Et magasin om pensjon og tjenestepensjon - OTP - som sendes ut til alle ansatte i bedrifter som har innskuddspensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring. August 2010.

1. Pensjonen din
TjeneSTepenSjonen – en vikTiG del Av penSjonen din AUGUST 2010
«Hotte» tips
på internett
/ side 3
/ side 8
Er du klar for valget?
/ side 2
/ side 4
Det er vanskelig
å forestille seg å bli ufør / side 6

2. Pensjonsreformen 2011
Hvor viktig
er dine valg
pri
vat
spa
ring
for fremtiden?
Tekst: Hannah Ruud
sjon
epen
Ny pensjonsreform er i anmarsj, og en av de viktigste est
Tjen
og en av de viktigste endringene i reformen er fleksibilitet.
Det betyr at du rett og slett selv må ta flere valg. Valg som
kan få store konsekvenser for din økonomiske fremtid.
Er du klar for det?
Å leve i nuet er blitt en slags sosial indikasjon på hvor godt du lever livet ditt.
Det motsatte kan nærmest tolkes som at du bekymrer deg for mye. Valgene du
gjør i dag (også de du ikke tar) påvirker derimot i stor grad hvor mye du kan leve
«i nuet» også i fremtiden. Å ha et forhold til tiden etter arbeidslivet, og planlegge
deretter, blir derfor viktig.
Hvordan påvirkes du av ny folketrygd? d
tryg
Folke
Folketrygden endres fordi vi lever lenger med arbeid fra 62 år. Velger du å gå av
og derfor må jobbe lenger for at ikke tidlig, skal du likevel være oppmerksom
statens pensjonsforpliktelser skal øke på at du får lavere pensjonsutbetalinger,
dramatisk. Det er derimot store forskjel- enn om du venter.
ler på hvordan den påvirker deg.
Har du Avtalefestet pensjon (AFP)
gjennom din arbeidsgiver er det nyttig
For deg som er født i 1953 eller å ta en tur innom www.nyafp.no og få
tidligere – gamle opptjeningsregler mer informasjon. Spesielt hvis du er født
Det er fortsatt de gamle reglene som i tiden 1944 til og med november 1948
bestemmer hvordan pensjonen din blir fordi du innen 1. desember 2010 må ta
utregnet. Du har med andre ord gleden valget om du vil videreføre gammel eller
av å kunne velge de 20 beste inntektsår- få ny AFP.
ene dine som grunnlag for din fremtidige
pensjon. Samtidig får du fordelen av de
nye fleksible reglene for utbetalingen.
Hvilket betyr at du kan gå av med pensjon
helt eller delvis, og kombinere pensjon
2 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010

3. Privat sparing Hvor lenge «tenker»
Uansett når du er født, er utbetalingene uforutsett skulle skje. Om du sparer du å leve?
fra staten ikke nok å leve av i fremtiden. gjennom å nedbetale boligen din, setter
I tillegg til fleksibelt uttak av pensjon, er
Du er nødt til å ta noen private valg for å av penger i fond/aksjer, eller binder
levealdersjustering den viktigste endrin-
kunne leve godt også i fremtiden. sparepengene dine i spesifikk pensjons-
gen i pensjonsreformen. Det betyr at din
sparing som IPS, er opp til deg.
pensjon påvirkes av hvor lenge resten av
Hvor mye man eventuelt må spare selv,
ditt årskull forventes å leve. Når du fyller
avhenger selvfølgelig av hvilke forvent- Ved å orientere deg på statens og pensjons-
61 år regner staten ut gjennomsnittlig
ninger du har til fremtiden. Tjeneste- leverandørenes nettsider vil du få en
forventet levealder for ditt årskull. Denne
pensjonen gir deg et verdifullt tillegg, bedre og mer konkret forståelse for
påvirker utbetalingen samtidig som du er
men det er hvordan du bruker pengene hvordan din fremtid vil se ut økonomisk.
garantert utbetaling hele livet selv om du
dine i dag – som yrkesaktiv – som vil Se side 8 og 9 for mer informasjon om
skulle leve lenger enn gjennomsnittet.
avgjøre om du kan realisere dine drøm- pensjon på nett.
mer eller dempe effekten av om noe
Her blir du klokere
Tjenestepensjonen www.nav.no
Har gode forklaringer og illustrasjoner
Flere faktorer spiller inn for hvor mye n Når du velger å gå av www.norskpensjon.no
du vil få utbetalt fra arbeidsgiver: Som med folketrygden vil du kunne Her logger du deg inn for å se blant annet
ta ut tjenestepensjon fra 62 år, men hva du har opparbeidet deg av fripoliser
n Hvor mye arbeidsgiver sparer for vil få mer utbetalt jo lenger du venter. og pensjonskapitalbevis hos tidligere
deg arbeidsgivere.
n Hvor lenge og hvor du har jobbet
Din arbeidsgiver må minimum spare www.minpensjon.no
Mest sannsynlig kommer du til å bytte
2 prosent av lønnen din fratrukket 1 G Er samlenettstedet fra offentlige og private
arbeidsgiver i løpet av livet. Pensjon
(1 G tilsvarer 75 641 kroner per 1. mai pensjonsleverandører
er norges beste personalgode og det
2010) i året. www.livogpensjon.no
bør være med i vurderingen ved neste
n Avkastningen på pensjonssparingen jobbytte. Tidligere arbeidsgivere kan Her ser du din innskuddspensjon hos
din også ha gitt deg tjenestepensjon. Disse SpareBank 1 og kan gjøre endringer i
Valg av investeringsprofil (hvor risiko- rettighetene kalles enten fripoliser investeringsprofilen din.
villig er du?) vil påvirke din fremtidige eller pensjonskapitalbevis og er din
utbetaling. eiendom.
