Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Opplysningstid og revolusjon

16,504 views

Published on

  • Be the first to comment

Opplysningstid og revolusjon

  1. 1. Opplysningstid og revolusjon kapittel 1
  2. 2. Kompetansemål • Drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800- tallet.
  3. 3. Dette bør du kunne før vurderingen • Presentere de viktigste opplysningsfilosofene og gjøre rede for deres samfunnssyn. • Gjøre rede for årsaker til den amerikanske revolusjonen og de politiske, sosiale og kulturelle konsekvensene av den. • Gjøre rede for årsaker til den franske revolusjonen og de politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvensene av revolusjonen og Napoleonskrigene. • Gjøre rede for det norske opprøret i 1814 og de politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvensene av det. • Drøfte hvordan opplysningstidens ideer i realiteten påvirket samfunnsendringene i henholdsvis USA, Frankrike og Norge.
  4. 4. Opplysningstid • Opplysningsfilosofien 1700-tallet – Montesquieu – Voltaire – Rousseau • Tidens idealer – Fornuft og opplysning/kunnskap – Fornuft → større frihet og lykke. • Motreaksjon til mot tanken om eneveldet.
  5. 5. Opplysningsfilosofene og synet på statsstyre • Naturretten: menneskets medfødte rett til frihet og eiendom. • Statsstyre og loven skulle være i overenstemmelse med naturretten → menneskerettighetene. • Rett til frihet: ytringsfrihet og trosfrihet. • Thomas Hobbes: samfunnskontrakten – Individuell frihet og fellesskapets interesser. – De styrende skal tjene folket. – Maktfordeling
  6. 6. Montesquieu Voltaire Rousseau
  7. 7. Opplysningsfilosofene • John Lock (1632-1704) – Folkesuverenitetsprinsippet • Montesquieu (1689-1755) – Inspirert av England. – Maktfordelingsprinsippet: gjensidig kontroll. • Voltaire (1694-1778) – Toleranse, menneskelighet, trykkefrihet og talefrihet. – Staten skal sikre folkets ve og vel, men folket kan ikke styre selv. – Det opplyste eneveldet. • Rousseau (1712-1778) – Retur til naturen. – Kulturen har ødelagt det gode i menneskenaturen. – Borgerne gir rettigheter til staten og skal derfor styre etter den allmenne viljen.
  8. 8. Den amerikanske revolusjonen 1775-83
  9. 9. Bakgrunn • Kolonier i Nord-Amerika: – Spania, Frankrike og Storbritannia. • Krig 1756-1763: syvårskrigen • Britene seirer. • Kolonistene ønsker selvstendighet.
  10. 10. Britisk kolonipolitikk • Alle varer til kolonien skulle innføres fra Storbritannia. • Kolonienes utenrikshandel skulle reguleres slik at overskuddet tilfalt Storbritannia. • Økte skatter → staten har behov for mer inntekter p.g.a krigføring i Europa. • «The Stamp Act» → avgift på alle trykksaker. • «No taxation without representation!» • Innføring av toll. • 1770: opphever tollen, men beholder toll på te. • «The Boston Tea-Party» i 1773 • Revolusjonen starter.
  11. 11. Uavhengighetserklæringen 4.juli 1776 • Krig mot britene i 1775. – Kjemper for rettigheter. • Uavhengighetserklæringen = revolusjon • Kongressen opprettes. • Uavhengighetserklæringen er inspirert av opplysningstidens ideer om folkesuverenitet. «Vi betrakter det som selvinnlysende sannheter at alle mennesker er skapt like; at de fra Skaperen er utstyrt med visse umistelige rettigheter, blant disse er liv; frihet og retten til å strebe etter lykke.»
  12. 12. Statsforfatningen • Freden i Paris 1783: De forente stater anerkjennes. • Unionen ble en forbundsstat med en folkevalgt kongress og en felles regjering. • Kongressen måtte gi lover som var bindende for alle stater. • Den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt skulle være atskilt etter Montesquieus maktfordelingsprinsipp.
