This document provides a biography of Martin Luther King Jr. in Norwegian. It summarizes his upbringing in Atlanta, his education becoming a Baptist minister, his role in leading the Montgomery bus boycott, his use of nonviolent civil disobedience, and his iconic "I Have a Dream" speech. It also mentions his Nobel Peace Prize, leadership of protests in Birmingham and Selma, and his later work advocating for economic justice and opposing the Vietnam War before his assassination in 1968 at the age of 39.

1. MARTIN LUTHER KING JR.

2. MARTIN LUTHER KING JR. KOMBINERTE RADIKALE TANKER,
POLITISK TEFT OG STORE TALEGAVER.
I SIN «JEG HAR EN DRØM TALE» BESKREV HAN EN FREMTID
MED RASEMESSIG LIKESTILLING OG SOM INSPIRERTE
MILLIONER AV AMERIKANERE.
SELV OM HAN BLE PROVOSERT UTALLIGE GANGER, SÅ
UNNGIKK HAN Å BRUKE VOLDELIGE VIRKEMIDLER.

3. Martin Luther King Jr.

4. LUTHER KING HADDE STOR SUKESSES MED Å FÅ SLUTT PÅ
RASESKILLEPOLITIKKEN I USA OG HAN BEDRET LIVET FOR DE SVARTE
I AMERIKA.
LIKEVEL BLE IKKE DE ØKONOMISKE FORHOLDENE FOR DE SVARTE I
USA FORBEDRET.

5. MARTIN LUTHER KING JR. BLE FØDT I ATLANTA 15. JANUAR 1929.
HAN VAR SØNN AV EN BAPTISTPREST – MARTIN LUTHER KING SR. OG
EN LÆRERINNE – ALBERTA WILLIAMS KING.
KING VOKSTE OPP I SWEET AUBORN I ATLANTA.
OPPRINNELIG HET HAN MICHAEL, MEN I 1934 SKIFTET FAREN
SØNNENS NAVN TIL MARTIN LUTHER FOR Å HEDRE DEN TYSKE
REFORMATOREN MARTIN LUTHER .

6. MARTIN LUTHER KING SR. ALBERTA WILLIAMS KING

7. Barndomshjemmet i Atlanta

8. MARTIN LUTHER KING BLE TIDLIG INSPIRERT AV FARENS OPPOSISJON
MOT USA,S RASESKILLEPOLITIKK OG SEGREGERING.
SELV OM HAN VOKSTE OPP I ET SYSTEM SOM BEHANDLET HAN SOM
MINDREVERDIG, SÅ LÆRTE MOREN HANS AT HAN VAR LIKE GOD
SOM ANDRE.
DA MARTIN LUTHER KING VAR 6 ÅR GAMMEL, SÅ KOM HAN BORTI
RASESKILLEPOLITIKKEN FOR FØRSTE GANG.
DA BLE HAN OG EN HVIT KAMERAT SENDT TIL TO FORSKJELLIGE
SKOLER.

9. 14 ÅR GAMMEL BLE HAN TVUNGET TIL Å GI FRA SEG SETET PÅ
BUSSEN TIL EN HVIT PASSASJER DA HAN VAR PÅ TUR HJEM FRA
GEORGIA.
HAN HADDE NETTOPP VUNNET EN TALEKONKURRANSE DER HAN
HADDE SNAKKET OM LIKE RETTIGHETER.
DENNE UBEHAGELIGE EPISODEN FIKK HAN TIL Å STARTE OPP
KAMPEN MOT RASESKILLEPOLITIKKEN I USA.

11. SELV OM USA AVSKAFFET SLAVERIET I 1865, SÅ VAR DET STOR
SOSIAL OG ØKONOMISK ULIKHET.
I 1940 VAR FORVENTET LEVEALDER FOR HVITE 64 ÅR OG 53 FOR
SVARTE AMERIKANERE.
I SØR STATENE BLE RASESKILLEPOLITIKKEN HÅNDHEVET PÅ SKOLER,
RESTAURANTER OG ANDRE STEDER.

12. Kino for bare svarte

13. I 1948 DA MARTIN LUTHER KING VAR 15 ÅR GAMMEL STARTET HAN
PÅ MOREHOUSE COLLEGE.
FAREN OG BESTEFAREN HADDE OGSÅ GÅTT PÅ DENNE SKOLEN.
HER OPPDAGET KING SKRIFTENE TIL FORFATTEREN DAVID HENRY
THOREAU OG HAN BLE FASCINERT AV BRUKEN AV IKKEVOLDELIGE
VIRKEMIDLER.
MARTIN LUTHER KING STARTET MED Å STUDERE TEOLOGI.
ETTER EKSAMEN FORTSATTE HAN MED Å STUDERE TIL PREST PÅ
CROZER TEOLOGISKE SEMINAR I PENNSYLVANIA.

