Bakgrunn for forelesning NAFO, Trondheim 10.11.2011

1. Hva er vanskelig i norsk?
Olaf Husby
Inst. for språk- og kommunikasjonsstudier, NTNU

2. Hva er vanskelig?
• Fonologi
– Språklyder
– Stavelser
– Ord
• Grammatikk
– Ord
– Bøyning
– Fraser
– Setninger
– Tekst
• Ortografi
• Talemål

3. русский язык
ʲɪj ɨk/
/ˈrusk jɪˈz
Russisk 3

4. Dari
Dari 4

5. Indoeuropeiske språk
Dari
Russisk 5

6. Fonologi
• Vokaler
ʉ u
o
Ɑ
ɑ

7. Fonologi
• Konsonanter

8. Fonologi
• Konsonanter

9. Fonotaks
V i
KV si
VK is
KVK mat
KKV kli
KKKV skli
VKK ost
VKKK elsk
…
KKKVKKKK sprelskt

10. Fonotaks
V
S p r …………… ………… …… …
t l e
k V
j

11. Stavelsesstruktur - dari
V /u/ den, det
KV /tɒ/ (inn)til
KV /xat/ brev
KVKK /mɒst/ jogurt
VK /ɒʃ/ stuing
VKK /aks/ bilde
KVG /ɡɒw/ ku
KVNG /raŋɡ/ farge, maling
http://people.ku.edu/~mmth/Sample_Phonology_I_Term_Paper_Dari_2008.pdf
Dari 11

12. Assimilasjoner
“Har” /hɑr/
“du” /dʉ/
“Har du” - /hɑr/+ /dʉ/ = /hɑɖʉ/
Han vil ha den /ˈ dn̩/
hɑˈ
Han har den /ˈ ɖɳ̩/
hɑˈ

13. Trykk
• EN
• KAFFe, kaFE
• Eplene, ruMENer, eleFANT
• DISkosene, beVISene, bioLOGen, matemaTIKK
• pumPETerMOS
• beVERPelsen
• BUSStaSJON, BUSSjåFØR
• sjokoLADeKAKeBAKerMESterSKAP

14. Lengde
• Lit, litt
• Hat, hatt
• I ALLE stavelser i norsk som bærer trykk må
taleren bestemme om vokalen er lang eller
kort.
• I ALLE stavelser i norsk som ikke bærer trykk
er vokalen kort.

15. Tone
• 1loven (lov+en)
• 2låven (låve+en)
• Mange tusen slike par i norsk
• Alle ord med strukturen ST+sv har en tone
– STsv, svSTsv, svsvSTsv

16. RYTME
• X-X-X-X-X-X-X-X-X-X-X
xxx xxx xx x
Det var beSTYReren som TOK BILen til REKtor
Norsk har varierende talehastigehet. Noen ganger artikuleres mange lyder
pr sekund, andre ganger færre. Nordmenn er vant til å lytte etter sterke
og svake stavelser. Dette er en ”nøkkel” som gjør det enklere.

17. Ord
• En stavelse
• To, tre, fire etc
• “Russisk lærer” vs “russisklærer”
• Prosesser inne i ord:
– Det var Sørensen som sa det
– /de vɑr ˈsøˈrensen som ˈsɑˈ de/ (20 lyder)
– /dvɑ ˈ ɳʃɳ ˈ
søˈ sɑˈ de/ (14 lyder (-
30%)

18. Grammatikk
• Setninger
– Jeg liker mat Jeg mat liker Liker jeg mat
SVO SOV VSO
• Fraser
– stor bil bil stor
• Bøyning
– Analytisk gutt > gutt-en-e-s
– Syntetisk gå > gikk

19. Substantiv
• Kjønn
– artikler
• Bestemthet
• Tall
• Kasus

20. Substantiv
• Kongruens
• hus, -et
et stort hus
nøytrum Hvorfor?
Nødvendig?

21. Bestemthet
Den store bilen

22. Verb
• Tempus
– Hvordan uttrykkes TID: nåtid, fortid, fremtid
– Hvor brukes TEMPUS: presens, preteritum …

23. Nåtid
• Jeg spiser
• Jeg holder på med å spise
• Spis!

24. Fortid
• Klokka var fem. Jeg satt og så på TV
• Klokka var fem. Jeg satt og så på TV. Plutselig
banker det på døra …

25. Framtid
Norsk har ingen egen framtidsform
• Jeg henter den nå
• Jeg henter den i morgen
• Jeg skal hente den
• Jeg kommer til å hente den

26. Tempus
• Presens:
– Jeg henter den nå/i morgen
– To pluss er fire
• Preteritum
– Jeg spiste for en time siden
• Presens perfektum
– Jeg har spist

27. Tempus
• Preteritum perfektum
– Jeg hadde spist da de kom
• Presens futurum
– Jeg skal spise
– Kan jeg få sitte på hos deg?
• Preteritum futurum
– Jeg skulle spise
– Kunne jeg få sitte på hos deg

28. Tempus
• Presens futurum perfektum
– Jeg må ha gjort dette før klokka fem
– Han skal ha vært der
• Preteritum futurum perfektum
– Jeg skulle ha malt hus før jeg dro på ferie, men ..
– Jeg skulle ha malt hus før jeg dra på ferie, men ..

