Denne presentasjonen handler om de moderne tider i norsk litteratur.

1. MODERNE TIDER

2. 1900 - 1940

3. Unionen med Sverige oppløses.
 I 1814 måtte Danmark gi fra seg
Norge til Sverige.
 Mange nordmenn ville at Norge
skulle bli et selvstendig kongerike.
 7. juni 1905 vedtar Stortinget at
unionen med Sverige skal
oppløses.
 Svenskene protesterer og en del
av dem vil gå til krig.
 Den danske prinsen Carl blir norsk
konge – Håkon 7.

4. Byer og industri vokser.
 På slutten av 1800 - tallet øker folketallet
i Norge raskt.
 Bønder og fiskere flytter inn til byene for
å ta seg arbeid.
 Byene vokser og det dukker opp
fabrikker overalt.
 For arbeidsfolk er lønningene lave og
dagene lange.
 Boligene er små og trangbodde.
 Mange barn må også arbeide. Etter hvert
blir barnearbeid forbudt.

5. Klassekamp.
 På slutten av 1800-tallet blir det åpen
konflikt mellom arbeidere og fabrikkeiere.
 Arbeiderne vil ha høyere lønn og kortere
arbeidstid.
 Etter hvert begynner arbeiderne å
organisere seg. Landsorganisasjonen
( LO ) og Arbeiderpartiet blir dannet.
 Mange av arbeidernes krav blir innfridd.
 I 1919 blir åttetimersdagen og en ukes
ferie innført.
 Arbeiderne får også sykepenger hvis de
blir syke.

6. Fosser og elektrisitet.
 Frem til første verdenskrig opplever
Norge sterk økonomisk fremgang.
 Mange av fossene våre blir utbygd til
kraftverk.
 Mange hus får etter hvert strøm.
 I fabrikkene blir det montert elektriske
motorer.
 Jernbanen blir bygd ut og de første
bilene ruller på norske veger.

7. Nyrealismen
 Forfatterne blir opptatt med å skildre
vanlige folks liv i en periode med
industrialisering og økonomisk vekst.
 De er opptatt av enkeltmennesket forhold
til samfunn, slekt og familie.
 De skrev ofte om moral og verdier. De
ville bevare de gamle verdiene.
 Nyrealistene skrev romaner om vanlige
folks liv. Ofte skrev de historiske
romaner.
 I de historiske romanene spenner
handlingen over flere generasjoner.

8. Sigrid Undset
 Sigrid Undset ble født i
Kalundborg i Danmark i 1892.
 Foreldrene var den norske
arkeologen Ingvald Undset og
den danske kvinnen Anne
Charlotte Gyth.
 Da Sigrid var to år gammel, så
flyttet familien til Kristiania.
 Etter at faren døde, så måtte
Sigrid ta seg jobb som
kontordame.
 I ti år jobbet hun på kontor.
 På fritida leste hun mye bøker.
 I 1911 fikk hun
gjennombruddet sitt med
romanen Jenny.

9.  Sigrid Undset flyttet til Roma.
 Der møtte hun Anders Svarstad som hun
senere giftet seg med.
 De fikk tre barn sammen.
 Om dagen stelte hun barn og mann, men
om kvelden skrev hun bøker.
 I 1919 dro hun fra mannen og flyttet til
Lillehammer.

10. Kristin Lavransdatter
 På Lillehammer begynte hun å skrive
på triologien om Kristin Lavransdatter.
De tre bøkene bestod av:
1. Kransen ( 1920).
2. Husfrue ( 1921).
3. Korset ( 1922 ).
 Handlingen er lagt til første halvdel av
1300-tallet.
 Vi følger Kristin fra hun er liten jente til
hun er en moden kvinne.

11.  Faren vil at Kristin skal gifte seg med
Simon Darre.
 Kristin er forelsket i en annen.
 Hun må velge om hun vil følge egne
lyster eller følge farens valg.
 Kristin gifter seg med Erlend
Nikulaussøn.
 Når hun gifter seg, så er hun allerede
gravid.
 Ekteskapet med Erlend blir ikke helt
enkelt for Kristin. Erlend er ansvarsløs og
rastløs.
 Da Erlend dør, så går Kristin i kloster.
Hun dør i Nadaros.

12. Nobelprisen i litteratur.
 Triologien om Kristin Lavransdatter blir
suksess.
 I 1928 får hun Nobels litteraturpris for
romanene om Kristin Lavransdatter og
bøkene om Olav Audunssøn.

