Hvorfor var Ingrid unik?

1. Hvorfor var Ingrid
– Det er mange ting en kunne tatt tak i, – Greier man å være tålmodig, kan
Da Ingrid Kristiansen la opp, hadde hun
men felles for dem alle er jo at de var all- man oppleve jevn fremgang også
verdensrekorden både på 5000- og 10.000 sidige, og at det er den daglige treningen gjennom puberteten, mener Tønnessen.
meter, halv- og helmaraton og på 20 som er viktigst for det de har oppnådd.
Det var den jeg ville se på; hvordan den Felles filosofi
kilometer gateløp. I sin ble gjennomført, hva de har gjort, – Er langdistansemiljøet i norsk friidrett i
doktorgradsavhandling har Espen mengde, antall og hvordan de har perio- dag på linje med det du konkluderer med i
disert, sier sørlendingen til Friidrett, og denne doktorgradsavhandlingen?
Tønnessen (39) forsøkt å finne ut hvorfor. fortsetter: – Ja, jeg vil si det. Jeg opplever at den
– Det viser seg først og fremst at det er tankegangen og den filosofien som i dag
veldig mange likhetstrekk. Det samme ligger til grunn stemmer godt overens
ser en for øvrig også med mange andre med det jeg her har funnet. Personer
utholdenhetsidretter; det er ulike øvelser som Johan Kaggestad, Leif Inge Tjelta og
Av Henrik Aasbø
og arbeidsoppgaver, men en ser at det er Veslemøy Hausken vet jeg at står for mye
veldig mye likt i det de gjør. av det samme – de vet at det ikke nytter å
Som nytilsatt fagansvarlig for trening ved Dette skriver han også om i boka han bli god uten å trene mye. De vet også at
Olympiatoppen har sørlendingen alle for en tid tilbake var med å gi ut, «Uthol- det gjelder å trene smart, og at det må
muligheter til å sette seg inn i hva som denhetstrening – trening som virker». være en gunstig fordeling mellom hard
skal til for å lykkes. Hva er det som gjør og lett trening. I tillegg må man periodi-
at noen mestrer overgangen fra å være et Tenke langsiktig sere og variere – blant annet underlag.
stort talent, til å bli en topp internasjonal Fra ung alder og fram til de blir topp – Mitt inntrykk er at det kom en veldig
utøver? internasjonale seniorutøvere, har det fin endring inn i langdistanseløpingen i
vært store mengder rolig trening. Blir det norsk friidrett mot slutten av 1990-tallet.
Doktorgradsavhandling for hardt, orker man for få timer. Dette har bidratt til at det er blitt mer ge-
Likevel har den tidligere hekkeløperen, – Det er ikke nødvendigvis intensiteten hør for at man må trene mye om man
tresteg- og høydehopperen tatt seg tid til som er det eneste saliggjørende, men det skal bli god til å løpe langt, sier Espen
å gå enda litt tettere inn på tre av våre al- viser seg at ulik intensitet i riktig kombi- Tønnessen.
ler beste kvinnelige utøvere innen uthol- nasjon gir resultater, sier Tønnessen. – De personene jeg nevnte tidligere er
denhetsidrett, nemlig langrennsløperen Det må mange gjentakelser til, blant annet jo også viktige som kontinuitetsbærere i
Bente Skari, orienteringsløperen Hanne også for å innlære den tekniske utførelsen. miljøet, påpeker han.
Staff og langdistanseløperen Ingrid Kris- – Det gjelder å trene mye og variert,
tiansen. Han ville se nærmere på de som men mest aerobt. Dette har også flere an- Handler om kulturarv
nærmest var unike i sine respektive idret- dre nyere undersøkelser vist, sier PhD Det samme kan sikkert også sies om
ter. Espen Tønnessen. pappaene til et par av de utøverne han
«Hvorfor ble de beste best» er tittelen har laget casestudie på…
og spørsmålet han stiller i sin doktor- Stort treneransvar – Ja, det tror jeg nok er riktig, og det
gradsavhandling, som han forsvarte Han understreker at spesielt for har sikkert vært en fordel. Da handler det
under en disputas ved Norges Idrettshøg- jenter/kvinner som kan oppleve en stag- ikke bare om gener, men om kulturarv;
skole i slutten av juni. Dette er en cases- nasjon i puberteten, vil det være viktig å om trening, skiteknikk, forberedelser,
tudie av de tre kvinnelige verdensmester- trene og tenke langsiktig, og kanskje ikke mental innstilling og mye mer. De har
ne, og som ga ham graden philosophiae ta ut alle marginer i for ung alder. Her hele tiden visst noe om hva som skal til,
doctor (PhD). hviler det et stort ansvar på trenerne, men har samtidig hatt evnen til å være
som må tore å tenke langsiktig i motset- tålmodige og tenke langsiktig, slår Espen
Mange likhetstrekk ning til å tenke topp resultater så tidlig Tønnessen fast.
– Hva fant du ut i denne studien? som mulig.
74