1. Visjon
Mål
Nye måter å jobbe på som
teknologi gjør mulig
Ressurser (utstyr,
infrastruktur, økonomi,
mennesker, tid)
Innovativ kultur
Nye måter å undervise på
som skaper bedre læring
Implementering
Teknologi i skolen
Se nye muligheter
Krav, støtte,
kontroll
Involvering og
engasjement
2. Visjon Skape mål Krav, støtte, kontroll
Kommunikasjon interessenter
Nye arbeidsmetoder - utforske og utprøve
Nye undervisningsformer – utforske og
utprøve
Valg og innføring av teknologi og infrastruktur
Utvikle innovativ kultur
Kartlegge
kultur
Evaluering,
videre
planer
Grovskisse tidslinje
Dokumentasjon (og følgeforskning)
Opp-
læring
Kartlegge
behov
opp-
læring
Kartlegge
elevenes
kompetanse
Kartlegge
elevenes
kompetanse
Bruk av teknologi, nye
undervisningsformer
Start SluttTID
3. Dette er det første man må starte med – man må vite hvor man skal, hva som skal
oppnås med prosjektet/implementeringen.
Visjon:
Hvordan skal dette gjenspeile seg i den daglige driften? Hvordan ser man at
det er dette man driver med? Hvordan sikre at alle forstår visjonen –
hvordan skal den kommuniseres ut? Brukes for å legitimere at man setter i
gang prosjektet overfor alle interessenter (lærere, elever, foresatte,
kommune, andre)
Mål
Hva skal man oppnå?
Mål må være målbare
Se handlingsplan – visjon i OneNote-blokka for
å få hjelp til å utvikle visjon
Visjon
4. Interessenter
Elever
i/utenfor
prosjekt
Foresatte
i/utenfor
prosjekt
Kommune
Lærere
i/utenfor
prosjekt
Skoleledelse
Andre?
Når visjon, ideer og kjernemål er utviklet må de kommuniseres ut til alle
interessentene – alle som blir berørt av prosjektet. Dette er for å skape forståelse
og være med på å legitimere prosjektet – både for de
som er innenfor og utenfor prosjektet. Man må også
tenke på i hvilken grad de ulike interessentene skal
involveres (skal de informeres, skal de få
komme med innspill og tilbakemeldinger,
skal de være aktivt engasjert).
Se handlingsplan – interessenter i
OneNote-blokka
for å få hjelp til dette arbeidet
Interessenter
5. Mål må være målbare, ellers vet man ikke om man har kommet fram. Her er det
to typer mål; kjernemål for skolen og mål for de ulike aktivitetene man setter i
gang man må tenke på.
Da er det også en fordel å vite hvor man er i dag, slik at man kan se progresjon
mot målene. Man må derfor vite hva slags spørsmål man skal stille for å vite hvor
man er i dag, og hvilke spørsmål man vil stille for å vite i hvor stor grad man har
nådd målene. (kartleggingsprøver for å måle elevenes progresjon?)
Noen mål er enkle å beskrive, f.eks. at alle elever skal ha
tilgang til datamaskin - man skal implementere 1:1.
Dersom målet er "økt samarbeid" - betyr det at
man jobber sammen i gruppe en gang? En gang er
også "økt samarbeid", men veldig lav måloppnåelse.
Se handlingsplan – implementering i
OneNote-blokka for å få hjelp til å utvikle kjernemål
Se handlingsplan – utforske muligheter i OneNote-blokka for å få hjelp til å lage
mål for aktiviteter
Mål
6. Dette er noen stikkord fra møtet 5. juni 2014. Kan noen av disse omformes til
målbare mål – og hvordan skal de måles? Hvordan skal vi bruke disse
byggeklossene i huset vårt?
Mål
Elevmedvirkning
Forberede til
morgendagen
Samarbeid
Skriving i alle fag Kommunikasjon
Se progresjon
over år
Motivasjon og
engasjement
Kreativitet Føle mestring
7. Man må også kunne måle progresjon
for å vite om man når de målene som
er satt – og i hvilken grad man når dem,
f.eks. lav, middels eller høy
måloppnåelse.
Se fanen implementering – måle
progresjon i OneNote-blokka for å få
hjelp til dette arbeidet.
Mål
8. Hva vil teknologien gjøre mulig for lærere og elever?
Hvilke endrede arbeidsmetoder vil prosjektet medføre for at dere skal nå
målene?
Hva slags opplæring er nødvendig for å beherske teknologien?
Har man de nødvendige ressurser i form av utstyr, infrastruktur, økonomi,
mennesker og tid?
Hvilke samhandlingsplattformer (OneNote, Atea Rapid,
Its Learning, andre) skal vi jobbe på – og skal dette
foregå stort sett i skoletimene eller brukes som
støtte mellom dem?