13. Olav Duun
 Olav Duun er opptatt av moralske
konflikter, gamle og nye verdier.
 Olav Duun ble født på Jøa i Namdalen i
Nord Trøndelag.
 Han vokste opp på et småbruk, var
gjetergutt og fisker.
 I 1921 begynte han på lærerskolen på
Levanger.
 Han arbeidet som lærer i mange år.
 Men det var forfatter han ville bli.
 I 1927 fikk han Statens dikterlønn.
 Han skrev noveller, romaner og
barnebøker.

14. Juvikfolke
 Juvikfolke blir regnet for å være Olav Duuns mesterverk.
 Romanserien omfatter seks bind.
 Duun skildrer Juvikslektens utvikling gjennom flere generasjoner.
 Romanene handler om hvordan tro og moral.

15. Ondskapen som problem.
 I triologien Medmenneske (1929),
Ragnhild (1931) og Siste leveåret
( 1933 ) skildrer Duun kampen
mellom det gode og det onde.
Medmenneske:
 Denne boka handler om Ragnhild
og Håkon som bor i Stavsund.
 Håkons far, Didrik Dale er en
hensynsløs mann.
 Ragnhild er et snilt og godt
menneske.
 Didrik motarbeider hele tiden
planene til Håkon om gårdsdriften.
 Håkon er fortvilet og Ragnhild er
redd for at Håkon en dag kommer til
å ta livet av faren.
 Det ender med at Ragnhild slår i hjel
svigerfaren med øks en morgen.

16. Johan Falkberget
 Johan Falkberget arbeidet i gruvene
på Røros fra han var syv år gammel
til han var tjuesju år gammel.
 Det var et slitsomt arbeid.
 På fritiden begynte unge Falkberget
å skrive på fritiden.
 Livet på Røros kom til å prege
Falkberget både som menneske og
forfatter.
 I bøkene skildret han gruvefolk og
verkseiere.
 Han skildret samholdet mellom
gruvearbeiderne og deres håp om et
bedre liv.
 Fra 1940 til 1959 gav Falkberget ut
firebindsromanen Nattens brød.
 Handlingen foregår i et isolert
gruvesamfunn på 1600-
tallet.Hovedpersonen er An Magrit.

17. An Magrit
 Fra 1940 til 1959 gav Falkberget ut
firebindsromanen Nattens brød.
 Handlingen foregår i et isolert
gruvesamfunn på 1600-tallet.
Hovedpersonen er An Magrit.
 I all slags vær frakter hun malm fra
gruvene til smeltehytta.
 Hun er en kvinne som må kjempe for
levebrødet i et tøft mannssamfunn.
 Hun gir ikke opp.
 An Magritt ble født etter at mora ble
voldtatt av en full soldat.
 Mora begår selvmord etter å ha stått i
gapestokk.
 Hun vokser opp sammen med
bestefaren Kempen.

18. Oskar Braaten.
 Oskar Braaten skildret livet til arbeiderne
på Kristianias østkant.
 Oskar Braaten ble født på Sagene i
Kristiania.
 Faren reiste til Amerika slik at mora
måtte ta seg av de to barna.
 Mora arbeidet på fabrikk slik at Hanna og
Oskar måtte klare seg selv.
 Mora var god til å skaffe mat, klær og
brensel.

19. Østkantdialekt.
 Oskar Braaten startet med å skrive på
landsmål.
 Han debuterte med novellen Dømd i
1903.
 I 1910 kom boka Kring fabrikken ut.
 I 1911 kom Ungen ut.
 I 1919 kom hovedverket Ulvehiet ut. Her
skildrer han hvordan barna til
industriarbeiderne har det.

20. Østkantens dikter
 Oskar Braaten er kjent for å være
østkantens dikter.
 Han var først til å skildre livet til
arbeiderne langs Akerselva.
 Han følte sterk sympati med
arbeidsfolket.
 Han skildret fyll, vold, slit og fattigdom.
 Braaten brukte mye humor i bøkene
sine.

