Operasjon Barbarossa

I Mein Kampf og i mange taler hevdet Adolf Hitler at den tyske
befolkningen trengte mer areal og landområder å bosette seg på.
Hitlers Lebensraum-politikk var rettet mot Sovjetunionen .
Han var spesielt interessert i Ukraina hvor han planla å utvikle en tysk
koloni.
Hitler hadde til hensikt å tvinge nordmenn, svensker og dansker til å
bosette seg i disse områdene i øst.

Hitler innrømmet at Sovjetunionen på grunn av sin enorme størrelse
ville ta lengre tid enn andre land å erobre og okkupere.
Men han var sikker på at det fortsatt kunne oppnås i løpet av
sommeren 1941.
Joseph Stalin trodde at Tyskland ikke ville invadere Sovjetunionen før
Storbritannia og Frankrike hadde blitt erobret.
Etter Stalins egne beregninger, så ville dette ikke være mulig før
sommeren 1942.
Noen av hans nærmeste militære rådgivere begynte å hevde at 1941
ville være et mye mer sannsynlig tidspunkt.

Hitler gav ordre til sine militære ledere om å forberede seg på
Operasjon Barbarossa.
Invasjonen av Sovjetunionen skulle starte 15. mai 1941.
Hitler mente at dette ville gi den tyske hæren nok tid til å ta kontroll
over landet før den harde sovjetiske vinteren satte inn.
General Friedrich Paulus ble bedt om å gjennomføre en strategisk
undersøkelse av Sovjetunionen før den foreslåtte invasjonen.
Rådene fra general Paulus til Adolf Hitler var å sørge for at den Røde
Hær ikke trakk seg tilbake innover i landet etter invasjonen .

Informasjon om den forekommende invasjonen kom til Stalin fra flere
forskjellige kilder.
Richard Sorge , en agent som jobbet for Sovjet i Japan, fikk informasjon
om invasjonen så tidlig som i desember 1940.
Winston Churchill sendte et personlig brev til Stalin i april 1941 og han
advarte mot et tysk angrep på Sovjetunionen.
Stalin var mistenksom på britene og trodde Churchill prøvde å lure ham
til å erklære krig mot Tyskland.

Richard Sorge Winston Churchill

Den 21. juni 1941 dro en tysk sersjant over på sovjetisk side
Han informerte sovjeterne om at den tyske hæren ville angripe Sovjet
ved daggry neste morgen.
Stalin ville ikke tro på soldatens historie.

• Den tyske angrepsstyrken bestod av tre millioner mann og 3400
stridsvogner.
• De var organisert i tre grupper.
• Nordgruppen gikk mot Leningrad , midtgruppen dro mot Moskva og
de sørlige styrkene gikk inn i Ukraina

Tyske styrker dro mot Smolensk.
Harde kamper om Smolensk raste i nesten en hel måned.
Byen skiftet side flere ganger.
Mer enn en tysk divisjon fant sitt siste hvilested i angrepet på
Smolensk.
Hundrevis av tyske soldater og offiserer omkom i vannet i elva Dnieper.
General Demitry Pavlov ble tvunget til å trekke seg tilbake fra Smolensk
, og innen seks dager hadde den tyske hæren erobret byen.

General Pavlov og hans stabssjef, generalsekretær Vladimir Efimovich
Klimovskikh , ble nå tilbakekalt til Moskva.
Med henrettelsene av Demitry Pavlov og tre andre generaler gjorde
Joseph Stalin det klart at han ville straffe enhver kommandant som
overgav seg til tyskerne.
I fremtiden tenkte sovjetiske kommandanter seg to ganger om før de
ville overgi seg til tyskerne eller trekke seg tilbake.
Skremt av både Stalin og Hitlers brutalitet, så hadde sovjeterne ikke
noe annet valg enn å kjempe til de ble drept.

De første månedene av krigen var en katastrofale for Sovjetunionen.
Den nordligste tyske hærstyrken omringet Leningrad.
Midtgruppen gjorde stadig militær fremgang mot Moskva.
Tyske styrker hadde også dratt inn i Ukraina.
Kiev var å under beleiring av tyske styrker.

Stalins stabsjef, Georgi Zhukov , foreslo at troppene som forsvarte
hovedstaden i Ukraina skulle bli trukket lengre tilbake, slik at de kunne
innta sterkere forsvarsposisjoner lenger østover.
Stalin bestemte at troppene ble værende.
Da Kiev ble tatt, så var dødstallene ekstremt høye.
Dette var det mest omfattende nederlaget i Den røde armes historie.

Vi har nå kommet til september 1941 og vinteren nærmet seg raskt.
Da tyske tropper dro lengre inn i Sovjetunionen, ble forsyningslinjene
lange.
Joseph Stalin ga ordre om at når Den røde arme ble tvunget til å trekke
seg bakover, så burde Den røde arme ødelegge alt som kunne være til
bruk for fienden.
Den brente jords taktikk og dannelsen av geriljaenheter bak de tyske
frontlinjene skapte alvorlige problemer for den tyske krigsmaskinen
som forsøkte å holde sine tre millioner soldater forsynt med nødvendig
mat og ammunisjon.

