SlideShare a Scribd company logo
1 of 12
11
Kap 01 Generelt om databaserKap 01 Generelt om databaser
Hva er en database ?
En samling av dataEn samling av data
En samling av relatert informasjonEn samling av relatert informasjon
Hva er en database ?
En database
Data tilhørende person 1
Data tilhørende person 2
Data tilhørende person 3
Delte data
Database-system
Bruker
Bruker
Bruker
Appl.
Appl.
Appl.
DBMSDBMS
DDDD
DatabaseDatabase
Hva består en database av ?
SelveSelve databasendatabasen med lagrede datamed lagrede data
Data DictionaryData Dictionary (System-kataloger)(System-kataloger)
med alle nødvendige opplysninger om databasensmed alle nødvendige opplysninger om databasens
strukturstruktur
DBMSDBMS - DataBase Management System- DataBase Management System
Database software til operasjoner på databasenDatabase software til operasjoner på databasen
DBMS
Akseptere data og instruksjoner fraAkseptere data og instruksjoner fra
brukerbruker
Gjenfinne informasjon fra databasenGjenfinne informasjon fra databasen
Oppdatere databasenOppdatere databasen
Sikre dataene i databasenSikre dataene i databasen
Software system for håndtering av informasjon i en database.
Software system for å organisere data som modellerer informasjon
fra den virkelige verden.
DBMS har 4 hoved-oppgaver:
Eksempel på innhold i en database
TablesTables
IndexesIndexes
TriggersTriggers
ViewsViews ProceduresProcedures
RulesRules
DatatypesDatatypes
DefaultsDefaults
Database
Historisk utvikling
Pgm.
Behav.
Data
File I/O
Files
Pgm.
Behav.
Query
AccMt.
Data
Pgm.
Behav.
Query
AccMt.
Data
Pgm.
Behav.
Query
AccMt.
Data
Appl.
DBMS
File-
based
Nework
1. gen.
Relational
2. gen.
OODBMS
3. gen.
1960 1970 1980 1990
Client / Server
Client Server Client
Client Client
Client / Server
BGSBGS
ProsessProsess
DataData
BGSBGS
BGSBGS
ProsessProsess
DataData
BGSBGS
DataData
ProsessProsess
BGSBGS
DataData
BGSBGS
DataData
ProsessProsess
ProsessProsess ProsessProsess
DataData
Delt BGS Client BGS Delt prosess Database
Server
Distribuert
Database
Utviklings-verktøyenes deknings-område
Bruker-
grensesnitt
Prosess
Data
Analyse Design Konstruksjon
Database
4GL
CASE
Ulike typer databaser
Hierarkiske databaserHierarkiske databaser
Nettverks-databaserNettverks-databaser
Invertert liste databaseInvertert liste database
Relasjons-databaseRelasjons-database
Nr 1Nr 1
Nr 2Nr 2
Nr 3Nr 3
Nr 4Nr 4
Invertert liste databaseInvertert liste database Invertert liste databaseInvertert liste database Relasjons databaseRelasjons database
Hierarkisk databaseHierarkisk database Relasjons databaseRelasjons database Hierarkisk databaseHierarkisk database
Nettverks databaseNettverks database Hierarkisk databaseHierarkisk database Nettverks databaseNettverks database
Relasjons databaseRelasjons database Nettverks databaseNettverks database Invertert liste databaseInvertert liste database
Rang- Platelager- CPU- Utviklings- og
ordning belastning forbruk vedlikeholds-kostnader

More Related Content

More from Helene Fosse (20)

K12
K12K12
K12
 
K06
K06K06
K06
 
K10
K10K10
K10
 
K07
K07K07
K07
 
K08
K08K08
K08
 
K09
K09K09
K09
 
K11
K11K11
K11
 
K05
K05K05
K05
 
K04
K04K04
K04
 
K02 (1)
K02 (1)K02 (1)
K02 (1)
 
Digitalismen
DigitalismenDigitalismen
Digitalismen
 
Postimpresjonismen
PostimpresjonismenPostimpresjonismen
Postimpresjonismen
 
Impresjonismen
ImpresjonismenImpresjonismen
Impresjonismen
 
Romantikk og realisme
Romantikk og realismeRomantikk og realisme
Romantikk og realisme
 
Roma
RomaRoma
Roma
 
Rokokko og klassisisme
Rokokko og klassisismeRokokko og klassisisme
Rokokko og klassisisme
 
