1. Inkluderende spesialundervisning?
Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under
Kunnskapsløftet
Thomas Nordahl
17.06.09
Thomas Nordahl

2. Hovedproblemstilling
• Hvilken sammenheng er det mellom ulike
innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering,
innhold, ressurser, læringsmiljø samt forutsetninger og
begrunnelser), og resultatet av spesialundervisning i
grunnskolen?
Thomas Nordahl

3. Metoder og datakilder
Undersøkelse Informanter
Kvantitative nasjonale GSI Skoleeier
oversikter Survey Kunnskapsløftet Foreldre
Tidligere innsamlede Nordahl og Sunnevåg 2008 Lærere, kontaktlærere
kvantitative data (data fra 2006) elever, foreldre,
Nordahl og Overland 1998 skoleledere
Egne kvantitative data Kartleggingsundersøkelse Skoleledere (N= 187),
2008 lærere (N= 668),
kontaktlærere, elever
(N= 4045)
Egne kvalitative data Intervjuundersøkelse 2007 Skoleeier, skoleledere,
og 2008 lærere, foreldre, elever
Thomas Nordahl

4. Omfang av spesialundervisning
• Formalkravene tilknyttet sakkyndig vurdering og
enkeltvedtak benyttes ikke alltid. Mange skoleledere
uttrykker at de gir spesialundervisning uten vedtak eller
sakkyndig vurdering.
• Dette gjør det vanskelig å bestemme det reelle omfanget
av elever som mottar spesialundervisning
• Ut fra foreldrenes vurderinger av egne barns skoletilbud
mottar 11 % av elevene spesialpedagogisk hjelp
• GSI viser at 7,1 % av elevene mottar spesialundervisning
ut fra sakkyndig vurdering og enkeltvedtak
Thomas Nordahl

5. Thomas Nordahl

6. Stor variasjon mellom skoler i andel elever som
mottar spesialundervisning
• 0-5 prosent (under landsgjennomsnittet) 27,3 %
• 5-8 prosent (rundt landsgjennomsnittet) 33,3 %
• 8-13 prosent (over landsgjennomsnittet) 30,3 %
• 13 – prosent (langt over landsgjennomsnittet) 9,1 %
Thomas Nordahl

7. Thomas Nordahl

8. Thomas Nordahl

9. Thomas Nordahl

10. Oppfølging av spesialundervisning
• Det er store mangler når det gjelder rutiner for å vurdere
kvaliteten på halvårsrapportene og den
spesialundervisningen som er gjennomført.
• Når spesialundervisningen er vedtatt og igangsatt, ser
det ut til at skolene og den lokale skoleeier ikke har en
systematikk for å evaluere kvaliteten på det faktiske
tilbudet og elevenes læringsutbytte
• Internasjonal forskning viser at kontinuerlig og
systematisk evaluering er en forutsetning for gode
effekter av spesialundervisning
Thomas Nordahl

11. Thomas Nordahl

12. Thomas Nordahl

13. Thomas Nordahl

14. Thomas Nordahl

15. Mengde spesial- Andel spesial- Andel av gutter
undervisning undervisningen
1-75 timer pr år 7, 5 prosent 67 prosent
76-190 timer pr år 46 prosent 69 prosent
191-270 timer pr år 18 prosent 68 Prosent
271 timer eller mer 28 prosent 70 Prosent
pr år
Thomas Nordahl

16. Vanske Kjønn
Jenter Gutter
Hørselsvansker 59,1 40,9
Synsvansker 48,1 51,9
ADHD 17,5 82,5
Atferdsproblem 14,9 85,1
Spesifikke lærevansker
45,7 54,3
Generelle lærevansker
41 59
Andre vansker 48,9 51,1
Thomas Nordahl

17. Vanskegruppe Prosentvis andel Prosent som mottar
spesialundervisning
Hørselshemming 0,7 % 54,2 %
Synsvansker 0,7 % 3,8 %
ADHD-diagnose 1,6 % 71,0 %
Atferdsproblemer (-ADHD) 4,2 % 16,6 %
Fagvansker (dysleksi, dyskalkuli) 6,9 % 40,7 %
Generelle lærevansker 2,6 % 63,5 %
Andre vansker 5,1 % 18,1 %
Ikke vansker 78,2 % 0,0 %
Thomas Nordahl

18. Thomas Nordahl

19. Thomas Nordahl

20. Multiple R Adjusted R- Unikt bidrag
square
Motivasjon og .69 .476 47,6 %
arbeidsinnsats
Fravær av bråk og uro .71 .507 1,1 %
Samarbeid og tilpasning .72 .515 0,8 %
til skolens normer
Sum forklart varians 51,5 %
Thomas Nordahl

21. Situasjonen til elever som mottar
spesialundervisning
• Elever som mottar spesialundervisning har en betydelig
lavere motivasjon og arbeidsinnsats enn andre elever
• Spesialundervisningselevene viser en klart lavere sosial
kompetanse enn øvrige elever
• De trives noe dårligere enn andre elever
• Elever som mottar spesialundervisning har imidlertid
omtrent like gode relasjoner til lærerne som de andre
elevene
Thomas Nordahl

22. Innsatsfaktorer og resultater
• Sammenhengene vi har funnet mellom innsatsfaktorene i
spesialundervisningen og resultatene er både sterke og
omfattende. Assistentbruk, manglende evaluering, segregering
og sen innsats vil sannsynligvis ha en negativ sammenheng med
elevenes læring.
• Det sammenhenger mellom den vanlige undervisningen og
behovet for spesialundervisning. Når kvaliteten på den vanlige
undervisningen er dårlig, så øker andelen elever med behov for
spesialpedagogisk hjelp.
• Tendensen generelt i grunnskolen til en mer individualisert
undervisning kan ha sammenheng med en økning i
spesialundervisningen
Thomas Nordahl

23. Spesialundervisning under Kunnskapsløftet og
effektundersøkelse i Danmark
Spesialundervisning under Effektundersøkelse i
Kunnskapsløftet Danmark
• Spesialundervisning iverksettes • Tidlig innsats og forebygging
sent, mest på ungdomsskolen av problemer
• Stor bruk av assistenter og • Lærere med høy kompetanse
timer som ikke gjennomføres avgjørende for læringsutbytte
• Økning i segregering og • Inkluderende og differensiert
omfang av spesialundervisning undervisning gir best resultat
• Lite systematisk vurderinger av • Kontinuerlige vurderinger med
elevenes læringsutbytte av parallelle korrigeringer av
spesialundervisningen undervisningen er avgjørende
• Rigide prosedyrer, stabile • Fleksible og individuelle
opplegg, spesialundervisning strategier tilknyttet hver enkelt
uten forklaringsbidrag til elevs behov gir godt
læringsutbytte, læringsutbytte
Thomas Nordahl

24. Kunnskapsløftet og spesialundervisning
• Kunnskapsløftets mål om at omfanget av spesial-
undervisningen skal reduseres til fordel for tilpasset
opplæring er ikke nådd.
• Kunnskapsløftet kan ha legitimert en forsterket bruk av
spesialundervisning i integrerte og segregerte settinger.
Segregering har økt til tross for målet om inkludering.
• Kunnskapsløftet som desentralisert styringsreform kan
innebære at det på lokalt nivå mangler kunnskap og
strategier for å løse de spesialpedagogiske oppgavene.
• Det ser ut til å være et brudd mellom politiske mål og
hverdagen i skolen relatert til spesialundervisning
Thomas Nordahl