maler

1. PASIENTINFO
ALLERGISVAR
Allergiprøven vi tok viste:
Forklaring av betegnelsene:
S-IG-E: totaltall allergistoffer.
S-IP6 = gruppetest timotei, (gress) bjørk, burot, muggsopp. IP7 = gruppetest midd, katt, hest, hund,
kanin.
S-MAT = gruppetest eggehvite, melk, torsk, hvete, peanøtt, soyabønner.
Forklaring av verdiene:
IgE total: Normalverdier vanligvis under 70, med noe variasjon for alder. Spedbarn ligger normalt
under 15, for barn mellom 4-13 er det normalt å ha helt opp til 190. Høye verdier av IgE antyder
allergi, men det er ikke en direkte sammenhend, og normale verdier utelukker ikke allergi.
Spesifikke prøver:
<0,35: klasse 0 - ingen utslag.
0,35 - 0,7: klasse 1 - svært lite utslag
0,7 - 3,5: klasse 2 - litt utslag
3,5 - 17,5: klasse 3 - moderat utslag
17,5 - 50: klasse 4 - tydelig utslag
50 - 100: klasse 5 - kraftig utslag
> 100: klasse 6 - svært kraftig utslag
Konklusjon:
Vær oppmerksom på at utslag på en prøve ikke nødvendigvis betyr klinisk allergi, men jo høyere verdi
jo større sannsynlighet for klinisk allergi. Allergidiagnosen stilles når det foreligger samsvarende
symptomer. Det er spesielt viktig at ikke lave og moderate nivåer fører til store omlegginger uten at
dette er sammenholdt med de plagene man har.
B-VITAMIN
Blodprøvene vi tok sist, var fine, men du har litt lite B- vitamin. Jeg vil anbefale at du tar et tilskudd,
og har sendt en eResept som du kan hente på apoteket. Vanligvis er det nok å ta en tablett daglig i 3
måneder, og dersom du er i fin form trenger du ikke å kontrollere prøven etter kuren.
D-VITAMIN
Blodprøvene vi tok sist, var fine, men du har litt lite D- vitamin. Jeg vil anbefale at du tar et
tilskudd, som du får på apoteket. Tilskuddet tas i form av Vitamin D kapsler, hver kapsel er
20 µg/dag (800 IE), og du bør ta 2 kapsler daglig i ca 8.uker.
Her følger i tillegg litt generell informasjon fra Norsk Elektronisk Legehåndbok. Vanligvis er
det nok å følge disse forholdsreglene, og dersom du er i fin form trenger du ikke å kontrollere
prøven senere.
Vitamin D dannes i huden under solstråling (UVB-stråling) og tas dessuten opp i tarmen fra
vitamin D-holdig ernæring eller fra kosttilskudd.
D-vitamin-mangel gjennom lengre tid rammer i første rekke bevegeapparatet. Muskelplager
viser seg ved tretthet og muskelverk.
For de fleste av oss vil moderat soling av huden sikre tilstrekkelig tilførsel av vitamin D.
Kosten blir en viktig vitamin D kilde kun når det er utilstrekkelig med sollys.

2. Soleksponering i fem til ti minutter, to til tre ganger i uken, der ansikt, hender og armer er
eksponert for sol midt på dagen, gir tilstrekkelig D-vitamin i sommerhalvåret.
Alle bør ta vitamin D-tilskudd (tran) i vinterhalvåret. For noen kan det være fornuftig å ta et
multivitamin-preparat i tillegg. Fet fisk, margarin, smør og melk av typen ekstra lett er de
eneste norske matvarer som inneholder vesentlige mengder av vitamin D, utenom tran.
Prognosen ved tidlig behandling er god. Behandling med D-vitamin har en rask og god effekt
hos de fleste.
D-VITAMIN DIVISUN
Blodprøvene vi tok sist, var fine, men du har litt lite D- vitamin. Jeg vil anbefale at du tar et
tilskudd, og siden du har hatt lavt tidligere, har jeg sendt en resept til apoteket på noe som er
litt sterkere. Tilskuddet heter Divisun, hver tablett er på 2000 IE, og du bør ta 1 tablett daglig i
ca 3 mnd.
Her følger i tillegg litt generell informasjon fra Norsk Elektronisk Legehåndbok. Vanligvis er
det nok å følge disse forholdsreglene, og dersom du er i fin form trenger du ikke å kontrollere
prøven senere.
Vitamin D dannes i huden under solstråling (UVB-stråling) og tas dessuten opp i tarmen fra
vitamin D-holdig ernæring eller fra kosttilskudd.
D-vitamin-mangel gjennom lengre tid rammer i første rekke bevegeapparatet. Muskelplager
viser seg ved tretthet og muskelverk.
For de fleste av oss vil moderat soling av huden sikre tilstrekkelig tilførsel av vitamin D.
Kosten blir en viktig vitamin D kilde kun når det er utilstrekkelig med sollys.
Soleksponering i fem til ti minutter, to til tre ganger i uken, der ansikt, hender og armer er
eksponert for sol midt på dagen, gir tilstrekkelig D-vitamin i sommerhalvåret.
