SlideShare a Scribd company logo
Kjøpsåtferd




              Foto: Scanpix
Individ og personlegdom
Forbrukaråtferd er
det enkeltpersonar og hushald gjer i
samband med å tileigne seg, bruke og
kvitte seg med varer og tenester,
inkludert betraktningar før og etter
handlingane.

Motivasjon er
drivkrafta bak og retninga på
handlingane våre.
                                        Som marknadsførarar må vi forstå
Uavhengige forbrukarar                  forbrukaråtferd og motivasjon slik
tek eigne, velgrunna avgjerder og lèt   at vi kan skreddarsy
seg påverke når eit produkt tilbyr      marknadsføringa vår og gjere
reelle fordelar.                        henne effektiv.

                                                                  Foto: Scanpix
Abraham Maslow
Abraham Harold Maslow
(1908–1970)
• amerikansk psykolog

• studerte psykologi ved
  University of Wisconsin, der
  han tok doktorgradseksamenen
  sin i 1934
                                   Teorien til Maslow går ut på å
• mest kjend for                   forklare kvifor menneske er
  behovspyramiden sin, ein teori   drivne i bestemte retningar til
  om motivasjon hos menneske       bestemte tider.

                                                            Foto: Scanpix
Maslow sin behovspyramide
Vi deler behovspyramiden til Maslow opp i to
hovuddelar:

primærbehov:
• fysiologiske behov
• behov for tryggleik og vern
• behov for kjærleik og sosial tilknyting

vekstbehov:
• behova for godkjenning og positiv sjølvoppfatning
• behovet for sjølvrealisering

                                  For at vekstbehov
                                  skal melde seg, må
                                  primærbehova
                                  vere dekte.
                                                       Foto: Scanpix
Sigmund Freud

• fødd 1856 i Freiberg i Austerrike-
  Ungarn, no Tsjekkia
• døydde i 1939 i London
• nevrolog og psykiater
• grunnleggjar av den psykodynamiske
  teorien og psykoanalysen


                                       Teorien legg vekt på det
                                       umedvitne sjelelivet og
                                       erfaringar i barndommen for
                                       utviklinga og funksjonen av
                                       det psykiske livet til
                                       mennesket.

                                                         Foto: Scanpix
Kulturelle faktorar
Omgrepet kultur kan definerast
som

dei haldningane, verdiane og
normene som er rådande hos ei
viss gruppe menneske eller ein
organisasjon, og som blir
overførte frå éin generasjon til
den neste.

Nasjonal kultur: innanfor            Subkulturar:
landegrensene eller eit geografisk   ungdomskultur
område                               musikkultur
Bedriftskultur: på jobben            punk-, emo- eller jappekultur
                                                            Foto: Scanpix
Sosiale faktorar

Ei referansegruppe er ei gruppe menneske
som har direkte eller indirekte innverknad på
haldningane våre og oppførselen vår. Vi
deler referansegrupper inn i

• primærgrupper
• sekundærgrupper
• formelle og uformelle grupper

                                                Gi døme på kvar type
                                                referansegruppe og forklar
                                                korleis og i kor stor grad dei
                                                kan påverke
                                                forbrukaråtferda di.
                                                                     Foto: Scanpix
Personlege faktorar
Personlege faktorar seier noko om kven
du er, sett ut frå demografiske og
psykografiske kriterium, som
•   fase i livsløpet
•   yrke
•   alder
•   livsstil

                                         Gå gjennom dei ulike
                                         fasane i eit livsløp og
                                         beskriv korleis forbruket
                                         endrar seg. Bruk foreldra
                                         dine som døme!

