2. De ”mørke” århundrene i Europa.
• Vi repeterer:
– Fra romerikets deling (395) og vestromerrikets
gradvise sammenbrudd (476), gikk den klassiske
verden under som et resultat bl.a. av folkevandringene.
– Samtidig hadde kirken blitt en viktig maktfaktor som
ikke tillot statuer, siden de ble assosiert med hedenske
gudebilder.
– Men malerier ble adoptert som nyttige redskaper til
omvendelse og innlæring av allmuen.
3. Mørke århundrer…
• Naivistiske fremstillinger, inspirert av de
tidligkristne orientalske tradisjoner, ble
det ”pedagogiske” ideal, men den klassiske
tradisjon var ikke bortglemt. Best bevart ble den i
østkirken.
6. Madonna og barnet. Tysk tre-
skulptur fra 1170.
Samme fenomener som i bysantinsk
kunst, men uten det orientalske preg.
Mye av det klassiske er bevart, men
fremstillingen er konsentrert om
budskapet – den vernende Guds
moder verner også deg.
7. Jesus på korset. Illustrasjon fra
bibel ca. 1280.
Legg merke til at de hellige personer
befinner seg på en bakgrunn som ikke
skal forstyrre, men som skal
understreke det hellige.
Proporsjoner benyttes også til å
rangere personenes betydning.
10. Relikvieskrin fra ca. 1180.
Den naivistiske stilen i den middelalderske kunst kom avgjort
ikke av dårlige evner…
11. Side fra Lindisfarne-diptykonet
ca. år 700.
Kompliserte geometriske mønstre var
en arv fra førkristne tradisjoner og ble
særlig ivaretatt i Nord-Europa.
12. Scene fra Bayeux-teppet ca. 1080.
Det var ikke bare kirkene som bestilte kunstverk. Også riddervesenets representanter var
kunder. Mye av dette materialet har gått tapt i krig, siden det gjerne befant seg i borgene.
13. Senmiddelalderen: Den katolske
kirkes storhetstid
• Kirken har makt og midler.
• Gotiske katedraler vokser opp.
• Kunstnerne perfeksjonerer seg og nærmer seg de
greske forbilder.
• Motivene er de samme. ”Verdslig” kunst har ingen
egentlig plass.
• Lite skjer før italienere, som lever i den bysantinske
tradisjon,bygger bro mellom den og de greske forbilder.
Det viktigste navnet er Giotto di Bondone (1267 – 1337).
14. Katedralen i Tournai, Belgia. Skipet
fullført 1171, tårnene ca. 1213.
Den tidligere benediktinerkirken i
Murbach, Elsass (Alsace), ca. 1160
Romansk stil:
fra 1000-tallet til ca. 1200
15. Midtskipet og vestfronten på en
normannisk kirke: katedralen i
Durham. Bygget mellom 1093
og 1128.
Legg merke til kryssbuene som
muliggjør en lettere
takkonstruksjon.
16. St. Trophine, Arles, Frankrike, ca.
1180.
Utsnitt fra portal: Den troende Kristus.
20. Fra Undredal stavkirke ca. 1150. Norsk middelalderkunst har sterke fellestrekk
med øvrig Nord-europeisk kunst, men er unik med sine norrøne dragemønstere.
21. Helgenene Gereon, Willimarus,
Gallus og den hellige Ursula og de
11000 jomfruers martyrium.
Fra et kalenderhåndskrift laget
mellom 1137 og 1147 i Tyskland.
24. 1200-tallet: Den triumferende kirke.
Gotisk interiør fra katedralen i Amiens.
Skipet bygget 1218 – 36 av Robert de
Luzarches.
Strebebuene på Notre Dame.
30. Ekkehart og Uta. Fra rekken av stiftere i
koret til Naumburgerdomen, ca. 1260
Hvis ikke personene var hellige, kunne de
fremstilles helt realistiske.
31. Kristi gravleggelse. Fra et
psalter-manuskript fra Bonmont,
mellom 1250 og 1300.
Mens skulptørene arbeidet for
katedralene, drev malerne og
illustrerte håndskrifter.
Til sammenlikning:
1150
34. Giotto di Bondone (1267 – 1337):
Troen, 1303. Veggmaleri fra
Arenakapellet i Padova.
Giotto blir regnet som den viktigste
forløper for renessansen.
36. Kristi gravleggelse. Fra et
psalter-manuskript fra Bonmont,
mellom 1250 og 1300.
Sammenliknet med Giotto, er dette
stivt, livløst og uten følelser.
37. Giotto di Bondone:
Kristi sorg, detalj
Det nye:
- Stilisering borte
- Naturlighet
- Følelsesladd
- Komposisjon
- Lys og skygge
Det gamle som er blitt
igjen:
• Manglende teknikk
med hensyn på
anatomi og perspektiv.
• Lite individualitet.
38. Den ”dekorative stil”
som dukket opp på
1300-tallet.
Vestfronten på
katedralen i Exeter,
ca. 1350 – 1400.
41. Jesus i tempelet og falkejakt. Side
fra ”Dronning Marys psalter”. England
ca. 1310.
42. Italia i renessansen.
Selvstendige småstater,
noen republikker, noen
kongedømmer, noen
hertugdømmer.
Det moderne Italia ble
først til i 1861.
43. Martini & Memmi:
Bebudelsen, 1333.
Bysantinsk stilisering
er der, men Maria
uttrykker følelse,
vasen og boken er
”ekte”, benken går
innover i rommet.
44. Peter Parler d.y. (1330 – 1399): Selvportrett i domkirken i
Praha, 1379 - 86
45. Johannes døperen, Edward bekjenneren og St. Edmund anbefaler Richard II til Madonna og
Jesusbarnet. Fra Wilton-diptykonet, ca. 1400.
46. Paul og Jean fra Limbourg: Mai.
Fra hertugen av Berrys
bønnebok ca. 1410.
48. Renessansen 1
• Renaissance = gjenfødelse
• De greske og romerske idealer om mest mulig
naturtro gjengivelse av både mennesker og
natur gjenopplives.
• Avbalansert komposisjon etterstrebes.
• Dette skjedde ikke over natten, men tok over
100 år.
• Startet i Nord-Italia, særlig Firenze.
49. Renesanssen 2
• Man deler ofte inn renessansen i tre:
– Tidlig renessanse
– Høyrenessanse
– Den nord-europeiske renessanse.
