IKT i samfunnet
Et nyhetsbrev fra Microsoft Norge
HEGE SKRYSETH
administrerende direktør
i Microsoft Norge
admno@microsoft.com
N ettskyen består av store datasentre som muliggjør leveranse av IT som en tjeneste via
internett, slik at kundene ikke trenger å eie og drifte egne servere. Å plassere IKT-drift
og data i nettskyen innebærer reduserte kostnader fordi statlige og kommunale virksomheter
ikke trenger sin egen server og programvare. Administrasjon reduseres til et minimum.
Samtidig blir det lettere å logge seg på fra hvor som helst, dele informasjon og samarbeide
om prosjekter.
NETTSKYEN KAN KUTTE OFFENTLIGE UTGIFTER MINDRE FRAFALL MED IKT I SKOLEN
For det offentlige er potensialet i nettskyen blant annet knyttet Bare 70 prosent av de som starter på en videregående utdanning,
til reduserte kostnader og effektivisering. Denne driftsmodellen fullfører. Å øke motivasjonen hos elevene, blant annet ved å la
blir en plattform for utvikling av nye, offentlige tjenester. Som et dem bruke de samme IKT-hjelpemidlene de kjenner hjemmefra,
verktøy i saksbehandlingen legger den til rette for økt åpenhet, er en del av løsningen.
samarbeid og kunnskapsdeling.
• 5,4 milliarder i gevinst ved å øke andelen elever i et
• 40 ganger høyere kostnader når man drifter sin egen løsning. kull som gjennomfører fra 70 til 80 prosent.
• Miljøgevinsten er stor og CO2-utslippene kan reduseres med • Utstrakt og pedagogisk forankret bruk av IKT skaper
mellom 30 og 90 prosent. motiverte elever som trives i læringssituasjonen
• Styrker dialogen med innbyggerne og gjør det enklere å og opplever skolehverdagen som relevant.
forholde seg til offentlig forvaltning.
Les mer på baksiden
Les mer på side 2
MICR0553_a4_folder.indd 1 02.02.11 12.50
2.
Nettskyen kan kutte
offentlige utgifter Men minst like viktig er
mulighetene nettskyen gir
myndighetene til å styrke
dialogen med innbyggerne
- Alle som bruker Facebook eller Hotmail benytter tjenester i nettskyen, eller cloud og å utvikle nye tjenester
computing, allerede. De færreste har imidlertid forstått hvilke enorme ringvirkninger som gjør det enda enklere
dette kommer til å få for næringslivet, for folk flest og for offentlig sektor i fremtiden. å forholde seg til offentlig
forvaltning.
Det mener administrerende direktør i Microsoft Norge, Hege Skryseth.
I dag blir blant annet Min Side og Altinn
trukket frem som gode eksempler på tjenes-
– Enkelt forklart er nettskyen samarbeid og verdiskapning og innovasjon i virksomheten, på tvers av geo-
ter som dekker et behov og løser et problem
grafi og organisasjon.
en ny modell for hvordan vi i næringslivet og den repre- for brukerne. Når nettskyen øker tilgjenge-
bruker teknologi i det mod- senterer både et innsparings - Det offentlige er også i gang, og potensialet
ligheten både på data og driftskapasitet og
samtidig gjør det enklere for flere å utvikle nye
erne samfunnet. - og effektiviseringspotensial for dem handler om mye av det samme. Kost-
tjenester, er det liten tvil om at vi står ovenfor
- Nettskyen og de store datasentrene reduserer godt eksempel er virkningen av en mer
og et utgangspunkt for tjenes- nadsreduksjonene og effektiviseringen gjør det
en spennende periode med store, positive
Den er et naturlig neste skritt i utviklingen fra for eksempel mulig å kutte budsjetter i fremtiden, også behovet for arbeidskraft knyttet til driften. oppdatert programvareportefølje og tilgang
teutvikling i offentlig sektor. Det gjør det mulig å øke innsatsen på områder på for eksempel gode løsninger for sam-
konsekvenser for hvordan innbyggerne forholder
den modellen de fleste av oss har blitt vant til, uten nødvendigvis å kutte i tjenestetilbudet.
seg til det offentlige, avslutter Hege Skryseth,
nemlig en PC med en harddisk der alle pro- der arbeidet gir mer tilbake – både for den handling og verdiskapningen som følger i kjøl-
Også i forhold til kultur- og samfunnsutvikling administrerende direktør i Microsoft Norge.
grammene og alle dataene våre er lagret. ansatte og virksomheten. Sikkerhetsaspektet ny- vannet av nye måter å jobbe på.
vil nettskyen føre til endringer. Den engelske Denne påstanden under- ter også godt av at store datamengder i frem-
EFFEKTIV, MILJØVENNLIG OG
forfatteren og innovasjonsrådgiveren Charles bygges blant annet av tiden ligger på færre steder som er enklere å
Leadbeater mener nettskyen forandrer Internett
TILGJENGELIG undersøkelser som viser at kontrollere, og det sier seg selv at når man byg-
fra å være en samling desentraliserte, dumme
ger IKT-installasjoner i dette omfanget, så er det
- Allerede i dag begynner dette å se veldig
datamaskiner til å bli levende, verdifulle skyer av det i noen tilfeller koster 40
annerledes ut; stadig større, billigere og mer økonomiske fordeler knyttet til innkjøp av utstyr.
kunnskap (“Cloud Culture: the global future of ganger mer å drifte sin egen
miljøvennlige datasentre overtar driften av pro-
grammene og lagringen av dataene. Så bruker
cultural relations” Counterpoint, 2010). løsning enn å kjøpe tjenestene GRØNN OG TRYGG
vi for eksempel mobiltelefoner, egne eller andres ute i nettskyen. - IKT-sektoren har de siste årene gått foran i
- Dette innebærer en helt ny måte å dele og å arbeidet med å utvikle maskiner og programvare
datamaskiner og lesebrett for å få tilgang til
utvikle kunnskap på, tilgjengelig over hele ver- med en grønn profil. Nettskyen er enda et stort
både programmer, dokumenter, bilder og musikk
den fra mobiltelefoner og datamaskiner som ikke skritt i riktig retning, fortsetter Skryseth. – En
som ligger lagret på ett eller flere steder i skyen.
lenger trenger den samme datakraften som før, undesøkelse som Accenture og WSP Environ-
Amazon fungerer sånn når vi kjøper e-bøker og
og dermed blir billigere for brukerne. ment and Energy nylig har gjennomført for
lagrer dem hos den amerikanske nettbokhandel-
en. Det samme gjelder Facebook der vi bruker en Microsoft viser for eksempel at organisasjoner
nettleser eller en mobiltelefon for å holde kontak- FORNUFTIG som fl ytter dataaktivitetene sine ut i nettskyen,
ten med venner og kjente, dele bilder som ikke RESSURSUTNYTTELSE kan redusere energiforbruket og karbonutslippet
er lagret på vår egen harddisk eller samarbeide “Mer igjen for felleskapets ressurser” er en enkel med mellom 30 til 90 prosent.
i dokumenter som er åpne for flere på en gang. måte å oppsummere de økonomiske fordelene
I fremtiden kommer data og tjenester til å være som følger med nettskyen. – I dag represen- Sikkerhet står helt øverst på prioriteringslisten
tilgjengelig på stadig flere forskjellige enheter. terer faktisk strømutgiftene knyttet til IKT-drift både til utviklere av løsninger i skyen og hos
Det er naturlig å tenke seg at både TV og stereo- mellom 15 og 20 prosent av de totale kostand- dem som drifter den: - Når både funksjonalitet
anlegget i bilen er to av disse nye “mottagerne”, ene. Større datasentre, lokalisert i geografiske og sensitive data lagres utenfor organisasjonen,
men de aller fleste av dem klarer vi ikke å fore- områder der energien er billigere og forny- blir det ekstra viktig at alle sider knyttet til sikker-
stille oss enda. bar og klimaet er tilpasset behovet for vann het blir håndtert på en solid og systematisk måte.
Derfor har Microsoft etablert et eget, strengt,
og kjøling, drar disse utgiftene ned. Island er
- Selv om det er vanskelig å være konkret om “Risk Management Program”, der forsvar mot
et godt eksempel på et land som utnytter sine
fremtiden, er det liten tvil om at denne nye ondsinnede angrep, sikkerhet knyttet til sensitive
naturlige fortrinn, og Norge nevnes også stadig
modellen allerede har forandret måten vi bruker data og driftsstabilitet har høyeste prioritet.
når det globale næringslivet diskuterer fornuft-
teknologien på.
ige steder å plassere datasentre. Det globale
NYE OFFENTLIGE
næringslivet utnytter allerede mulighetene som
Den er viktig i arbeidet for TJENESTER
nettskyen gir, både for å realisere mer av ver-
- Potensialet for offentlig sektor som bruker
et mer bærekraftig Norge, dien i teknologiinvesteringene sine, men også
av tjenester i nettskyen, er helt klart stort. Et Kilde: The Economics of the Cloud for the EU Public Sector, Microsoft white paper, 2010
den legger nye premisser for for å øke graden av samarbeid, kunnskapsdeling
MICR0553_a4_folder.indd 2-3 02.02.11 12.50
3.
Mindre frafall medIKT i skolen
Når vi fikk bruke de samme IKT-verktøyene på skolen som hjemme, opplevde vi at under-
visningen ble mer engasjerende og vi mer motiverte. Det har vi fortalt til Kristin Halvorsen.
E
levene Marte Liang Aakvåg, Christine Sul-
land Johansen og Siri Hagen Ulltveit-Moe
var elever ved Åskollen skole i Drammen
samtidig som skolen samarbeidet med Microsoft.
De traff undervisningsministeren under Trygg
bruk-dagene tidligere i år, og i mars var de invi-
tert til statsrådens kontor for å gi råd om frafall-
problematikken og IKT-bruk i skolen.
Å hindre frafall er et av Regjeringens satsings-
områder. Problemet er godt dokumentert og
tall viser at bare 70 prosent av de som starter
på en videregående utdanning, fullfører. Denne
utviklingen får konsekvenser for Norges konkur-
ransekraft i en stadig mer globalisert verden,
men også for den enkelte. Blant unge mellom utgangspunktet så kan frafall være et aktivt Utfordringen for en lærer
20 og 24 år som ikke har gjennomført utdan- uttrykk for at læringen ikke er engasjerende
ning, står 19 prosent utenfor arbeid og utdan-
er ikke bare å formidle
eller relevant nok i forhold til elevenes hver-
ning. Tilsvarende for den gruppen som har dag og samfunnet utenfor skolen. Avstanden
kunnskap, men også å legge
fullført, er 5 prosent. Samtidig vet man at et- mellom det som skjer i klasserommet og den til rette for at elvene skal
terspørselen etter arbeidskraft med bare grunn- virkeligheten elevene forholder seg til hjemme klare å formidle det de kan.
utdanning vil avta i fremtiden. Norge trenger for og ute blant venner, må ikke bli for stor. Teknologien åpner opp
eksempel store ressurser i helsesektoren i årene
for en rekke nye måter
som kommer, og dette forutsetter kunnskaper og
Verktøyene de bruker, måten å gjøre begge deler på,
utdanning. Til slutt handler frafallsproblematikken
også om samfunnsøkonomi. Bare ved å øke an- de bruker dem på og pedago- mener Gravdal.
delen elever i et kull som gjennomfører fra 70 til gikken de møter i klasser-
80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten ommet må oppleves som PEDAGOGISK, ADMINISTRATIV OG
bli på hele 5,4 milliarder hvert år. STRATEGISK
relevant. Da blir elvene - Hvis en klarer å forankre kunnskapsløftet til
(Kilde: Kunnskapsdepartementet).
interesserte, mener Luth. temaer som opptar elevene ligger det fantas-
INTERESSERTE ELEVER ER tiske muligheter til å bruke kunnskap på nettet
MOTIVERTE ELEVER. IKT GIR PEDAGOGISK til å dyrke elevenes interesser, fortsetter Luth.
De fleste er enige om at en viktig årsak til fra- FLEKSIBILITET - For eksempel å finne kunnskap på YouTube
fallsutviklingen er en skole som tidvis ikke - Mange av elevene er vant til å bruke teknologi og andre steder på Nettet som de forholder
evner å engasjere elevene. At 40 prosent av hjemme og de møter nye muligheter med en seg til daglig. Hvis verktøyene er gode og lær-
de 67 000 lærerne i norsk skole mangler for- åpen og positiv holdning. Dette er noe vi må erne integrerer IKT i en pedagogisk sammen-
dypning i fagene de under viser i, bidrar til benytte i undervisningen, blant annet ved selv heng, kommer også elvene til å oppleve at
problemet. Samtidig ligger det et stort potensial å være nysgjerrig på nye muligheter. Det mener undervisningen er relevant og gir merverdi for
i å ta i bruk IKT som et pedagogisk verktøy på en kommunalsjef i Lier kommune med ansvar for den enkelte.
rekke områder, på en måte som ville gjort skole og barnehager, Bente Gravdal. - IKT-verk-
elevenes skolehverdag mer relevant. tøy gir en pedagogisk fleksibilitet som vi ikke ville Dette nyhetsbrevet finner du også på Internett,
hatt hvis vi bare var bundet til bøker og klasse- sammen med peker til bakgrunnsstoff, white-
- Hvis elevene er interesserte, er de også romsundervisning. paper’s, filmer og artikler.
motiverte, mener pedagogisk programleder i
Microsoft Norge, Jan Helge Luth. Og når det er www.microsoft.no/iktisamfunnet
MICR0553_a4_folder.indd 4 02.02.11 12.50