Forklaring til pensjonspyramiden:
s
Den illustrerer hvordan det norske pensjons-
systemet er bygget opp av folketrygd, tjeneste-
pensjon og privat sparing.
Du som er født i tiden 1954 til og med
1962 – ny og gamle opptjeningsregler
Du må forholde deg til en blanding av nye
og gamle pensjonsregler. Er du født i 1954,
får du 90 prosent fra gammel opptjenings-
modell. Er du født i 1962 får du 90 prosent
fra ny opptjeningsmodell.
Du som er født i 1963 eller senere
– nye opptjeningsregler
For deg skjer all opptjening i folketrygden
etter nye regler. Alle år du jobber mellom
13 og 75 år påvirker innskuddet på pen-
sjonskontoen du har hos staten. Det betyr
at studier, sabattsår og til dels også omsorg
for barn i hjemmet, i stedet for å jobbe,
reduserer din fremtidige pensjonsutbetaling.
Jo høyere lønn du har jo lavere prosentvis
andel av lønn får du utbetalt i pensjon.
PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 3

4. Pensjonssystemet
Syv myter om pensjon
Tekst: Helene Ingebrigtsen
1 Det offentlige tar hånd om min pensjon av lønn over 1G (1G = kroner 75 641). Dersom du har skiftet jobb,
kan du også ha spart deg opp fripoliser eller pensjonskapital-
Nei, kun en del av pensjonen dekkes av det offentlige. Resten bevis. Det kan lønne seg å samle disse på ett sted.
dekkes av tjenestepensjonsordninger hos arbeidsgiver og egen
sparing. Du må selv finne ut hva du får fra folketrygden og fra
5 Det er ikke så viktig når du starter pensjons-
arbeidsgiver, slik at du kan vurdere om dette er tilstrekkelig å
leve av som pensjonist. Mange vil nok oppleve at dette ikke vil sparingen
være nok. Da bør du vurdere å spare på egenhånd også. Starter du tidlig blir pensjonssparingen en mindre økonomisk
belastning enn om du starter sparingen sent i livet. Du må spare
2 Nedbetalt bolig gir fet pensjonisttilværelse mer enn tre ganger så mye i måneden hvis du sparer i 15 år i
stedet for i 30 år.
Ja og kanskje nei. Selv om man som eldre kanskje ikke har lån
igjen på huset (nedbetalt bolig), er det ikke alle som har lyst til å
ta opp lån på boligen for å få ut pengene – noe av verdien. Å bo 6 Kvinner får samme pensjon som menn
godt og leve godt, er mange pensjonisters drøm. Mange tenker å Kvinner lever i gjennomsnitt lengre enn menn, men blir dessverre
kjøpe en mindre, mer sentralt beliggende og praktisk bolig, men i følge statistikken oftere arbeidsuføre. De er ofte den i familien
en slik bolig kan koste minst like mye som den gamle, prisvekst som velger å være hjemme med små barn, og oppnår derfor færre
tatt i betraktning. yrkesaktive år. Dessuten er det dessverre et faktum at mange
kvinner vanligvis tjener mindre enn menn, og det er flere som
3 Pensjonen gjennom arbeidsgiver gjelder også jobber deltid. Alle disse forholdene virker inn på hvor mye
om jeg blir arbeidsufør og ikke lenger kan jobbe pensjon kvinner vil få i forhold til menn.
De fleste bedrifter har ikke ordninger som også inkluderer
7 Folk flest er godt forberedt på pensjons-
forsikring ved arbeidsuførhet. Det lureste du kan gjøre er å skaffe
deg en oversikt over hvilke forsikringsdekninger du har gjennom tilværelsen
arbeidsgiver. Dersom bedriften ikke har forsikringer som dekker Det er mange som har drømmer og visjoner om hva de skal gjøre
din tapte inntekt ved arbeidsuførhet, bør du vurdere å kjøpe en når de endelig blir «rike» på fritid og blir pensjonister. Men
privat uførepensjon. undersøkelser viser at de færreste planlegger egen pensjons-
økonomi godt nok for å kunne innfri de pensjonsdrømmene de
4 Arbeidsgiver tar hånd om min pensjon har. Folk lever lengre og har forventninger om høy levestandard
Nei, kun en del av pensjonen (tjenestepensjonen) dekkes av også som pensjonist. Likevel er det bare 2 av 10 som sparer
arbeidsgiver. Hvor mye, avhenger av hva slags pensjonsordning privat til egen pensjon.
du har. Undersøk med arbeidsgiver hvilken ordning du har, og
hvor mye du kan forvente å få utbetalt. De aller fleste private
virksomheter har minimumsordning med innskudd på 2 prosent Feil delvis feil Riktig
pensjonsreformen – ord for ord høyde for økt levealder i befolkningen.