  13. 13. Den franske revolusjonen
  14. 14. Revolusjonen • En periode med radikale, sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike. • Ringvirkninger for hele Europa. • Resultatet: – det monarkiske franske eneveldets fall. – slutten på et tusenårig stendersamfunn. – føydale, aristokratiske og religiøse privilegier forsvant.
  15. 15. Bakgrunn 1. Gamle ideer om tradisjon og hierarki – om monarki, aristokrati, og kirkens autoritet – ble erstattet av prinsipper og idealer fra opplysningstiden. – Liberté, égalité, fraternité – «Frihet, likhet, brorskap», eller likhet, borgerskap og likhet for loven (rettsvern). 2. Stendersamfunnet. 3. Økonomi: – Kriger – Gjeldsrenter – Hoffet i Versailles
  16. 16. 1. Standen: kongen og de geistlige 2. Standen: Adelen 3. Standen: borgere, bønder og fattige.
  17. 17. Stendersamfunnet • Privilegier for 1. og 2. standen: skattefrihet • Trekantkonflikt Adelen: medbestemmelsesrett Eneveldig konge Det rike borgerskapet: privilegier og medbestemmelsesrett
  18. 18. De utløsende faktorene • Den amerikanske revolusjonen – Økonomisk ruin – Borgerskapet hentet inspirasjon fra statsstyret i USA. • Den økonomiske krisen i Frankrike – Luksusforbruk ved hoffet. – Konflikter i Europa. – Forslag om skattlegging av adelen og geistligheten. • Adelsrevolten 1789 – Adelen protesterer. – Kongen må kalle inn til stenderforsamling 1789 → brudd med eneveldet og en seier for adelen.
  19. 19. Oppsummering bakgrunn • Opplysningstiden • Amerikanske revolusjonen • De sosiale forholdene internt i landet. – Stendersamfunnets urettferdigheter • Uår skaper hungersnød
  20. 20. Revolusjonens hendelsesforløp
  21. 21. Stenderforsamlingen • Uenigheter blant stendene. • Det avgjøres at stenderforsamlingen skal erstattes av en felles nasjonalforsamling → skal representere hele folket. • Motstand fra kongen og flertallet av geistlige og adelen. • Kongen stenger stenderforsamlingens møtesal → møte i tennishallen → en ny grunnlov.
  22. 22. Stormingen av Bastillen • Kongen er i villrede → samler militæret utenfor Paris. • Rykter om at kongen skal bruke militærmakt. • Stormingen av Bastillen 14.juli 1789. • Opprøret sprer seg til landsbygda → angrep på adelen. • 4. august 1789: adelen sier fra seg privilegiene.
  23. 23. Stormingen av Bastillen forts. • Nasjonalforsamlingen vedtar menneskerettighetserklæringen. • Brødmangel i Paris. – «Brød til Paris!» – «Her kommer vi med bakeren, bakermadammen og den lille bakergutten!»
  24. 24. Grunnloven av 1791 • Konstitusjonelt kongedømme. • Maktfordelingsprinsippet • Ny kirkeordning • MEN: en grunnlov for de velstående. – Stemme etter inntekt. – De rike fikk sitte i nasjonalforsamlingen. – Kvinner har ikke stemmerett.
  25. 25. Revolusjonskrigene • 1791: Ny lovgivende forsamling • En radikal utvikling: – Jakobinerklubben – Robespierre, Danton og Marat. • Krig eller ikke krig? • 1792: Frankrike angriper Østerrike og Preussen.
  26. 26. Republikken innføres • Sommeren 1792: jakobinerne tar føringen i revolusjonen. • Kongen arresteres • Ny nasjonalforsamling: nasjonalkonventet • Innfører republikk. • Ett nytt samfunn? – Tidsregning – Likestilling • Opprør på landsbygda
  27. 27. Terror og motreaksjon • 1794: «revolusjonen spiser sine egne barn.» • Interne konflikter hos jakobinerne. • Robespierre henrettes. • 1795: Nasjonalkonventet utarbeider ny grunnlov og oppløser seg selv. • Nytt styre ble ledet av fem direktører.
  28. 28. Napoleon tar makten • 1795: uro – Matmangel – Korrupsjon – Opprør • Hæren består av ca. 1 million menn og har suksess mot ytre fiender. • Napoleon Bonaparte – Ung revolusjonær offiser. – Utmerker seg i kamp. – General – Rykte som nasjonens frelser.