Klasseledelse blir spesielt viktig når teknologi
skal brukes i klasserommet.
Nye måter å jobbe på
9. Hva vil teknologien gjøre mulig for lærere og elever?
Hvordan må undervisningen endre seg for at prosjektet skal nå målene?
Hvordan vil man sørge for profesjonell utvikling når det gjelder innovativ
undervisningspraksis?
Har man de nødvendige ressurser i form av utstyr, infrastruktur, økonomi,
mennesker og tid?
Nye måter å undervise på
Her er noen stikkord fra 5. juni som gjelder
tingene man har lyst til å jobbe med framover;
Samskriving
Motivasjon i matematikk, praktisk nytte
ute i bedrifter
Blended learning
Teknologi i språkfag – gjerne over
landegrenser
Under fanen inspirasjon i OneNote-blokka
finnes det ressurser som kan gi ideer til endret
undervisningspraksis
10. Infrastruktur er helt avgjørende for å få til god bruk av teknologi. God tilgang til
nett – og at det virker og virker hver gang bør være regelen.
Hva slags utstyr har man, og hva er nødvendig kommer i tillegg for at målene skal
nås? Hvilke muligheter finnes?
Hva slags programvare skal man ha – det er viktig at læringen styrer teknologien
og ikke at teknologien styrer læringen.
Hva hvis prosjektet er vellykket – hvilke ressurser er nødvendig i framtiden?
Når det gjelder utstyr og infrastruktur er dette et
område hvor man bør søke hjelp hos
profesjonelle fordi man på en skole sjelden har
nødvendig kompetanse og oversikt for å finne
optimale løsninger.
Ressurser
11. Hvis et slikt prosjekt ikke bare skal være et blaff og bestå av noen få ildsjeler som
brenner seg ut over tid må man skape en kultur for innovasjon og endring på
skolen.
Da må man først vite noe om hva slags kultur man har i dag, og til deg kan man
bruke f.eks. rammeverket OCAI. Det sier noe om hva slags kultur man har i dag,
og hva som er ønsket framtidskultur – og så må man vurdere om den ønskede er i
tråd med skolens visjoner og kjernemål.
Se sidene om endringsledelse, organisasjonskultur og OCAI
i OneNote-blokka under fanen handlingsplan for
å få hjelp med dette arbeidet.
Innovativ kultur
12. Noen ting å tenke på for ledelsen:
• Hvordan legitimere prosjektet overfor alle interessenter?
• Hvis prosjektet medfører endrede arbeidsmetoder og/eller
pedagogikk for deltakere i prosjektgruppen; hvilke
konsekvenser vil dette få for øvrige lærere og elever?
• Hvordan skal prosjektet dokumenteres?
• Hvis prosjektet er vellykket; hva vil konsekvensene være
(f.eks. skal man innføre det på hele skolen)?
• Med innføring av nye former for samhandlingsløsninger
(eks OneNote og Atea Rapid) i tillegg til læringsplattform ;
skal man fortsette med læringsplattform, hva skal brukes til
hva, hvordan skal andre som ikke er i prosjektet forholde
seg til nye løsninger?
13. 1:1 skaper resultater, men planlegging er viktig!
1 til 1 fungerer når det er implementert på en god måte sammenlignet med skoler som har flere elever pr PC, og
det gjelder både akademiske og økonomiske resultater.
Få skoler implementerer teknologien "riktig" selv om de vet at teknologien kun bedrer læring når den blir brukt
regelmessig i passende læringsmiljøer - selv om de har gjort store investeringer i infrastruktur og maskinvare.
Teknologi er en investering og ikke en utgift. Dette henger sammen med de store kostnadene som er beregnet at
frafall i skolen (drop-outs) koster samfunnet over tid..
Ledelse og visjon er essensielle komponenter. Noe av det vi svikter på er trening/skolering innenfor
endringsledelse for skoleledere som er involvert i storskala teknologi-implementeringer.
Skoler med 1:1 riktig implementert meldte om at karakternivå økte, det var færre disiplinære reaksjoner, færre
sluttet på skolen og flere la planer for videre utdanning enn resultatet fra andre skoler.
Samarbeid og sosiale medier er viktige. Tidligere var man avhengig av ansikt-til-ansikt-samarbeid, nå kan man
bruke lynmeldinger, chat osv og få nye erfaringer. Man trenger ikke ta hensyn til tid, avstand og penger -
samarbeid i sanntid øker engasjement, en av de kritiske faktorene for suksess hos elevene.
Bruk av teknologien må skje regelmessig, helst daglig . Dette har avgjørende betydning i forhold til resultater når
man måler for akademisk suksess/forbedrede karakterer.
Kilde:ProsjectRED