SlideShare a Scribd company logo
1 of 86
ANGREPET PÅ FRANKRIKE
Etter seieren over Polen høsten 1939 var Hitler ivrig i å angripe Vest
Europa.
I januar 1940 krasjet et tysk fly i Belgia med de tyske angrepsplanene
om bord.
Adolf Hitler hadde nå en samtale med general Erich von Mannstein.
Mannstein utformet en ny plan der han omgikk Maginotlinja og der
tyske styrker skulle gå først inn i Belgia og Nederland.
Deretter skulle de tyske soldatene gå inn i Frankrike.
Tyskerne skulle komme inn i Frankrike over fjellkjeden Ardennene.
Angrepet på Polen
Erich von Manstein
Tyskerne hadde mindre antall tanks til disposisjon enn de allierte.
Tyskerne hadde 2500 stridsvogner, mens de allierte hadde 3500 tanks.
Tyskerne brukte stridsvognene mer konsentrerte enn de allierte som
spredte dem mere.
De tyske stridsvognene skulle brukes som en plog, mens infanteriet
skulle komme etter.
Tysk stridsvognsproduksjon
Franske stridsvogner
Frankrikes 800.000 mann store hær ble sett på som den mektigste i
Europa i 1940.
Halvparten av disse bemannet Maginotlinja.
Men franskmennene hadde ikke gått videre med den defensive
strategien som de praktiserte under den første verdenskrig .
Hæren deres stod hovedsakelig langs Maginotlinja for å beskytte
landet mot en tysk offensiv.
Maginotlinjen var en kjede av fort og bunkerser som gikk fra den
sveitsiske grensen ved Basel til den belgiske grensen sør for
Ardennerskogen.
Linjen besto av en serie gigantiske bunkerser og andre defensive
anlegg bygd i dybden.
De var utstyrt med underjordiske forsynings- og
kommunikasjonstuneller.
Maginotlinjen var forbundet med jernbanelinjer.
Alle de tunge kanonene var rettet østover mot den tyske grensen.
Maginotlinjen
Franskmennene hadde 41 avdelinger som bemannet eller beskyttet
Maginotlinjen.
Bare 39 divisjoner stod langs den lange grensen i nord mot Belgia.
Den gikk fra Montmédy gjennom Ardennene og over Flandern til den
engelske kanalen .
General Wilhelm von Leebs hærgruppe C gikk mot Maginotlinjen for å
hindre franskmennene i å sende styrker bort fra linjen.
Hitler sendte general Bocks hærgruppe B i inn i området ved Maaselva
nord for Liège og Rundstedt 's armégruppe A gikk inn i Ardennene.
Hærgruppe B bestod av Küchlers 18. hærgruppe.
En pansret divisjon og fly skulle angripe Nederland.
Reichenaus 6. arme med to pansrede divisjoner skulle gå over den
belgiske sletten.
To franske hærer og ni britiske divisjoner stod i Nederland og Belgia.
General Leeb General ReichenauGeneral Block
Rundstedts armégruppe A var imidlertid mye sterkere enn britenes og
franskmennenes styrker i Belgia og Nederland.
Armegruppe A bestod av over 150000 mann og de hadde mer enn
1500 stridsvogner.
12 franske infanteri og 4 kavaleridivisjoner stod øst og vest for Sedan
på den svakest forsvarte strekningen av den franske grensen.
Mot dette svake punktet i den allierte forsvarslinjen satte tyskerne inn
mesteparten av sine soldater og stridsvogner.
Tyske Junkerfly
Tyske stridsvogner
Tyske biler
NEDERLAND
Den nederlandske hæren besto av 10 divisjoner som utgjorde mer enn
400 000 mann.
Den nederlandske hæren hadde på papiret en god sjanse til å motstå
den tyske invasjonen.
Den angripende tyske hæren i Nederland besto bare av syv divisjoner i
tillegg til de luftbårne styrkene som de ville bruke.
Den nederlandske hæren hadde en bred front som de skulle forsvare.
Nederland hadde svært få tankser.
I tillegg hadde soldatene ingen erfaring med moderne krigføring.
Nederlandske soldater
Den hollandske marinen
Den 10. mai begynte det tyske angrepet på Nederland.
Det ble sluppet fallskjermjegere ved broene i Moerdijk, Dordrecht , ved
Rotterdam og på flyplassene rundt Haag .
Samme dag ble Peellinja gjennomtrengt av tyske landstyrker.
11. 1940 mai trakk de nederlandske forsvarerne seg tilbake vestover
forbi Tilburg til Breda .
