DAT222 ved UiA

1. RENESSANSEN

2. Renessansen 1
• Renaissance = gjenfødelse
• De greske og romerske idealer om mest mulig
naturtro gjengivelse av både mennesker og
natur gjenopplives.
• Dette skjedde ikke over natten, men tok over
100 år.
• Startet i Nord-Italia, særlig Firenze, men også
Flandern ble viktig.

3. renessansen 2
• Man deler ofte inn renessansen i tre:
– Tidlig renessanse
– Høyrenessansen
– Den nordiske (nordeuropeiske) renessanse.
• Overgangen fra føydalsamfunn til bystater fremelsket
laugene ytterligere.
• Det dannes ”skoler” i de ulike viktige byer ut over
Europa.

4. Den italienske halvøy i renessansen.
Der var ingen fredelig sameksistens mellom de
mange uavhengige små hertugdømmer og
republikker.
Skarp konkurranse fremelsket kvalitet.

5. Firenzedomen (Basilica di
Santa Maria del Fiore).
Påbegynt 1296. Selve domen
(kuppelen) er tegnet og konstruert av
Filippo Brunelleschi 1420 – 36.

6. Capella Pazzi i Firenze
av Brunelleschi ca.
1430.
Ungrenessansekirke.

7. Interiør fra Capella Pazzi.
Til sammenligning: Notre Dame i Paris.

8. PERSPEKTIV, ROM OG VOLUM
1-punktsperspektivet
(sentralperspektivet).
• Når du skal tegne et rom er det
som regel nok å bruke 1
forsvinningspunkt. Punktet
plasseres midt på horisontlinjen
som plasseres litt over midten på
arket. For å plassere møbler og
gjenstander brukes et rutenett på
gulvet.

9. Masaccio: Den hellige treenighet,
Maria, Johannes og giverne.
Veggmaleri i Santa Maria Novella,
Firenze. Ca. 1427.

10. Donatello: Herodes’
gjestebud, 1427
Forgylt bronserelieff fra
døpefont i S. Giovanni i
Siena.

11. Detalj fra Donatellos relieff. Personer i bakgrunnen med klare romerske ansiktstrekk.

12. Ikke bare Italia
• Også i Nord-Europa gikk utviklingen i retning av
mer naturtro fremstillinger.
• Den revolusjonerende maler var Jan van Eyck
(1390 – 1441) og hans bror Hubert (1385 –
1426)
• Bevisstheten om de klassiske tradisjoner var
ikke like sterk i nord, slik at en egen stil oppsto.

13. Hubert og Jan van Eycks
altertavle i katedralen i
Ghent, Belgia, 1432.
Lukket.
Giverne:
kjøpmannen Joost
Vijdt og hans hustru
Lysbette
Mellom giverne:
Johannes Døperen og
Evangelisten Johannes
Bebudelsen.
Legg merke til naturtro
bylandskap i bakgrunnen.
Profeten
Sakkarias
Profeten Mika
Sibyllene Erythraea og Cumae

14. Johannes
DøperenJomfru Maria
Adam Eva
Engler i
lovsang
Engler i
lovsang

15. Detalj fra van Eycks altertavle i Ghent.

16. Detalj fra van Eycks altertavle i Ghent.

17. Detalj fra van
Eycks
altertavle i
Ghent.
Adam og Eva
Flere detaljer

18. Jan van Eyck: Arnolfinis
forlovelse, 1434.

19. Speilbildet. Vi kan
skimte maleren og
forlovelsesvitnet i
bakgrunnen.

20. Konrad Witz
(Sveits): Den
mirakuløse
fiskefangst, 1444.

22. Venstre: Rennesansekirke: S. Andrea i
Mantova. Tegnet av Alberti ca. 1460.
Over: Palazzo Rucellai, Firenze. Tegnet
av Alberti ca. 1460

23. Fra Angelico: Bebudelsen.
Veggmaleri i klosteret S.
Marco i Firenze, ca. 1440

24. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450.
Niccolò da Tolentino fører de florentinske tropper. (National Gallery, London)

25. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450.
Micheletto da Cotignola entrer slaget. (Louvre, Paris)

26. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450.
Bernardino della Ciarda blir kastet av hesten (Uffizi, Firenze).

27. Benozzo Gozzoli: De hellige tre
konger på vei til Betlehem. Detalj av
veggmleri fra kapellet i Medici-
palasset. 1459 - 1463

28. Mantegna (1431 – 1506):
St. Jacob på vei til retterstedet.
Fra et nå ødelagt veggmaleri i
Eremitani-kirken i Padova.
1455.

29. Piero della Francesca (1416 – 1492):
Konstantins drøm. Veggmaleri i kirken S.
Francesco, Arezzo, ca. 1460

30. Komposisjonens problem
• Da kunstnerne hadde gitt seg naturen i
vold, fikk de ofte problemer med
komposisjonen, som kunne ble stiv og
unaturlig.
• Mange arbeidet med problemet (for
eksempel Antonio Pollaiuolo).

31. Antonio Pollaiuolo (1429/33 – 1498):
St. Sebastians martyrium, 1475.
Altertavle 291.5 cm × 202.6 cm

32. Komposisjonens store pionér
• Sandro Botticelli (1446 – 1510) er regnet som
pionéren for den fullkomne komposisjon.
• Botticelli regnes som innlederen til
høyrenessansen med alle de virkelig kjente
navn.

33. Sandro Botticelli: Venus’ fødsel, 1485. ”Grasiøse bevegelser og melodiøse linjer”.

34. Allesandro Botticelli: La primavera (våren), 1477 – 78 (314 x 203 cm).

35. Gherhardo di Giovanni: Bebudelsen
og scener fra Dantes ”Den
guddommelige komedie”. Side fra et
liturgisk håndskrift malt mellom 1474
og 1476.

36. Nord for Alpene
• Mens rennesansearkitekturen ble helt
dominerende i Italia, bygget man
fremdeles gotisk lengre nord.
• Sengotikken preges av enda mer rike
ornamenteringer enn i den ”dekorative
stil” på 1300-tallet.
• Kalles den ”flamboyante stil”.

37. Repetisjon:
Den ”dekorative stil”
som dukket opp på
1300-tallet.
Vestfronten på
katedralen i Exeter,
ca. 1350 – 1400.

38. Sengotikk i
den ”flamboyante stil”:
Gårdsplassen på
Justispalasset i
Rouen, Frankrike.
Ferdig 1482.

39. Sengotikk: King’s College
Chapel, Cambridge, påbegynt
1446.
Sengotikken viser, særlig i
England, en tendens mot
enklere bygninger, men
ornamentikken er der. Her et
såkalt ”viftehvelv”. Man strebet
mot rettere linjer.

40. Malerkunsten nord for alpene
• Til tross for van Eyck, var kunsten i nord
mest ”skikk og bruk”, ikke ”vitenskap” som i
Italia.
• Enkelte malere brukte van Eycks nitidige
naturdetaljer på tradisjonelle motiver.
• Men Italia var slett ikke isolert fra resten av
Europa. Gjensidig påvirkning eksisterte.

41. Stefan Lochner: Madonna i
rosenhagen, ca. 1440.

42. Jean Fouquet (1420 – 1480):
Estienne Chevalier, skattmester
hos Karl VII av Frankrike, og St.
Stefan. Ca. 1450.

43. Rogier van der Weyden: Nedtagelse fra korset, altertavle, 1435.

44. Hugo van der Goes:
Madonnas død. Altertavle,
ca. 1480