2018 02-08 kongsvinger bibliotek
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•72 views
Informasjon og veiledning - Til studenter og befolkningen generelt
Recommended
More Related Content
Similar to 2018 02-08 kongsvinger bibliotek
Similar to 2018 02-08 kongsvinger bibliotek (20)
More from Karianne Aam
More from Karianne Aam (20)
2018 02-08 kongsvinger bibliotek
- 1. Informasjon og veiledning Til studenter og befolkningen generelt Høgskolen i Innlandet
- 2. Hva skal vi rekke? • Prosjektet Likeverdige bibliotektjenester • Ressurser og bruk – Digitale ressurser ved Høgskolen i Innlandet – Fagsider – Tjenestetilbudet ved høgskolebiblioteket og «hjelp til selvhjelp» • Søk og søkeveiledning – Søketeknikk – Oria og Google scholar • Veiledning av studenter og befolkning – Helsebiblioteket – Helsenorge – Informasjonskompetanse hos skoleelever, studenter og befolkningen generelt
- 3. Likeverdige bibliotektjenester Bestill en bibliotekar i biblioteket (Veil søk/PICO) Fysisk i biblioteket Finne fram sjøl APA, Endnote, søk Intro til biblioteket 1. studieår Bibliotekundervisning Chat (APA, referanser, Endnote) Fysisk i biblioteket Finne noe der? (APA, søk) Kongsvinger bibliotek Krever økt kompetanse hos Kongsvinger + midler fra HINN til noe innkjøp Bestill en bibliotekar Jevnlig (1. g. I semester, 1. g. ahv mnd) Kongsvinger bibliotek Krever tilstedeværeslse av kontaktbibliotekar + kontor/veil.plass i Kongsvinger bibl BASY BASYD BASYK • Bibliotek og bibliotektjenester 4.4 • Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid 4.2 • Bibliotek og bibliotektjenester 4.5 • Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid 4.7 • Bibliotek og bibliotektjenester 1.9 • Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid 2.7
- 4. FramdriftVÅR2017 Godkjenning av prosjekt Avklaring om studiested Kongsvinger videreføres Avklare når endret lokasjon skjer Godkjenning og avtaler med samarbeidspartnere Kongsvinger HØST2017 Starte opp Bestill en bibliotekar/veiledning i Kongsvinger for nytt kull (Vil svare på studiebarometeret i 2018) Markedsføre de digitale bibliotektjenestene blant BASYK Kjøpe inn pensumbøker og organisere pensumbibliotek? VÅR2018 Kursing og kompetanseheving av ansatte ved Kongsvinger bibliotek Avtalefeste med Kongsvinger bibliotek om videre samarbeid og veiledning i Kongsvinger HØST2018 Innkjøp /flytting av samling for sykepleie til Kongsvinger bibliotek Avtalefeste innkjøp og bruk av samling i Kongsvinger bibliotek Etablerere Bestill en bibliotekar/veiledning i Kongsvinger bibliotek VÅR2019 Evaluere projektet Etablere og fastsette rutiner for å opprettholde tilbudet Vurdere overføringsverdi for studenter ved HINN; som ikke oppholder seg daglig på studistedene våre
- 7. Fagsider
- 8. Bibliotektjenester og «hjelp til selvhjelp»
- 11. Søketeknikk • Hva lurer du på? – Problemstilling/spørsmål • Hvor skal du lete? – Databaser – Faglige nettsteder • Hvordan skal du søke? – Boolske operatører – Frasesøk og trunkering – Emneinnganger Hvordan kan jeg sørge for best mulig pleie til min kone, som er kreftsyk? Kvinne med kreft Pleie Behandling Livskvalitet
- 12. Hvordan kan folke- og fagbibliotek samarbeide om veiledning av studenter i informasjonskompetanse? Informasjonskompetanse Folkebibliotek Fagbibliotek Studenter • Hva lurer du på? – Problemstilling/spørsmål • Hvor skal du lete? – Databaser – Faglige nettsteder • Hvordan skal du søke? – Boolske operatører – Frasesøk og trunkering – Emneinnganger
- 13. Veiledning av studenter og befolkning
- 14. Helsebiblioteket
- 15. Helsenorge
- 17. LÆREPLAN I NORSK Grunnleggende ferdigheter • Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder. https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Grunnleggende_ferdigheter
- 18. Kompetansemål etter 10. årstrinn Skriftlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn
- 19. Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram Skriftlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-vg3-%E2%80%93-studieforberedende-utdanningsprogram
- 20. Forventninger til skolebibliotektjenesten • Integrert pedagogisk ressurs i elevenes læringsarbeid • Målgruppen for dette dokumentet er skolebibliotekets ansatte, lærerne og ledelsen på skolen. • En lokalt tilpasset årsplan som beskriver planlagte aktiviteter med pedagogisk innhold og direkte koplinger til læringsarbeid i fag. • Forutsetter systematisk samarbeid med skolens lærere og ledelse.