14. Morehouse college

15. Crozer teologiske seminar

16. I 1955 TOK HAN DOKTORGRADEN I TEOLOGI VED UNIVERSITETET I
BOSTON.
MENS HAN STUDERTE I BOSTON, SÅ MØTTE HAN HENNE SOM
SKULLE BLI HANS KONE – SANGEREN CORETTA SCOTT.
FAREN HANS VILLE AT SØNNEN SKULLE GIFTE SEG INN I EN MER
INNFLYTELSESRIK FAMILIE.
MEN LUTHER KING JR. NEKTET Å FØLGE FARENS RÅD.
HAN VAR BETATT AV CORETTAS SKJØNNHET OG SOSIALE
ENGASJEMENT.

17. Boston universitetet

18. Coretta Scott

19. MARTIN OG CORETTA GIFTET SEG I 1953.
MARTIN LUTHER KING JR. BLE PASTOR I DEXTER AVENUE BAPTIST
CHURCH I MONTGOMERY, ALABAMA.
CORETTA SCOTT KING GA OPP PLANENE SINE OM Å BLI EN KLASSISK
SANGERINNE .
HUN VILLE ISTEDEN VÆRE PRESTEKONE.
I LØPET AV DE NESTE 10 ÅRENE FIKK PARET FIRE BARN.
DET VAR YOLANDA DENISE KING, MARTIN LUTHER KING III, DEXTER
SCOTT KING OG BERNICE ALBERTINE KING.

20. Baptistkirken i Montgomery

21. I DESEMBER 1955 BLE ROSA PARKS ARRESTERT I MONTGOMERY.
HUN NEKTET Å GI FRA SEG PLASSEN SIN PÅ EN BUSS SLIK AT EN HVIT
MANN KUNNE SITTE NED.
MARTIN LUTHER KING BLE VALGT TIL Å LEDE EN BUSSBOIKOTT SOM
KOM TIL Å VARE I 381 DAGER.
AKSJONEN VAR VELLYKKET.
I 1956 AVGJORDE DEN AMERIKANSKE HØYESTERETT AT
MONTGOMERYS BUSSEGREGERINGSPOLITIKK VAR
GRUNNLOVSSTRIDIG.

22. Rosa Parks

24. NYHETEN OM DETTE GJENNOMBRUDDET NÅR DET GJALDT
BORGERRETTIGHETENE SPREDTE SEG OG LUTHER KING BLE ET
KJENT NAVN I AMERIKA.
UNDER BUSSBOIKOTTEN LÆRTE , BAYARD RUSTIN SOM VAR EN
FREMSTÅENDE BORGERRETTSAKTIVIST, KING I BRUKEN AV
MAHATMA GANDHIS IKKE VOLDELIGE METODER I
KONFRONTASJONER.

25. Bayard Rustin

26. • MARTIN LUTHER KING ARBEIDET OGSÅ MED ANDRE
BORGERRETTSAKTIVISTER FOR Å DANNE THE SOUTHERN
CHRISTIAN LEADERSHIP CONFERENCE (SCLC).
• KING OG SCLC HÅPET PÅ Å BYGGE VIDERE PÅ SUKSESSEN FRA
MONTGOMERY VED Å UTVIDE BRUKEN AV BUSSBOIKOTTER OVER
HELE SØR STATENE.
• MEN DET BLE IKKE NOE AV PLANENE-
• PÅ NOEN STEDER VAR DEN AFRIKANSK-AMERIKANSKE
BEFOLKNINGEN FOR LITEN TIL Å UTFØRE EN BOIKOTT.

28. PÅ ANDRE STEDER GAV DE HVITE SEG FORT FOR Å HINDRE AT EN
SVART PROTESTBEVEGELSE UTVIKLET SEG.
PÅ NOEN STEDER KJØRTE DE HVITE MYNDIGHETENE BUSSELSKAPENE
KONKURS FOR Å HINDRE LIKESTILLING AV RASENE.