Alle bør ta vitamin D-tilskudd (tran) i vinterhalvåret. For noen kan det være fornuftig å ta et
multivitamin-preparat i tillegg. Fet fisk, margarin, smør og melk av typen ekstra lett er de
eneste norske matvarer som inneholder vesentlige mengder av vitamin D, utenom tran.
Prognosen ved tidlig behandling er god. Behandling med D-vitamin har en rask og god effekt
hos de fleste.
FOLSYRE
Blodprøvene vi tok sist, var fine, men du har litt lite folinsyre, som er et vitaminlignende
stoff.. Jeg vil anbefale at du tar et tilskudd, og har sendt en eResept som du kan hente på
Apoteket. Vanligvis er det nok å ta en tablett daglig i 3 måneder.
Folinsyre finnes i de fleste frukter og grønnsaker, spesielt spinat, brokkoli, blomkål og salat.
Folat finnes dessuten i rikelige mengder i gjær, lever, nyre, kjøtt og egg. Lang koketid
ødelegger folsyren.
Det kan være lurt å kontrollere folinsyre med en ny blodprøve om f eks 6 måneder. Dersom
du har for lave verdier på tross av tilskudd og et variert og bra kosthold, kan det være aktuelt å
undersøke om du har for lite opptak av folinsyre i tarmen.
FØRERKORT OG MEDIKAMENT
Fra 01.10.2016 er det kommet endring i førerkortforskriften. Dette har blant reglene for bruk av
medikamenter som kan påvirke bilkjøring.
En rekke medikamenter kan nedsette oppmerksomhet, reaksjonsevne eller kritisk sans like mye som
alkohol. Det er hver enkelt bilførers ansvar å være bevisst på dette, og å følge de regler som gjelder.

3. Fastleger og andre leger som forskriver slike medikamenter, har ansvar for å informere om effekt og
regler for bruk. Ved et kjent forbruk ut over det som er beskrevet i førerkortforskriften, plikter
forskrivende lege å varsle fylkesmannen.
De reglene som gjelder for de medikamentene du bruker er følgende:
Paralgin Forte / Tramadol: Det må ikke benyttes høyere doser enn angitt på resepten pr døgn. Det må
minimum ha gått 8 timer etter siste dose før du kan kjøre bil. (Se lenger ned for et mulig unntak.)
Imovane/Stilnoct: Høyst 1 tabl til kvelden. Det må minimum ha gått 8 timer etter siste dose før du kan
kjøre bil.
Sobril 15mg / Vival 5mg: Høyst 2 tabl pr dag. Ved høyere doser enn dette er bilkjøring ikke tillatt. Det
settes ikke krav om et visst antall timer etter siste dose, men du er selv ansvarlig for at du kjenner at du
ikke er sløvet av medisinene.
Det er viktig å understreke at slike grenseverdier skal vurderes individuelt, men ovenstående verdier
kan brukes som tommelfingerregel. Når det gjelder de angitte grenseverdier, vil det være en
forutsetning at medikamentinntaket er fordelt over flere doser i løpet av dagen, dette med unntak av
sovemidler. Også lavere doser kan imidlertid være risikofylte, spesielt hvis medikamentet tas om
dagen, før kjøring, eller ved samtidig bruk av andre legemidler eller hos syke, svekkede eller eldre
personer.
Ved bruk av to av medikamentene nevnt over, settes grensene anslagsvis 50 % lavere for det enkelte
medikament. Ved bruk av tre eller flere av medikamentene nevnt over, er helsekravene ikke oppfylt.
Ved fast dosering av Paralgin Forte eller Tramadol gjennom døgnet kan man i enkelte tilfeller få dette
godkjent for bilkjøring. Dette krever at doseringen skal være jevnt fordelt ut over døgnet og ha vart i
mer enn 2uker. Ved ekstra dosering skal det gå minst 8 timer før bilkjøring. Ved fast dosering er ikke
førerkort klasse 2 eller 3 godkjent. Fast dosering bør være foreskrevet av spesialist i smertemedisin, og
krever i tillegg en egen konsultasjon med fastlege der avtalen spesifiseres og journalføres.
Du kan lese mer om dette på helsedirektoratets sider
<https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen/seksjon?Tittel=legemidler-helsekrav-
til-forerkort-10692>
Konklusjon:
Jeg ser at ditt forbruk er innenfor de kravene som gjelder, og dette brevet er derfor bare en generell
informasjon om de nye reglene slik at du vet hvordan du må forholde deg. Dersom du ønsker å
diskutere dette nærmere, kan du sette opp en time om du ønsker.
Jeg ser at ditt forbruk kan være på grensen i forhold til de nye reglene, og vi må derfor følge opp ditt
medikamentforbruk i forhold til bilkjøring.
Jeg vil derfor be om at du i løpet av 2 måneder setter opp en time slik at vi kan diskutere dette. Jeg vil
understreke at du ikke har lov til å kjøre bil uten å følge reglene over, heller ikke i ventetiden til den
timen du avtaler.
FØRERKORT – VARSEL TIL INNEHAVER
Førerkort - Helsekrav for førerett ikke oppfylt - skriftlig advarsel mot å føre motorvogn
Jeg viser til samtalen i dag, der vi også tok opp spørsmålet om det er forsvarlig at du fortsatt kjører
bil.