- 21. Hovedaktiviter • Gjøre seg aktuell og synlig i skolen • Veiledning og støtte i elevens læringsarbeid • Stimulere til lesing og skriving • Skape/vedlikeholde et felles stimulerende læringsmiljø Veiledning og støtte i elevens læringsarbeid Tilby opplæring i • Studieteknikk • Informasjonskompetanse (søketeknikk, kildekritikk, digital dømmekraft) Eksempler på fylkeskommunale dokumenter og planer
- 22. Nivåer i kvalifikasjonsrammeverket Nivå 6.2: Bachelor - ferdigheter • kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
- 23. • Nivå 7: Master - ferdigheter • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer • kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- 24. BASY Bachelor i sykepleie – Høgskolen i Innlandet Informasjons- og kildekompetanse • Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. • Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. • Forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. • Informasjonskompetanse blir introdusert for studentene ved oppstart av studiet og videreføres i alle emner. https://www.inn.no/studier/studietilbud/helse-og-sosialfag/bachelor-i-sykepleie
- 25. Intellektuelle ferdigheter Informasjons- kompetanse Digital kompetanse Kritisk tenkning Evne til å identifisere et informasjonsbehov, å kunne søke og finne den informasjonen man trenger, å vurdere informasjon kritisk og å kunne bruke den for egne behov (Rasch & Trondsen, 1999, s. 6) Digital kompetanse er evnen til å forholde seg til og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte. (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 2013, s. 18) Å tenke kritisk vil si å bruke fornuft og kunnskap for å tenke over ulike faglige forhold på en selvstendig, undersøkende, og systematisk måte (Greek m.fl. 2014, s. 5,6) Læring, som oppleves som informasjonsbehov ut fra oppgaver og oppdrag, og som oppfylles gjennom effektiv kunnskapsutvikling, grunnlagt i et diskurssamfunn og dets domene. (Forster, 2017, s. 15)
- 26. Skoleelev • I hverdagen er søkemotorer den ubestridte vinneren blant nettbruken til barn og unge. • Videochat, oppslagsverk, nyhetssider, e-post og nettsamtaler er også brukt en del. • Nettbutikker, fansider og blogger blir brukt i mindre grad, og barn og unge oppgir at de sjelden skriver kommentarer på nett og nettforum.