21. Lyrikk

22. Herman Wildenwey
 Herman Wildenwey var sommeren
og solens dikter.
 Han var i Nedre Eiker ved Drammen
i 1886.
 Egentlig het han Herman Portaas.
 Gjennom diktene sine ville han
dyrke livet og kjærligheten.
 Språket hans var lett og lystig.
 På begynnelsen av 1900-tallet var
Wildenvey Norges mest populære
lyriker.
 De første diktene hans ble trykt i
Drammens Tidende.
 I 1902 debuterte han med
diktsamlingen Campanula.
 Han hadde ulike jobber.
 I 1904 dro han til Amerika.

23.  Etter oppholdet i USA fikk han jobb på et hotell på Otta.
 Her skrev han diktsamlingen Nyinger.
 Boka ble en stor suksess.
 I 1920 hadde Wildenwey gitt ut ti diktsamlinger.
 Mange av diktsamlingene kom ut i over 10 000 eksemplarer.
 Herman Wildenwey skrev dikt til helt ut på femtitallet.
 Wildenwey leverte inne penna i 1959.

24. Dikt av Wildenwey
I TANKER
I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.
Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
Barn, sier presten, se presten ber
og du forstyrrer hans bønn.
Jeg var på vei til min elskede, jeg,
sier piken med senkede blikke.
Jeg tenkte på ham og jeg så deg
ikke.
Og da var det underlig rart av deg
som tenkte på Gud, at du så meg!

25. NOCTURNE
En lampe på bordet brenner
og lyser blekt over år.
Jeg skriver dikt mine venner,
og dikt etter dikt forgår
stumt under mine hender.
Endelig litt å sitere…
for dem som må skrive selv:
Jeg vil ikke skrive mere.
Jeg skriver allikevel,
Herren velsigne dere!
Ensomhet er fornøden,
stumhet er på sin plass.
Natten er morgenrøden
om noen timeglass…
Er der et dikt efter døden?

26. Olaf Bull
 Olaf Bull sine dikt var alvorlige og preget
av dype tanker.
 I ettertid blir han betraktet som en av
Norges største lyrikere.
 Olaf Bull var født i Kristiania i 1883.
 Han var sønn av forfatteren Jakop Breda
Bull.
 Olaf Bull arbeidet i en rekke år som
journalist i Dagbladet.
 I 1909 debuterte han med diktsamlingen
Digte.
 Diktsamlingen fikk gode kritikker.

27. En rastløs kunstner.
 Olaf Bull var en rastløs sjel som aldri
kunne slå seg til ro.
 Han var en egenrådig kunstner og
bohem.
 Olaf Bull bodde i Italia, Frankrike og
Italia.
 Han hadde to mislykte ekteskap bak seg.
 Ofte slet han med økonomien.
 Av og til havnet han på fylla.
 Mange av diktene hans handlet om
kjærlighet.

28. Metope
Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast!
Dig vil jeg dypt og blivende bevare
i digtets evige, unge alabast!
Du solbevægede sværmerske! Med panden
pikelig vendt mod kveldens bleke guld,
vender du mildt en himmel mot en annen,
likesaa lys og øm og løndomsfuld!
Gjerne ga jeg min verdens vers tilhope,
hadde jeg magt til ét: at hugge ind
i mindets trodsige sten en myk metope
over dit vare, omridsømme sind!
Vi vandrer i fugtig fjæresand! Du lytter
til sommersjøens luftige bølgesprut!
Vi føler det fromt, at kveldens stilhet flytter
sin tonende grændse altid længer ut!
Det kimer af falmet lyd, som glir tilbake
bak rødmende lunde, gyldne kirkespir —
og luftens lysende bølger synker svake,
som bækker af sol fra bjærgene, som blir!

29. Aaserne blaaner. Stjernerne er nære!
De siste skyer skynder sig hjem tilkvelds!
Engen har andagt — op af luftens fjære
stiger Arcturus! Lindt, bag graastensgjærdet,
aander en vind i rugens sølvgraa pels!
Gjennem dit blik en varm og dyb beaandning —
midt i et mulm af blaat kan øiet faa
et drivende stænk, en fugtig glans af honning,
og stille spør jeg dig «Ven — hvad tænker du
paa?»
«Jeg tænker paa kvelder som denne, jeg ikke
faa lov til at leve —
paa modne marker, som bruser af korn, uten
mig!
Paa rørende, lette smaating: Aks, som
knækkes,
veier i sjøen, bleke seil derute,
bølger, som strømmer mot stranden uten mig!
Hverdagen, ven, som mildt blir ved bak graven,
tænker jeg paa, og alle de dype, blaa,
kommende kvelder her i sommerhaven,
uten mit sind mot dit, tænker jeg paa!