Tyske soldater langt inne i Sovjet

I oktober 1941 stod tyske tropper kun 20 km utenfor Moskva .
Ordrer ble gitt til en massevakuering av byen.
Stalin hevet moralen ved å bo i Moskva.
I et bombesikkert rom plassert under Kreml, styrte Stalin den sovjetiske
krigsinnsatsen.
Alle viktige beslutninger som ble gjort av hans generaler måtte først
godkjennes av Stalin.

Russerne forbereder seg på krig

Russiske soldater drar til fronten

I november 1941 gjennomførte den tyske hæren en ny offensiv mot
Moskva.
Den sovjetiske hæren holdt stillingen og tyskerne ble stoppet.
Stalin gav ordre om et russisk motangrep.
Hans generaler tvilte på denne politikken, men Stalin insisterte, og den
4. desember angrep Den røde arme .
Den tyske hæren ble demoralisert av mangelen på framgang og
suksess.
De ble overrasket slik at de begynte å trekke seg tilbake.
I januar hadde tyskerne blitt presset tilbake 300 km fra Moskva.

Tyske stridsvogner angriper Moskva

Russiske tropper stormer en landsby

Stalins militære strategi var i utgangspunktet ganske enkel.
Han trodde at det var viktig å angripe fienden så ofte som mulig.
Han var spesielt opptatt av å bruke nye, friske tropper til disse
offensivene.
Hans hovedmål for å bruke nye tropper på denne måten var å
overbevise soldatene om at de tyske styrkene ikke var uovervinnelige.
Ved å presse den tyske hæren tilbake fra Moskva viste Stalin de
sovjetiske troppene at den tyske krigsmaskinen kunne stoppes.

I desember 1941 kom Adolf Hitler med et forslag om at general
Freidrich Paulus skulle få kommandoen over den 6. arme.
Forfremmet til general, startet Paulus opp jobben den 1. januar 1942,
og han utkjempet sitt første slag i Dnepropetrovsk i Sovjetunionen .
Framdriften til den 6. arme ble stoppet av Den røde arme.
Den følgende måneden ble Paulus tvunget til å få mennene sine til å
finne bedre defensive posisjoner.

Den 9. mai 1942 angrep General Timoshenko , med 640 000 mann, den
6. arme ved Volchansk.
Paulus, som var sterkt underbemannet, bestemte seg for å flytte sine
tropper tilbake mot Kharkov.
Den 6. arme ble reddet av general Paul von Kleist og hans 1. Panzer
arme da de knuste Timoshenkos sørlige flanke 17. mai.
Paulus var nå i stand til å starte et motangrep 20. mai og ved slutten av
måneden hadde all sovjetisk motstand stoppet opp.
Totalt ble 240000 sovjetiske soldater drept eller fanget, og Paulus ble
tildelt Ridderkorset.

General Timoshenko ble nå utnevnt til kommandant av Stalingrad .
Sommeren 1942 angrep General Freidrich Paulus Stalingrad med
250000 mann, 500 stridsvogner , 7000 kanoner og 25.000 hester.
Fremgangen gikk sakte fordi drivstoffet var rasjonert og hærgruppe A
ble prioritert.
Ved slutten av juli 1942 hadde Paulus gått tom for drivstoff i Kalach.

Det var ikke før 7. august at Paulus hadde mottatt forsyningene som
skulle til for å fortsette fremover.
I løpet av de neste ukene drepte tyskerne eller tok til fange 50 000
russiske soldater, men den 18. august var Paulus, som nå bare stod 45
km fra Stalingrad, tom for drivstoff igjen.

Da nye og friske forsyninger nådde fram, bestemte Paulus seg for å
spare på drivstoffet ved å gå videre med bare 15. Panzer-korps.
Den røde arme angrep nå fortroppene, og de ble stoppet like utenfor
Stalingrad.
Resten av styrkene hans ble stanset , og Paulus omringet nå byen.
Da hans nordlige flanke ble angrepet, bestemte Paulus seg for å utsette
angrepet på byen til 7. september 1942.
Mens han ventet, bombet Luftwaffe byen og drepte tusenvis av sivile.

Da den tyske hæren gikk inn i Stalingrad , så kjempet sovjeterne hardt
for hver bygning.
Jo dypere troppene kom inn i byen, desto hardere ble gatekampene og
tapene økte dramatisk.
De tyske stridsvognene var mindre effektive innen byområder hvor man
kjempet harde kamper med rifler, pistoler, maskingeværer og
håndgranater fra dør til dør.

Tyske stridsvogner i Stalingrad

Tyskerne hadde problemer med kamuflerte artilleristillinger og
maskingeværreder.
Sovjeterne brukte også snikskyttere som var utplassert i de ødelagte
og utbombede bygningene i byen.
Den 26. september 1942 klarte tyskernes 6. arme å reise swastika-
flagget over regjeringens bygninger på Den røde plass, mens de harde
gateslagene fortsatte.

Adolf Hitler gav nå general Paulus ordre om å ta Stalingrad, uansett
hvor store tapene for de tyske styrkene ville bli.
På radioen sa Hitler i en tale til det tyske folket: "Du kan være trygg på
at ingen noen gang vil drive oss ut av Stalingrad.«
Da general Gustav von Wietersheim, sjef for 15. panserkorps, klaget
over de høye tapstallene, så erstattet Paulus han med general Hans
Hube .
General Paulus, som hadde mistet 40000 soldater siden han kom til
Stalingrad, gikk etter hvert tom for stridende soldater, og den 4.
oktober 1942 bad han Hitler desperat om forsterkninger.

Noen dager senere ankom fem ingeniørbataljoner og en
stridsvognsdivisjon til Stalingrad.
Joseph Stalin gav ordre om at tre hærer skulle fraktes til byen.
Sovjeternes tap var mye høyere enn tyskernes, men Stalin hadde flere
menn til disposisjon enn Paulus.

De tunge regnskyllene i oktober 1942 gjorde om de russiske veiene til
et gjørmehav og den 6. hærens forsyningskonvoier begynte å sakke
etter.
19. oktober ble regnet til snø.
Paulus fortsatte å gjøre fremgang, og i begynnelsen av november
kontrollerte han 90 prosent av Stalingrad.
Men mennene hans manglet nå ammunisjon og mat.

Til tross for disse problemene bestemte Paulus seg for å gjennomføre
en offensiv 10. november.
Den tyske hæren fikk store tap de neste to dagene, og Den røde arme
lanserte et motangrep.
Paulus ble tvunget til å trekke seg tilbake i sør, men da han kom til
Gumrakflyplassen, beordret Adolf Hitler ham til å stoppe opp og sette
seg fast til tross for stor fare for at han ble omringet.
Hitler fortalte ham at Hermann Gøring hadde lovet at Luftwaffe ville
skaffe ham de nødvendige forsyninger med fly.

Erfarne offiserer under Paulus ledelse tvilte på om de tyske flyene
kunne fly inn nok forsyninger.
Alle kommandantene hevdet at den tyske hæren måtte bryte ut fra
stillingene sine før Den røde arme kunne konsolidere sine stillinger.
General Hans Hube sa til Paulus: «Et utbrudd er vår eneste sjanse."
Paulus reagerte med å svare at han måtte adlyde Hitlers ordre.

Gjennom hele desember fløy Luftwaffe i gjennomsnitt inn 70 tonn
forsyninger om dagen til Stalingrad.
Den omringede tyske hæren trengte minst 300 tonn om dagen.
Soldatene ble satt på en tredjedels rasjoner og de startet med å drepe
og spise sine egne hester.
Rundt 7. desember 1942 delte fem mann et brød om dagen.

Da han ble klar over at den 6. arme stod i fare for å bli sultet til å overgi
seg, så gav Adolf Hitler feltmarskalk Erich von Manstein og 4.
Panserarme ordre om å starte et redningsforsøk.
Manstein klarte å komme seg 40 km fra Stalingrad, men han ble stanset
av Den røde arme.
Den 27. desember 1942 bestemte Manstein seg for å trekke seg tilbake,
da han også stod i fare for å bli omringet av sovjetiske tropper.

I Stalingrad var over 28.000 tyske soldater døde på litt over en måned.
Med for lite mat gav Paulus ordren om at 12000 sårdte soldater ikke
lenger kunne få mat.
Bare de som kunne kjempe ville få sine rasjoner.
Erich von Manstein ga nå orde til Paulus om å gjøre et masseutbrudd.
Paulus avviste ordren og han hevdet at hans menn var for svake til å
gjøre et slikt utbrudd.

Den 30. januar 1943 forfremmet Adolf Hitler general Paulus til marskalk
og sendte ham en melding som påminte ham om at ingen tysk
marskalk hadde blitt fanget eller overgitt seg.
Hitler foreslo for Paulus om at han skulle begå selvmord, men han
nektet og den neste dagen overgav han seg og soldatene sine til Den
røde arme .
Den siste av tyskerne overgav seg 2. februar.

Kampen om Stalingrad var over.
Over 91 000 mann ble tatt til fange og ytterligere 150 000 døde under
beleiringen.
De tyske fangene ble tvunget til å marsjere til Sibir.
Ca. 45 000 døde under marsjen til krigsfangeleirene, og bare om lag 7
000 tyske soldater overlevde krigen.

Operasjon Barbarossa

Recommended

Recommended

More Related Content

Similar to Operasjon Barbarossa

Similar to Operasjon Barbarossa (17)

More from tarzanol

More from tarzanol (20)

Operasjon Barbarossa