Det er dette som skal sikre at pensjons-
systemet i Norge forblir bærekraftig.
Norges nye pensjonsreform trer i kraft at 18,1 prosent av den pensjonsgivende Levealdersjustering vil si at den årlige
1.1.2011. Her forklarer vi noen begreper. inntekten din (opp til 7,1G) settes av pensjonen din vil avhenge av forventet
hvert år i det som myndighetene har valgt levealder for ditt årskull. Pensjonen din
Alleårsregelen å kalle en pensjonsbeholdning. Det er rett vil derfor bli justert etter et forholdstall
Med alleårsregelen menes at alle år du er og slett penger som vil være grunnlaget for ulike årskull. Forholdstallet eller
i arbeid fra det året du fyller 13 år til det for pensjonen din. Så lenge du jobber, delingstallet vil også påvirkes av når du
året du fyller 75 år teller med i opptjening vokser pensjonsbeholdningen din. Det velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter
av alderspensjon fra folketrygden. Dagens betyr at det lønner seg å jobbe så lenge med å ta ut pensjon, desto høyere blir
20-årsregel, hvor pensjonen beregnes ut fra som mulig. pensjonsutbetalingene dine.
de 20 årene med høyest lønn, forsvinner.
Levealderjustering Forholdstall
Pensjonsbeholdning Levealderjustering har med beregning av For årskullene 1943-1953 vil dagens opp-
Dagens pensjonspoeng erstattes av en alderspensjon å gjøre. Det betyr at de nye tjeningsmodell fortsatt gjelde. Dermed er
såkalt pensjonsbeholdning. Det innebærer beregningsmåtene – fra og med 2011 – tar det de 20 beste inntektsårene som inngår
4 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010

5. Utvikling av pensjonssystemet i norge
1917 Den første offentlige tjeneste-
pensjonen blir laget som følge av
at folk ikke har råd til å slutte å 2011 Innføring av ny folketrygd: Banklovkommisjonen fikk i 2010 oppdraget
jobbe. Noen bokstavelig talt dør – Man kan kombinere jobb og med å tilpasse regelverket for tjeneste-
på jobb. pensjonist tilværelse i større pensjoner til ny folketrygd. Arbeidet er så
grad. omfattende at kommisjonen har vært nødt
1967 Folketrygden blir innført som til å dele opp leveransene. Kommisjonen
– Man må jobbe lenger for å få
obligatorisk forsikrings- og leverte derfor delutredning 1 i juni 2010
samme ytelser som med
pensjonsordning. Den skal omfatte med de endringer som forventes levert
dagens folketrygd.
alle personer bosatt i Norge. 01.01.11. Delutredning 2 forventes vår/
– Man får opptjening også for sommer 2011, og skal være langt mer
1968 Regelverket for tjenestepensjoner omsorgsarbeid i hjemmet og omfattende enn leveransen for 2011.
blir tilpasset folketrygden. verneplikt, men fortsatt ingen Delutredning 2 vil medføre endringer fra
for utdanning. 2012 og utover.
2001 Det gamle regelverket for tjeneste- – Ny måte å regulere pensjoner
pensjon blir utilstrekkelig og under utbetaling medfører Noen sentrale stikkord for delutredning 1,
erstattet av Lov om Foretaks- redusert reallønnsvekst for med virkning fra 01.01.11:
pensjon som en modernisering og pensjonister.
– Fleksibelt uttak av alderspensjon i private
klargjøring av reglene. Samme år – Nye regler gjelder ikke for tjenestepensjonsordninger og individuelle
blir Lov om Innskuddspensjon personer født før 1954. pensjonsordninger. Dette innebærer
innført. Viktige argumenter er at – Overgangsregler for personer blant annet mulighet for uttak fra 62 år,
ordningene gir bedrifter: født mellom 1954 og 1963. rett til gradert uttak og rett til fortsatt
– Bedre oversikt – Kun nye regler for personer opptjening ved fortsatt arbeid.
– Større forutsigbarhet født fra og med 1963. – For ytelsesordninger vil man som en
– Mindre risiko – De med lav, jevn inntekt og overgangsordning videreføre uendret
mange år i arbeid er vinnerne modell for beregnet folketrygd.
2006 Pensjonsforliket – folketrygden i forhold til gammel folketrygd. – Innføring av begrepet opptjeningsalder
får behov for endring siden
– De med høy utdannelse/ (67 år) i stedet for begrepet pensjons-
befolkningsdata fra 1967 ikke
karrierestige/lønnsutvikling samt alder.
lenger gir riktig grunnlag. Vi lever
de med tidvis deltidsarbeid er
lenger og må derfor jobbe lenger,
taperne i forhold til gammel Noen sentrale stikkord for delutredning 2,
fordi det er færre arbeidstakere
folketrygd. med forventet virkning fra 2012:
bak hver pensjonist, enn i 1967.