Renessansen 2
Renessansen 2Renessansen 2
Renessansen 2
 
Renessansen 1
Renessansen 1Renessansen 1
Renessansen 1
 
Postimpresjonismen
PostimpresjonismenPostimpresjonismen
Postimpresjonismen
 
Oppsummering
OppsummeringOppsummering
Oppsummering
 

K01

Editor's Notes

  1. I dette kapitlet skal vi benytte kunnskapene våre fra de foregående kapitlene til å utarbeide ulike diskrete sannsynlighetsmodeller.For en gitt oppgave vil det da kunne være hensiktsmessig å finne ut om betingelsene er oppfylt for å kunne benytte en eller flere av disse modellene med tilhørende ferdige utarbeidede metoder.Simuleringer knyttet til dette kapitlet finner du her.
  2. <number> Det finnes ingen presis definisjon av database. Kanskje er det nærliggende å starte med en mest mulig omfattende definisjon for etterhvert å la den bli mer detaljert. I første omgang kan vi si at: En database er en samling av data. En slik definisjon vil være svært generell og omfatte langt mer enn det de fleste forbinder med en database. Siden det i en database eksisterer relasjoner (forbindelser) mellom ulike data, kan vi forsøke med følgende definisjon: En database er samling av relatert informasjon
  3. <number> En database inneholder data. I en database kan vi tillegge dataene eierforhold eller tilgangsrettigheter. Typisk for en database er at data deles mellom ulike eiere eller at ulike brukere har tilgang til felles data i tillegg til egne data.
  4. <number> Til høyre vises databasens tre hoved-deler: Selve dataene, DD (Data Dictionary) og DBMS. Brukere av databasen benytter ulike applikasjons-program ved operasjoner mot databasen. Disse applikasjons-programmene opererer ikke direkte på databasen, men henvender seg til DBMS. DBMS fungerer altså som et slags mellomledd mellom brukernes applikasjons-program og selve dataene i databasen.
  5. <number> En database kan vi dele i følgende tre hoved-deler: - Selve databasen hvor dataene ligger lagret. - Data Dictionary (System-kataloger) hvor det ligger lagret informasjon om databasens struktur (eierforhold, tilgangsrettigheter, tabeller, relasjoner, …) - DBMS (Database Management System). Dette er program (software) til bruk ved operasjoner (lesing, oppdatering, innsetting, sletting, …) på databasen.
  6. <number> Fire hoved-oppgaver for DBMS
  7. <number> La oss se litt nærmere på selve databasen der dataene ligger lagret. I en relasjons-database ligger alle dataene lagret i såkalte tabeller. Dette er to-dimensjonale arrays bestående av rader og kolonner. Views:Virtuelle tabeller. Dataene kan være deler av tabell-data eller en sammenslåing av data fra flere relaterte tabeller. Indexes:Hjelpetabeller for raskere oppslag i tabeller. Procedures:Ferdigkompilerte sekvenser av SQL-statement. Triggers:Ferdigkompilerte rutiner som eksekveres under gitte forutsetninger. Rules:Regler for kolonne-verdier (eks: Datoer skal være innen 1-31. Datatypes:Opplysninger om datatyper i de enkelte kolonner (eks: Number) Defaults:Kolonne-verdier hvis ingenting annet er spesifisert (eks: Dagens dato hvis ingenting annet er spesifisert)
  8. <number> Fordeling av et database-programsystem på brukerens applikasjon og databasens DBMS har endret seg over tid. I hoved-trekk har flere oppgaver etterhvert blitt flyttet fra brukerens applikasjon til databasens DBMS. De to mest ekstreme tilfellene viser DBMS med kun programdeler rettet mot de enkelte datafilene og en brukerapplikasjon som kun tar seg av brukergrensesnittet henholdsvis.
  9. <number> I et større informasjons-system er databaser og ulike bruker-applikasjoner koblet sammen i et nettverk. Databasene med sine DBMS er samlet på en eller flere såkalte servere, mens de enkelte bruker-applikasjoner befinner seg som såkalte klienter. En server tar seg vanligvis av de tyngste database-operasjonene, mens en klient tar seg av de lettere delene av database-oppgavene eller i de mest ekstreme tilfellene kun grensesnittet.
  10. <number> Det finnes ulike typer Client/Server modeller fra servere som tar seg av de fleste oppgavene (til og med deler av brukergrensesnittet (BGS)) til servere som kun inneholder en del av dataene og hvor klient-siden tar seg av de fleste operasjonene.
  11. <number> Ulike generasjoner utviklingsverktøy er blitt utviklet i tilknytning til database-utvikling. Figuren viser databasen, 4GL og CASE plassert i forhold til utviklingsfasene analyse, design og konstruksjon og i forhold til selve dataene, prosessene knyttet til database-aksess og brukergrensesnitt.
  12. <number> Relasjons-databaser danner pr idag en standard blant ulike typer databaser. Dette henger samamen med bl.a.: - Relativt lave utviklings- og vedlikeholds-kostnadene. - Reduserer lagring av redundante (overflødige) data. - Data kan lett omorganiseres og kombineres i nye relasjoner. - Data kan lett oppdateres idet disse vil bli oppdatert på en minimum antall steder. - Reduserer behovet for diskplass.