2. 1800-tallet
• Kunstnerens rolle som leverandør av en bestilt
vare forvitrer ytterligere.
• Skulle man male det publikum ville ha, eller
skulle man følge ”sitt indre”?
• Den industrielle revolusjon var ikke positiv for
håndverkstradisjonene, og de nyrike hadde
ikke tradisjoner.
• Kunstnerne begynte å se på seg selv som ”en
egen rase”.
3. Nye krav til kunstneren
• De som forble leverandører av en stil
(genremalere) kunne leve godt i sin samtid, men
er gått i glemmeboken.
• Det ble etter hvert forventet at kunstneren skulle
uttrykke seg selv og være original.
• Paris seiler opp som Europas ubestridte
kunsthovedstad.
4. 1800-tallets ”ismer”
• Romantikken/idealismen (1800 – 50)
• Realismen/naturalismen (Ca. 1840 - 80)
• Mindre retninger som:
– Pre-rafaelittene (faller forsåvidt inn under
romantikk/idealisme)
– Tysk-romerne (faller forsåvidt også inn under
romantikk/idealisme)
– Biedermeier
• Impresjonismen (fra ca. 1870).
• Post-impresjonismen (fra ca. 1890)
5. Kunstepoker fra renessansen og frem til 1900
Giotto og andre
renessanse-forløpere
Ungrenessanse
Høyrenessanse
Manierisme
Barokk
Rokokko
Neo-klassisisme
Romantikk
Naturalisme/
realisme
Impresjonisme
Postimpresjonisme/
Symbolisme/Art nouveau
(Jugend)
1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900
1789 1815 1870-71
6. Romantikk, naturalisme,
realisme
• Caspar David Friedrich
• Eugène Delacroix
• John Constable
• William Turner
• Francisco de Goya
• Jean-Baptiste Camille Corot
• Jean-François Millet
• Gustave Courbet
• Dante Gabriel Rosetti (pre-rafelittene)
• Norske:
– I.C.Dahl
– Adolph Tiedemann
– Hans Gude
– Erik Werenskiold
– Christian Krogh
– Harriet Backer
• Edouard Manet
• Camille Pissarro
• Edgar Degas
• Pierre-Auguste Renoir
• Claude Monet
• James Abbott McNeill Whistler
• Georges Seurat (pointillismen)
• Paul Cézanne
• Paul Gauguin
• Vincent van Gogh
• Pierre Bonnard
• Henri Rosseau
• Edvard Munch
• Gustav Klimt
Impresjonister, post-impresjonister,
symbolister, jugend
7. Romantikken
• En reaksjon på opplysningstidens fornuftsidealer.
• Typisk for romantikken:
– Naturlengsel og –mystikk
– Det følende, filosoferende og lidenskapelige
menneske.
– Ensomhet og ”Weltschmerz”.
– Tro på fortidens uskyld
• Klassisismens teknikker blir for det meste videreført.
• I Norge (men ikke bare i Norge) blir romantikken et middel for
å fremme nasjonale idealer.
10. Francisco de Goya (1746 – 1828)
• Er spesiell:
– Har flere stiler og
svært ulike motivvalg
– Er tidlig ute med
realistiske bilder
– Har en egen
umiskjennelig stil.
Selvportrett 1815
40. F.C. Heim. De offisielle utstillingene: Karl X av Frankrike deler ut
utmerkelser på ”Salongen” i Paris, 1824.
41. Så var det gamle Norge, da…
• I Norge var romantikken den første stilen som
fikk sitt eget uttrykk.
• Stilen var beleilig for nasjonsbyggingen etter
1814.
• Fremstillingen av den storslagne norske natur og
landets rene og stolte bonde- og fiskerbefolkning
står sentralt.
• I det store kunsthistoriske bildet uten den store
betydning, men naturligvis unik i motivvalg.
42. Adolph Tidemann
(1814 – 1876)
I. C. Dahl
(1788 – 1857)
Erik Werenskiold
(1855 – 1938)
Hans Gude
(1825 – 1903)
Lars Hertervig
(1830 – 1902)
Thomas Fearnley
(1802 – 1842)
53. Naturalismen/realismen
• I 1840-årene forlater noen romantikken og
begynner å male virkeligheten som de
mener de ser den.
• Naturalismen, som senere videreføres i
realismen, blir født (noen slår disse sammen
i begrepet realisme).
• Starten på realismen settes til ”Barbizon-
skolen”, representert ved Corot.
61. Prerafaelittene
• En annen reaksjon på akademiens
pompøse tradisjoner:
– Rafael var den som innledet kravet om
skjønnhet på bekostning av sannheten.
– Hvis sannheten ligger i religionen, må vi tilbake
til før Rafael, til ungrennesansens ånd!
– Motivene er romantiske: Sterke følelser fra
legender fra den klassiske litteraturen og
middelalderen.
62. Dante Gabriel Rossetti (1828 –
1882): ”Ecce Ancilla Domini”, 1849 –
1850.
Fra Angelico: Bebudelsen. Veggmaleri i
klosteret S. Marco i Firenze, ca. 1440
65. Tysk-romerne
• En tysk skole som mente man måtte
kombinere det objektive og det subjektive.
• Resultatet kunne være mystiske scener
malt med naturalistiske og klassiske
teknikker.
• Prerafelittene og tyskromerne kalles ved
fellesnavnet ”idealistene” og fikk
betydning for senere kunst.
67. Impresjonismen
• Oppstår i Frankrike som en videreføring av
realismen.
• Helt nye måter å se virkeligheten på, der
man for eksempel tok hensyn til at også
skyggene har farge og at virkeligheten i et
øyeblikk er et ”kaos av lys og farge”.
• Atelierarbeid viser ikke virkeligheten! hevdet
impresjonistene.