- 27. Skoleelev Søkemotorer (for eksempel Google, Bing) • 26 prosent av barn i alderen 9–11 år bruker søkemotorer daglig • 68 prosent av barn i alderen 15–16 år • 78 prosent av guttene i alderen 15– 16 år bruker søkemotorer daglig, sammenlignet med 59 prosent av jentene i samme alder. Oppslagsverk/leksikon (for eksempel Wikipedia, SNL) • 44 prosent av barna i alderen 9–11 år bruker dette månedlig eller oftere • 94 prosent i alderen 15–16 år (Medietilsynet, 2016)
- 28. Elev og undervisning • Barn og unge klarer ikke å vurdere helsepåstander • Manglende ferdighet også i høyere utdanning og voksenliv • Veiledning i skolen kan ha gunstig kortsiktig effekt på kunnskap og ferdigheter som er relevante for kritisk vurdering av helsepåstander • Aktiv læring gir bedre effekt enn tradisjonell tekstbokorientert læring eller instruksjon • Når undervisning i vurdering av helsepåstander skjer tidlig i skolegangen, skapes også et fundament for kritisk tenking. Nordheim, m.fl., 2016 (Nsangi et al., 2017)
- 29. Befolkningen (Medietilsynet, 2016) Foreldre oppgir at «å søke på nett etter informasjon eller snakke med venner og foreldre», er den vanligste strategien hvis man ikke har nok informasjon til å veilede eget barn.
- 30. Felles europeisk undersøkelse om ikt-kunnskap
- 31. Referanser: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet,. (2013). Digital agenda for Norge : IKT for vekst og verdiskaping. Oslo: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4339bb2154bd4b829f1d147bb2b26da8/no/pdfs/stm201220130023000dddpdfs.pdf Forster, M. (2015). Six ways of experiencing information literacy in nursing: The findings of a phenomenographic study. Nurse Education Today, 35(1), 195-200. doi: https://doi.org/10.1016/j.nedt.2014.06.005 Kim, K.-S. & Sin, S.-C. J. (2016). Use and Evaluation of Information From Social Media in the Academic Context: Analysis of Gap Between Students and Librarians. Journal of Academic Librarianship, 42(1), 74-82. doi: https://doi.org/10.1016/j.acalib.2015.11.001 Medietilsynet. (2016). Barn og medier 2016 : 9–16-åringers bruk og opplevelse av medier. Hentet fra https://publikasjoner.medietilsynet.no/barnogmedier2016/ Nordheim, L. V., Gundersen, M. W., Espehaug, B., Guttersrud, Ø. & Flottorp, S. (2016). Effects of school- based educational interventions for enhancing adolescents' abilities in critical appraisal of health claims: a systematic review.11(8). doi: 0.1371/journal.pone.0161485 Nsangi, A., Semakula, D., Oxman, A. D., Austvoll-Dahlgren, A., Oxman, M., Rosenbaum, S., . . . Sewankambo, N. K. (2017). Effects of the Informed Health Choices primary school intervention on the ability of children in Uganda to assess the reliability of claims about treatment effects: a cluster-randomised controlled trial. The Lancet, 390(10092), 374-388. doi: https://doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31226-6
Editor's Notes
- Hjemmesida Hjelp for studenter, men også andre: Bestille og fornye Søke og vurdere Skrive og referere Søk i Oria Tilgang til bøker, tidsskrifter, artikler, studentoppgaver. En del er lisensbasert og kun tilgjengelig for studenter og ansatte ved HINN. Chat Tilgjengelig for alle, men primært studenter. Må angi studiested. Alle bibliotekene ved HINN har vakter. Spørsmål om kilder, referanseteknikk, tilganger, fulltekst o.l. Veiledning Primært studenter Litteratursøk, problemstilling og for noen PICO Kildekompasset er en komplett guide til referering. Det er lett å finne gode forklaringer og eksempler på hvordan man skal referere, både i tekst og i selve referanselisten. En egen del for kildekritikk. Her kan studenter, og alle andre interesserte, finne mye god informasjon om hvordan man skal vurdere kvaliteten på innhold tatt fra ulike kilder som vitenskapelige artikler, offentlige dokumenter og nettsider. Man finner også informasjon om lovgivning knyttet til opphavsrett, personvern og varemerkebeskyttelse. Søk&Skriv er laget for alle studenter som ønsker å lære mer om informasjonssøk og akademisk skriving, uavhengig av studiested og -emne. An information literate person is someone who knows when and why they need information, how to find the information and how to evaluate, use and communicate the information in an ethical way (Chartered Institute of Library and Information Professionals 2004). Gode oppgaver bygger på gode kilder, dette vil si at du må bruke tid på å søke etter informasjon.