30. Det hele fylder mit øie som en taare,
jeg, ensom og angst og arm, skal graate snart!
Alle de ting, som nu ikveld er vore — —
om faa, berusende aar staar stunden fore,
da taakerne glir, og øiet kan se klart!
Aa, elskede, se hvor dyb og sort en fjære!
Saa underlig stranden blev, da vandet faldt!
Mon rædslens kveld er fjærn, da vi skal være
en styggere strand end dén, forladt af alt?
Allikevel er det et sødt og saligt under,
at engene her, med korn og krat og trær,
og bjærgene bak, saa dybt som blikket bunder,
dugges saa sødt af vore smaa sekunder — —
bare den bjærken dér, hvor vor den er!
Og skigarden da! Den gamle redskabsvognen
ligger i græsset støt og stadig staar
de svære hesjestængerne op i rognen,
og grøften er grøn som før, i alle aar!

31. Aa, ven, lot gravenes dyp sig vildt besværge,
vilde jeg bli til vangen her, med hø,
til bjærken dér, med stjerner i, og bjærget,
bare for slik, paa annen vis, at værge
den hellige haven vor, for dét: at dø — —!
Ta om mig, ven, og hold mig! Saan at trykkes
er snart det eneste glimt af haab, jeg vét —
den hastige, hete straalestund, det lykkes
at vække i mig en annen evighet!»
Og jeg, en levende mand, paa jorden hjemme,
en tydelig mand af kjød, fra taa til top,
kan, svimmel og sky, i favnen min fornemme
noget, som bare er blik og sind og stemme,
i smertelig angst og anelse løst op!
Du ensomme! Alt, jeg kan, er stumt at stryke
dit duftige haar, med haanden din i min —
og øie til øie saan, staar Pan og Psyke
foran et hav af korn, i stjerneskin!

32. Arnulf Øverland
 Arnulf Øverland startet med å skrive dikt
om ensomhet og kjærlighet.
 I 1911 kom diktsamlingen Den ensomme
fest.
 I 1912 kom De hundrede fioliner.
 Disse diktsamlingene ble aldri noen
suksess.

33. Sosialist
 Øverland kritiserte jobbetida under første verdenskrig og utsultingen av det
tyske folket.
 Disse tankene skrev han ned i diktsamlingen Brød og vin som kom ut i 1919.
 I 1922 begynte Øverland å skrive dikt og noveller i tidsskriftet Mot dag.
 Øverland ble formann i Det norske studenterforbund og i Den norske
forfatterforening.
 Store deler av livet sitt drev han med politisk arbeid. Han var en ihuga sosialist.

34. Andre verdenskrig
 Ærlighet, sannhet og frihet var svært viktige
begreper for Arnulf Øverland.
 På 1930-tallet så Øverland den framvoksende
nazismen i Tyskland som en stor trussel.
 Diktsamlingen Den røde front kom ut i 1937.
Her kom det flere dikt som advarte mot
nazismen. Du må ike sove er det mest kjente
diktet.
 Da tyskerne kom til Norge i 1940, så fortsatte
Øverland med å skrive dikt. Disse diktene ble
spredt blant folk.
 I 1941 ble Øverland arrestert for diktene sine.
 I 1942 ble han sendt til konsentrasjonsleiren
Sachsenhausen hvor han satt til krigens slutt.
Også her skrev han dikt.
 Vi overlever alt kom ut etter krigen.
 Da han kom hjem ble han hyllet som en stor
dikter.
 Han fikk bo i statens bolig Grotten helt til sin
død i 1968.

35. Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
I går blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem i morgen!
Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

36. Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves,
forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

37. Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

38. Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!
Arnulf Øverland
-1937-

39. Riksmålsmann og ateist.
 Etter krigen ble Øverland
formann i Riksmålsforbundet.
 Da han ble kjent med
forholdene i Sovjet, så mistet
han troen på sosialismen.
 Hele sitt liv var Øverland
motstander av kristendommen.
 I 1933 gav han ut boka Tre
foredrag til offentlig forargelse.
 I foredraget Kristendommen,
den tiende landeplage
kritiserte han kristendommen
og borgerskapet.
 For dette ble han politianmeldt.