  29. 29. Napoleon • Statskupp i 1799 • Utnevner seg selv til førstekonsul. • Mente Frankrike måtte styres av en sterk mann . – Føre revolusjonen videre. – Folkeavstemming gjør Napoleon til diktator på livstid.
  30. 30. Napoleon forts. • Reformer gjør Napoleon populær: – Fattige får adgang til gratis statlige skoler. – Subsidier til bøndene. – Bygger offentlige sykehus og barnehjem. • MEN: – Forbyr streiker. – Fjerner presse- og møtefrihet. – Kvinner får ingen rettigheter.
  31. 31. Napoleon forts. • Strid med den katolske kirken. – Forlik med paven i 1801. – Katolisismen er ikke statsreligion, men erklærer at franskmenn flest tilhører troen. – Sikrer støtte fra bøndene. • Ønsker å fjerne de eneveldige kongene i Europa. • Idealet er republikken: MEN – Kroner seg selv til keiser i 1804.
  32. 32. Danmark-Norge i Napoleonskrigene • Konflikt med britene: – Egypt – Franske og spanske flåten knust ved Trafalgar i 1805 → admiral Nelson. • Britene angriper den dansk-norske flåten. • Kong Fredrik 6. allierer seg med Napoleon. • Krigen hindrer korntilførsel til Norge.
  33. 33. Sverige i Napoleonskrigene • Sverige ønsker å erobre Norge fra Danmark. • Kjemper mot Russland i øst: ressurser i Østersjø-området. • 1809: Russland tar Finland fra Sverige. • Jean Baptiste Bernadotte – Kronprins i Sverige – Tar navnet Karl Johan
  34. 34. Sverige i Napoleonskrigene • Karl Johan ser det som mer realistisk å erobre Norge. • Ønsker hjelp fra Napoleon, men får avslag. • 1813: Karl Johan inngår en allianse med Napoleons fiender. • Napoleon er svekket etter et mislykket felttog mot Russland året før. • Høsten 1813: taper slaget ved Leipzig.
  35. 35. Sverige i Napoleonskrigene • I januar 1814 måtte kong Fredrik avstå Norge til den svenske kongen. – Resultat av forhandlingene i Kiel. • Karl Johan gjenopptar kampen mot Napoleon.
  36. 36. 1814. Det norske opprøret • Opprør mot Kielfreden – Ledet av den danske arveprinsen Kristian Fredrik. – Ville bli eneveldig konge i Norge. – Stormannsmøte på Eidsvoll avviser kravet. – Støtte fordret folkesuverenitetsprinsippet og grunnlov.
  37. 37. Riksforsamling, grunnlov og kongevalg • Eden øker den patriotiske stemningen. – «hevde Norges selvstendighet og love liv og blod for det elskede fedreland.» • Riksforsamlingen – Valgt av menn over 25 år. – 112 representanter. – Ingen fra Nord-Norge. – 57 embetsmenn, 18 forretningsmenn og 37 bønder. – Selvstendighetspartiet: Christian Magnus Falsen – Unionspartiet: grev Wedel Jarlsberg. – Hvem mente hva?
  38. 38. Riksforsamling, grunnlov og kongevalg • 17. mai 1814 vedtas det ny grunnlov. • Norge er konstitusjonelt kongedømme. – Folkesuverenitetsprinsippet – Maktfordeling – Kristian Fredrik velges som konge.
  39. 39. Krig og forhandlinger med Sverige • Napoleon er slått. • Stormaktene krever at Kristian Fredrik følger Kielfreden. • Den norske nasjonalforsamlingen (Stortinget) anerkjennes. • Krig mellom Norge og Sverige. • Våpenhvile – Forhandlinger i Moss
  40. 40. Union med Sverige • Stortinget forhandler med svenske sendemenn. • Under ledelse av Wilhelm F.K. Christie ble det foretatt endringer i Grunnloven. • Den nye grunnloven reduserte kongens makt. • Unionen med Sverige ble vedtatt 4. november 1814.
  41. 41. Resultatet • Egen grunnlov. • Nasjonalforsamling (Stortinget) • Regjering • Hær • Hovedstad • Bankvesen • Etter hvert eget flagg.
  42. 42. Problemstilling • Gjør rede for hovedtrekk i tankene om demokrati som vi finner i opplysningstiden og den amerikanske revolusjon og/eller den franske revolusjon. På hvilke måter påvirket disse ideene innføringen av demokratiet i Norge 1814?

×