2. Høyrenessansen
• På slutten av 1400-tallet behersket malerne alle de 5
bærende elementer for å lage naturtro, dynamiske bilder:
– Farge
– Rom
– Lys
– Bevegelse
– Plastisitet
• Den italienske renessansens virkelige store navn
kommer til syne: Leonardo da Vinci, Michelangelo,
Rafael og Tizian.
• I nord navn som Dürer, Holbein og Grünewald.
3. Leonardo da Vinci (1452 – 1519): Nattverden. Freske i St. Maria della Grazie, Milano (1495-98)
17. Republikken Venezia
• Venezia var et annet kunstsentrum i Italia.
• Hit kom renessansearkitekturen sent, men
fikk sin egen, lette stil.
• I malerkunsten kjennetegnes venetiansk
renessanse av lys og farge.
31. Nord-Europa i høyrenessansen
• Italienernes beherskelse av perspektiv og
anatomi gjorde dypt inntrykk i nord.
• Den italienske renessansearkitekturen fikk
ikke ordentlig gjennomslag, men
billedkunstnerne var tvunget til å ta
nyvinningene innover seg.
• De to viktigste navn er Dürer og Holbein.
32. Renessanse i Nord-Europa:
Det gamle kanselliet i Brügge,
Belgia.
Tegnet av Jan Wallot og
Christian Sixdeniers 1535 – 37.
43. Krise i kunsten
Europa i siste halvpart av 1500-tallet
• I Italia mente man at maleriet hadde nådd
fullkommenhet med sine store mestere.
• Unge kunstnere begynte å kopiere dem, men
gjerne teknisk, ikke åndsmessig.
• Andre søkte å overgå mesterne når det gjaldt
oppfinnsomhet og dypsindighet.
• Perioden kalles gjerne ”manierismen”.
44. Parmigianino: Madonna med den lange
halsen. Påbegynt 1532, etterlatt
ufullført ved kunstnerens død i 1540.
45. Tintoretto (Jacopo
Robusti) (1518 –
1594): St: Markus’ lik
blir funnet, ca. 1562.
Hei gutter! La de andre likene
ligge! Det er mitt dere har
funnet her! Før meg hjem til
Venezia!
Hei tomsinger! Ta det rolig! Husk det
kan være liket av en hellig mann!
Uææh! Det er St. Markus
himself! Og jeg som er så
fryktelig redd for spøkelser!
Giid!
Halleluja! Jeg
angrer i alle fall
ikke på denne
investeringen!
Jeg for min del
kjenner meg så
uendelig slapp…
54. Nederlandene
• Stedet hvor kunsten gikk gjennom
reformasjonsårene uten skader.
• Her fant man mer enn portrettet å leve av.
• Genremaleriet ble født. Kirken kunne ikke ha
innvendinger mot bilder av for eksempel
hverdagslige scener.
• Den flamske tradisjon med pinlig nøyaktig
naturgjengivelse ble et poeng i seg selv.
60. Rennesanse til barokk, via manierisme….
• Begrepene er dog kun betegnelser.
• Overgangene er ikke svært tydelige og barokken
(ca. 1600 – ca. 1750) er ikke helt enkel å definere.
• I arkitekturen ble renessanse-elementer brukt på
nye måter. Ofte litt overdyngede fasader.
• I musikken store revolusjoner. Den ”klassiske”
musikken blir for alvor født.
• I billedkunsten mye forskjellig, men et visst system
er der.