– Banklovkommisjonen vil arbeide videre
Innføring av obligatorisk tjeneste- med å komme frem til nye løsninger for
pensjon. Minimumsordningen
2009 Stortinget vedtar ny alderspensjon
i ny folketrygd. foretakspensjon. Det vil også blant
pålegger bedrifter å spare annet bli gjort vurderinger av knekkpunkt
2 prosent av de ansattes lønn. og maksimale sparesatser for innskudds-
pensjon.
i pensjonsberegningen til de som er født Fleksibel alderspensjon
i denne perioden. Siden det derfor ikke Fleksibel alderspensjon innføres fra
beregnes en pensjonsbeholdning for disse
årskullene, benyttes et forholdstall ved
1.1.2011. Det betyr at du kan velge å ta ut
alderspensjon fra fylte 62 år, dersom du
Test deg selv
utregning. Som eksempel er forholdstallet oppfyller visse vilkår. Forutsetningen for Beregn hva du får i pensjon
til 1943-årskullet ved 67 år satt til 1. For de å kunne gjøre det, er at din årlige pensjon
som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er fra du fyller 67 år tilsvarer eller er høyere og hvor mye du må spare for
forholdstallet 1,053. Det betyr at de som enn minste pensjonsnivå. Fleksibel å leve godt som pensjonist?
er født i 1953 må jobbe ett år mer enn alderspensjon innebærer også at du kan
43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon. jobbe så mye du vil ved siden av det å Prøv Norges kanskje beste
ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor pensjonskalkulator:
Alderspensjon mye av pensjonen du vil ta ut ved siden
Alderspensjon er en ytelse fra folketryg- av den arbeidsinntekten du har. www.pensjon-sparebank1.no
den som på visse vilkår gis til personer Du fortsetter også å tjene opp pensjon
som har fylt 67 år. Fra 1.1.2011 gis alders- mens du er i arbeid, selv om du har
pensjon også på visse vilkår til personer begynt å ta ut pensjon.
fra fylte 62 år.
PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 5

6. Arbeidsuførhet
- Det er vanskelig
å forestille seg å bli ufør
På det luftige møterommet Skjåk hos SpareBank 1, med utsikt over Oslo og det gamle
Operahuset, sitter forbrukerøkonom Magne Gundersen i samtale med to 29-åringer.
De er en del av SpareBank 1s forbrukerpanel. Hensikten er å finne ut mer om hva unge
mennesker tenker om personlig økonomi.
Tekst: Kristian H. Nymark Livsnyteren og gjerrigknarken litt bedre selvkontroll i forhold til impuls-
Foto: Lasse Lerdahl To av de unge menneskene Magne har forbruket, forteller Julie.
fått med seg i forbrukerpanelet er like
gamle og eier begge bolig, men er likevel Panelets andre representant heter Atle
Magne er forbrukerøkonom i SpareBank 1, to rake motsetninger når det gjelder Iversen og jobber i inkassofirmaet Lindorff.
og er kjent gjennom det populære TV3- deres perspektiv på egen økonomi. Han ser på seg selv som brennende opptatt
programmet «Luksusfellen». Han ser på av personlig økonomi.
opprettelsen av forbrukerpanelet som Julie Kase er journalist i motemagasinet
både nyttig og verdifullt. Kamille og omtaler seg selv som en - De som kjenner meg vil kanskje kalle meg
livsnyter. gjerrig, men jeg vil heller si at jeg er bevisst
- I stedet for å sitte foran en PC-skjerm og på egen pengebruk. I butikken sammen-
undre på hva unge mennesker tenker om - Jeg har nok et ganske høyt forbruk, og ligner jeg for eksempel løk i strømpe med
forsikring og pensjon, ønsker vi å komme det er særlig de små pengene jeg ikke vanlig løk. Det viser seg at strømpeløken er
oss ut og snakke direkte med dem. vet hvor blir av. Personlig har jeg likevel fem ganger dyrere, humrer Atle.
ikke noe ønske om å sette opp et budsjett Over halvparten av Atles lønn går til spare-
og leve etter det, men jeg skulle nok hatt konto.
