1. Språkhistorie fra 1800-tallet og fram til i dag
«Ivar Aasen gjekk og gjekk
og gjekk og gjekk.
Samla på ord, nynorsk ord.
Slik fekk vi nynorsken»
2. 1. Dansk burde fremdeles være skriftspråket, men det
burde få en egen benevnelse som kunne knytte det til
Norge.
2. Det danske skriftspråket burde gradvistilpasses norsk
talemål.
3. Norge burde få eget skriftspråk, med utgangspunkt i
norsk talemål og i tidligere skrifttradisjoner i Norge, det
vil si norrønt.
De som ønsket å beholde det danske skriftspråket mente det
mest praktiske ville være å beholde det danske skriftspråk,
siden det ble brukt overalt, som i kirken, skolen og i
lovverket.
3. Dansk ble stadig vanligere som skriftspråk i Norge i
unionstiden (1397-1814)
Etter unionen med Danmark var dansk blitt skriftspråket i
Norge. Men på 1850-tallet fikk Norge et nytt skriftspråk,
nynorsk (landsmål.) Dette språket var konstruert på grunnlag
av dialekter og gammelnorsk, og det var Ivar Aasen som
hadde laget språket
1800- tallet er det århundre hvor skriftspråket endret seg
mest. Det var da den nasjonale følelsen ovenfor vårt eget
land gjorde slik at det danske språk ble fornorsket
Allerede i slutten av 1800- tallet kom de første lesebøkene
på bokmål, og etter hvert ble også landsmål tatt mer i bruk, i
kirker og skoler. Bibelen ble først oversatt til bokmål og
4. Jonas Anton Hielm (1782-1848) beskrev forskjellene
mellom dansk og norsk
Henrik Wergeland (1808-1845) gjennomførte Hielms
ideer om fornorsking av dansk språk i sin egen diktning
Ludvig Kristensen Daae (1809-1877) ville at norsk
skulle skrives slik folk snakket. Det kalles ”det ortofone
prinsipp”
5. Ivar Aasen Johan Sebastian Welhaven Henrik Wergeland
6. I 1907 tok Norge offisielt avstand fra dansken, og kalte
norsk-dansken for riksmål. Dermed var alle enige i at
språket måtte komme nærmere det som faktisk var
norsk. Det ble også innført obligatorisk sidemålsstil
(nynorsk) i skolen, noe som fremdeles er et stridstema
i dag.
I 1907 vedtok Stortinget at elevene skulle få opplæring
og ta eksamen i begge målformene. Og slik er det
ennå. Elever i grunnskolen og i den videregående
skolen må kunne bruke begge målformene.
I 1917 tok imidlertid saken en ny vending. Alle kunne
være enige om at det var upraktisk med to skriftspråk,
og stortinget tok fatt i saken ved å innføre en rekke
endringer som alt i alt førte til at riksmålet tok et langt
skritt mot landsmålet, og motsatt.
7. På riksmålssiden gjaldt de obligatoriske endringene
bare skriftdelen, mens en del valgfrie endringer ble
innført på uttale. Når det gjaldt landsmålet ble mange
østnorske former tilatt , og man fikk en svært utvidet
valgfrihet.
Riksmål, og moderat bokmål, er basert på den danske
skrifttradisjonen i Norge og den fornorskningslinjen Knud Knudsen
la grunnlaget for, men uten de langsiktige og betydelig mer radikale
ideene hans (slik som et eget hunnkjønn og skille mellom
endelsene -ar for -er)
Da man etterhvert følte at språket hadde for stor frihet
og noen former ble overflødige, kom det en ny reform i
1938. Denne reformen blir kalt samnorskreformen, og
man kom veldig nær ett felles norsk språk
8. Som følge av napoleonskrigen på begynnelsen av 1800-
tallet, skulle Norge plutselig stå på egne bein for første
gang på 400 år. Det medførte en språklig debatt som har
holdt seg helt inn i vår tid.
Det som imidlertid viste seg var at de valgfrie formene
fra 1917 hadde vanskeligheter med å slå gjennom i
praktisk bruk. Dermed ble det innført en ny reform i 1938
Det første man ble oppmerksom på var navnet. Man
skrev dansk i Norge, og overklassen snakket en slags
dansk med norsk uttale. Det var imidlertid ensbetydende
med dansk, og det oppsto en debatt om hvorvidt man
kunne kalle dansk for norsk bare fordi man var i Norge.
Bokmål er den målformen elevene bruker til daglig,
nynorsk er den andre målformen. Det er ikke forskjell på
oppgavene de skal skrive ide to målformene.
10. Knud Knudsen var lærer og tok opp
Wergelands fornorskninglinje. Han mente at
rettskrivingen burde følge folks uttale - i
praksis 'den dannede dagligtale' i byene.
Han laget et program for et norsk skriftspråk
med utgangspunkt i dansk. Bl.a. foreslo han
at man skulle bytte ut bløte konsonanter
(b,d,g) etter vokal med de harde, norske
konsonantene p,t,k.
11. p, t, k i stedet for b, d, g etter lange vokaler
dobbelt konsonant etter kort vokal
-er for flertall av regelrette substantiv
korte fortidsformer av verb
å tillatt i stedet for aa
12. Begge målformer:
meg, deg, seg for mig, dig, sig
skulle, ville for skulde, vilde
Bokmål:
obligatorisk p,t,k for b,d,g
samformer som eneform: bru, fram, sju
Nynorsk:
sær-nynorske former tatt bort: soli>sola, vetter> vinter,
fyrr>før, upp > opp
13. Det norske språket var nesten lik dansk, og det var
nesten ingen som snakket bygdemålet
På 1900-tallet var Norge endelig blitt en egen stat.
Landet var nødt til å bygge seg opp igjen etter krigen.
Når Norge nå skulle bygges opp trengte de et eget
språk for å gjenoppbygge nasjonalfølelsen, men det
var ingen enkel oppgave. Det Dansk-norske riksmålet
og det norske bygdmålet vårt kjempet mot hverandre
for å bli det offisielle norske språket. Endelig fikk
Norge et eget skriftspråk, og ikke bare ett, men to,
bokmål og nynorsk.