Du fyller for tiden ikke førerkortforskriftens helsekrav for førerkortgruppe…………… Du må derfor la
motoriserte kjøretøy stå inntil videre.

4. Vi ble enige om at vi skal vurdere din helsetilstand opp mot retten til å kjøre bil på nytt den…………
Det er førerkortinnehavers plikt å ikke føre motorvogn når helsekravene for trafikksikker
kjøring ikke er oppfylt, jf. vegtrafikklovens § 21, jf. også førerkortforskriftens (FOR-2004-01-19-
298) vedlegg 1 § 2, der det står:
«Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på en trafikksikker
måte på grunn av sykdom, bruk av midler som kan påvirke kjøreevne, eller annen
helsesvekkelse.»
INSULINBEHANDLING
Oppstart Insulinbehandling.
Slutte med amaryl, fortsette med Glucophage.
Sette insulin om kvelden, starte med 8IE.
Måle blodsukker (glukose) fastende om morgenen.
Bra verdier (målsetning): 4 - 7
Dersom fastende glukose en dag er:
> 12 mmol/l : øk kveldsdosen med 4 IE
Dersom verdien i tre påfølgende dager er
7-11 mmol/l: øk kveldsdosen med 4 IE
Dersom fastende glukose en dag er:
< 4 mmol/l, eller nattlig føling: reduser kveldsdosen med 4 IE
Etter en tid, når blodsukkeret er blitt bra, har det en tendens til å bli for lavt. Vær obs, og
reduser dosen i tide ved lave verdier.
Diabetes oversikt: (Mål) / verdi
Glu fastende 4-6
Glu dagtid 4-8
HBA1c omkring 7
BT <135/85
Kol < 5
LDL <2,5
Trigl (<2): ....
Mikroalb (neg.): ....
JERNMANGEL
Blodprøvene vi tok sist, var fine, men du har litt lite jern. Enten kan du kjøpe deg et glass hemojern,
og ta to tabletter daglig i 7 uker, eller du kan velge kost med litt mye jern i 5-6 uker, og komme ned til
en kontroll.

5. Jern i kosten finnes i lever og annet kjøtt, i brød og andre kornprodukter, samt i broccoli og andre
grønnsaker. Det er også bra å få i seg kost med c-vitamin, dvs frukt og juice.
KOLESTEROL
Blodprøvene vi tok sist, var fine, men du har litt høyt kolesterol. Din verdi var:
Under følger litt generell informasjon om kolesterol og kost. (Kilde: Norsk elektronisk legehåndbok.)
Du kan se litt på dette, og så kan vi sjekke det på nytt på neste time.
Mindre enn 5 er ønskelig nivå
5,0-6,4 innebærer lett forhøyet kolesterol
6,5-7,9 innebærer moderat forhøyet kolesterol
Høyere enn 8,0 betyr uttalt forhøyet kolesterol
Totalrisikoen for hjertekarsykdom er avgjørende for gevinsten av fettstoffsenkende behandling. Et noe
forhøyet kolesterol er isolert sett ingen tungveiende grunn for behandling, det er summen av
risikofaktorer som er avgjørende. Det vil si at jo flere av faktorene høyt kolesterol, høyt blodtrykk,
diabetes, arvelig disposisjon, røyker, overvekt, lite mosjon som foreligger, jo viktigere er det å
behandle for å unngå utvikling av hjertekarsykdom.
All behandling starter med kostomlegging. Neste trinn i behandlingen er eventuelt bruk av
fettstoffsenkende medikamenter, såkalte statiner.
Kostråd til pasienter med forhøyet kolesterolnivå i blodet:
Bruk mer:
Planteoljer ved matlaging.
Brød og kornblandinger: Grovt brød, fiberrike kornprodukter
Fisk: Bruk daglig fisk som pålegg, middag 3-4 ganger/uke, alle fiskeslag anbefales. Fiskeretter med
mye tilsatt fett (for eksempel frityrstekt fisk) anbefales ikke til daglig bruk, og rogn og fiskelever bør
ikke spises oftere enn en gang per måned.
Poteter: Bruk mer potet og grønnsaker som erstatning for kraftig og fettrikt tilbehør ved måltider.
Skummet melk, søt eller sur.
Magre oster (0,9-7% fett): Cottage cheese, pultost, prim, gammelost, mager ost, mager mysost, mager
nøkkelost
Frukt og grønnsaker: Inneholder lite fett og er uten kolesterol. Det blir anbefalt å spise minst fem om
dagen. En enhet er ca. 150 gram.
Få i deg nok omega-3 fettsyrer. Tran og fet fisk er de beste kildene
Vann er den beste tørstedrikk
Bruk mindre:
Smør, margarin. Sløyf det på brødet, eller bruk lett margarin med minst 2/3 umettet fett. Bruk ikke fete
sauser
Kjøtt, spesielt oppmalte kjøttprodukter, farsemat, pølser
Egg: Eggeplommen er svært kolesterolrik, og du bør ikke spise mer enn 2-3 i uken. Eggehviten kan
derimot brukes fritt, fordi den er helt uten fett eller kolesterol.
Andre kolesterolrike matvarer du bør unngå er lever fra fisk og landdyr,og rogn.