6 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010

7. Fakta om arbeidsuførhet Viktig å vite om uføreforsikring
n Å være arbeidsufør betyr at man helt eller delvis ikke er i n Jo mer du tjener, jo mindre prosentvis andel av lønnen din
stand til å jobbe. mottar du i arbeidsuførytelser fra folketrygden. Det er
n Antall arbeidsuføre i Norge i 2008 var ca. 340 000. derfor nødvendig å forsikre seg for å opprettholde noe av
den levestandarden du har i dag.
n Trygdeytelser til arbeidsuføre gis ut gjennom
folketrygden i NAV n Prisen du må betale per måned avhenger av hvor mye du
ønsker å motta ved en eventuell arbeidsuførhet.
n Antallet som mottar en uføreytelse i aldersgruppen
25-29 år har tredoblet seg de siste 30 årene n Jo eldre du er, og jo flere tidligere sykdommer og uvaner
du har, jo dyrere blir premien for uføreforsikring.
n Antallet som mottar en uføreytelse i aldersgruppen
30-39 år har firedoblet seg de siste 30 årene n For å motta 50 000 ekstra i året ved full arbeidsuførhet
koster det 168 kr for menn og 244 kr for kvinner per
n Det er 35 prosent sjanser for menn og 40 prosent
måned (gjennomsnittspris hos SpareBank 1 for ikke-
sjanse for kvinner å bli arbeidsufør før pensjonsalder.
røykende mellom 25 og 30 år).
- Jeg kunne nok med fordel brukt mer - Folk forsikrer det som sannsynligvis - Siden vi er unge og ikke har jobbet så
penger på opplevelser, innser han. ikke kommer til å skje, mens det som har lenge, ville vi nok i praksis endt opp
ganske stor sannsynlighet for at skjer, som minstepensjonister. Å bli arbeids-
Hus og hoteller brenner ikke gjør man ingenting med, forteller Magne. ufør ville medført en stor reduksjon i
- Hva er det verste som kan skje med din inntekten i forhold til hva vi har i dag.
personlig økonomi, spør Magne. Et par pils Det medfører selvsagt at vi måtte endret
Julie forteller at hun er ganske sikker på oss i forhold til dagens forbruksmønster,
- Et tap av arbeidsevnen, det å ikke være at hun har en uføreforsikring gjennom en mener Atle.
i stand til å jobbe, ville vært nok det aller startpakke hos forsikringsselskapet sitt.
verste, lyder det unisone svaret. Men hvor stor den er vet hun ikke. Tenke på bank
Deretter ramser de opp andre faktorer og Veldig mange unge sitter med holdnin-
hendelser som ville gjort at de måtte leve - Jeg skaffet meg uføreforsikring fordi gen at uførhet er noe som ikke kommer
og prioritere på en annen måte enn de faren til en venninne fikk slag og ble ufør til å ramme dem. De færreste i alders-
gjør i dag. da vi var unge. Han hadde livsforsikring, gruppen 25-34 år sitter med en personlig
men ikke uføreforsikring, og han lever uføreforsikring. Julie tror hun vet hvor-
Magne ser lur og fornøyd ut på en gang. fortsatt på lav trygd. Det har gjort at jeg for.
- Jeg har stilt dette spørsmålet mange har skjønt hvor viktig det er å forsikre
ganger, og det er aldri noen som nevner seg. - Det er vanskelig å forestille seg å bli
tap av bolig ved for eksempel brann. ufør. Jeg har for eksempel aldri har vært
Hvorfor? Fordi boligen og innboet selv- Atle har tidligere hatt uføreforsikring, syk. Man forsikrer bilen sin fordi man
følgelig er forsikret. Men når det gjelder men kommer ikke på noen god grunn ser bulkede biler over alt, men å tenke
å bli ufør, er tilfellet ikke det samme. til hvorfor han ikke har det nå. Både han på uførhet blir for langsiktig.
Magne trekker frem undersøkelser som og Julie mener de har plass til en uføre-
viser at sjansen for at huset brenner er forsikringspremie i deres økonomi. - Er det litt fjernt? spør Magne.
under 1 prosent, mens sjansen for å bli - Ja, og det er kanskje for lite kunnskap og
helt eller delvis ufør før pensjonsalder - Med tanke på at prisen ligger på det snakk om uførhet. Samtidig er det et hav
er 35 prosent for menn og 40 prosent for samme som et par pils, er det bare dumt av ting man plutselig skal tenke på når
kvinner. Avhengig av når uførheten inn- å ikke skaffe seg det, påpeker Atle. man blir 30. Livet er hektisk og det blir
treffer, kan det økonomiske tapet faktisk Begge ser også de dramatiske konsekven- lite tid til å sette seg ned og tenke over
overstige tapet ved å miste en uforsikret sene av å bli ufør. bank og forsikring, konkluderer Julie.
bolig.
PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 7

8. Pensjon på internett
Mye om pensjon på
Redaksjonen i Pensjonen din har valgt ut noen nettsteder det kan være
interessant for deg å ta en titt på.
Tekst: Kristian H. Nymark
NAV Vi over 60 Min Pensjon
www.nav.no/pensjon www.viover60.no/penger-pensjon www.minpensjon.no
NAVs pensjonsportal er en god kilde Nettsiden «Vi over 60» har en egen På pensjonsleverandørenes samar-
til det aller meste du lurer på innenfor kategori som heter penger & pensjon. beidsportal Min Pensjon finner du mye
pensjon fra folketrygden. Nettsiden er Den siden inneholder siste nytt innenfor nyttig informasjon og svar på ofte stilte
ryddig og enkel å forstå. I tillegg har de temaet pensjon. Til tross for navnet kan spørsmål om pensjon. Portalen ønsker å
to forskjellige pensjonskalkulatorer: en denne siden godt benyttes av mennesker gi deg en så nyttig og helhetlig oversikt
fullverdig som krever innlogging, og en i alle aldre som ønsker å oppdatere seg som mulig. Derfor lenker den også til
forenklet som ikke krever innlogging. på hva som skjer i pensjonsverdenen. forskjellige pensjonskalkulatorer og
pensjonsnettsider, som for eksempel
NAV og Norsk Pensjon.