29. Hjelpeverbene
• Spesiell relasjon sammensatte tider –
hjelpeverb
• ”vil” nøytralt, vilje
• ”skal” nøytralt, plikt

30. Verb
• Sammensetning
– Alltid løs koke over
– Alltid fast vantrives
– Løs=fast gi ut/utgi
– Løs≠fast dra opp/oppdra
– Han er sagt opp/oppsagt
– Han har sagt opp/*oppsagt
– Den oppsagte læreren/*den sagt opp(e?) læreren
Russisk 30

31. Verb
• Aspekt
– Tempus er ikke det viktigste, men heller
handlingens karakter
• Avsluttet, uavsluttet
• En gang, gjentatt
• Bakgrunn, forgrunn

32. Verb - dari
• Formene lages ved hjelp av affikser
• Kharidan - kjøpe
• Kharidom - jeg kjøpte (jf. “bought”)
• Bokharom - jeg kan (komme til å) kjøpe
• Mēkharom - jeg kommer til å kjøpe/kjøper
• Mēkharidom - jeg kjøpte (jf. “was buying”)
Dari 32

33. Verb
Entall Flertall
1 -am/-om -ēn
2 -i -ēd
3 (-ad/-a) -an(d)
Presens
1 mēkharom mēkharēm
2 mēkhari mēkharēd
3 mēkhara mēkharan
Preteritum
1 kharidom kharidēm
2 kharidi kharidēd
3 kharid kharidan
Dari 33

34. Verb - russisk
Russisk 34

35. Adjektiv
• Samsvarsbøyning
– Predikativ, attributiv
• Huset er stort > Det store huset
• *Huset er store > *Det stort huset
– Tall
– Bestemthet
– Dobbelt bestemt
• Gradbøyning

36. Adverb
• Rot, avledning
– Til sted, på sted
• Han går opp. Hun går oppe.
• Gradbøyning

37. Pronomen
• Person (tall, kasus)
• Refleksive
• Eiendomspronomen
– “sin”

38. Personlige pronomen - russisk
Russisk 38

39. Tallord
• Enkelt
• To tellemåter
– Tjuesju (tiere – enere)
– Syvogtyve (enere – tiere)
• Brøk
– Grunntall (en femdel)
– Ordenstall (en femtedel)

40. Preposisjoner
• Uklare regler
• Inngår som deler av verb
– Legge til/på/ned/opp/ etc

41. Subjunksjoner
• Stort sett enkelt
– “Hvis, når, at, om” etc
• Norsk har to setningsstrukturer,
– Hovedsetninger, leddsetninger
• Ingen inversjon i leddsetninger, alle ledd har en fast
plass
• “Ikke” foran finitt verbal

42. Setninger
• Hovedsetninger
• Leddsetninger
• Inversjon

43. Subjekt
• Obligatorisk i norsk
• Plassering før eller etter det finitte verbet
– Jeg kommer nå.
– Nå kommer jeg.

44. Verbal
• V2
• Obligatorisk
• Finitt (presens, preteritum, imperativ)

45. Setningsadverbial
• Plasseringen varierer (HS, LS)
• Kan flyttes fram
• Nekting

46. Objekter
• Indirekte, direkte
• Plassering
• Verbet
– Hvilke roller krever verbet
• Jeg går
• Jeg kjøpte … (IO)
• Jeg gav … … (IO DO)

47. Omstendighetsdverbialer
• Tid, sted, måte

48. Spørsmål
• Ja/nei
• Svar: Ja/jo/nei
• Spørreordspørsmål

49. Tekst
• Tekstbinding
– Lokal
– Oppbygning av tekst
– Paratakse (… og … og … og )
• Han kom og så tok han bilen og så kjørte han hjem og der
hentet han barna og så kjørte han dem på trening)
– Hypotakse (… hvis … at … som … )
• Hvis du mener at det er bedre å låne bilen som står der, så er
det greit for meg.
• Overordnet struktur (god tekst)
– Hva er en god tekst?

50. Ortografi
• Prinsipper for skrift
– Ortofoni
– Konsonantbasert
• Norsk er ikke unntaksfritt
– skal – skall, vil – vill, man – mann,
– et vann, en *kamm

51. Talemålsformer
• Norske dialekter
– Hva gjør nordmenn flest > dialekt
– Hva gjør lærere for voksne innvandrere > bokmål
– Kan nordmenn flest snakke bokmål?

52. Fonologi
• Konsonanter