- Helsebiblioteket.no gir gratis tilgang til oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og andre nyttige kunnskapsressurser på nett. Mange kunnskapsressurser på Helsebiblioteket.no har nasjonal tilgang. Dette betyr at alle som befinner seg i Norge får automatisk tilgang, uten innlogging. Noen kunnskapsressurser har kun innloggede brukere tilgang til, enten gjennom institusjonens IP-adresse eller ved å være innlogget som personlig bruker. Omsorgsbiblioteket er et bibliotek på nett hvor forskning og utviklingsarbeid blir samlet og oppsummert for kommunale helse- og omsorgstjenester. Biblioteket er under kontinuerlig utvikling slik at nye emner og delemner tilkommer jevnlig. Mye god informasjon for kommuner.
- Helsenorge.no er den offentlege helseportalen for innbyggarar i Noreg. Innhaldet vert levert av ulike aktørar i helsesektoren, og det er Direktoratet for e-helse som har ansvar for drift og utvikling av nettstaden. Helsenorge.no er delt i to hovuddelar: informasjonssider, der du finn kvalitetssikra helseinformasjon om ei rekke tema Her finn du kvalitetssikra og oppdatert informasjon om helse, livsstil, sjukdom, behandling og rettar. Her kan du òg søke etter fastlegar som har ledig plass. sjølvbeteningsløysingar, der du har tilgang til ulike helserelaterte nett-tenester Ved å logge deg inn på helsenorge.no får du tilgang til ei rekke sjølvbeteningsløysingar, og du kan sjå helseinformasjon som er registrert om deg. Du kan blant anna sjå og redigere kjernejournalen din, byte fastlege, få oversyn over reseptane dine og sjekke vaksinane dine.
- Begynner med å dra dere gjennom noen eksempler på mål for informasjonskompetanse fra grunnskole til høgere utdanning. Informasjonskompetanse i læreplanverket for norsk i grunnskolen er knytta opp mot digitale ferdigheter. Bruker læreplanen i norsk som eksempel. (Har kvalifikasjonsrammeverket for hele utdanningsløpet.) Spør studentene: Er det slik at digital kompetanse og informasjonskompetanse i dag er så tett knytta opp mot hverandre at de ikke helt kan skilles?
- Hvordan skolene og skolebibliotekene svarer opp målene er ulikt. Eksemp er fra Hedmark. Mangeårig arbei for å lage en strategi for skolebibliotekene i VGS. I 2016 ble det utarbeidet et eget forventningsdokument, hvor blant annet informasjonskompetanse er skrevet inn som et mål. Forventniger: - Skolebiblioteket skal være en integrert pedagogisk ressurs i elevenes læringsarbeid. -Målgruppen for dette dokumentet er skolebibliotekets ansatte, lærerne og ledelsen på skolen. Dokumentet er gjeldende fra skoleåret 2016/2017, og skal evalueres etter to år. - Skal utforme lokalt tilpasset årsplan som beskriver planlagte aktiviteter med pedagogisk innhold og direkte koplinger til læringsarbeid i fag. Planen skal inneholde alle hovedaktivitetene Ut fra egne forutsetninger og sitt ståsted lager skolebiblioteket en årsplan med tiltak knyttet til noen utvalgte kjennetegn. - Utarbeidelse av årsplanen forutsetter systematisk samarbeid med skolens lærere og ledelse. Ved skoleårets begynnelse drøfter skolebiblioteket årsplanen med skolens ledelse før lærere og elevråd orienteres om planen. I skolens årsmelding skal skolebiblioteket gi en kortfattet oppsummering av skolebibliotekets arbeid med årsplanen i det foregående år.