                                                           Foto: Scanpix
Personlegdom og sjølvoppfatning
Personlegdom kan definerast som: «Dei
uttalte psykologiske trekka ein person
har, og som fører til relativt faste og
varige reaksjonar på omgivnadene.» Det
kan til dømes vere:
•   kor sjølvsikker ein er
•   kor dominant ein er
•   kor avhengig ein er
•   kva sosiale eigenskapar ein har
•   kor tilpassingsdyktig ein er
•   kor stor utfordringstrong ein har

Marknadsførarar vil vere interesserte     Kva slags appell trur du
i å kjenne til slike
                                          personlegdomstrekket
personlegdomstrekk blant kjøparane
sine for å bruke riktig appell i
                                          utfordringstrong har hos
marknadsføringsbodskapane.                marknadsførarar?
                                                                Foto: Scanpix

More Related Content

More from NDLA

Årsmelding NDLA 2022
Årsmelding NDLA 2022Årsmelding NDLA 2022
Årsmelding NDLA 2022
NDLA
 
NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021
NDLA
 
Doping i samfunnet
Doping i samfunnetDoping i samfunnet
Doping i samfunnet
NDLA
 
Teknikkar i serveringsfaget, nn
Teknikkar i serveringsfaget, nnTeknikkar i serveringsfaget, nn
Teknikkar i serveringsfaget, nn
NDLA
 
Teknikker i serveringsfaget, bm
Teknikker i serveringsfaget, bmTeknikker i serveringsfaget, bm
Teknikker i serveringsfaget, bm
NDLA
 
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1
NDLA
 
Målgruppekriterier
MålgruppekriterierMålgruppekriterier
Målgruppekriterier
NDLA
 
Antioksidanter - kroppens politi
Antioksidanter - kroppens politiAntioksidanter - kroppens politi
Antioksidanter - kroppens politi
NDLA
 
Antioksidantar - kroppen sitt politi
Antioksidantar - kroppen sitt politiAntioksidantar - kroppen sitt politi
Antioksidantar - kroppen sitt politi
NDLA
 
FYR Østfold
FYR ØstfoldFYR Østfold
FYR Østfold
NDLA
 
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015
NDLA
 
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015Presentasjon NDLA elektrofag november 2015
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015
NDLA
 
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015NDLA Naturbruk Østfold nov 2015
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015
NDLA
 
Politiske parti og val nn
Politiske parti og val nnPolitiske parti og val nn
Politiske parti og val nn
NDLA
 
Politiske partier og valg nb
Politiske partier og valg nbPolitiske partier og valg nb
Politiske partier og valg nb
NDLA
 
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nn
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nnFagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nn
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nn
NDLA
 
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bm
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bmFagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bm
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bm
NDLA
 
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nn
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nnForbruk og personleg økonomi presentasjon nn
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nn
NDLA
 
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bm
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bmForbruk og personlig økonomi presentasjon bm
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bm
NDLA
 
Velferdsstaten presentasjon nn
Velferdsstaten presentasjon nnVelferdsstaten presentasjon nn
Velferdsstaten presentasjon nn
NDLA
 

More from NDLA (20)

Årsmelding NDLA 2022
Årsmelding NDLA 2022Årsmelding NDLA 2022
Årsmelding NDLA 2022
 
NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021
 
Doping i samfunnet
Doping i samfunnetDoping i samfunnet
Doping i samfunnet
 
Teknikkar i serveringsfaget, nn
Teknikkar i serveringsfaget, nnTeknikkar i serveringsfaget, nn
Teknikkar i serveringsfaget, nn
 
Teknikker i serveringsfaget, bm
Teknikker i serveringsfaget, bmTeknikker i serveringsfaget, bm
Teknikker i serveringsfaget, bm
 
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1
 
Målgruppekriterier
MålgruppekriterierMålgruppekriterier
Målgruppekriterier
 
Antioksidanter - kroppens politi
Antioksidanter - kroppens politiAntioksidanter - kroppens politi
Antioksidanter - kroppens politi
 
Antioksidantar - kroppen sitt politi
Antioksidantar - kroppen sitt politiAntioksidantar - kroppen sitt politi
Antioksidantar - kroppen sitt politi
 
FYR Østfold
FYR ØstfoldFYR Østfold
FYR Østfold
 
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015
 
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015Presentasjon NDLA elektrofag november 2015
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015
 
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015NDLA Naturbruk Østfold nov 2015
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015
 
Politiske parti og val nn
Politiske parti og val nnPolitiske parti og val nn
Politiske parti og val nn
 
Politiske partier og valg nb
Politiske partier og valg nbPolitiske partier og valg nb
Politiske partier og valg nb
 
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nn
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nnFagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nn
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nn
 
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bm
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bmFagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bm
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bm
 