40. Rim og rytme
 Diktene til Øverland hadde fast rim og rytme.
 Han eksperimenterte ikke med språket.

41. Rudolf Nilsen
 Rudolf Nilsen var opptatt av arbeidernes
kår, klassekamp og solidaritet.
 Han skildret den ranke og kampvillige
arbeiderklassen.
 Rudolf Nilsen kjempet for revolusjon og
et klasseløst samfunn.
 Han vokste opp på Kristianias østkant.
 Rudolf Nilsen tok gymnaset, deltok i
organisasjonsarbeid og han var journalist
i Norges Kommunistblad.
 Det var Kristiania som var Rudolf Nilsens
verden.
Han gav ut to diktsamlinger:
 På stengrunn ( 1925 )
 På gjensyn ( 1926 )
 Hverdagen ( 1929 ) – den ble gitt ut etter
hans død.
 28 år gammel døde han av tuberkolose.

42. Storbynatt
 på bunden av den milevide by.
 Så langt jeg øiner løper denne flate
 som skinner med en glans lik valset bly
 i skjæret fra de høie buelamper.
 For det er natt. Og det er lyst og godt
 her nede på de asfalterte dybder.
 Forlengst er dagen og dens mørke gått.
 Nu er tiden da de gode sover.
 En klokke slår den annen time inn.
 Det runger langsomt fra et sted høit over
 de mange buelampers hvite skinn.
 Som i en veldig tunnel klinger lyden
 av mine skritt imellom vegg og vegg.
 En kvinne smyger hånden i min lomme,
 og henger ved mig som en sulten klegg.
 Jeg går og drømmer i den lange gate

43.  En prikk av lys blir synlig langt derhenne
 hvor gaten ender i en loddrett sprekk.
 Der differ av en lyd jeg skulle kjenne...
 Og prikken blev en bil. Men den er vekk.
 Jeg hører motorsurret langsomt svinne
 langt inne mellem disse tause hus.
 Men fjernt, som fra en kjempestor konkylje
 slår byen ut sitt monotone sus.
 Og varm av lykke går jeg og kjenner
 i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
 For her er alltind skapt av menneskehender
-
 fra lyset ned til stenen ved min fot.
 Her blinker ingen stjerner gjennem natten
 som stumme trusler om en evighet,
 her hvisker ikke mulmet mot mitt øre
 sin uforståelige hemlighet.

44. Mellom to verdenskriger.
 Redslene under første verdenskrig
påvirket diktingen til mange forfattere i
mellomkrigstiden.

45. Sigmund Freud
 Sigmund Freuds psykoanalyse satte
stor preg på litteraturen i
mellomkrigstiden.
 Freud hevdet at mennesket er et
resultat av bevisste og ubevisste
krefter.
 Seksualiteten påvirker menneskets
sjelsliv i stor grad.
 Fortrenging av seksualiteten kan
føre til aggresjon og galskap.
 Barndommen har også stor
betydning for menneskets utvikling.
 På 1930-tallet blir norske forfattere
opptatt av årsakene til nazismens
framvekst.

46. Sigurd Hoel
 Sigurd Hoel var en god venn av
Arnulf Øverland.
 Han var svært kunnskapsrik og han
leste mye.
 Hoel brukte psykologiske
innfallsvinkler i diktningen sin.
 I mange av bøkene hans tar
hovedpersonen oppgjør med seg
selv og livet sitt.
 Sigurd Hoel skrev i Mot Dag,
Arbeiderbladet og i Dagbladet.
 Han var også konsulent i Gyldendal
Norsk Forlag.
 I 1943 flyktet han til Sverige.
 Krigstiden skulle prege mye av det
han skrev etter krigen.
 Hoel var formann i
Riksmålsforbundet og i Den norske
forfatterforening.

47. Mangel på kjærlighet
 Mange av Sigurd Hoels bøker handler
om kjærlighetssvik og selvbedrag.
 Dette er temaene i Syndere i sommersol
som kom ut i 1927.
 Fjorten dager før frostnettene kom ut i
1935.
 Doktor Holmen har ytre suksess. Men
han er ulykkelig.
 Han kommer fram til at det har vært
mangel på kjærlighet i barndommen.

48. Vi er alle skyldige
 I 1947 kom Møte ved milepelen ut.
 Han stilte spørsmålet hvorfor mange
nordmenn gikk over på tysk side.
 Hovedpersonen er Den plettfrie.
 Konklusjonen er vi alle er skyldige og må
dele ansvaret.