De tyske stridsvognene hadde dermed klar bane til Moerdijk.
Ved middagstider den 12. mai stod de tyske styrkene i utkanten av
Rotterdam.
Tyske fallskjermjegere hopper ut over Nederland.
Tyske fly i brann
Tyske fly i Waalhaven
Nord for Maas hvor størstedelen av det nederlandske forsvaret var
konsentrert oppnådde tyskerne et lite gjennombrudd i Gelddalen den
12. mai.
De nederlandske styrkene var ikke lenger i stand til å bite fra seg.
De trakk seg tilbake til Hollandfestningen som beskytter Utrecht og
Amsterdam .
Tyske soldater
Tyske soldater ved Maastricht
Tyske soldater krysser Meuse.
Dronning Wilhelmina og hennes regjering rømte til England 13. mai
1940.
Neste dag overgav den nederlandske øverstkommanderende , general
Henri Gerard Winkelman , seg til tyskerne.
Tyskerne hadde truet med å bombe Rotterdam og Utrecht hvis den
nederlandske motstanden fortsatte.
Likevel bombet 30 tyske fly Rotterdam ved en feiltakelse.
Bombingen av Nederland
Tyske styrker i Rotterdam
General Winkelmann
Britisk krigsskip tar med seg den nederlandske kongefamilien.
Statsminister Chamberlain ble hardt kritisert i Underhuset under
debatten 7-8. mai 1940 om den britiske kampanjen i Norge .
Chamberlain gikk av som statsminister kvelden 10. mai 1940 og han ble
etterfulgt av Churchill som ny britisk statsminister.
Churchill dannet en ny koalisasjonsregjering.
Chamberlain Churchill
BELGIA
I den første fasen av invasjonen av Belgia nord for Liège hadde general
Reichenau fire armekorps, et stridsvognskorps og 500 fallskjermjegere
til disposisjon.
Reichenhau hadde også samarbeid med tyske Luftwaffe hvis fly spilte
en stor rolle i å bryte ned de belgiske forsvarene.
Kong Leopold inspiserer belgiske styrker før krigen
Festningen Eben Emael som lå rett overfor Maastricht og Albert-
kanalen utgjorde belgiernes fremste forsvarsposisjon mot Tyskland.
10. mai 1940 landet tyske glidefly på toppen av Eben Emael festningen
og på broer over Albertkanalen.
Den 11. mai 1940 ble den belgiske fronten brutt.
Det tyske infanteriet snudde sørover for å ta Liège fra bakfra.
Belgierne gjorde en retrett bakover til området ved Antwerpen-Namur.
Tyske fallskjermjegere
Fortet Eben Emael
Belgiske styrker
Franske og britiske divisjoner var nettopp kommet til dette området og
general René Priouxs to stridsvognsdivisjoner angrep de tyske styrkene.
Etter et stort slag den 14. mai 1940 måtte Priouxs stridsvogner trekke
seg tilbake til Antwerpenområdet.
15. mai gav general Gamelin ordre om å overgi stillingen.
Hendelser lenger sør hadde gjort det strategisk uholdbart å forsvare
området ved Antwerpen.
Tyske soldater
Tyske stridsvogner kjører gjennom Belgia.
Belgiske flyktninger
Den 28. mai 1940 overgav den belgiske regjeringen seg betingelsesløst.
Leopold III ble arrestert og internert utenfor Brussel
De fleste medlemmene av den belgiske regjeringen klarte å rømme til
England.
Ødelagt belgisk stridsvogn i Beaumont
Belgiske våpen
Tyske tropper i Brussel
Ardennene
Sjansene for å lykkes med den tyske offensiven mot Frankrike avhang
av at tyske stridsvogner klarte å ta seg gjennom den
ugjennomtrengelige Ardennerskogen.
Franskmennene hadde liten tro på at tyskerne ville komme denne
vegen.
Men tyskerne klarte likevel forflytte tankkolonnene sine gjennom
denne ufarbare delen av Frankrike.
Infanteridivisjonene gikk langs skogstier og over markene.
De kom inn i Frankrike bare en dag etter at stridsvognene hadde
ankommet landet.
Ardennerskogen
Tyske stridsvogner på veg gjennom Ardennerskogen
Syv stridsvognsdivisjoner nådde Meuse-elven i Dinant den 12. mai 1940.
Etter to dagers harde kamper krysset tyske stridsvogner elva Meuse til tross
for overraskende hard motstand fra de franske forsvarerne og harde
motangrep fra allierte fly.
Dagen etter ble den franske regjeringen tvunget til å forlate Paris.