- Skolebiblioteket skal utforme en lokalt tilpasset årsplan som beskriver planlagte aktiviteter med pedagogisk innhold og direkte koplinger til læringsarbeid i fag. Årsplanen skal inneholde de fire hovedaktivitetene som er angitt i forventningsdokumentet. Hver hovedaktivitet har noen kvalitetskjennetegn som skolebiblioteket bør strekke seg mot. Ut fra egne forutsetninger og sitt ståsted lager skolebiblioteket en årsplan med tiltak knyttet til noen utvalgte kjennetegn. Veiledning og støtte i elevens læringsarbeid: skal tilby opplæring i studieteknikk og informasjonskompetanse. Det vil være stor forskjell på hvordan dette følges opp ved den enkelte skole. 14 videregående skoler i Hedmark. I 2016, det dårligst bemannete biblioteket 0,2 årsverk. Lærere som var skolebibliotekansvarlig. De to best bemannete har 2, eller i underkant av to årsverk. Alle stillinger var besatt av bibliotekarer. Hvordan er det ved de videregående skolene studentene jobber på? Er skolebiblioteket inne med undervisning i informasjonskompetanse? Er den obligatorisk, eller et tilbud? På skolebibliotek.no finnes det flere planer og strategier fra noen fylker. Det er ulikt hvordan disse er forankret. Noen er vedtatt i fylkesting, noen er vedtatt av rektorer, noen er utarbeidet av fylkesbibliotek, noen er utarbeidet av skolene. De fleste av dem har tatt inn informasjonskompetanse, kildekritikk og –vurdering som et område skolebibliotekene i videregående skal jobbe med.
- Informasjons- og kildekompetanse står som eget punkt i studieplanen Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Informasjonskompetanse blir introdusert for studentene ved oppstart av studiet og videreføres i alle emner. Informasjonskompetansen vil bli testet i det første emnet; grunnleggende sykepleie, og vil bli fulgt opp i senere skriftlige arbeider i andre emner. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett – ikke obligatorisk, men innarbeidet fast ved mange av studiene. Kravene til informasjons- og kildekompetanse er likelydende på den nettopp oppstarta master i avansert klinisk sykepleie i kommunehelsetjenesten. Er undervisning i informasjonskompetanse et tilbud eller obligatorisk der studentene jobber ved universitet eller høgskole?
- Jeg mener at vi ser at krav til informasjonskompetanse henger sammen med krav til digital kompetanse og kritisk tenking. Digital kompetanse Digital kompetanse er evnen til å forholde seg til og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte. Digital kompetanse handler både om kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det dreier seg om å kunne utføre praktiske oppgaver, kommunisere, innhente eller behandle informasjon. Digital dømmekraft, slik som personvern, kildekritikk og informasjonssikkerhet, er også en viktig del av den digitale kompetansen. (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 2013) The terms critical thinking and critical appraisal are sometimes used interchangeably. Both are disciplines concerned with how claims are developed and justified. Critical thinking may or may not involve evaluating the scientific validity of claims, and it is therefore a broader concept than critical appraisal [22]. A recent review and meta-analysis identified many studies on the effects of teaching critical thinking in primary, secondary and higher education. Constructivist-teaching approaches such as teacher-led discussions, authentic problem solving, and mentorship, were particularly effective in promoting critical thinking regardless of educational level [23]. (Nordheim, 2016)
- Mitt utgangspunkt for å snakke om informasjonskompetansen hos de ulike målgruppene, er at informasjonskompetanse, digital kompetanse og kritisk tenkning henger sammen. Medietilsynet gir hvert år ut en oversikt over resultater fra en undersøkelse av barn og unges mediebruk. I undersøkelsen spørres det etter hva slags bruk barn og unge har, men ikke hvordan de bruker medier, som søkemotorer, oppslagsverk osv. Det kan allikevel være interessant å se på noen av resultatene og reflektere rundt hva de kanskje sier om informasjonskompetansen hos barn og unge.
