SlideShare a Scribd company logo
1 of 1
Download to read offline
14 Mandag 22. februar 2016
ØKONOMI
Anne Berit Bjørken
Reportasjeleder for politikk og økonomi
tips@adresseavisen.no
- Jeg har jobbetmed
rekrutteringog HRendelår, og
har lagtmerketilat
nyutdannede og yngrehar blitt
meropptattavpensjon, sier
HR-sjef LennartAune
Augustson (bilde)iMicrosoft
DevelopmentCenterNorway.
I 2014 ble det åpnet for at bedrif-
tene kan øke
satsene for hvor
stor andel av de
ansattes lønn
som kan settes av
til innskudds-
pensjon. Micro-
soft valgt å øke
pensjonsinn-
betalingen.
- Vi merker det i intervju-
situasjoner eller når folk er på
vippen, så har pensjonen fått
større betydning for valget de tar.
Vi ser at ved siden av lønn er
pensjon det folk er mest opptatt
av. Det er et skifte at de etterspør
pensjon mer enn andre goder
som kantine, sier Augustson.
- Den var bra
Einar Rosenvinge (36) begynte å
jobbe i Microsoft Development
Center i Trondheim i desember i
fjor.
- Pensjon spilte en rolle, jeg ser
på det som en del av total-
pakken. Hvis prosentsatsen
hadde vært veldig lav, ville jeg
gått en ekstra runde med
personalavdelingen. Men den
var bra, sier Rosenvinge
Bedriftene må sette av minst
to prosent og tidligere maksi-
malt fem prosent av lønn inntil
540 408 kroner (6G) til inn-
skuddspensjon, og maksimalt
åtte prosent av lønn mellom 6G
og 12G (1 080 816 kroner). I 2014
økte maksimalsatsene til sju
prosent for lønn inntil 639 482
kroner (7,1G), og maks 25,1
prosent for lønn mellom 7,1G og
MicrosoftDevelopmentCenterNorwaygiransattehøyeste
satspåinnskuddspensjonen.Ikkeallekompetansebedrifter
gjørdet.Mangeavdemmåendrepensjonsordningeniår.
-Nyutdannede
ogyngremer
opptattavpensjon
»Trondheim
Pensjon
Mandag 22. februar 2016 ØKONOMI 15
+ Les mer:
Hver lørdag finner du alle
økonominyhetene i seksjon 2
12G. Høyere satser skal kunne gi
pensjon på linje med ytelses-
pensjon, som stadig færre
bedrifter har.
Flest har gamle satser
Rådgivningsselskapet Aon har
spurt 71 av Trondheims største
kompetansebedrifter om
pensjon.
64 av dem har innskudds-
pensjon for majoriteten av sine
ansatte, og de fleste har rundt de
gamle maksimalsatsene, i
gjennomsnitt 4,9 og 9,5 prosent.
- Det er store forskjeller
mellom beste og dårligste ord-
ning. 38 prosent av bedriftene
har byttet til det nye regelverket,
men mange som har gammel
innskuddsordning sitter på
gjerdet ennå, sier konsulent
Steffen Aabel i Aon.
Microsoft har økt innskud-
dene til makssatsen på 7 prosent
av lønn opptil 7,1G, og15 prosent
for høyere lønn opptil 12G.
Økningen koster bedriften
fem-seks millioner årlig.
De ansatte ble involvert da
Microsoft endret satsene, for-
teller tillitsvalgt i fagorganisa-
sjonen Tekna ved Trondheims-
kontoret, Stein Tomassen (43).
- Før hadde jeg ikke noe
forhold til pensjon. Nå har jeg
sett hva det blir og sett på ulike
pensjonskalkulatorer. Her var
det mer diskusjon om bonus-
ordningen. Lønn er viktigere når
du er yngre, sier Tomassen.
- Viktig å følge med
I folketrygden tjener du nå opp
alderspensjon kun for lønn inn-
til 7,1 G. Derfor er knekkpunktet
mellom de maksimale satsene
for innskudd fra arbeidsgiver
endret, og satsen økt til maks
25,1 prosent for inntekter
mellom 7,1og12 G. Bedrifter som
har pensjonsavtaler med lik
prosentsats uansett lønn,
behøver ikke endre satsene. Men
bedrifter som har 6G som
knekkpunkt for ulike satser, må
endre det til 7,1G. De har frist ut
året med å tilpasse seg.
- Det skal gå i stort tempo det
siste året, og mange har igjen å
gjøre noe. Nå skjer det store
endringer, så det er viktig å følge
med, sier Aabel.
Regiondirektør Georg Hernes i
Aon sier det er avhengig av blant
annet lønnsnivå og alder, om en
avtale er bra. (Se fakta med
beregning.)
- Er du 27 år i dag og har en
halv million i lønn, kan de gamle
makssatsene på 5 og 8 prosent gi
deg en brukbar pensjon. Med
satser på 7 og 15 prosent, har du
en god ordning. I tillegg er det
også av stor betydning hvordan
pengene forvaltes og hvilken
avkastning man oppnår i årene
frem mot pensjonsalder, sier
Hernes.
Høyest lønn taper mest
Eldre arbeidstakere som går fra
ytelsespensjon til innskudds-
pensjon, får en fripolise basert
Innskuddspensjon: Tekna-tillitsvalgt Stein
Tomassen (43) i Microsoft (til venstre) har
valgt å spare en stor andel av pensjons-
innskuddene i aksjer, siden det er lenge til
han når pensjonsalderen. Program manager
Øystein Torbjørnsen (53) har valgt en moderat
aksjeandel, fordi han er eldre. Han har i tillegg
spart selv med tanke på pensjonsalderen.
Foto: TERJE SVAAN
Kan øke satsene: - Nå skjer det store endringer, så det er viktig å
følge med, sier Steffen Aabel i Aon (til venstre). Han og Georg Hernes
oppfordrer arbeidstakere til å følge med når mange bedrifter må endre
pensjonsordningene sine. Foto: JENS PETTER SØRAA
på medlemstiden i den gamle
ytelsesordningen.
- Hvordan de kommer ut ved
en overgang til innskudd er
avhengig av alder, lønnsnivå og
nivået på den nye innskudds-
avtalen. Ofte er et slik at de med
moderat lønn kommer minst
ugunstig ut ved en overgang,
men dette avhenger som nevnt
av nivået på ny innskuddsavtale,
Hernes.
Han påpeker også at en stadig
økende levealder gjør at yngre
generasjoner må jobbe lenger
enn det de fleste forbinder med
pensjonsalder i dag, 67 år.
Velger risiko selv
Tomassen har fulgt pensjons-
rådgivernes råd, om å aktivt
velge hvordan sparebeløpet for-
valtes. Siden det er lenge til han
skal ta ut pensjon, har han valgt
høy risiko og har en stor andel av
sparepengene er spart i aksjer.
Hans kollega program manager
Øystein Torbjørnsen (53), som er
ti år eldre og nærmere pensjons-
alderen, har valgt lavere risiko.
- Jeg har sett på profilen og
valgt medium, sier Torbjørnsen.
Da er halvparten av sparebeløpet
plassert i aksjer.
Han forteller at han også har
spart selv til pensjonsalderen.
- Jeg tviler på at folketrygden
klarer å holde seg på dagens
nivåer, sier Torbjørnsen.
SISSEL LYNUM 905 99 654
sissel.lynum@adresseavisen.no
Hvis du er 27 år i dag og tjener
500 000 kr i året, vil ulike satser
på pensjonsinnskuddet utgjøre
store forskjeller i pensjonsut
betaling fra 67 år:
Innskuddssats 2%:
Innskuddspensjon på102 900 kr.
Sammen med alderspensjon fra
folketrygden på ca. 555 000 kr
utgjør det ca. 50 % av sluttlønn.
Innskuddssats 4%:
Innskuddspensjon på 206 000 kr.
Sammen med alderspensjon fra
folketrygden utgjør det ca. 58 %
av sluttlønn.
Innskuddssats 7%:
Innskuddspensjon på 257 000 kr.
Sammen med alderspensjon fra
folketrygden utgjør det
ca. 62 % av sluttlønn.
Forutsetninger: Lønn og
G-utvikling 2,5%. Avkastning
innskuddspensjon 5 % til 67 år,
deretter 4%. Utbetales i15 år.
Kilde: Aon
Fakta
Pensjon ved ulike innskudd
Pensjonsutbetalingen består av
alderspensjon fra folketrygden,
eventuell AFP, tjenestepensjon fra
arbeidsgiver og pensjonen du
eventuelt sparer opp selv. Du
tjener opp pensjon i folketrygden
for lønn opptil 7,1G (639 000 kr).
De fleste ansatte
i private bedrifter har innskudd-
spensjon, hvor arbeidsgiver betaler
et innskudd som er en viss prosent
av lønn. Størrelsen på sparebeløpet
og avkastningen på pengene
bestemmer hvor stor pensjons-
utbetalingene blir. Du kan selv
velge hvor stor andel som skal
spares i aksjer.
Ved starten av 2015 hadde
ca. 200 000 ansatte i private
bedrifter ytelsespensjon, ca.1,1
million hadde innskuddspensjon.
Ytelsespensjon gir deg en samlet
pensjon som er en bestemt andel
av sluttlønn.
Arbeidsgiver må minst sette av
2 % av lønn til pensjon, og
maksimalt 7 % for lønn opptil 7,1G.
For lønn mellom 7,1og12G kan
bedriften sette av maks 25,1%.
1G er grunnbeløpet
i folketrygden, som nå er
90 068 kr.
For dem som er født før1963
gjelder gammel ordning for
alderspensjon fra folketrygden.
For offentlig ansatte gjelder
andre pensjonsregler.
Pensjon
Fakta

More Related Content

Viewers also liked

Febrero 11 y12
Febrero 11 y12Febrero 11 y12
Febrero 11 y12fbcat
 
Run-on sentence
Run-on sentenceRun-on sentence
Run-on sentencelibteral
 
L3 ap medc 2013 urban issues
L3 ap medc 2013 urban issuesL3 ap medc 2013 urban issues
L3 ap medc 2013 urban issuesSHS Geog
 
Implementacja oraz istniejące problemy FATCA i standardu CRS OECD
Implementacja oraz istniejące problemy FATCA i standardu CRS OECDImplementacja oraz istniejące problemy FATCA i standardu CRS OECD
Implementacja oraz istniejące problemy FATCA i standardu CRS OECDKatarzyna Lamczyk
 
Diagnostico socioeducativo 1
Diagnostico socioeducativo 1Diagnostico socioeducativo 1
Diagnostico socioeducativo 1Gerardo Naranjo
 
POB SBA on Production
POB SBA on Production POB SBA on Production
POB SBA on Production Regina Bell
 

Viewers also liked (10)

Portafolio
PortafolioPortafolio
Portafolio
 
Febrero 11 y12
Febrero 11 y12Febrero 11 y12
Febrero 11 y12
 
Run-on sentence
Run-on sentenceRun-on sentence
Run-on sentence
 
How to Design Mechanical Building Services
How to Design Mechanical Building ServicesHow to Design Mechanical Building Services
How to Design Mechanical Building Services
 
Ida, dci
Ida, dciIda, dci
Ida, dci
 
L3 ap medc 2013 urban issues
L3 ap medc 2013 urban issuesL3 ap medc 2013 urban issues
L3 ap medc 2013 urban issues
 
Implementacja oraz istniejące problemy FATCA i standardu CRS OECD
Implementacja oraz istniejące problemy FATCA i standardu CRS OECDImplementacja oraz istniejące problemy FATCA i standardu CRS OECD
Implementacja oraz istniejące problemy FATCA i standardu CRS OECD
 
Diagnostico socioeducativo 1
Diagnostico socioeducativo 1Diagnostico socioeducativo 1
Diagnostico socioeducativo 1
 
POB SBA on Production
POB SBA on Production POB SBA on Production
POB SBA on Production
 
Modelo sociologico
Modelo sociologicoModelo sociologico
Modelo sociologico
 

Similar to Adressa februar - pensjonsanalyse

Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...
Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...
Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...SpareBank 1 Gruppen AS
 
Introduksjon norsk pensjon
Introduksjon norsk pensjonIntroduksjon norsk pensjon
Introduksjon norsk pensjonNordnet Norge
 
Introduksjon norsk pensjon
Introduksjon norsk pensjonIntroduksjon norsk pensjon
Introduksjon norsk pensjonNordnet
 
Pensjonen din - et magasin om pensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august...
Pensjonen din - et magasin om pensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august...Pensjonen din - et magasin om pensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august...
Pensjonen din - et magasin om pensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august...SpareBank 1 Gruppen AS
 
Bjørn holli markedsundersøkelser
Bjørn holli   markedsundersøkelserBjørn holli   markedsundersøkelser
Bjørn holli markedsundersøkelserNordea Liv Norge
 
Nordea frokostseminarer vinter 2014 oslo
Nordea frokostseminarer vinter 2014 osloNordea frokostseminarer vinter 2014 oslo
Nordea frokostseminarer vinter 2014 osloNordea Liv Norge
 
BacheloroppgaveEvenPetterson
BacheloroppgaveEvenPettersonBacheloroppgaveEvenPetterson
BacheloroppgaveEvenPettersonEven Petterson
 
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?Therese Thomassen
 
Pensjonsmagasinet for bedriftsledere - Pensjonslederen nr 1 - 2011 - SpareBa...
Pensjonsmagasinet for bedriftsledere - Pensjonslederen nr 1 - 2011 -  SpareBa...Pensjonsmagasinet for bedriftsledere - Pensjonslederen nr 1 - 2011 -  SpareBa...
Pensjonsmagasinet for bedriftsledere - Pensjonslederen nr 1 - 2011 - SpareBa...SpareBank 1 Gruppen AS
 
Pensjonslederen - et magasin fra SpareBank 1 Livsforsikring
Pensjonslederen - et magasin fra SpareBank 1 LivsforsikringPensjonslederen - et magasin fra SpareBank 1 Livsforsikring
Pensjonslederen - et magasin fra SpareBank 1 LivsforsikringSpareBank 1 Gruppen AS
 
Kundeundersøkelse - endringer i alders- og uførepensjon
Kundeundersøkelse - endringer i alders- og uførepensjon Kundeundersøkelse - endringer i alders- og uførepensjon
Kundeundersøkelse - endringer i alders- og uførepensjon Nordea Liv Norge
 
NAV pensjonsprogrammet NTL 22042010
NAV pensjonsprogrammet NTL 22042010NAV pensjonsprogrammet NTL 22042010
NAV pensjonsprogrammet NTL 22042010Dag Westhrin
 

Similar to Adressa februar - pensjonsanalyse (14)

Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...
Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...
Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...
 
Introduksjon norsk pensjon
Introduksjon norsk pensjonIntroduksjon norsk pensjon
Introduksjon norsk pensjon
 
Introduksjon norsk pensjon
Introduksjon norsk pensjonIntroduksjon norsk pensjon
Introduksjon norsk pensjon
 
Introduksjon norsk pensjon
Introduksjon norsk pensjonIntroduksjon norsk pensjon
Introduksjon norsk pensjon
 
Pensjonen din - et magasin om pensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august...
Pensjonen din - et magasin om pensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august...Pensjonen din - et magasin om pensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august...
Pensjonen din - et magasin om pensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august...
 
Bjørn holli markedsundersøkelser
Bjørn holli   markedsundersøkelserBjørn holli   markedsundersøkelser
Bjørn holli markedsundersøkelser
 
Nordea frokostseminarer vinter 2014 oslo
Nordea frokostseminarer vinter 2014 osloNordea frokostseminarer vinter 2014 oslo
Nordea frokostseminarer vinter 2014 oslo
 
BacheloroppgaveEvenPetterson
BacheloroppgaveEvenPettersonBacheloroppgaveEvenPetterson
BacheloroppgaveEvenPetterson
 
Pensjon10022010
Pensjon10022010Pensjon10022010
Pensjon10022010
 
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?
 
Pensjonsmagasinet for bedriftsledere - Pensjonslederen nr 1 - 2011 - SpareBa...
Pensjonsmagasinet for bedriftsledere - Pensjonslederen nr 1 - 2011 -  SpareBa...Pensjonsmagasinet for bedriftsledere - Pensjonslederen nr 1 - 2011 -  SpareBa...
Pensjonsmagasinet for bedriftsledere - Pensjonslederen nr 1 - 2011 - SpareBa...
 
Pensjonslederen - et magasin fra SpareBank 1 Livsforsikring
Pensjonslederen - et magasin fra SpareBank 1 LivsforsikringPensjonslederen - et magasin fra SpareBank 1 Livsforsikring
Pensjonslederen - et magasin fra SpareBank 1 Livsforsikring
 
Kundeundersøkelse - endringer i alders- og uførepensjon
Kundeundersøkelse - endringer i alders- og uførepensjon Kundeundersøkelse - endringer i alders- og uførepensjon
Kundeundersøkelse - endringer i alders- og uførepensjon
 
NAV pensjonsprogrammet NTL 22042010
NAV pensjonsprogrammet NTL 22042010NAV pensjonsprogrammet NTL 22042010
NAV pensjonsprogrammet NTL 22042010
 

Adressa februar - pensjonsanalyse

  • 1. 14 Mandag 22. februar 2016 ØKONOMI Anne Berit Bjørken Reportasjeleder for politikk og økonomi tips@adresseavisen.no - Jeg har jobbetmed rekrutteringog HRendelår, og har lagtmerketilat nyutdannede og yngrehar blitt meropptattavpensjon, sier HR-sjef LennartAune Augustson (bilde)iMicrosoft DevelopmentCenterNorway. I 2014 ble det åpnet for at bedrif- tene kan øke satsene for hvor stor andel av de ansattes lønn som kan settes av til innskudds- pensjon. Micro- soft valgt å øke pensjonsinn- betalingen. - Vi merker det i intervju- situasjoner eller når folk er på vippen, så har pensjonen fått større betydning for valget de tar. Vi ser at ved siden av lønn er pensjon det folk er mest opptatt av. Det er et skifte at de etterspør pensjon mer enn andre goder som kantine, sier Augustson. - Den var bra Einar Rosenvinge (36) begynte å jobbe i Microsoft Development Center i Trondheim i desember i fjor. - Pensjon spilte en rolle, jeg ser på det som en del av total- pakken. Hvis prosentsatsen hadde vært veldig lav, ville jeg gått en ekstra runde med personalavdelingen. Men den var bra, sier Rosenvinge Bedriftene må sette av minst to prosent og tidligere maksi- malt fem prosent av lønn inntil 540 408 kroner (6G) til inn- skuddspensjon, og maksimalt åtte prosent av lønn mellom 6G og 12G (1 080 816 kroner). I 2014 økte maksimalsatsene til sju prosent for lønn inntil 639 482 kroner (7,1G), og maks 25,1 prosent for lønn mellom 7,1G og MicrosoftDevelopmentCenterNorwaygiransattehøyeste satspåinnskuddspensjonen.Ikkeallekompetansebedrifter gjørdet.Mangeavdemmåendrepensjonsordningeniår. -Nyutdannede ogyngremer opptattavpensjon »Trondheim Pensjon Mandag 22. februar 2016 ØKONOMI 15 + Les mer: Hver lørdag finner du alle økonominyhetene i seksjon 2 12G. Høyere satser skal kunne gi pensjon på linje med ytelses- pensjon, som stadig færre bedrifter har. Flest har gamle satser Rådgivningsselskapet Aon har spurt 71 av Trondheims største kompetansebedrifter om pensjon. 64 av dem har innskudds- pensjon for majoriteten av sine ansatte, og de fleste har rundt de gamle maksimalsatsene, i gjennomsnitt 4,9 og 9,5 prosent. - Det er store forskjeller mellom beste og dårligste ord- ning. 38 prosent av bedriftene har byttet til det nye regelverket, men mange som har gammel innskuddsordning sitter på gjerdet ennå, sier konsulent Steffen Aabel i Aon. Microsoft har økt innskud- dene til makssatsen på 7 prosent av lønn opptil 7,1G, og15 prosent for høyere lønn opptil 12G. Økningen koster bedriften fem-seks millioner årlig. De ansatte ble involvert da Microsoft endret satsene, for- teller tillitsvalgt i fagorganisa- sjonen Tekna ved Trondheims- kontoret, Stein Tomassen (43). - Før hadde jeg ikke noe forhold til pensjon. Nå har jeg sett hva det blir og sett på ulike pensjonskalkulatorer. Her var det mer diskusjon om bonus- ordningen. Lønn er viktigere når du er yngre, sier Tomassen. - Viktig å følge med I folketrygden tjener du nå opp alderspensjon kun for lønn inn- til 7,1 G. Derfor er knekkpunktet mellom de maksimale satsene for innskudd fra arbeidsgiver endret, og satsen økt til maks 25,1 prosent for inntekter mellom 7,1og12 G. Bedrifter som har pensjonsavtaler med lik prosentsats uansett lønn, behøver ikke endre satsene. Men bedrifter som har 6G som knekkpunkt for ulike satser, må endre det til 7,1G. De har frist ut året med å tilpasse seg. - Det skal gå i stort tempo det siste året, og mange har igjen å gjøre noe. Nå skjer det store endringer, så det er viktig å følge med, sier Aabel. Regiondirektør Georg Hernes i Aon sier det er avhengig av blant annet lønnsnivå og alder, om en avtale er bra. (Se fakta med beregning.) - Er du 27 år i dag og har en halv million i lønn, kan de gamle makssatsene på 5 og 8 prosent gi deg en brukbar pensjon. Med satser på 7 og 15 prosent, har du en god ordning. I tillegg er det også av stor betydning hvordan pengene forvaltes og hvilken avkastning man oppnår i årene frem mot pensjonsalder, sier Hernes. Høyest lønn taper mest Eldre arbeidstakere som går fra ytelsespensjon til innskudds- pensjon, får en fripolise basert Innskuddspensjon: Tekna-tillitsvalgt Stein Tomassen (43) i Microsoft (til venstre) har valgt å spare en stor andel av pensjons- innskuddene i aksjer, siden det er lenge til han når pensjonsalderen. Program manager Øystein Torbjørnsen (53) har valgt en moderat aksjeandel, fordi han er eldre. Han har i tillegg spart selv med tanke på pensjonsalderen. Foto: TERJE SVAAN Kan øke satsene: - Nå skjer det store endringer, så det er viktig å følge med, sier Steffen Aabel i Aon (til venstre). Han og Georg Hernes oppfordrer arbeidstakere til å følge med når mange bedrifter må endre pensjonsordningene sine. Foto: JENS PETTER SØRAA på medlemstiden i den gamle ytelsesordningen. - Hvordan de kommer ut ved en overgang til innskudd er avhengig av alder, lønnsnivå og nivået på den nye innskudds- avtalen. Ofte er et slik at de med moderat lønn kommer minst ugunstig ut ved en overgang, men dette avhenger som nevnt av nivået på ny innskuddsavtale, Hernes. Han påpeker også at en stadig økende levealder gjør at yngre generasjoner må jobbe lenger enn det de fleste forbinder med pensjonsalder i dag, 67 år. Velger risiko selv Tomassen har fulgt pensjons- rådgivernes råd, om å aktivt velge hvordan sparebeløpet for- valtes. Siden det er lenge til han skal ta ut pensjon, har han valgt høy risiko og har en stor andel av sparepengene er spart i aksjer. Hans kollega program manager Øystein Torbjørnsen (53), som er ti år eldre og nærmere pensjons- alderen, har valgt lavere risiko. - Jeg har sett på profilen og valgt medium, sier Torbjørnsen. Da er halvparten av sparebeløpet plassert i aksjer. Han forteller at han også har spart selv til pensjonsalderen. - Jeg tviler på at folketrygden klarer å holde seg på dagens nivåer, sier Torbjørnsen. SISSEL LYNUM 905 99 654 sissel.lynum@adresseavisen.no Hvis du er 27 år i dag og tjener 500 000 kr i året, vil ulike satser på pensjonsinnskuddet utgjøre store forskjeller i pensjonsut betaling fra 67 år: Innskuddssats 2%: Innskuddspensjon på102 900 kr. Sammen med alderspensjon fra folketrygden på ca. 555 000 kr utgjør det ca. 50 % av sluttlønn. Innskuddssats 4%: Innskuddspensjon på 206 000 kr. Sammen med alderspensjon fra folketrygden utgjør det ca. 58 % av sluttlønn. Innskuddssats 7%: Innskuddspensjon på 257 000 kr. Sammen med alderspensjon fra folketrygden utgjør det ca. 62 % av sluttlønn. Forutsetninger: Lønn og G-utvikling 2,5%. Avkastning innskuddspensjon 5 % til 67 år, deretter 4%. Utbetales i15 år. Kilde: Aon Fakta Pensjon ved ulike innskudd Pensjonsutbetalingen består av alderspensjon fra folketrygden, eventuell AFP, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og pensjonen du eventuelt sparer opp selv. Du tjener opp pensjon i folketrygden for lønn opptil 7,1G (639 000 kr). De fleste ansatte i private bedrifter har innskudd- spensjon, hvor arbeidsgiver betaler et innskudd som er en viss prosent av lønn. Størrelsen på sparebeløpet og avkastningen på pengene bestemmer hvor stor pensjons- utbetalingene blir. Du kan selv velge hvor stor andel som skal spares i aksjer. Ved starten av 2015 hadde ca. 200 000 ansatte i private bedrifter ytelsespensjon, ca.1,1 million hadde innskuddspensjon. Ytelsespensjon gir deg en samlet pensjon som er en bestemt andel av sluttlønn. Arbeidsgiver må minst sette av 2 % av lønn til pensjon, og maksimalt 7 % for lønn opptil 7,1G. For lønn mellom 7,1og12G kan bedriften sette av maks 25,1%. 1G er grunnbeløpet i folketrygden, som nå er 90 068 kr. For dem som er født før1963 gjelder gammel ordning for alderspensjon fra folketrygden. For offentlig ansatte gjelder andre pensjonsregler. Pensjon Fakta