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nn
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nnForbruk og personleg økonomi presentasjon nn
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nn
 
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bm
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bmForbruk og personlig økonomi presentasjon bm
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bm
 
Velferdsstaten presentasjon nn
Velferdsstaten presentasjon nnVelferdsstaten presentasjon nn
Velferdsstaten presentasjon nn
 

Kjøpsåtferd

  • 1. Kjøpsåtferd Foto: Scanpix
  • 2. Individ og personlegdom Forbrukaråtferd er det enkeltpersonar og hushald gjer i samband med å tileigne seg, bruke og kvitte seg med varer og tenester, inkludert betraktningar før og etter handlingane. Motivasjon er drivkrafta bak og retninga på handlingane våre. Som marknadsførarar må vi forstå Uavhengige forbrukarar forbrukaråtferd og motivasjon slik tek eigne, velgrunna avgjerder og lèt at vi kan skreddarsy seg påverke når eit produkt tilbyr marknadsføringa vår og gjere reelle fordelar. henne effektiv. Foto: Scanpix
  • 3. Abraham Maslow Abraham Harold Maslow (1908–1970) • amerikansk psykolog • studerte psykologi ved University of Wisconsin, der han tok doktorgradseksamenen sin i 1934 Teorien til Maslow går ut på å • mest kjend for forklare kvifor menneske er behovspyramiden sin, ein teori drivne i bestemte retningar til om motivasjon hos menneske bestemte tider. Foto: Scanpix
  • 4. Maslow sin behovspyramide Vi deler behovspyramiden til Maslow opp i to hovuddelar: primærbehov: • fysiologiske behov • behov for tryggleik og vern • behov for kjærleik og sosial tilknyting vekstbehov: • behova for godkjenning og positiv sjølvoppfatning • behovet for sjølvrealisering For at vekstbehov skal melde seg, må primærbehova vere dekte. Foto: Scanpix
  • 5. Sigmund Freud • fødd 1856 i Freiberg i Austerrike- Ungarn, no Tsjekkia • døydde i 1939 i London • nevrolog og psykiater • grunnleggjar av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen Teorien legg vekt på det umedvitne sjelelivet og erfaringar i barndommen for utviklinga og funksjonen av det psykiske livet til mennesket. Foto: Scanpix
  • 6. Kulturelle faktorar Omgrepet kultur kan definerast som dei haldningane, verdiane og normene som er rådande hos ei viss gruppe menneske eller ein organisasjon, og som blir overførte frå éin generasjon til den neste. Nasjonal kultur: innanfor Subkulturar: landegrensene eller eit geografisk ungdomskultur område musikkultur Bedriftskultur: på jobben punk-, emo- eller jappekultur Foto: Scanpix
  • 7. Sosiale faktorar Ei referansegruppe er ei gruppe menneske som har direkte eller indirekte innverknad på haldningane våre og oppførselen vår. Vi deler referansegrupper inn i • primærgrupper • sekundærgrupper • formelle og uformelle grupper Gi døme på kvar type referansegruppe og forklar korleis og i kor stor grad dei kan påverke forbrukaråtferda di. Foto: Scanpix
  • 8. Personlege faktorar Personlege faktorar seier noko om kven du er, sett ut frå demografiske og psykografiske kriterium, som • fase i livsløpet • yrke • alder • livsstil Gå gjennom dei ulike fasane i eit livsløp og beskriv korleis forbruket endrar seg. Bruk foreldra dine som døme! Foto: Scanpix
  • 9. Personlegdom og sjølvoppfatning Personlegdom kan definerast som: «Dei uttalte psykologiske trekka ein person har, og som fører til relativt faste og varige reaksjonar på omgivnadene.» Det kan til dømes vere: • kor sjølvsikker ein er • kor dominant ein er • kor avhengig ein er • kva sosiale eigenskapar ein har • kor tilpassingsdyktig ein er • kor stor utfordringstrong ein har Marknadsførarar vil vere interesserte Kva slags appell trur du i å kjenne til slike personlegdomstrekket personlegdomstrekk blant kjøparane sine for å bruke riktig appell i utfordringstrong har hos marknadsføringsbodskapane. marknadsførarar? Foto: Scanpix