SlideShare a Scribd company logo
1 of 25
Download to read offline
Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon. 
Lasse Arntsen og Randi Segtnan 
Utdanningsdirektører i Sør- og Nord-Trøndelag
Utdanningens betydning
Et samfunn i kontinuerlig endring 
•Skolen er arenaen for integrering inn i framtida, og dermed også den sentrale faktor for marginalisering 
•Når kan man kalle seg voksen?
Kjernen i opplæringsloven 
Den enkelte ungdom skal etter 13 års opplæring i den norske skole kunne si at “På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom skolegangen har jeg fått utnyttet evnene mine og jeg har trivdes på skolen.”
Samfunnsoppdraget 
Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. 
(Fra Generell del av læreplanen)
Skolens rolle 
•Trekke med de svakeste og videreutvikle de flinkeste 
•Skolemiljø og læringsmiljø 
•Tidlig innsats 
•Kollektivt orientert skolekultur
Det vi kan stå for 
Geir Lippestad : 
Det vi kan står for – tittel på bok 2013 
demokrati 
menneskerettigheter 
ytringsfrihet 
likestilling 
«Advokat Geir Lippestad» av Frida Tørring
MESTRING 
TID (og kostnad!) 
Hendelse 
Hendelse 
Hendelse 
Hvor rettes innsatsen?
Kommunene og lokaldemokratiet er med Kunnskapsløftet gitt et stort handlingsrom! 
•Kompetansemål som elevene skal oppnå 
•Hvordan hver kommune, skole og lærer skal jobbe for at elevene skal nå målene, velger dere selv 
•Dette åpner for en skole med varierte metoder og arbeidsmåter, der det lokale særpreget kan utnyttes slik at læring kan kombineres med utvikling av lokal identitet 
•Det er ingen plikt å bruke lærebøker
«Lære ved å gjøre» 
«En undervisning i naturvidenskaben, der ikke blot dvæler ved systemer og love, men som fører barnet ind i naturen selv, hvor disse systemer og love har sin anvendelse og finder sin bekræftelse.» Otto Anderssen
Eksempel fra læreplan i naturfag 
Kompetansemål i læreplanen: 
•Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper 
Hva kan være aktuelle læringsmål i din kommune? Hvilke metoder vil være naturlige å benytte?
Fagprøve i elektrikerfaget 
«Arbeidsoppgavene skal 
være innenfor rammen 
av kompetansemålene 
i læreplanen, som er følgende: 
1. Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valg av løsninger. 
2. Gjennomføring av det planlagte og faglige arbeid. 
3. Vurdering av eget prøvearbeid. 
4. Dokumentasjon av eget prøvearbeid.» 
Teoretiske fag vs Praktiske fag 
Kunnskaper og ferdigheter
Samarbeidsferdigheter og sosiale ferdigheter 
Selvtillit 
Risikovilje 
Evne og vilje 
til å ta initiativ 
Nytenkning og kreativitet 
Behov 
Entreprenørskap som tenkemåte
HVA? 
Kunnskapsutvikling via aktivitet og samarbeid 
Medbestemmelse i egne læreprosesser 
Utvikle et entreprenørielt handlingsmønster 
HVORFOR? 
Samfunnsoppdraget 
Kompetanse for framtid 
Samfunnsendring – sosiale og økonomiske konsekvenser 
(Røe Ødegård, 2010)
«Det er ikke hva du ser, men hva du tror du ser!»
Resultat nasjonale prøver 
Hvordan gjenskape gode resultater?
Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning (grunnskole) 
6 % 
20 % 
•Definert som en sikringsmekanisme 
•Ingen sammenheng med sosioøkonomiske forhold 
•Ressursbruk
Spesialundervisning: Fordeling jenter og gutter 
30 % 
70 %
Ikke legg skylden på barna!
Eierstyring 
Kjerneområder for en kommunes eierstyring kan sentrere rundt hovedstikkordene: 
1.Hvor vil vi? Om betydningen av felles mål. 
2.På hvilken måte skal vi komme dit? Om kulturbygging og relasjoner. 
3.Hvilke verktøy og redskaper vil gjøre det enklere for oss å nå fram? Om bygging av dynamiske strukturer og system. 
4.Hvordan vet vi om vi lykkes? Om evaluering og analyse
Tips til skoleeiere og skoler 
- Utnytt det store handlingsrommet til å skape egenart 
- Tenk merkevarebygging, tør å sette særpreg 
- Skolens samfunnsoppdrag og felles verdier må diskuteres i kollegiet, med elever og foreldre, og i kommunestyret. Vi skal bidra til danning av hele mennesker! 
- Solid fag- og lederkompetanse på skolenivå og ikke minst på rådmannsnivå 
- Strategi for å rekruttere og beholde pedagoger 
- Tiltrekke 
- Veiledning av nyutdannede 
- Kompetanseutviklingsprogram 
- Bygging av kollektive kulturer 
- Tilby et fagmiljø 
- Tydelig og ambisiøs eier (politisk og administrativt)
Tips til skoleeiere og skoler 
- Utvid horisonten. Tenk helhet, sammenheng og tverrfaglighet i tjenestetilbudet. Det er de samme barna! 
- Jobb forskningsbasert 
- Tenk langsiktig 
- Langsiktige mål, som resultat av en inkluderende prosess 
- Hva gagner dagens OG morgendagens lokalsamfunn som helhet? 
- Hva gagner framtiden til menneskene som vokser opp i lokalsamfunnet i dag?
Bryte egne barrierer