Helmelk, kremfløte, rømme
Fete oster (> 20% fett): Gudbrandsdalsost G35, fløtemysost H33, Jarlsberg, Norvegia F45, andre
dessertoster
Søtsaker: Kaker, sjokolade, lakris, bruk lite sukker i matlagingen
Snacks: Potetgull, peanøtter, chips.
Salt: Natriumsalt
Saft. Mineralvann. Alkohol
KONTRAKT VANEDANNENDE *
AVTALE OM BEHANDLING MED VANEDANNENDE MIDLER

6. Behandling med smertestillende og beroligende midler i døgnkontinuerlige doser innebærer risiko for
bivirkninger, gradvis avtagende effekt (toleranseutvikling) og kroppslig tilvenning, feilbruk og
avhengighet. Det er ofte ikke mulig å oppnå full smertefrihet eller angstdempning. Derfor er ofte slik
behandling det siste man forsøker. Det er en forutsetning at pasienter har grundig kjennskap til
ulempene ved slik behandling og holder seg til reglene som angis på dette dokument.
Pasienten forplikter seg å kjenne og overholde følgende:
FAST LEGE. Smertestillende, beroligende og sovemedisiner skal kun skrives ut av én lege, enten ved
smerteklinikken, eller av pasientens faste lege.
DOSERING. Medikamentene skal tas som angitt av legen. Avtalt dose skal ikke overskrides.
Tilleggsmedisiner skal ikke tas uten etter avtale med lege.
MEDIKAMENT - RESEPTER. Pasienten er alene ansvarlig for at medisiner og resepter oppbevares
forsvarlig slik at de ikke kommer på avveie. Medikamentet skal kun brukes av den det er utskrevet til,
og aldri overlates til andre. En må ikke regne med å få fornyet resepten før tiden.
TOLERANSEUTVIKLING. Du skal kjenne til at det er en risiko for at effekten av medikamentet
gradvis kan bli dårligere (toleranseutvikling). Dette kan reduseres ved at man i perioder reduserer
dosen, eller legger inn medisinfrie dager. Ved toleranseutvikling kan det bli nødvendig å gradvis
redusere og slutte med medisinen i en periode, eller gå over til et annet medikament.
TILVENNING - AVHENGIGHET. Sterke smertestillende midler gir kroppslig tilvenning.
Smertestillende og beroligende midler kan brukes feil og i sjeldne tilfeller gi opphav til svært
problematisk bruk, i verste fall til ødeleggende tvangsmessig bruk av medisinen. Da må behandlingen
nedtrappes og avsluttes. Ved nedtrapping og avslutning av behandling kan man risikere en tid med
abstinenssymptomer (angst, depresjon, uro, svette, hjertebank, tap av livsglede mm.).
PASIENTANSVAR. Pasienten har ansvar for å holde disse forholdsreglene. Hvis forholdsreglene
ikke lar seg gjennomføre, vil nedtrapping og avvikling av preparatet vanligvis bli nødvendig.
BILKJØRING. Medikamentene kan nedsette reaksjonsevnen og bilkjøring skal bare skje etter
samråd med legen.
Jeg godtar disse forholdsreglene. Dato _____________________
Signatur pasient ________________________________________
Signatur ansvarlig lege________________________________________
KONTROLL BLODPRØVE.
Blodprøvene vi tok, var fine, men du har en liten økning i
Dette kan være forbigående, men det bør for sikkerhets skyld kontrolleres. Jeg har lagt en rekvisisjon
på lab, slik at du kan henvende deg der direkte om ca 2-3 uker, og ta ta en prøve.
Når prøvene er ferdige, skal jeg gi deg en tilbakemelding.
Åpningstider lab: hverdager 8:30 - 11:30 og 13:00 - 14:30. Mandager og fredager er litt mer travle enn
de andre ukedagene.
KONTROLL BLODSUKKER.
Blodprøvene dine sist var fine, men du hadde en lett økning i blodsukker. Dette bør kontrolleres, og
jeg vil be deg komme ned fastende en morgen og ta en kontrollprøve. Bare vis dette brevet til lab-
personellet, så tar de en fastende blodsukker og en HBA1c. Dersom prøven er litt i overkant, ber jeg
deg være forberedt på å ta en belastningstest, dvs at du får en dose sukker, og tar en kontrollprøve etter
2 timer. Du må i så fall sitte i ro på venterommet i disse to timene på formiddagen. Etter at prøvene er

7. ferdige, prøver jeg å få tid til å snakke et ord med deg om hva de viser, evt kontakter jeg deg noen
dager senere.
KONTROLL CYT
Celleprøven vi tok sist, viste lette forandringer uten at det ble påvist noe ondartet. For sikkerhets skyld
anbefaler laboratoriet en kontrollprøve om 6 måneder, og jeg ber deg passe på å bestille en time til
dette. Forandringene ble beskrevet som bare litt uregelmessige, og som sagt ikke som noe
kreftlignende.
NORMAL CYT
Vi har mottatt svar på cytologiprøven som ble tatt den:
Den viste helt normale forhold.
Til orientering:
Det er anbefalt at alle kvinner bør ta en cytologisk undersøkelse hvert 3 år.
