DAT222 ved UiA

2. Barokken
• Barokk betød absurd, grotesk.
• Navnet ble satt av kritikere på 1700-tallet som
mente at dette var beskrivende for det som
brøt med de klassiske arkitektur-regler.
• Betegner perioden fra ca. 1600 til ca. 1750,
men med glidende overgang i begge ender
(huskeregel er barokk = 1600-tallet).
• I malerkunsten er der ingen klar overgang fra
renessanse til barokk. Malerne dro gjerne til
Roma og tok med seg en av ”skolene” hjem.

3. Barokken
• Den reformerte kirke konsoliderer seg.
• 30-årskrigen 1618 – 1648.
• Galilei, Newton, Molière, Bach, Händel…
• Innvandring til Amerika.
• Frankrike er Europas mektigste stat.
• Sveriges storhetstid (slutt 1709).
• England og Holland vokser frem som
handelsmakter.

4. Tidlig barokkirke: Il Gesù I
Roma. Tegnet av Giacomo
della Porta (1541 – 1604), ca.
1575.

5. Rep.: Manierisme
Venstre: Tintoretto
Høyre: El Greco

6. Tilbake til renessanseidealene
Annibale Caracci (1560 – 1609): Jesu salvelse, 1603/04.

7. Mal skikkelig, men ikke idealiser!
Michelangelo da Caravaggio (1573 – 1610): Den vantro Thomas, ca. 1600

8. Caravaggio:
St. Matteus
martyrium, 1600

9. Caravaggio: Avkuttingen av Johannes Døperens hode, 1608

10. Caravaggio: David med Goliats
hode, 1609.

11. Men Caravaggios dramatikk kunne jo bli i meste laget...

12. En ”klassisistisk” klassiker…
Nicolas Poussin (1594 – 1665): Et in Arcadia Ego, 1638 - 39

13. Naturen er skjønn
(glem de deler som eventuelt ikke er det)
Claude Lorrain (1600 – 1682): Landskap med borg.

14. Claude Lorrain:
Landskap med Apollo
som vokter Admetus
buskap, 1645.

15. Claude Lorrain: Havn, 1638.

16. Peter Paul Rubens (1577 – 1640)

18. Rubens: Sta. Katharinas
trolovelse, Skisse til altertavle,
ca. 1628.

19. Rubens: Barnehode (antagelig
Rubens’ eldste datter, Clara
Serena, ca. 1616.

20. Rubens: Allegori over fredens velsignelser, ca. 1630.

21. Rubens: Landsbyfesten.

22. Anthony van Dyck (1599 –
1641): Charles I av England,
ca. 1635.

23. Diego Velazquez (1599 – 1660), selvportrett, 1643

24. Diego Velasquez (1599 –
1660): Vannselger i Sevilla,
ca. 1620.

25. Velazquez: Pave Innocent
X, ca. 1650.

26. En digresjon: Francis Bacon
(1909 – 1992): Pave
Innocent X, 1950

27. Velasquez: Las Meninas
(Hoffdamene), 1656

28. Velázquez: Prince Felipe
Próspero. 1659.

29. Velázquez: Prince Felipe Próspero. 1659. Detalj.

30. Jan van Eycks hund
fra ”Arnolfinis forlovelse”,
1434
Tizians hund fra ”Venus
av Umbrino”, 1538

31. Naturens speil
Holland på 1600-tallet
• Den overdådige barokken hørte hjemme i de
katolske land.
• I det protestantiske frie Holland var markedet
anderledes; kundene var kjøpmenn.
• Portretter, landskap og stilleben.
• Malerne var som regel genremalere;
spesialister på en type motiv.

32. Frans Hals ( 1580 – 1666): Bankett for offiserene i St. Georgs militskompani,
1616.

33. Detalj av forrige

34. Frans Hals: Pieter van der
Broecke, 1633.
.

35. Frans Hals: Soldat

36. Frans Hals:
Sigøynerpiken, ca.
1628 – 30.

37. Simon de Vlieger (1601 – 1653): Et Hollandsk krigsskip
og andre fartøyer i vind, ca. 1642

38. Jan van Goyen (1596 – 1656): Vindmølle ved elven, 1642.

39. Rembrandt van Rijn
(1606 – 1669):
Selvprotrett 1640.

40. Rembrandt: Nattevakten, 1642

42. Rembrandt: Jan Six,
patrisier fra
Amsterdam, 1654.

43. Rembrandt: Hendrickje bader
i en elv, 1654

44. Jan Steen (1629 – 1679): Barnedåpen, 1664

45. Jan Steen (1629 – 1679): Krangel

46. Jacob van Ruisdael (1628 – 1682): Dam omgitt av trær, 1690-årene.

47. Willem Claez Heda (1594 – 1680): Stilleben med laugspokal, 1635

48. Willem Kalf (1619
– 1693): Stilleben

49. Jan Vermeer van
Delft (1632 – 1675):
Melkepiken, ca.
1660.

50. Jan Vermeer: Kvinne
skriver brev med sim
tjenestepike, 1669

51. Jan Vermeer: Geografen,
1668 - 69

52. Jan Vermeer:
Musikktimen, 1662 - 65

53. Jan Vermeer: Kvinne
med vannmugge,
1664 - 65

54. Jan Vermeer: Pike
med perleøredobb.
1665

55. Tilbake til den katolske verden
• Stadig rikere utsmykning og sterke effekter.
• Spesielt ser vi dette i arkitektur og interiør.
• Tendens til ”prosjektgrupper” av arkitekter
og kunstnere.
• Ved midten av 1600-tallet var barokken fullt
utviklet som stil.

56. Høybarokkirke: S. Carlo Alle Quattro Fontane, 1638 – 1641. Tegnet
av Francesco Boromini (1599 – 1667).

57. Lorenzo Bernini (1598 -
1680): Sta. Theresias
visjon. Alter i Sta. Maria
della Vittoria, Roma. reist
mellom 1644 og 1647.

59. Giovanni Battista Gauli (1639 – 1703): Tilbedelsen av det hellige navn
Jesus. Taket i jesuitterkirken Il Gesù I Roma. Mellom 1670 og 1683.

60. Francesco Guardi (1712 – 1793): San Michele nær Murano, Venezia

61. Barokkslott: Versailles. Louis Levau og J. Hardouin Mansrad fra
1655 til 1682. Finansiert av Ludvig XIV (hans skattebetalere…)

62. Kapellet i Versailles. En av de
mest ”barokke” salene.

63. Klosteret Melk ved Donau. Tegnet av Prandtauer 1702. Bygget 1702 – 1736.

64. Klosteret Melk: Marmorhallen. Prandtauer, Beduzzi og Munggenast

65. Klosteret Melk: Alteret i klosterkirken

66. Senbarokk  rokokko
• Streben etter praktfull helhet fører til at den
individuelle spesialisten forsvinner.
• Kun maleren Jean-Antoine Watteau (fra fransk
Flandern, men bosatt i Paris) rager opp.
• Han betegner overgangen til rokokkoen.
• Spesiell med sine drømmeaktige og
romantiske scener.

67. Jean-Antoine Watteau (1684 – 1721): Les Champs-Elysées (1718)

68. Jean-Antoine Watteau: Gilles
(1718 – 1720)

69. Opplysningstid og revolusjon
• 1700-tallet viser ingen dramatiske endringer i
malerkunsten.
• Kunstutstillingen ble funnet opp.
• Man stilte spørsmål ved alle gjengse
oppfatninger, også innen kunsten.
• Omtrent fra den franske revolusjon (1789 –
93) blir det bevegelse i retning av ”friere”
kunst.