Hvordan fungerer en pensjonskalkulator
Pensjonskalkulatorene på nett gir deg muligheten To typer kalkulatorer
Det finnes to typer pensjonskalkulatorer på nettet. Den første
til å regne ut omtrentlig hva du kommer til å få typen krever innlogging og tar utgangspunkt i allerede registrerte
utbetalt i pensjon. personlige data. NAV og Norsk Pensjon har slike kalkulatorer.
I utgangspunktet gjelder kalkulatorene på NAVs nettsted beregning
av pensjon fra Folketrygden, mens pensjonskalkulatoren fra Norsk
Hva egen pensjonssparing og deltid betyr Pensjon også tar hensyn til tjenestepensjon og individuell sparing
Kalkulatorene viser hvilke utslag ulike spareløsninger og pensjons- og gir derfor et mer realistisk bilde av hva du kommer til å få
ordninger kan ha på din fremtidige pensjon. Dette kan for eksempel utbetalt. Med samtykke fra deg som bruker kan disse kalkulatorene
være endringer i forhold til om du velger å gradvis trappe ned hente informasjon fra hverandre.
arbeidet samtidig som du tar ut noe pensjon, eller hva som skjer
med pensjonen din i forhold til i hvilken alder du velger å ta ut Den andre typen pensjonskalkulatorer er forenklede og krever kun
full pensjon. I tillegg kan du se hva individuell sparing gjør med at du selv oppgir opplysningene i kalkulatorene. Husk at lønnen du
størrelsen på den forventede pensjonen. oppgir i slike kalkulatorer er den forventede gjennomsnittlige lønnen
gjennom hele din yrkeskarriere. SpareBank 1s og ODINs kalkulatorer
fungerer på denne måten. NAV har også en slik kalkulator.
8 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010

9. internett
Norsk Pensjon
www.norskpensjon.no
Ved å logge inn på Norsk Pensjon med Spare- og pensjonstjenesten pensjonssparing. Økt aksjeandel har større
enten MinID, BankID eller Buypass www.livogpensjon.no risiko, men åpner samtidig opp for større
Smartkort, får du samlet oversikt over avkastning.
dine egne antatte pensjonsrettigheter før På SpareBank 1s egen pensjonsportal,
pensjonen utbetales. Det gjelder både Spare- og pensjonstjenesten, finner du For å logge inn på Spare- og pensjons-
pensjonsrettigheter fra folketrygden, informasjon om pensjonssparingen din tjenesten må du bruke din personlig
private tjenestepensjonsordninger, fri- arbeidsgiver gjør for deg. Har du privat BankID. BankID blir brukt av alle norske
poliser og eventuelle individuelle spare- pensjonssparing i SpareBank 1, finner nettbanker. Dersom du er bankkunde i en
avtaler du måtte ha. På Norsk Pensjon du også denne kontoen her. Tjenesten annen bank enn SpareBank 1, kan du
kan du også elektronisk videresende gir deg oversikt over oppspart kapital og likevel bruke BankID-en du har fått der til
opplysninger om dine pensjonsrettig- hvilke investeringsvalg du har i forhold å logge deg inn. BankID kan bestilles fra
heter til din pensjonsleverandør. til pensjonssparing fremover. Du har din bank dersom du ikke har det.
På denne måten får leverandøren din mulighet til å bytte investeringsportefølje
enkelt en fullstendig oversikt over dine på din avtale fordi du selv skal kunne
pensjonsrettigheter. velge hvilken risiko du ønsker å ta på din
– og hva kan du finne ut? Ulike pensjons-
kalkulatorer:
Ny og forenklet kalkulator fra SpareBank 1
SpareBank 1 har nylig introdusert en ny kalkulator med nytt brukergrensesnitt og NAV:
ny design. Den er i tillegg blitt tilpasset de nye reglene som kommer med pensjons- www.nav.no/pensjon
reformen i 2011. Nå har det blitt enklere for deg å se hvor mye du er nødt til å spare (i høyre kolonne på siden finner du både
for å få den pensjonen du ønsker.
innloggingen til pensjonskalkulatoren på
Din pensjon og en forenklet kalkulator)
SpareBank 1:
www.pensjon-sparebank1.no
ODIN:
www.odinfond.no/pensjonskalkulator
Norsk Pensjon:
www.norskpensjon.no
PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 9

10. Pensjonsforvaltning
Betyr det noe hvem som tar
vare på pensjonspengene dine?
ja, selvfølgelig - se bare på dette regnestykket: en pensjonsleverandør som klarer en årlig
meravkastning på 1 prosentpoeng, gir omlag 20 prosent økning i oppspart pensjonskapital over
en 20 års periode. Sånt blir det penger av.
vi har snakket med investeringsdirektør i SpareBank 1 livsforsikring lena Sparr johnsen
(bildet) om hvordan hun får pensjonskronene til å vokse.