SVAR BLODPRØVER
Blodprøvene vi tok, var fine. Jeg har klippet inn svarene, og lenger ned står en liten forklaring.
Oversikt over blodprøver og normalverdier:
Diverse:
CRP [<8] (Test på infeksjon eller andre sykdommer som kan påvirke immunsystemet.)
B-HB [10.9 - 14.6] (Folkelig kalt blodprosent.)
P-GLUCOSE [4.0 - 6.0] (Blodsukker)
Blodets sammensetning:
B-RØDE: [4,3 - 5,7] (Røde blodlegemer)
B-HCT [0.40 - 0,50] (Hematocrit, hvor tett blodet er.)
B-MCV [82 - 98] (Blodlegemenes størrelse.)
WBC [3.5 - 8.8] (Hvite blodlegemer)
B-TR.C [145 - 390] (Trombocytter, blodplater)
Vitaminer:
S-B.12 [150 - 650] (Vitamin B-12)
S-FOLAT [7 - 39] (Folinsyre.)
Leverprøver:
P-ALAT [10 - 70]
P-GAMMA. GT [10 - 80]
S-ALP [47 - 175]
S-Amyl [27 - 118]
Jern:
P-FERRITIN [13 - 150] kvinner [30 - 400] menn (Ferritin, jernlager.)
Nyrefunksjon:
P-KREATININ [60 - 105] (Kreatinin)
EGFR [< 70 ] (Nyrefunksjon)
P-URINSYRE [230 - 480] (Urinsyre)

8. P-NATRIUM [137 - 145]
P-KALIUM [3.6 - 4.8]
Kolesterol:
P-KOL [2.9 - 6.1] (Total kolesterol)
S-AKOL [0.74 - 1.78] (HDL, det gode kolesterolet.)
P-LDL KOL [1.2 - 4,3] (Det dårlige kolesterolet.)
Stoffskifte:
S-FRITT THYR [8 - 20] (Hoved stoffskifte-hormon.)
S-TSH [0.2 - 4.5] (Hjernens hormon for å stimulere, øke, stoffskiftet.)
KALKULATORER
CHA2DS2-VASC SCORE:
Congestion,(heart failure, EF<35%): 1
Hypertension (>160): 1
Age2 > 74 : 2
Diabetes: 1
Stroke2, TIA, Syst embolus: 2
Vascular disease, MI, atheroscl plaques: 1
Age 65-74: 1
Sex category : 1
CHA2DS2-VASc score: 3
Yearly risk of stroke without warfarin treatment is estimated at 3.2%.
http://www.qxmd.com/calculate-online/calculate
DVT - WELLS SCORE:
Aktiv cancer, dvs aktiv/palliativ behandling siste 6 mnd: 1.
Paralyse/parese eller nylig gipset underekstremitet: 1.
Nylig sengeleie over 3 dager eller større kirurgisk inngrep siste mnd: 1
Lokal ømhet langs området til dype venesystem: 1.
Hevelse i hele underekstremiteten (bør måles): 1.
Legghevelse > 3 cm målt 10 cm under tuberositas tibia: 1.
Pittingødem, hvis mest uttalt i aktuelle underekstremitet: 1.
Dilatasjon av overflatiske, ikke varikøse vener: 1
Hatt DVT før: 1
Alternativ diagnose mer sannsynlig enn DVT: -2.
Husk at gravide og 6 uker postpartum har 10 x økt risiko.
Pasienter med Wells score på 3 eller mer henvises direkte til
røntgenavdelingen.
Pasienter med Wells score 0-2:
Hvis man får tatt D-dimer og verdien er under 0,6, er sjansen for DVT svært liten.
Pasienten trenger da normalt sett ikke henvises dersom det ikke er andre funn eller
mistanker som må utredes.
GCS:
Ø - Åpning av øynene:
4 Spontant 3 Ved tiltale 2 Ved smertestimulering 1 Ingen reaksjon

9. M - Motorisk respons:
6 Følger oppfordringer 5 Lokaliserer smerte 4 Avverger smerte
3 Fleksjon ved smerte 2 Ekstensjon ved smerte 1 Ingen reaksjon
V - Verbal respons (Voksne og store barn)
5 Orientert
4 Forvirret, desorientert
3 Usammenheng. tale
2 Uforståelige lyder
1 Ingen reaksjon
Små barn (0-23 mndr)
5 Smiler, lytter
4 Gråter, kan trøstes
3 Inadekvat gråting
2 Uforståelige lyder
1 Ingen reaksjon
HASBLED
Hypertension (>160): 0
Abnormal Renal/Liver function: 0
Stroke previous: 0
Bleeding prior or predisposisition: 1
Labile INR: 0
Elderly (>65): 1
Drugs (Asa, NSaids): 0
Alcohol (>8 pr week): 0
HasBled Score: 2
Risk 1 year on OAC = 1,88-3,2%
http://www.qxmd.com/calculate-online/calculate
IPSS:
Score etter antall ganger siste mnd: Aldri = 0. Inntil 5 = 1. Under halvparten = 2. Halvparten
= 3. Mer enn halvparten = 4. Nesten alltid = 5.