More Related Content

Similar to Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4   Skoleledelse, Marit Aas Ui OK4   Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui OSkoleForum
 
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030Eva Bratvold
 
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelseLæringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelseidahod
 
Skolen som organisasjon
Skolen som organisasjonSkolen som organisasjon
Skolen som organisasjonrektor
 
Didaktikkoglereplanutvikling
DidaktikkoglereplanutviklingDidaktikkoglereplanutvikling
Didaktikkoglereplanutviklingasharift
 
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1Gabrielle Hansen
 
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutviklingPresentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutviklingRobert Lien Pettersen
 
101212 Ståstedsaanalyse Ernst & Young SKU 2012
101212 Ståstedsaanalyse Ernst & Young SKU 2012 101212 Ståstedsaanalyse Ernst & Young SKU 2012
101212 Ståstedsaanalyse Ernst & Young SKU 2012 Simon Malkenes
 
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]viken fylkeskommune
 
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Lasse Arntsen
 
Verdien av det eksterne blikket
Verdien av det eksterne blikketVerdien av det eksterne blikket
Verdien av det eksterne blikketLasse Arntsen
 
Strategiplan for ungdomstrinnet 2
Strategiplan for ungdomstrinnet 2Strategiplan for ungdomstrinnet 2
Strategiplan for ungdomstrinnet 2Renate Grytnes
 
Digitale mapper og tilpasset opplæring
Digitale mapper og tilpasset opplæringDigitale mapper og tilpasset opplæring
Digitale mapper og tilpasset opplæringkongsberg2007
 
Mappeopg. 2 Powerpoint.Pptx 2003
Mappeopg. 2 Powerpoint.Pptx 2003Mappeopg. 2 Powerpoint.Pptx 2003
Mappeopg. 2 Powerpoint.Pptx 2003guest30c16
 

Similar to Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon (20)

K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4   Skoleledelse, Marit Aas Ui OK4   Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui O
 
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
 
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelseLæringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
 
Skolen som organisasjon
Skolen som organisasjonSkolen som organisasjon
Skolen som organisasjon
 
Didaktikkoglereplanutvikling
DidaktikkoglereplanutviklingDidaktikkoglereplanutvikling
Didaktikkoglereplanutvikling
 
Klasseledelse2
Klasseledelse2Klasseledelse2
Klasseledelse2
 
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
 
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutviklingPresentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
 
101212 Ståstedsaanalyse Ernst & Young SKU 2012
101212 Ståstedsaanalyse Ernst & Young SKU 2012 101212 Ståstedsaanalyse Ernst & Young SKU 2012
101212 Ståstedsaanalyse Ernst & Young SKU 2012
 
101212 e&y
101212 e&y101212 e&y
101212 e&y
 
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
 
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...
 
Verdien av det eksterne blikket
Verdien av det eksterne blikketVerdien av det eksterne blikket
Verdien av det eksterne blikket
 
Strategiplan for ungdomstrinnet 2
Strategiplan for ungdomstrinnet 2Strategiplan for ungdomstrinnet 2
Strategiplan for ungdomstrinnet 2
 
Visjon
VisjonVisjon
Visjon
 
Tilpasset Opplæring
Tilpasset OpplæringTilpasset Opplæring
Tilpasset Opplæring
 
Elevmedvirkning for lærerutdannere På HiAk
Elevmedvirkning for lærerutdannere På HiAkElevmedvirkning for lærerutdannere På HiAk
Elevmedvirkning for lærerutdannere På HiAk
 
Digitale mapper og tilpasset opplæring
Digitale mapper og tilpasset opplæringDigitale mapper og tilpasset opplæring
Digitale mapper og tilpasset opplæring
 
Mappeopg. 2 Powerpoint.Pptx 2003
Mappeopg. 2 Powerpoint.Pptx 2003Mappeopg. 2 Powerpoint.Pptx 2003
Mappeopg. 2 Powerpoint.Pptx 2003
 
Drømmeskolen 2010
Drømmeskolen 2010Drømmeskolen 2010
Drømmeskolen 2010
 

More from Lasse Arntsen

- Benytt nærmiljøet i undervisningen
- Benytt nærmiljøet i undervisningen - Benytt nærmiljøet i undervisningen
- Benytt nærmiljøet i undervisningen Lasse Arntsen
 
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!Lasse Arntsen
 
Ny veiledning om organisering av elevene, Opplæringsloven § 8-2
Ny veiledning om organisering av elevene,Opplæringsloven § 8-2Ny veiledning om organisering av elevene,Opplæringsloven § 8-2
Ny veiledning om organisering av elevene, Opplæringsloven § 8-2Lasse Arntsen
 
Fra individuell til organisatorisk læring
Fra individuell til organisatorisk læringFra individuell til organisatorisk læring
Fra individuell til organisatorisk læringLasse Arntsen
 
Kommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektiv
Kommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektivKommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektiv
Kommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektivLasse Arntsen
 

More from Lasse Arntsen (6)

- Benytt nærmiljøet i undervisningen
- Benytt nærmiljøet i undervisningen - Benytt nærmiljøet i undervisningen
- Benytt nærmiljøet i undervisningen
 
Sammen mot mobbing!
Sammen mot mobbing!Sammen mot mobbing!
Sammen mot mobbing!
 
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!
Tilstandsrapport for grunnopplæringen - en mulighet for god eierstyring!
 
Ny veiledning om organisering av elevene, Opplæringsloven § 8-2
Ny veiledning om organisering av elevene,Opplæringsloven § 8-2Ny veiledning om organisering av elevene,Opplæringsloven § 8-2
Ny veiledning om organisering av elevene, Opplæringsloven § 8-2
 
Fra individuell til organisatorisk læring
Fra individuell til organisatorisk læringFra individuell til organisatorisk læring
Fra individuell til organisatorisk læring
 
Kommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektiv
Kommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektivKommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektiv
Kommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektiv
 

Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

  • 1. Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon. Lasse Arntsen og Randi Segtnan Utdanningsdirektører i Sør- og Nord-Trøndelag
  • 2.
  • 3.
  • 5. Et samfunn i kontinuerlig endring •Skolen er arenaen for integrering inn i framtida, og dermed også den sentrale faktor for marginalisering •Når kan man kalle seg voksen?
  • 6. Kjernen i opplæringsloven Den enkelte ungdom skal etter 13 års opplæring i den norske skole kunne si at “På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom skolegangen har jeg fått utnyttet evnene mine og jeg har trivdes på skolen.”
  • 7. Samfunnsoppdraget Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. (Fra Generell del av læreplanen)
  • 8. Skolens rolle •Trekke med de svakeste og videreutvikle de flinkeste •Skolemiljø og læringsmiljø •Tidlig innsats •Kollektivt orientert skolekultur
  • 9. Det vi kan stå for Geir Lippestad : Det vi kan står for – tittel på bok 2013 demokrati menneskerettigheter ytringsfrihet likestilling «Advokat Geir Lippestad» av Frida Tørring
  • 10. MESTRING TID (og kostnad!) Hendelse Hendelse Hendelse Hvor rettes innsatsen?
  • 11. Kommunene og lokaldemokratiet er med Kunnskapsløftet gitt et stort handlingsrom! •Kompetansemål som elevene skal oppnå •Hvordan hver kommune, skole og lærer skal jobbe for at elevene skal nå målene, velger dere selv •Dette åpner for en skole med varierte metoder og arbeidsmåter, der det lokale særpreget kan utnyttes slik at læring kan kombineres med utvikling av lokal identitet •Det er ingen plikt å bruke lærebøker
  • 12. «Lære ved å gjøre» «En undervisning i naturvidenskaben, der ikke blot dvæler ved systemer og love, men som fører barnet ind i naturen selv, hvor disse systemer og love har sin anvendelse og finder sin bekræftelse.» Otto Anderssen
  • 13. Eksempel fra læreplan i naturfag Kompetansemål i læreplanen: •Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Hva kan være aktuelle læringsmål i din kommune? Hvilke metoder vil være naturlige å benytte?
  • 14. Fagprøve i elektrikerfaget «Arbeidsoppgavene skal være innenfor rammen av kompetansemålene i læreplanen, som er følgende: 1. Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valg av løsninger. 2. Gjennomføring av det planlagte og faglige arbeid. 3. Vurdering av eget prøvearbeid. 4. Dokumentasjon av eget prøvearbeid.» Teoretiske fag vs Praktiske fag Kunnskaper og ferdigheter
  • 15. Samarbeidsferdigheter og sosiale ferdigheter Selvtillit Risikovilje Evne og vilje til å ta initiativ Nytenkning og kreativitet Behov Entreprenørskap som tenkemåte
  • 16. HVA? Kunnskapsutvikling via aktivitet og samarbeid Medbestemmelse i egne læreprosesser Utvikle et entreprenørielt handlingsmønster HVORFOR? Samfunnsoppdraget Kompetanse for framtid Samfunnsendring – sosiale og økonomiske konsekvenser (Røe Ødegård, 2010)
  • 17. «Det er ikke hva du ser, men hva du tror du ser!»
  • 18. Resultat nasjonale prøver Hvordan gjenskape gode resultater?
  • 19. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning (grunnskole) 6 % 20 % •Definert som en sikringsmekanisme •Ingen sammenheng med sosioøkonomiske forhold •Ressursbruk
  • 21. Ikke legg skylden på barna!
  • 22. Eierstyring Kjerneområder for en kommunes eierstyring kan sentrere rundt hovedstikkordene: 1.Hvor vil vi? Om betydningen av felles mål. 2.På hvilken måte skal vi komme dit? Om kulturbygging og relasjoner. 3.Hvilke verktøy og redskaper vil gjøre det enklere for oss å nå fram? Om bygging av dynamiske strukturer og system. 4.Hvordan vet vi om vi lykkes? Om evaluering og analyse
  • 23. Tips til skoleeiere og skoler - Utnytt det store handlingsrommet til å skape egenart - Tenk merkevarebygging, tør å sette særpreg - Skolens samfunnsoppdrag og felles verdier må diskuteres i kollegiet, med elever og foreldre, og i kommunestyret. Vi skal bidra til danning av hele mennesker! - Solid fag- og lederkompetanse på skolenivå og ikke minst på rådmannsnivå - Strategi for å rekruttere og beholde pedagoger - Tiltrekke - Veiledning av nyutdannede - Kompetanseutviklingsprogram - Bygging av kollektive kulturer - Tilby et fagmiljø - Tydelig og ambisiøs eier (politisk og administrativt)
  • 24. Tips til skoleeiere og skoler - Utvid horisonten. Tenk helhet, sammenheng og tverrfaglighet i tjenestetilbudet. Det er de samme barna! - Jobb forskningsbasert - Tenk langsiktig - Langsiktige mål, som resultat av en inkluderende prosess - Hva gagner dagens OG morgendagens lokalsamfunn som helhet? - Hva gagner framtiden til menneskene som vokser opp i lokalsamfunnet i dag?