29. I 1959 REISTE MARTIN LUTHER KING TIL INDIA FOR Å SØKE
INSPIRASJON OG FOR Å LÆRE OM GANDHIS IKKE VOLDELIGE
BEVEGELSE.
PÅ EN FEM UKER LANG TUR TIL INDIA MØTTE HAN GANDHIS FAMILIE
OG STATSMINISTER NEHRU.
HAN BLE TRUFFET AV LIKHETEN MELLOM INDIAS BEHANDLING AV
MEDLEMMER AV LAVKASTENE OG BEHANDLINGEN AV AFRIKANSK-
AMERIKANERE I USA.
KING KOM HJEM FAST BESTEMT PÅ Å BRUKE IKKEVOLDELIGE

30. King møter Nehru i India

31. PROTESTAKSJONENE SOM MARTIN LUTHER KING GJENNOMFØRTE I
1961 – 62 I ALBANY , GEORGIA BLE MISLYKKET.
POLITIET STOPPET IKKE DEMONSTRANTENE, MEN PRØVDE ISTEDEN Å
LØSE OPP SITUASJONEN.
DERMED VAR DEMONSTRASJONENE IKKE INTERESSANTE FOR AVISENE
OG FJERNSYNET.

32. I 1963 RETTET MARTIN LUTHER KING BLIKKET MOT BIRMINGHAM I
ALABAMA.
BIRMINGHAM VAR EN AV USAS MEST SEGREGERTE BYER.
KING SATTE I GANG MED BOIKOTTAKSJONER, DEMONSTRASJONER
OG SITT NED AKSJONER.
RESULATET BLE AT MARTIN LUTHER KING BLE SATT I FENGSEL.
I FENGSLET SKREV HAN ET BREV DER HAN FORSVARTE BRUKEN AV
IKKE VOLDELIGE METODER.

33. Fangebilde av Martin Luther King

34. Fengselcellen som King satt i.

35. I BIRMINGHAM BRUKTE MYNDIGHENE VANNKANONER OG
POLITIHUNDER MOT DEMONSTRANTENE.
TV BILDER FRA DEMONSTRASJONENE I BIRMINGHAM SKAPTE STOR
STØTTE FOR KINGS SAK.
NÅ BLE HAN ET IKON I KAMPEN FOR MENNESKERETTIGHETER.
MARTIN LUTHER KING BLE OGSÅ INVITERT TIL DET HVITE HUS FOR Å
MØTE PRESIDENT KENNEDY.
HAN STØTTET KINGS SAK.

36. Svarte ungdommer blir truffet av vannkanoner.

37. Bruk av politihunder

38. King i Det hvite hus.

39. 28. AUGUST HOLDT MARTIN LUTHER KING «JEG HAR EN DRØM
TALEN» I WASHINGTON.
EN STOR MENGDE PÅ 200.000 MENNESKER VAR SAMLET VED
LINCOLN MEMORIAL OG MANGE MILLIONER SATT FORAN
FJERNSYNET DA KING LA FREM SIN VISJON OM DEN DAGEN DA
FRIHET OG LIKHET VILLE BLI OPPNÅDD I AMERIKA.
KINGS ORD VANT GJENKLANG OVER HELE VERDEN, OG TALEN BLE
ET SYMBOL PÅ KAMPEN FOR SIVILE RETTIGHETER OG TALEN ER
FORTSATT MYE SITERT I DAG.
LUTHER KING SNAKKET OGSÅ OM DEN ØKONOMISKE FORSKJELLEN
MELLOM SVARTE OG HVITE OG DEN FATTIGDOMMEN SOM MANGE
AFRIKANSK-AMERIKANERE STÅR OVERFOR I USA.

40. I have a dream-talen

41. Mye folk i Washington

43. Lederne ankommer

44. Joan Baez og Bob Dylan

45. 15. SEPTEMBER 1963 SPRENGTE HVITE AKTIVISTER EN BOMBE I EN
KIRKE I BIRMINGHAM DER FIRE JENTER BLE DREPT.
DET BLE ET STORT RAMASKRIK OG LUTHER KING SELV BLE SLÅTT UT
AV DENNE BOMBEAKSJONEN.
8000 MENNESKER DELTOK I BEGRAVELSENE TIL DE FIRE
BOMBEOFRENE.
SOMMEREN 1964 VEDTOK KONGRESSEN CIVIL RIGHTS ACT.
DENNE LOVEN BLE SLUTTEN PÅ RASESKILLET I OFFENTLIGE
BYGNINGER OG OVERNATTINGSSTEDER.