- Den daglige bruken av søkemotorer øker betydelig med alderen. 26 prosent av barn i alderen 9–11 år bruker søkemotorer daglig, mot hele 68 prosent av barn i alderen 15–16 år. Økningen gjelder for begge kjønn, men det er jevnt over en høyere andel gutter enn jenter som bruker søkemotorer hver dag. 78 prosent av guttene i alderen 15–16 år bruker søkemotorer daglig, sammenlignet med 59 prosent av jentene i samme alder. Bruken av oppslagsverk/leksikon øker betydelig etter alder. 44 prosent av barna i alderen 9–11 år bruker dette månedlig eller oftere, mot 94 prosent i alderen 15–16 år. Det er gjennomgående små kjønnsforskjeller, selv om vi ser en mer markant økning blant jentene frem til 13-årsalderen. Spørsmål til studentene: Sier det oss noe om barn og unges informasjonskompetanse, når vi ser hva de gjør på nett?
- Eight studies were included: two compared different teaching modalities, while the others compared educational interventions to instruction as usual. Studies mostly reported positive short-term effects on critical appraisal-related knowledge and skills in favour of the educational interventions. However, the certainty of the evidence for all comparisons and outcomes was very low. Several studies have reported that adolescents lack abilities in judging the trustworthiness and scientific soundness of claims [5, 11, 12], and this deficiency continues during higher education and adulthood [13]. Presentert ved EAHIL 2017: Matt Oxman. Folkehelseinstituttet har hatt et studie hvor 120 skoler med over 10 000 barn i Uganda, deltok. Studiet evaluerte effektene av et program som hadde som mål å lære 10-12-åringer å kritisk vurdere påstander om helse og behandling. Helsekompetanse defineres som menneskers evne til å ta til seg, prosessere, forstå og evaluere relevant helseinformasjon (Nsangi et al., 2017). Prosjektet foretok også studiet ved den internasjonale skolen i Oslo. Fordi man lærer dette til barna i skoletida, brukes den tida barna har til rådighet for læring. Når det skjer så tidlig i skolegangen, skapes også et fundament for kritisk tenking. Et praktisk eksempel på hvordan barna tok til seg kunnskap om kritisk vurdering: Moren ville kjøpe en tannkrem som var ny på markedet fordi den var «ny og bedre». Datteren leste innholdsfortegnelsen og konkluderte med at de kunne kjøpe den de pleide fordi innholdet var identisk.
- Viktig: skoleelever, studenter og ansatte er befolkningen generelt. Det er de vi møter i biblioteket. Men befolkningen generelt er også de vi ikke ennå har møtt, framtidige elever, studenter, ansatte og ”walk-in-users”. Spørsmål til studentene: Hvordan møter vi brukerne og deres erfaring med å søke informasjon?
- For å finne oversikt og tall på informasjonskompetanse i befolkningen generelt, er også digital kompetanse en inngang til å finne fram til kunnskap. 45 prosent av nordmenn mellom 16 og 74 år hadde i 2016 gode generelle digitale ferdigheter. Bare 22 prosent har mangelfulle digitale ferdigheter, og 29 prosent har grunnleggende ferdigheter. Resultatene er basert på undersøkelsen Bruk av IKT i husholdningene og er ett av verktøyene EU-kommisjonen bruker for å måle digital kompetanse i befolkningen i Europa. Metoden er utviklet av EU-organet DG Connect i samarbeid med EUs statistikkontor, Eurostat. Digital Skills Indicator beskriver befolkningens digitale erfaring og kompetanse på fire ulike felt, i tillegg til en indikator for samlede ferdigheter. Av de fire feltene gjør nordmenn det best på informasjonssøking på nett, der hele 87 prosent mellom 16 og 74 år scorer over grunnleggende. Dermed regnes de for å ha gode ferdigheter. For EU er andelen 67 prosent. Også i EU er informasjonssøking kategorien der flest scorer bedre enn grunnleggende. Dette underbygger at å søke etter informasjon er det vanligste folk gjør på nettet.