven blir fulgt når det gjelder kravene til forsvarlig svømmeopplæring. Det er skoleeiers ansvar at kravene i opplæringsloven og forskrift til loven blir oppfylt. Kilde: Kunnskapsdepartementet I 2015 skal det brukes syv millioner kroner på svømmeopplæring for nyankomne barn med innvandrerbakgrunn. Dette vil være en ordning for unge og voksne som er omfattet av grunnskoleopplæringen. Mer penger til svømmeopplæring Returadresse: Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum 5805 BERGEN