49. Barndommens rike
 I 1933 kom Veien til verdens ende kom
ut.
 Vi følge Anders fra han er fire år til han
er konfirmant.
 Verden blir sett gjennom et barns øyne.

50. Aksel Sandemose
 Aksel Sandemose ble født i Nykøbing
Mors i Danmark i 1899.
 Han vokste opp i en handverkerfamilie.
 Faren var smed.
 Mora var norsk
 Aksel Sandemose vokste opp i
fattigdom.
 22 år gammel tok Aksel i bruk moras
etternavn.

51. Sjømann
 Aksel var en følsom og begavet gutt som
følte seg annerledes.
 Han reagerte sterkt hvis han ble
undertrykket og mobbet.
 Aksel ble lei av livet i Nykøbing og dro til
sjøs.
 I mange år var Aksel sjømann.
 I en periode bodde han også på New
Foundland der han livnærte seg som
gardsgutt og lærer. Dette var en tøff tid i
livet hans.
 Etter noen år kom han tilbake til
Danmark. Her giftet han seg og fikk
familie.
 Han skrev i avisene og hadde stadig
pengeproblemer.
 Sandemoses drøm var å bli forfatter.

52. Norge
 I 1930 kom Aksel Sandemose til Norge.
 Han ble med i Mot dag miljøet og han ble
kjent med Sigurd Hoel og Arnulf
Øverland.
 I 1931 kom boka En sjømann går i land
ut.
 Boka handler om Espen Arnakke fra
Jante.
 Han går til sjøs og blir mobbet av
kapteinen.
 Espen går i fortvilelse i land i Misery
Harbour.
 Her dreper han John Wakefield som han
beundrer.

53. Kjærlighetstap.
 I 1933 kom boka En flyktning krysser sitt spor ut.
 Den handler om en morders barndom.
 Espen har nå blitt 34 år gammel og ser tilbake på oppveksten i Jante.
 Her beskriver han hvordan brødrene tyranniserer han og hvordan miljøet i byen
prøver å knekke han.
 De stadige ydmykelsene gjør Espen til en morder.

54. Janteloven.
1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Axel Sandemose 1933

55.  I følge Sandemose, så er det Janteloven som hersker i samfunnet.
 Den underkuer og tyranniserer forholdet mellom menneskene.
 Sandemose fikk stor internasjonal anerkjennelse for boka En flyktning krysser
sitt spor.
 Han hadde etablert seg som norsk forfatter.
 I avisene skrev han om psykoanalysen og om nazismens framvekst.
 I 1941 flyktet han til Sverige.
 Her skrev han Det svundne er en drøm som er en kriminalroman.

56. Kjørkelvik
 I 1944 giftet Aksel Sandemose seg med
Eva Borgen.
 De flyttet til Kjørkelvik ved Risør.
 De hadde noen gode år sammen.
 Så døde både kona og sønnen i løpet av
kort tid.
 I 1960 kom selvbiografien Murene rundt
Jeriko ut.
 Sandemose gav også ut
novellesamlingen
 Dans, dans, Roselill i 1965.

57. Cora Sandel
 Cora Sandel ble født i 1880.
 Først ville hun bli kunstmaler, men
endte opp som forfatter.
 46 år gammel debuterte hun med boka
Alberte og Jakop.
 Hun brukte pseudonymet Cora Sandel.

58. Tøffe tider
 Sara Fabricius bodde i Kristiania til
hun var 12 år gammel.
 Da flyttet familien hennes til Tromsø.
 I 1905 reiste Sara Fabricius for å bli
kunstmaler.
 I de neste årene levde hun i fattigdom
og hun ble ikke noen stor maler.
 For å få inn noen kroner, så skrev
artikler for avisene hjemme.
 33 år gammel giftet hun seg med
billedhoggeren Anders Jønsson.
 Paret fikk en sønn sammen.
 De flyttet til Skåne.
 Etter noen år ble ekteskapet oppløst.
 Sara Fabricius forsatte likevel med å
bo i Skåne helt til sin død.

59. Alberte og friheten
 Historien om Alberte handler om en kvinnes
utvikling til å bli forfatter.
 Triologien om Alberte er en utviklingsroman.
 Boka Alberte og Jakop er lagt til en
nordnorsk embetsfamilie på slutten av
1800-tallet.
 Ekteskapet mellom foreldrene er dårlig.
Faren drikker og mora gråter i det skjulte.
 Datteren Albertine føler seg utrygg og stygg.
 Albertine må slutte skolen. Målet er å få
henne godt gift.
 Broren Jakop derimot har det bedre.
Foreldrene satser på at han skal få en god
skolegang.
 Hverdagen er grå og ubehagelig for
Albertine. Men hun drømmer om et bedre
liv.
 I de neste bøkene reiser hun til Paris for å
bli forfatter.
 Hun blir gravid med en norsk kunstner.
Forholdet er uten følelser.
 Senere treffer hun en mann som gir henne
den kjærligheten hun trenger.

60. Nordahl Grieg
 Nordahl Grieg ble født i Bergen i 1902.
 Etter artium dro han til sjøs.
 Han reiste mye både i Norge og andre
verdensdeler.
 Nordahl Grieg studerte ved
universitetet i Oxford.
 Han skrev for aviser og han gav ut
flere bøker.
 Det han opplevde på reisene ble gitt ut
som dikt, skuespill, essay og romaner.

61. Kommunist
 I 1932 dro Nordahl Grieg til Moskva.
 Der ble han i 2 år.
 Han fikk etter hvert stor sans for kommunismen.
 Fram til andre verdenskrig advarte han mot nazismen og kommunismen i
skriftene sine.
 Han brukte forfatterskapet sitt som et våpen for frihet, menneskeverd og
solidaritet.

62. Vår ære og vår makt
 I 1935 ble skuespillet Vår ære og vår
makt oppført ved Den Nationale Scene
i Bergen.
 I stykket kritiserte han norske redere
som risikerte livet til norske sjøfolk ute
på havene under Første verdenskrig.
 Noen forsøkte å få stoppet stykket.

63. Krigskorrespondent
 I 1936 brøt det ut en blodig borgerkrig i Spania.
 Demokratiske krefter kjempet mot Franco og fascismen.
 Nordahl Grieg dekket borgerkrigen i Spania som journalist.
 Mye av dette stoffet brukte han i skuespillet Nederlaget ( 1937 ).

64. Flytokt.
 Nordahl Grieg meldte seg straks til
tjeneste da tyskerne okkuperte Norge.
 Han var med på redde Norges Banks
gullbeholdning ut av Norge.
 Han dro over til England og begynte
som krigskorrespondent der.
 2. desember 1941 ble han skutt ned i
et britisk bombefly over Berlin.
 Nordahl Grieg ble 41 år gammel.

65. De beste
 Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.
 De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.
 De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunværlige flinke,
livets nestbeste menn.
 De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.

66.  Slik hedrer vi dem, med avmakt,
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.
 De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.
 Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var --
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem til far.
 De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.

67. Språkhistorie 1900 til 1940
 Noregs Mållag ble dannet i 1906, mens Riksmålsforbundet ble dannet i
1907.
 I 1907 vedtok Stortinget om at gymnaset skulle ha eksamen også i sidemål.
 Riksmålsforbundet bekymret seg over landsmålets framgang.
 De bestemte seg for å fornorske det norske språket etter Knudsens
prinsipper.
 Det nye skriftspråket skulle basere seg på den dannede tale.

68. Målstriden
 Etter 1905 ble striden mellom nynorsktilhengerne og riksmålsforkjemperne
hardere.
 Nynorsk hadde framgang i skolen og i kirken.
 I 1899 ble Det nye testamentet oversatt til nynorsk.
 Riksmålforbundet var bekymret over utviklingen.
 På Elverum i 1908 ble det lagt en plan om å føre de to skriftspråkene
sammen.
 Fram til 1917 ønsket myndighetene å ha bare ett skriftspråk.

69. Stedsnavnene fornorskes.
 I 1918 ble det vedtatt en lov som skulle fornorske stedsnavn.
 !925 ble Kristiania til Oslo og Fredrikshald til Halden.

70. Samnorsktanken.
 I 1930-årene aksepterte alle at Norge hadde to skriftspråk.
 Myndighetene ønsket en tilnærming mellom bokmål og nynorsk.
 I 1938 ble en ny rettskrivingsreform satt ut i live.

71. Reaksjoner
 Etter 1938 hadde nynorsk igjen fremgang.
 I 1939 hadde nesten 30% av skolekretsene nynorsk som hovedmål.
 Riksmålsfolket protesterte sterkt.