Følelse av at blæren ikke er helt tømt etter vannlating? 1
Måttet late vannet på nytt mindre enn to timer etter forrige vannlating? 2
Måttet stoppe og starte flere ganger mens du lot vannet? 1
Vanskelig å utsette vannlatingen? 0
Svak urinstråle? 0
Måttet trykke eller presse for å begynne å late vannet? 1
Måttet stå opp i løpet av natten for å late vannet? (Her gis et poeng pr antall ganger inntil 5
siste mnd.) 2
Gradering: mild 0 - 7, moderat 8 - 19 og uttalt 20 - 35.
NYHA / MMRC
NYHA (New York Heart Association - klassifikasjon av hjertesvikt.) MMRC (Modified
Medical Research Council Dyspnea Scale) .
Tungpust bare ved hard trening. NYHA 1 / MMRC 0. Lunge/hjertesykdom foreligger,
men uten nedsatt funksjon. Ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet.
Tungpust bare ved hard trening.
Tungpust ved rask gange på flat mark. NYHA II / MMRC 1. (Lett lunge/hjertesvikt.
Dyspné og tretthet ved moderat til høy grad av fysisk aktivitet (for eksempel gange i

10. oppoverbakke, trappegange tre etasjer, tyngre husarbeid, snømåking). Ingen
symptomer ved hvile.
Tungpust ved normal gange på flat mark. NYHA IIIa / MMRC 2. Moderat svikt. Dyspné
og tretthet ved lett fysisk aktivitet som gange på flat vei. Klare å gå over 200 meter på
flat vei uten å stoppe opp.
Tungpust ved langsom gange. NYHA IIIb /MMRC 3. Sterk svikt. Må stoppe opp selv ved
vanlig gange, klarer ikke å gå 200 meter.
Tungpust ved av og påkledning . NYHA IV /MMRC 4. Alvorlig hjertesvikt. Dyspné og
tretthet i hvile. Økende symptomer ved små anstrengelser, som for eksempel av- og
påkledning. Pasientene er ofte sengeliggende. Pasienten opplever hviledyspné.
QSOFA / SIRS
quick-SOFA2 (quick Sepsis Related Organ Failure Assessment)
Representerer enkle kriterier som kan identifisere voksne pasienter med risiko for alvorlig
infeksjonsforløp.
Kriterier: 2 eller 3 oppfylte delkriterier:
Respirasjonsrate > 22/min
Endret mental tilstand
Systolisk blodtrykk <100 mmHg
Sepsismistanke styrkes ytterligere ved:
Takykardi (puls >90/min)
Avvikende kroppstemperatur (>38° eller <36°)
Høye eller lave hvite (<12 x 109/l eller < 4 x 109/l)
Minst 2 av følgende kriterier må være til stede for at SIRS diagnosen skal stilles:
1. Temperatur >38,2 eller <36,
2. Respirasjonsfrekvens>20/min,
3. leukocytter>12 eller <3,2x109/L,
4. Takykardi>90 slag/min
I Helsedirektoratets kodeveileder fra 2011 defineres sepsis i tre ulike alvorlighetsnivåer: Sepsis er
SIRS forårsaket av infeksjon. Alvorlig sepsis er sepsis som forårsaker dysfunksjon eller hypoperfusjon
av minst ett organ. Septisk sjokk er alvorlig sepsis som forårsaket hypotensjon som er resistent mot
adekvat væskeresuscitasjon.
TEKSTMALER
BAI/BDI/HSCL:
Fyller ut BAI - angstskjema -
Mild = 8-15, Middels = 16-25, Alvorlig = 26-63.
Fyller ut BDI - depresjonsskjema -
Mild = 10-16, Middels = 17-29, Alvorlig = 30-63.
Fyller ut helseprobl siste døgn -
Summen delt på 3 tilsier antall alvorlige helseplager:
Fyller ut HSCL - snitt
Et snitt over 1,75 et sikkert forhøyet nivå.

11. FULL STATUS
Ved klinisk somatisk undersøkelse i dag er pasienten i middels hold, god allmenntilstand. Huden er
tørr og varm, det er ingen exanthemer, icterus eller cyanose. Ingen generelle glandelssvulster eller
ødemer.
BT: Puls: regelmessig.
Cor: Regelmessig aksjon, normale hjertelyder, ingen fremmedlyder.
Pulmones: Vesiculær respirasjonslyd, sonor perkusjonslyd, ingen fremmedlyder.
Collum: Ingen tegn til venestuvning, thyroidea er ikke forstørret, ingen palpable glandler, ingen bilyd
over carotis.
Svelg: Normalt bleke slimhinner, intet belegg. Normal tannstatus.
Otoscopi: Fritt innsyn til normal trommehinne bilat. Normal hørsel ved vanlig tale.
Øyne: Pupillene er runde, egale, reagerer normalt på lys direkte og indirekte. Donder og
øyebevegelser er normalt. Visus OD 6/6, OS 6/6.
Abdomen: Bløt og uøm, ingen oppfylninger. Lever og milt er ikke palpable. Normal lyskepusl bilat.
Hofter: Normale bevegelsesutslag i inn og utadrotasjon.
Underex: Slanke, normal temperatur og sirkulasjon. Palp puls i a dorsalis og tibialis ant bilat.
Reflekser: Symmetriske, patellar 2+, achilles 2+, plantar nedadvendt.
HELSEKONTROLL
Helseattest:
Hjerte-lunge: OK
BT: Puls:
Syn og øyne: OK,
Hørsel og ører:
Munn, svelg, hals: Normalt
Mage, lyske: OK
Nakke, rygg, armer og ben: OK
Reflekser: Normale.
Han er tidligere generelt frisk, og har er ingen kroniske sykdommmer.
Han vurderes å være fysisk og psykisk ved god helse.
LIPIDER
Målsetning Kolesterol:
Totalkolesterol: < 5
LDL-Kol: < 3 (Diabetes 2,5)
Triglycerid: < 2 (1,7)
HDL-kol < 1 (kvinner < 1,3)
MAREVAN
Dosering Marevan, (INR i dag 1,7): 6 tabl pr uke - Man 1 Tir 1, Ons 0, Tor 1 Fre 1, Lør 1,
Søn 1, ktr man 15/1.
NEVROLOGISK UNDERSØKELSE:
Bevissthetstilstand, orientering for tid og sted. Hjernenerver: Visus, donder, oftalmoscopi, rød
refleks,.
Øyebevegelser, nystagmus. Pupillereaksjon på lys direkte og indirekte. Tyggemuskel og
ansiktssensibilitet.
Cornearefleks. Rynke panne, knipe øyne, vise tenner, blåse opp kinnene.

12. Hørsel. Svelgkraft, ganeseil, heshet, puls. M trapezius og m sternocleid.
Tungebevegelser.
Tale: dysartri, dysfasi. Caput/collum: Form, nakkestivhet, auscult av carotis.
Laseque. Atrofi, muskeltensjon, spastisitet, rigiditet, tannhjul. Kraft. Tempo.
Berøring, smerte, topunkt, ledd, vibrasjon. Dysfasi, dyspraxi. Intensjonstremor. Finger-nese,
kne-hæl, fingerkoordinasjon, dysdiadochokinesi, nystagmus. Romberg pos både normal - (stå
med lukkede ryne) og skjerpet - (armene frem). Reflekser: Kjeve, biceps, brachioradialis,
fingerflexor, gripe. abdominal, patellar, achilles, plantar, Tå og hælgang, Balanse.
PEDIATRI VITALE
Alder Puls Resp
Premature 120-170 (80-160) 40-70
0-3 mo 100-150 (80-160) 35-55 (30-40)
3-6 mo 90-120 (80-160) 30-45 (30-40)
6-12 mo 80-120 (80-160) 25-40 (24-30)
1-3 yr 70-110 20-30 (20-30)
3-6 yr 65-110 (70-130) 20-25 (20-25)
6-12 yr 60- 95 14-22 (16-20)
12 > yr 55- 85 (70-110) 12-18 (12-16)
P-PILLER
Røyker over 35 år:
Hypertensjon (160/100):
Iskemisk hjertesykdom nå el tidligere:
Hjerneslag nå er tidligere:
Kjent hyperlipidemi:
Alvorlig tilbakevendende hodepine (inkl migrene), med fokal nevrologisk symptomer:
Diabetes med nyresykdom, nevropati el retinopati:
Klaffefeil med komplikasjoner (pulm hypertensjon, atrieflimmer, tidl subakutt bakteriell endokarditt):
Udiagnostisert vaginal blødning:
Brystkreft nå er tidligere:
Galleveissykdom med symptomer nå:
Visse leversykdomer: (aktiv viral hepatitt, levercirrose, leversvulster):
Gravid el fullammer barn under 6 mnd:
Venøs tromboembolisk sykdom(DVT el LE): ne el tidligere el i familieanamnese(spontan DVT el LE,
hos foreldre el søsken før 45 års alder):
Andre sykdommer:
DM:
Migrene:
SLE:
Chrons sykdom:
Medikamenter:
Røyking:
Antall gj pr dag:
SAMTYKKEKOMPETANSE

13. I forbindelse med helsehjelp til overnevnte pasient har jeg vurdert om han/hun har samtykke-
kompetanse. Jeg har ut fra pasientens alder, fysiske og psykiske tilstand, modenhet og erfarings-
bakgrunn lagt forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan bestemme om han/hun vil ha
helsehjelpen.
Til tross for dette finner jeg at det er åpenbart at pasienten, helt eller delvis, er ute av stand til å forstå
hva et samtykke til helsehjelp omfatter. Det vil si hvorfor det vurderes at han/hun har behov for
helsehjelp, tiltakets art og de følger det har å motta eller nekte helsehjelpen.
ACE-skjemaet for å vurdere beslutningskompetanse
1. Evne til å forstå det medisinske problem - Hvilke problem har du akkurat nå?
2. Evne til å forstå foreslått behandling - Kan det være aktuelt med foreslått behandling? Er det noen
andre mulige behandlingsalternativ?
3. Evne til å forstå muligheten til å nekte den foreslåtte behandlingen - Kan du nekte foreslått
behandling?
4. Evne forstå konsekvenser av å akseptere behandlingen - Hva kan skje med deg hvis du får foreslått
behandling? Problemer/nytte.
