Når kommunikasjon kobles med rett informasjonErgoGroup
Mange mennesker og de fleste IT-systemer har et ”spesialistproblem”: De er gode på ett område, men fungere lite effektivt med sine omgivelser da de mangler både nødvendig informasjon og evnen til å kommunisere godt med andre.
Nøkkelen til å lykkes med smidige prosjekter!ErgoGroup
Definisjonen av vellykkede IT-prosjekter er som regel ”on time - on budget”. Men hva hjelper dette dersom løsningen eller produktet ikke løser forretningsbehovene?
Teknologifisering av tjenester har vært en av de betydningsfulle utviklingene innen servicenæringen i løpet av det siste tiåret. I dette foredraget ser vi på begrepet ”eService” og hvilken betydning det har kostnads- og inntektsmessig for tjenesteytende virksomheter. Spørsmålet som stilles er: Skal vi ta ut produktivitetsgevinsten i form av reduserte kostnader eller skal vi ta benytte den til å investere i kunderelasjoner?
Dersom du har et godt intranett, vil du spare tid, øke kompetansen og kvaliteten i organisasjonen, de ansatte får mer presis og oppdatert informasjon, man skaper en felles bedriftskultur som stimulerer til innovasjon og samhandling, og de ansatte blir generelt mer effektive og fornøyde.
Telenor - Nye Arbeidsmuligheter På MobilenErgoGroup
Abraham Foss gir oss informasjon om Telenors utvikling, spesielt på mobilitetsområdet. Han forteller om trender for telecom og IT og om samarbeidet mellom ErgoGroup og Telenor. Dette samarbeidet gir kundefordeler på flere måter, både for mobile outsourcing, applikasjonsutvikling og mobile tjenester fra Telenor.
Sparebanken 1 SR-Bank er strategisk avhengig av effektiv kunnskapsdeling mellom avdelinger, divisjoner og lokasjoner. Hva kjennetegner kunnskapsdeling i dagens samfunn og hva krever egentlig ansatte for å dele sin kunnskap? La oss kunnskapsdele i praksis, med eksempler fra Web 2.0!
Utnyttelse av kommunale it tjenester i samhandling med publikum og næringsliv, asle fossberg
1. Utnyttelse av kommunale IT-
tjenester i samhandling med
publikum og næringsliv
IT Tinget
Tønsberg
22 september 2010
Asle Fossberg
Daglig leder
2. Disposisjon
• Kort om meg selv og IKT Agder
• Bakgrunn for satsingen i IKT Agder
kommunene
– Krav og føringer ifm utvikling av tjenester
– Gjennomføring av prosjektet
• Hva har vi lært og hva har vi fått til
– Videre utfordringer
• Oppsummeringer/refleksjoner
3. IKT Agder
• Selskapet skal være deltakernes drifts- og
innkjøpsselskap og faglige instans for
eiernes Informasjons- og
kommunikasjons-teknologiske løsninger
– Drift og forvaltning
– Utvikling av tjenester
– Prosjektledelse
– Rådgivning
4. Hovedmål
• IKT Agder skal være brukerorientert
• Levere kosteffektive tjenester
• For eiere og brukere være en profesjonell
leverandør av IKT tjenester
15. Hovedmål
(Opprinnelig og justert prosjektplan)
• Heving av
tjenestenivået
for innbyggere
og næringsliv
• Effektivisering av
egen
organisasjon
• Effektivisering av
driften av IKT
Agder
Felles IKT-prosjekt
16. Økonomiske forutsetninger
(mill. kr)
IKT-samarbeid
14,7 Kommuner
Innsparing 9,5 pr år i 5 år Merkost
årlig årlig (6,3)
2,0 IKT-Agder
Investeringer
47,5
Felles IKT-prosjekt
17. Hovedaktiviteter
• Prosjektet har pågått siden høsten 2006.
Hovedaktivitetene har vært å:
– Innføre felles systemer og rutiner på sentrale
fagområder
– Etablere ny IKT-infrastruktur og administrativt
system for å utvikle felles nett-tjenester til
interne og eksterne brukere basert på en
tjenesteorientert IT-arkitektur
– Utvikle og introdusere konkrete
nettbaserte skjemaer og tjenester
18. Kronologi
År Sentrale aktiviteter
2006 •Forprosjekt
•Politisk behandling/beslutning
2007 •4 innføringsprosjekter starter
• (Eiendomsgebyrer, byggesaksarkiv, fakturaskanning, lokal drift Agresso)
•Utarbeidelse av anbudsdokumenter- anbudsinnbydelser 7 sentrale anskaffelser
Mai – juni 2008 •Revurdering og justering av prosjektet:
•Justert prosjektplan
Høst 2008 •Kontraktsinngåelser 7 + 2 kontrakter
•Organisering av innføringsprosjekter
2009 -2010 •Nye innføringsprosjekter:
- Personal/lønn (fra aug 08)
- Portaler (Innbygger og ansattportal)
-Tjenesteutvikling (Mellomvare, integrasjoner, arkitektur ++)
- Sak/arkiv
- Styringsinformasjon (fra høst 08)
- Sikkerhet og identitetshåndtering
- Parallelle miljøer
- Skoleadm (Grimstad)
- Pleie og omsorg (GRS Grimstad og Froland)
2010 Avslutning av prosjektet, videre tjenesteutvikling
Felles IKT-prosjekt
24. Hva har vi lært og hva har vi fått til?
• Tilrettelagt for et fundament
– Arkitektur
– Godt grunnlag for videre tjenesteutvikling
– Standardisert på felles plattform og programvare
• Fra skjema til dumme skjemaer til smarte
skjemaer, dialogbaserte skjemaer til
interaktive tjenester
– Foreløpig for få interaktive tjenester
– Tatt tid å realisere arkitekturen
– Basisintegrasjoner mot mellomvare har vært
utfordrende å koordinere på tvers av leverandører
25. Hva har vi lært og hva har vi fått til?
• Kompetanse
– Hvordan bidrar leverandørene?
– Teknologisk og funksjonell kompetanse- en syntese
– Fra silotenkning til prosess og helhetstenkning
– Fortsatt for mye applikasjonstenkning istedenfor
løskoblede tjenester.
• Teknologi
– iGoogle eksempel på hvor vi er i dag, men samtidig
er vi i steinalderen jfr skjemautsending, hvorfor
lager vi ikke apps eller fullverdige interaktive
tjenester (avanserte tjenester)?
29. Kompleksitet
• Det er identifisert 30 eksisterende
koplinger mot fagapplikasjoner. Dessuten
er det under utvikling nye tjenester som
vil resultere i at antallet applikasjoner og
tjenester på nett som benytter
Matrikkelinformasjon vil komme opp i
nesten 90.
30. Oppsummering
• Teknologien er tilgjengelig
• Realisert SOA plattform gir muligheter
– SOA governance
• Nasjonal strategi
– Hva staten sier
– Hva gjøres ?
– Hva som må gjøres ?
– Hva skal skje videre kommunalt, regionalt og hva skjer nasjonalt ?
– Hvordan koordinere /gjenbruke
• Mer fokus på gevinst og realiseringer på virksomhetsnivå
– Betinger god prosesser for modellering
– eGevinst Lyngdal kommune
– IKT som kost eller god investering
• Organisering av IKT prosjekter
– prosjektveiviseren.no
• Har Reve et poeng… Superdepartement --- DIFI
• Store forskjeller innenfor off sektor i allefall på tvers av kommunene
• Lederstjernene hvor er de?, Altinn II, Bergen Kommune , andre…
– Disse må tilgjengeliggjøres