Tekst: Christian Brosstad poeng, sier Lene. Det er vi godt fornøyd Hva er ditt viktigste råd til ansatte når
Foto: Finn Ståle Felberg med. Videre har vi slått referanseindeksen det gjelder pensjonssparing?
(de indekser vi sammenligner oss med) i - Det aller første jeg ville ha tenkt på er;
åtte av de siste ti årene. Det indikerer at hvor mye risiko du ønsker og kan ta?
Aller først, Lena: Hvordan forvalter vi har en god konsistens i den meravkast- Vi er alle forskjellige og det finnes ikke noe
dere pensjonspengene? ningen som vi har fått til. - Vårt mål i fasitsvar på hvor mye risiko som du bør ta.
- Vi har et aktivt forhold til forvaltningen forvaltningen er å gjøre det bedre enn
av pensjonspengene, forteller Lena. de indekser vi sammenligner oss med Hvis du har valgt en ordning med 25 pro-
– For oss er det viktig å ikke ha alle – vi søker å slå referanseindeksene – eller sent aksjer, mens din samlede formues-
eggene i samme kurv, men spre kapitalen slå markedet. Og det gjør vi! posisjon og alder kanskje kunne tilsi at
på ulike investeringskilder som er helt du skulle hatt en høyere aksjeandel, kan
uavhengige av hverandre. Videre er vi Er det noe forskjell på hvordan du ende opp med en lavere pensjon enn
opptatt av mest mulig forutsigbarhet og pensjonspenger forvaltes? du ellers ville kunne ha fått. Da kan det
langsiktighet i avkastningen og dermed - Ja, det er det. Vi er en uavhengig inn- være fornuftig å øke aksjeandelen.
blir spredning av risiko helt sentralt for kjøper av kapitalforvaltningstjenester.
oss – og at pensjonskapitalen forvaltes Det betyr at vi kan velge blant de forval- Hvis du går rundt og uroer deg hver gang
forsvarlig og langsiktig. tere som vi mener har best forutsetning markedene går ned og denne pensjonen
for å skape meravkastning over tid. I våre er alt du har, bør du kanskje vurdere å
Vi har lagt det opp enkelt for kundene og porteføljer vil du finne fond fra en rekke redusere risikoen. Husk også at riktig
tilbyr fire investeringsvalg som har ulik ulike leverandører – av og til har vi med risikoeksponering vil endre seg over tid.
aksjeandel – fra 25, 50, 75 og opp til fond fra konkurrentene hvis vi mener det Jo nærmere du kommer pensjonsalder,
100 prosent. I tillegg kan kundene også er best resultater. jo lavere aksjeandel bør du ha.
velge fond fra en åpen meny, eller plassere
pengene på bankkonto. Undersøkelsene Hva er ditt viktigste råd til bedrifts- Det viktigste er at du har et bevisst
våre viser at de færreste er interessert i ledere? forhold til pensjonspengene dine. Valg
eller har nok kunnskap om pensjon, så - Mitt viktigste råd er at du som bedrifts- du gjør i dag, påvirker hvilket liv du kan
disse «pakkene» forenkler hverdagen for leder velger en pensjonsordning som leve den dagen du går av med pensjon.
våre kunder. Andelen aksjer påvirker hvor både du og dine ansatte kan være fornøyde
stor fremtidig pensjon du kan forvente deg. med, sier Lene. - For de ansatte betyr nok
avkastningspotensialet mye, og du må Her finner du investeringsvalgene
Så hvordan har det gått så langt? velge en leverandør som gir deg akkurat og avkastningen:
- Vi har klart å skape en gjennomsnittlig dette. www.sparebank1.no/avkastning
årlig meravkastning på over 3 prosent-
10 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010

11. 6 spørsmål og svar
e om pensjon.
samme spørsmålen
Mange lurer på de
som
vanligste spørsmål
Her ha r vi samlet de seks
vi gir deg svar på.
hva
Hvo
rm Bør jeg spare i IPS, og
Peng ye v betyr det?
e
frem beløpen
il jeg
tiden e du få i IPS står for individuell pen
sjonssparing
av h pens
vilke avhenge vil motta jon? og er en av måtene man kan spare
ekstra
av m n inn r av i pen
ed p tekt flere sjon til pensjonstilvær elsen. Ordningen inne-
ger p ensjo du h fakto i Hvor kan til 15 000 kroner.
å a
spar arbeids n, tjenes r hatt, n rer, både je bærer at du kan spare inn
ing. plas tepe år du over min g få oversikt Sparebeløpet blir trukket fra alminnelig
å job Du k
a
sen o nsjo
ns går pensjon? utsatt. IPS er
b g
tjene e lengre n øke pe egen pe ordnin- Ved å lo inntekt slik at skatten blir
spar
step
ensjo
, frem nsjo
nen nsjo
ns-
gge inn på
Norsk Pen NAV eller ikke noe som løn ner seg for alle. Fordi
e forh di sjon får du ene, vil skatten
n
toren selv. På savtale andle be n ved oversikt o sa man må skatte av utbetaling
d p d ver alle din mlet utbetalingene bli større
regn e på nett e ulike å jobben re ordninger, e pensjons- man må betale av
e ut e p
din f t (se sid ensjons og/eller både fra fo telsen for mange.
og private lket enn verdien av skatteutset
remt e k
idige 8 og 9) alkula- pensjonslev rygden gene bundet til pensjon
kan Mer info fi erandører. Dessuten blir pen
pens nner du p st ti år.
jon. du å side 8 og og må utbetales over min
9.
Når
m
å sp å jeg b
are t e
Pens il pe gynne
jo
hånd nssparin nsjo
bør g på n?
tidlig du st egen
a -
du st som mul rte med s-
igjen
arter
, jo m
ig. Jo
tidlig
så
pen sjon jeg d
et?
m e
pens ed når r vil du ere ks ibel o g har nsjon og
jon. du g sitte
r fle r AFP et pe
Hva e r avtalefest dning som n
gir
bety
hold F år a ut ,
e den or å kun av med eåt
i dag
s
leves ne op
p Hva r? u velg er 62 år
an d fra du tår fo
AFP s rtidspens
r
jonso ed i avtal
e
sann om pens tandarde rett- ne
alde 11 k rave m
synli jonis n du d 20 pensjon imumsk u kan fø m er ed pensjon
fra fo g ikk t, ho har g me med n D er en takerne so av m ulig-
l e
Derfo ketrygde det du v der mest
l Fra o å av d mi tjening. tte å s å
arbeid eten til å g r alle får m AFP
g r nåd p e nå
r
å spa lønner
n og
tjene
il få
utbe eller m du ha nsjonsop t og forts r 67. h
mulig r. I 2011, d 62 år, vi i et
l
re på de st
egen t seg for epensjon t
tal d erso ld til pe ide full tter du e for at å e
fra 62 il å gå av v i stedet vil n.
g
ho rbe e p
hånd
.
de al e
ler fl n. i for elge å a pensjon også op n til å t
heten slik at den folketrygd att
e
este v eg er
også beide d en åpn ulighet pe ned
e dres tillegg til forts
en P
par sreform r har m trap sjon rig vil AF g.
op
jon 62 å r om
å
pen livsva lig sektor jonsordnin rlig i
Pens er fylte eidsgive ønsker i I
t
offen tidligpen onalansva har
s
t t b en ers du
du e med ar t det du være takt med p ne ut om du gå
le u
avta et og ta Ta kon ift for å fin asjon kan
id edr rm
arbe dig. din b or mer info .no
i
samt F
AFP. www.nyaf
p
in n på
PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 11

12. -
Her følger en kort forklaring på konto-
Kontoutskriften
utskriften.
Husk at du til enhver tid kan se status
på avtalen din ved å klikke deg inn via
nettbanken eller logge deg inn på
www.livogpensjon.no
– mellom linjene Følg med på utviklingen
I kontoutskriften får du oversikt over
det bedriften har betalt inn (spart) til
din pensjon. I tillegg får du informasjon
om hvilken avkastning du har oppnådd
NB!
på ditt investeringsvalg. Du finner også
Denne konto-
informasjon om hvilken avkastning som
utskriften er kun
er oppnådd på andre investeringsvalg
et eksempel
enn det du har valgt på:
www.sparebank1.no/avkastning
Tallet viser beløpet som er innbetalt til
1
alderspensjonen i perioden.
Tallet viser det som eventuelt er utbetalt
2 i alderspensjon.
endringer avhenger av verdiutviklingen
3 i de forskjellige fondene.
Sparesaldoen viser verdien (markedsverdien)
4 på dine fondsandeler.
dette beløpet avhenger av hvilke fond du har
i din tjenestepensjon.
Her ser du en prognose over hva du med
5 dagens sparing/innbetaling vil kunne få
i pensjon ditt første år som pensjonist.
i dette tallet er det lagt til grunn en del
realistiske forutsetninger som du finner
under forklaringene til kontoutskriften.
• lurer du på noe i forhold til kontoutskriften, kontakt Service & Drift i SpareBank 1 livsforsikring på telefon 21 02 81 98.
• Ønsker du råd om pensjonssparing, kontakt en rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken pluss eller Swedbank.
• For annen informasjon gå inn på Spare- og pensjonstjenesten - www.livogpensjon.no.
Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere.
Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 livsforsikring AS.
Ansvarlig redaktører: Margrete Uhre, Christian Brosstad og Sissel Grieg viig. i redaksjonen: Helene ingebrigtsen, Hannah Ruud og kristian H. nymark.
Redaksjonen avsluttet: 01.08.2010. distribueres sammen med kontoutskrift. layout: jonathan Allworthy. Trykk: Strålfors AS.
SpareBank 1 livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig.