Kap 6, vgs, påbygg

1. Kap. 6
3 PB TA
Mål:
- gjøre greie for likheter og
forskjeller mellom norrønt og
moderne norsk

3.  Germanske språk kjennetegnes ved å legge
trykk på første stavelsen i ordet
Nordgermansk Østgermansk Vestgermansk
svensk gotiske språk
(utdødde språk)
engelsk
dansk skotsk
norsk frisisk
islandsk nederlandsk
færøysk tysk

4. Perioder
750 – 1050 e.Kr. Eldre norrøn tid
Vikingtiden
1050 – 1350 e.Kr. Yngre norrøn tid/ gammelnorsk
Norrønt språk

5. • Språket som ble brukt i Norge for 1000 år siden
• Fins fortsatt spor etter dette språket i dagens norsk
• Perioden, 1000 – 1200, en blomstringstid i Norge
– Litteratur, arkitektur, bildekunst, tekstil, smykker osv.
– Mye kontakt med bl.a. Storbritannia, Island, Færøyene
og Spania
–  Politisk, kulturell og økonomisk storhetstid
• Også blomstringstid for det gamle norske språket;
gammelnorsk eller norrønt

6.  Mange av ordene fra norrønt, finner vi igjen i dagens norsk
 kona (kone), sår (sår), manna (menn), eldr (ild), var (var), til (til),
batt (bandt), vermdi (varmet), hon (hun), vatn (vann) og ût (ut)
 Kalles arveord
 Ord som har kommet inn i språket senere = importord
 Mange importord fra mellomlavtysk, språket til
hanseatene (fra ca 1250)

8.  De fleste bokstavene er som i dagens norsk, men noen
skiller seg ut
 Bokstavene tilsvarer lyder vi finner i andre språk, som
engelsk th f.eks.
 Også flere av vokalene enn i moderne norsk som har
aksent: á, é, í, ó, ú, ý og ´ø
 Aksent viser at de hadde lang uttale
 Bokstaven å fantes ikke i norrønt, den kom inn i norske
språket på 1900-tallet

9.  Bokstavene ble i hovedsak uttalt som i dag, men noen
variasjoner
 Bokstaven f uttalt som v når den stod inne i et ord (eks.
hafa) og i slutten av ord (eks. haf). Uttalt som f når den
stør først i ord
 Lydene kj og skj (f.eks. i kinn og ski) fantes ikke i
norrønt. Konsonantgruppene ki og ski uttalt uten j-lyd
 Fantes ikke tjukk l eller skarre-r

10.  I moderne norske setninger er det fast rekkefølge på
ordene
 Endrer vi på rekkefølgen, får setningen ny betydning
 I norrønt kan ordene ha ulik rekkefølge uten at
betydningen endres
 Ikke ordenes plassering men hvilken funksjon de har som
er avgjørende
 Ordene får bestemt grammatisk ending etter hvilken
funksjon de har i setningen

11.  At norrønt var et kasusspråk er nok den største forskjellen
fra moderne norsk
 F.eks. at ordene får ulike endinger etter hvilken funksjon
de har i setningen, har med kasus å gjøre
(kasusendinger)
 Fire kasus i norrønt: nominativ, akkusativ, genitiv og
dativ