46. 35 ÅR GAMMEL FIKK MARTIN LUTHER KING JR. NOBELS FREDSPRIS I
1964.
HAN VAR DEN YNGSTE SOM TIL DA HADDE FÅTT FREDSPRISEN.
HANS NESTE KAMPANJE VAR FOR Å BEDRE STEMMERETTEN FOR DE
SVARTE I SELMA, ALABAMA.
DE SVARTE MÅTTE GJENNOMGÅ DISKRIMINERENDE FYSISKE OG
PSYKISKE TESTER FOR Å KUNNE FÅ STEMMERETT.
DERFOR VAR DET BARE 2% AV DE SVARTE I SELMA SOM KUNNE
STEMME I VALG.

47. Luther King i Oslo

48. Nobelseremonien

49. • ETTER ET SAMMENSTØT MED NASJONALGARDEN PÅ EDMUND
PETTUSBRUA I SELMA, SÅ DELTOK AKTIVISTER FRA HELE LANDET I
EN FEM DAGERS MARSJ FRA SELMA TIL MONTGOMERY.
• KING LEDET EN MARSJ SOM BESTOD AV 2000 MARSJERENDE
DELTAKERE OG SOM ENDTE PÅ 30000 MARSJERENDE.
• I AUGUST 1965 KOM DET EN LOV SOM FJERNET MANGE AV DE
HINDRINGENE SOM GJORDE AT DE SVARTE AMERIKANERNE IKKE
KUNNE STEMME VED VALG.

50. Politiet ser på demonstrantene

52. Politiet Selma

53. • KONGEN VENDTE SIN OPPMERKSOMHET MOT DE FATTIGE I BYENE I
NORD-AMERIKA.
• KING OG FAMILIEN HADDE FLYTTET TIL EN SVART GHETTO I
CHICAGO - CHICAGO WEST SIDE .
• HAN KJEMPET FOR Å FORANDRE DEN EKSTREME SOSIALE OG
ØKONOMISKE ULIKHETEN I CHICAGO.
• KING FIKK PROBLEMER MED Å SAMLE DE SVARTE FOR SAKEN SIN.

54. Luther King i Chicago

55. MENS BYENS MYNDIGHETER VAR I UTGANGSPUNKTET ENIGE OM Å
FREMME EN RETTFERDIG BOLIGPOLITIKK, MEN SÅ GIKK
MYNDIGHETENE TILBAKE PÅ LØFTENE SINE.
KINGS POPULARITET VAR NÅ DALENDE.
INNENFOR BORGERRETTSBEVEGELSEN VAR DET ØKENDE STØTTE FOR
MER MILITANTE METODER NÅR DET GJALDT MOSTAND.
BLACK POWER HADDE NÅ BLITT POPULÆRT.

57. TROSS NEDERLAGET I CHICAGO, SÅ BEGYNTE KING Å ENGASJERE SEG
I USAS ØKONOMISKE OG SOSIALE POLITIKK.
KING BEGYNTE OGSÅ Å ENGASJERE SEG I UTENRIKSPOLITIKKEN.
HAN HOLDT EN TALE I NEW YORK DER HAN KRITISERTE USAS
ENGASJEMENT I VIETNAMKRIGEN.
KING KRITISERTE MYNDIGHETENE FOR Å NEGLISJERE AMERIKAS
FATTIGE, MENS DE BRUKTE STORE SUMMER PÅ KRIGFØRING I ASIA.

59. King kritiserer Vietnamkrigen

60. KING LOVTE Å KJEMPE FOR ALLE UNDERTRYKTE RASER.
I 1968 STARTET HAN POOR PEOPLE’S CAMPAIGN FOR Å FÅ SLUTT PÅ
ØKONOMISK ULIKHET.

61. Poor people marsjen i Washington

62. • I APRIL 1968 VAR LUTHER KING PÅ BESØK I MEMPHIS FOR Å
STØTTE EN STREIK SOM HELSEARBEIDERNE I BYEN GJENNOMFØRTE.
• KING BLE SKUTT PÅ EN MOTELLBALKONG AV RASISTEN JAMES EARL
RAY.
• DERMED BRØT DET UT OPPRØYER OVER HELE LANDET.
• PRESIDENT LYNDON B JOHNSON GJORDE DATOEN FOR DRAPET PÅ
KING TIL EN NASJONAL SØRGEDAG.

63. Motellet hvor King ble skutt

64. James Earl Ray

65. Kings likvogn

66. Opptøyer etter at King ble skutt.