5. Evne til å forstå konsekvenser av å nekte behandling - Hva vil kunne skje med deg hvis du ikke får
foreslått behandling? Sykere/dø?
7a. Personens beslutning er påvirket av depresjon - Kan du hjelpe meg å forstå vorfor du vil/ikke vil ha
behandling? Tenker du at det er håpløst uansett, eller at du er en dårlig person som ikke fortjener å få
behandling?
7b. Personens beslutninger er påvirket av vrangforestilling/psykose - Kan du hjelpe meg å forstå
hvorfor du vil/ikke vil ha behandling? Tror du noen forsøker å skade deg, eller stoler du ikke på de
SPIROMETRI
FVC:
FEV1:
PEF:3,78
(liter og %forventet.)
FEV1%:
(FEV1/FVC)
Kols ved FEV1% (FEV1/FVC) < 70% (faktisk tall)
Stadium I: Mild KOLS FEV1 ≥ 80% av forventet
Stadium II: Moderat KOLS FEV1 50-79% av forventet
Stadium III: Alvorlig KOLS FEV1 30-49% av forventet
Stadium IV: Meget alvorlig KOLS FEV1 < 30% av forventet
Astma: FEV1 og PEF under 80% av forventet
Reversibilitetstest med økning av FEV1 på 12% og minst 0,2 liter eller av PEF på 15% og minst 60
l/min gir positiv test
SVANGERSKAP *
Gravida: Para:
SM dato Termin beregnet dato: UL dato Termin etter UL dato:
Kontroller
6-12 uker - Hep B, HIV, Syf, Blodtype, (HBA1c, Rubella, Toxopl, Chlam,), BMI, ABU, Levevaner
GU hvis under 25 år for ktr chlam, cyt hvis indik eller innenfor 3 års perioden.
24 u - Glu bel hvis alder > 25 år, BMI > 25, diabetes hos foreldre, tidl sv sk diabetes, etnisk bakgrunn
Asia og Afrika.
28 u - 32 u - 36 u - 38 u - 40 u. BT, vekt, SF, FL,
THYROIDEA
TPO antistoff / Anti TPO / anti-tyreoperoxidase / Thyroieaperoxidase AS :
Ved utslag - Hashimoto

14. TSH Reseptor AS / TRAB / TRAS:
Høye verdier - Graves.
Behandlingsmål - TSH mellom 0,5 og 1,5 mIE/L, de fleste pasienter vil da ha FT4 i øvre
tredjedel av normalområdet.
VOLD I NÆR RELASJON / VOLDSDOKUMENTASJON
Rettsmedisinsk protokoll for undersøkelse av pasient som angir vold i nær relasjon / Vold
Sted:
Medisinsk undersøkelse utført dato:
UNDERSØKTES FORKLARING:
GJERNINGSPERSON( kjæreste, partner,ektefelle,slekt, etc) :
RELASJONENSVARIGHET:
BOSITUASJON:
BARN I HUSSTANDEN ( antall, egne/felles, hvordan disse eksponert for vold):
Hvis barn er i husstanden , er det behov for melding til barnevernet?
Hvis ja , er dette utført ?
ANDRE PERSONER / ANDRE FORHOLD SOM REPRESENTERER TILLEGGSTRUSLER?
( andre familiemedlemmer, ev trusler rettet mot undersøktes pårørende) :
VOLDSUTVIKLING ( når begynte, ev.eskalering, hvor hyppig skjer den idag) :
PSYKISK VOLD / SJIKANE / TVANG/ TRUSLER :
FYSISK VOLD ( for eksempel: slag, spark, bruk av gjenstander, våpen,
mot hvilken kroppsdel ?) :
SEKSUELL TVANG / VOLD ( må gi sex for å unngå vold, må være med uønskede typer sex, vold i
forbindelse med sex,mm) :
FYSISKE KONSEKVENSER AV FYSISK OG SEKSUELL VOLD ( bevisthetstap, syns-eller
hørselforstyrelser, bevegelsevansker, brudd, forstuving, misfarging, sår, blødning abort, mm) :
FUNN VED KROPPSUNDERSØKELSE :
1- FUNN: HODE/HALS / ANSIKT Fotografert:
2-FUNN: ARMER/HENDER, Fotografert:
3- FUNN: BRYSTKASSE / MAGE / RYGG/SETE Fotografert:
4-FUNN: BEN/FØTTER Fotografert:
5- FUNN: ANNET Fotografert:
RUSMIDDELBRUK HOS GJERNINGSPERSONEN :
HVOR SKJEDDE VOLDEN ( hjemme, ute, har noen sett ?)
TIDLIGERE SØKT LEGEHJELP/ ANNEN ASSISTANSE FOR VOLD:
KONTAKTER I HJELPEAPPARATEN ( fastlege, barnevern,, psyk behandler,
annet )
OBS! Hvis pas kommer fra et krisesenter eller blir lagt inn på et krisesenter etter undersøkelsen skal
man ikke angi dette i journalen pga personvern og sikkerhet.
HAR ADVOKATHJELP:
HAR POLITIANMELDT FORHOLDET:
HVOR DRAR VOLDSUTSATT ETTER LEGEVURDERING?: