Tormod Skjerve, Malmö 26 augusti 2016

1. Kompetanse sett fra arbeidslivet
- målsetting og grunnleggende premisser for
arbeidet
Tormod Skjerve, Hovedorganisasjonen Virke

2. Hovedbudskap
Mer helhet, sammenheng og samarbeid
Mer strategisk og verdiskapende omstilling
Den nordiske modellen
• Produktivitet, konkurransekraft og innovasjon i arbeidslivet, velferd i samfunnslivet, og utvikling og
mestring for den enkelte. Dette er overordnede mål for kompetansepolitikken, og for vårt arbeid med
kompetanse sett fra arbeidslivet.
• Faktorer som påvirker kompetansebehov på alle områder av arbeidslivet og for alle individer
• Teknologiutvikling
• Globalisering
• Klima og miljø
• Migrasjon
• Kunnskap
2

3. Arbeidslivet benytter ulike arenaer og systemer for
opplæring i sin kompetanseforsyning
• En strategi for kompetansepolitikk omfatter fire systemer:
Det formelle utdanningssystemet
System for opplæring i arbeidslivet; internopplæring
System for læring i samfunnslivet; arbeidskvalifisering, tradisjonell
voksenopplæring,(frivillige organisasjoner, nettstudier, o.l.)
System for beskrivelse og vurdering av realkompetanse
• Kompetansepolitikken skal:
Stimulere til læring i alle systemer på alle arenaer
Skape sammenheng og synergi mellom systemene
Sikre kvalitet og relevans i læringsprosessen og i læringsutbyttene
Koble læringsveier og karriereveier så tett som mulig
• Veiledning/rådgivningstjeneste må ta hensyn til ønsket karrierevei og hvilken type
arbeidsmarked det ønskes innpass i; relevans og realisme.
3

4. Arbeidslivet har ulike typer arbeidsmarkeder
YRKESBASERT/REGULERT
• Basert på bestemte
inngangskrav til
yrkeskompetanse, gjerne krav
om bestemte typer formelle
kvalifikasjoner
• Yrkesutøvelse krever en
spesiell utdanning. De som
utfører samme jobbfunksjon
har lik utdanning.
• Definert kvalitetsstandard.
Kvantitativ sårbarhet. Får mye
oppmerksomhet i
kompetanseframskrivninger,
«arbeidslivets behov»
• Har et tydelig utgangspunkt for
videre kompetanseutvikling.
Ofte standardiserte opplegg
med eksterne tilbydere.
«Kompetansegivende» = bruk
av det formelle
utdanningssystemet.
ÅPENT
• Krav til nivå, ikke til spesifikk
utdanning. Utdanninger og
erfaringer fra ulike fagområder
kan være like relevante
• Ofte krav om kompetanse eller
kvalifikasjon på et bestemt nivå
i det formelle
utdanningssystemet
• Kan også være formulert krav
til grunnleggende kompetanse,
f eks språk, på et visst nivå
• De som utfører samme
jobbfunksjon kan ha veldig ulik
utdanningsbakgrunn
• Rekrutteringsstrategien til et
åpent arbeidsmarked gir
varierte former for videre
kompetanseutvikling med bruk
av ulike læringsarenaer
INTERNT
• Ikke krav til formell utdanning,
men til personlig egnethet og
motivasjon
• Kan være krav til
grunnleggende kompetanse
som f eks språk
• Utdanningsbakgrunn har
liten/ingen betydning for de
som utfører samme
jobbfunksjon
• Rekrutteringsstrategien til
interne arbeidsmarkeder gir en
utstrakt bruk av systematisk
internopplæring / kjedeskoler
for videre kompetanseutvikling.
• «drop-outs» fra det formelle
utdanningssystemet får ofte
suksess i arbeidslivets
opplæringssystemer
4

5. Perspektiv!!! «sett fra arbeidslivet»
• Kompetansepolitikk er tradisjonelt utformet i et utdanningspolitisk perspektiv; sett
fra det formelle utdanningssystemet
• Ståsted i arbeidslivet gir et nytt perspektiv på betydningen av og sammenhengen
mellom ulike læringsarenaer, f. eks.:
Samarbeid mellom skole og arbeidsliv, næringsliv og akademia
Hva realkompetanse er og hvordan den bør beskrives og valideres
• Nyansering av «arbeidslivet»; forståelse for ulike arbeidsmarkeder (rekruttering
og kompetanseutvikling), forskjellige behov og utviklingstrekk i ulike sektorer
(konkurransesituasjon, teknologiutvikling, globalisering, demografi, status)
• Nye utfordringer; grønn økonomi, bransjeglidninger, ………
5