Et motangrep fra to franske stridsvogns og motoriserte divisjoner utviklet
seg til harde kamper.
General Heinz Guderian og stridsvognene hans klarte å bryte gjennom de
franske stillingene.
De tyske stridsvognene dro nå mot Den britiske kanal.
Dinant
Tyske styrker krysser Meuse.
Tyske stridsvogner i Belgia
De allierte styrkene som stod i Belgia klarte ikke å stoppe de
framrykkende tyske styrkene.
De allierte prøvde nå å trekke styrkene sine ut av Belgia.
General de Gaulle utførte harde angrep på de tyske flankene.
Ved Arras 21. mai gav britiske stridsvogner General Rommels styrker
hard motstand .
Tyske stridsvogner strømmet in i Belgia fra vest og sør.
Dermed var de allierte styrkene i Belgia omringet.
28. mai 1940 gav den belgiske hæren seg over til Hitler.
Britiske soldater i Belgia
Tyske soldater i slaget ved Arras.
Dermed var de alliertes flanke blottlagt.
General Weygand ble ny fransk øverstkommanderende.
23. mai 1940 bestemte den britiske general Gort seg for å trekke de
britiske styrkene tilbake til Den britiske kanal.
Franskmennene så på denne handlingen som et forræderi.
General Weygand
General Gort
5. juni 1940 strømmet tyske styrker inn i Frankrike over elven Somme.
Tross hard fransk motstand, så ble den franske hæren nedkjempet i
løpet av kort tid.
10. juni gikk Italia inn i krigen og falt Frankrike i ryggen.
14. juni 1940 hadde tyskerne erobret Paris og den franske regjeringen
rømte til Bordeaux.
Tyske stridsvogner strømmet utover Frankrike i alle retninger og
nedkjempet all form for motstand.
17. juni 1940 nådde franske styrker den sveitsiske grensa.
22. juni overgav den franske regjeringen seg.
Tysk stridsvogn i Frankrike
Tyske soldater inntar Paris
Franske krigsfanger
Den franske regjeringen overgir seg.
Fredsavtalen ble skrevet under i en jernbanevogn .
Marskalk Petain opprettet en ny hovedstad i Vichy.
Han ledet et autoritært regime som samarbeidet nært med tyskerne.
Den franske generalen Charles de Gaulle, i spissen for de frie franske
styrker, dro til Storbritannia og fortsatte kampen mot tyskerne
I juni 1944 startet de allierte frigjøringen av Frankrike.
Vichy
Petain og Hitler
OPERATION DINAMO
Operasjonen ble oppkalt etter Dynamorommet under Doverslottet Det
var hovedkvarteret til British Royal Navy.
Det var her den britiske viseadmiralen Bertram Ramsay planla
operasjonen fra 20. mai.
Doverfestningen.
Operasjonen startet 27. mai 1940.
Rundt 850 britiske, belgiske, nederlandske og franske krigsskip startet
evakueringen.
Rundt 700 private skip ble også med i operasjonen.
Det var handelsbåter, fiskebåter og fritidsbåter.
Mange båteiere ble bedt om å delta.
Disse fartøyene fikk navnet " småbåtene fra Dunkirk".
Evakueringsbåter
Nær 400.000 soldater hadde strandet i Dunkerque og på strendene. Og
i noen landsbyer utenfor Dunkirk.
I mellomtiden fortsatte mange britiske og franske soldater å kjempe for
å hindre at den tyske hæren tok byen og sikre at evakuering kunne
finne sted.
Evakueringsforholdene p.g,a hyppige angrep fra Luftwaffe (det tyske
luftvåpenet) på strendene og båtene.
Royal Air Force bidro også sterkt til suksessen til operasjonen.
Britiske soldater ved Dunkirk
Mange mente at operasjonen var en stor suksess.
Fra havna i Dunkirk og fra strendene ble 338226 soldater evakuert
(198229 britiske tropper og 139997 franske).
Mellom 35 og 40.000 soldater ble etterlatt.
Det var hovedsakelig franske styrker.
Nesten all tungt artilleri og tunge kjøretøy ble forlatt.
I alt ble det etterlatt 2 472 kanoner, rundt 65 000 biler og 20 000
motorsykler i Frankrike, samt 377 000 tonn forsyninger, over 68 000
tonn ammunisjon og 147 000 tonn brensel.
Etterlatt britisk utstyr i Dunkirk
Operasjonen hadde mange store konsekvenser.
Det betydde at de allierte styrkene kunne beholde et stort antall
erfarne tropper som dannet grunnlaget for troppene som skulle
gjeninnta Frankrike.
2019

More Related Content

What's hot

Første verdenskrig
Første verdenskrigFørste verdenskrig
Første verdenskrigtarzanol
 
Første verdenskrig
Første verdenskrigFørste verdenskrig
Første verdenskrigtarzanol
 
Slaget om Iwo Jima
Slaget om Iwo JimaSlaget om Iwo Jima
Slaget om Iwo Jimatarzanol
 
Norge I Krig Elevpresentasjon
Norge I Krig ElevpresentasjonNorge I Krig Elevpresentasjon
Norge I Krig Elevpresentasjonguest9a398e
 
Årsakene til andre verdenskrig - churchill +++
Årsakene til andre verdenskrig - churchill +++Årsakene til andre verdenskrig - churchill +++
Årsakene til andre verdenskrig - churchill +++Torgeir Solberg
 
Kap.11 den store krigen
Kap.11 den store krigenKap.11 den store krigen
Kap.11 den store krigenViland
 
Første verdenskrig
Første verdenskrigFørste verdenskrig
Første verdenskrigMrsSpacey
 
Norge i krig elevpresentasjon 1
Norge i krig elevpresentasjon 1Norge i krig elevpresentasjon 1
Norge i krig elevpresentasjon 1mettek
 
2.verdenskrig
2.verdenskrig2.verdenskrig
2.verdenskriglarsesme
 
Andre verdenskrig okkupasjon av norge
Andre verdenskrig okkupasjon av norgeAndre verdenskrig okkupasjon av norge
Andre verdenskrig okkupasjon av norgekristoffer87
 
Hitlers aggresjon 1933 1939
Hitlers aggresjon 1933 1939Hitlers aggresjon 1933 1939
Hitlers aggresjon 1933 1939Torgeir Solberg
 
Noreg under den andre verdskrigen
Noreg under den andre verdskrigenNoreg under den andre verdskrigen
Noreg under den andre verdskrigenantveit
 
Polen under den andre verdenskrig - del 1
Polen under den andre verdenskrig - del 1Polen under den andre verdenskrig - del 1
Polen under den andre verdenskrig - del 1tarzanol
 
Første verdenskrig
Første verdenskrigFørste verdenskrig
Første verdenskrigtarzanol
 
Berlinblokaden
BerlinblokadenBerlinblokaden
Berlinblokadentarzanol
 
Angrepet på Norge i 1940 - innledning
Angrepet på Norge i 1940 - innledningAngrepet på Norge i 1940 - innledning
Angrepet på Norge i 1940 - innledningtarzanol
 
Henry Oliver Rinnan
Henry Oliver RinnanHenry Oliver Rinnan
Henry Oliver Rinnantarzanol
 
Berlinmuren
BerlinmurenBerlinmuren
Berlinmurentarzanol
 
Adolf Hitler
Adolf HitlerAdolf Hitler
Adolf Hitlertarzanol
 

What's hot (20)

Første verdenskrig
Første verdenskrigFørste verdenskrig
Første verdenskrig
 
Første verdenskrig
Første verdenskrigFørste verdenskrig
Første verdenskrig
 
Slaget om Iwo Jima
Slaget om Iwo JimaSlaget om Iwo Jima
Slaget om Iwo Jima
 
Norge I Krig Elevpresentasjon
Norge I Krig ElevpresentasjonNorge I Krig Elevpresentasjon
Norge I Krig Elevpresentasjon
 
Årsakene til andre verdenskrig - churchill +++
Årsakene til andre verdenskrig - churchill +++Årsakene til andre verdenskrig - churchill +++
Årsakene til andre verdenskrig - churchill +++
 
Kap.11 den store krigen
Kap.11 den store krigenKap.11 den store krigen
Kap.11 den store krigen
 
Første verdenskrig
Første verdenskrigFørste verdenskrig
Første verdenskrig
 
Norge i krig elevpresentasjon 1
Norge i krig elevpresentasjon 1Norge i krig elevpresentasjon 1
Norge i krig elevpresentasjon 1
 
Max Manus
Max ManusMax Manus
Max Manus
 
2.verdenskrig
2.verdenskrig2.verdenskrig
2.verdenskrig
 
Andre verdenskrig okkupasjon av norge
Andre verdenskrig okkupasjon av norgeAndre verdenskrig okkupasjon av norge
Andre verdenskrig okkupasjon av norge
 
Hitlers aggresjon 1933 1939
Hitlers aggresjon 1933 1939Hitlers aggresjon 1933 1939
Hitlers aggresjon 1933 1939
 
Noreg under den andre verdskrigen
Noreg under den andre verdskrigenNoreg under den andre verdskrigen
Noreg under den andre verdskrigen
 
Polen under den andre verdenskrig - del 1
Polen under den andre verdenskrig - del 1Polen under den andre verdenskrig - del 1
Polen under den andre verdenskrig - del 1
 
Første verdenskrig
Første verdenskrigFørste verdenskrig
Første verdenskrig
 
Berlinblokaden
BerlinblokadenBerlinblokaden
Berlinblokaden
 
Angrepet på Norge i 1940 - innledning
Angrepet på Norge i 1940 - innledningAngrepet på Norge i 1940 - innledning
Angrepet på Norge i 1940 - innledning
 
Henry Oliver Rinnan
Henry Oliver RinnanHenry Oliver Rinnan
Henry Oliver Rinnan
 
Berlinmuren
BerlinmurenBerlinmuren
Berlinmuren
 
Adolf Hitler
Adolf HitlerAdolf Hitler
Adolf Hitler
 

More from tarzanol

Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeertarzanol
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanernetarzanol
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritanniatarzanol
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENtarzanol
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonentarzanol
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptxtarzanol
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.tarzanol
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETTtarzanol
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klimatarzanol
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstrukturtarzanol
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristustarzanol
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livtarzanol
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedytarzanol
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxtarzanol
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxtarzanol
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjtarzanol
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelvtarzanol
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940tarzanol
 

More from tarzanol (20)

Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonen
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptx
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETT
 
Europa
EuropaEuropa
Europa
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klima
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstruktur
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristus
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu liv
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedy
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptx
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsj
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelv
 
Fiske
FiskeFiske
Fiske
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
 

Angrepet på Frankrike i 1940

  • 2. Etter seieren over Polen høsten 1939 var Hitler ivrig i å angripe Vest Europa. I januar 1940 krasjet et tysk fly i Belgia med de tyske angrepsplanene om bord. Adolf Hitler hadde nå en samtale med general Erich von Mannstein. Mannstein utformet en ny plan der han omgikk Maginotlinja og der tyske styrker skulle gå først inn i Belgia og Nederland. Deretter skulle de tyske soldatene gå inn i Frankrike. Tyskerne skulle komme inn i Frankrike over fjellkjeden Ardennene.
  • 5. Tyskerne hadde mindre antall tanks til disposisjon enn de allierte. Tyskerne hadde 2500 stridsvogner, mens de allierte hadde 3500 tanks. Tyskerne brukte stridsvognene mer konsentrerte enn de allierte som spredte dem mere. De tyske stridsvognene skulle brukes som en plog, mens infanteriet skulle komme etter.
  • 8. Frankrikes 800.000 mann store hær ble sett på som den mektigste i Europa i 1940. Halvparten av disse bemannet Maginotlinja. Men franskmennene hadde ikke gått videre med den defensive strategien som de praktiserte under den første verdenskrig . Hæren deres stod hovedsakelig langs Maginotlinja for å beskytte landet mot en tysk offensiv.
  • 9.
  • 10.
  • 11. Maginotlinjen var en kjede av fort og bunkerser som gikk fra den sveitsiske grensen ved Basel til den belgiske grensen sør for Ardennerskogen. Linjen besto av en serie gigantiske bunkerser og andre defensive anlegg bygd i dybden. De var utstyrt med underjordiske forsynings- og kommunikasjonstuneller. Maginotlinjen var forbundet med jernbanelinjer. Alle de tunge kanonene var rettet østover mot den tyske grensen.
  • 13.
  • 14. Franskmennene hadde 41 avdelinger som bemannet eller beskyttet Maginotlinjen. Bare 39 divisjoner stod langs den lange grensen i nord mot Belgia. Den gikk fra Montmédy gjennom Ardennene og over Flandern til den engelske kanalen .
  • 15. General Wilhelm von Leebs hærgruppe C gikk mot Maginotlinjen for å hindre franskmennene i å sende styrker bort fra linjen. Hitler sendte general Bocks hærgruppe B i inn i området ved Maaselva nord for Liège og Rundstedt 's armégruppe A gikk inn i Ardennene. Hærgruppe B bestod av Küchlers 18. hærgruppe. En pansret divisjon og fly skulle angripe Nederland. Reichenaus 6. arme med to pansrede divisjoner skulle gå over den belgiske sletten. To franske hærer og ni britiske divisjoner stod i Nederland og Belgia.
  • 16. General Leeb General ReichenauGeneral Block
  • 17. Rundstedts armégruppe A var imidlertid mye sterkere enn britenes og franskmennenes styrker i Belgia og Nederland. Armegruppe A bestod av over 150000 mann og de hadde mer enn 1500 stridsvogner. 12 franske infanteri og 4 kavaleridivisjoner stod øst og vest for Sedan på den svakest forsvarte strekningen av den franske grensen. Mot dette svake punktet i den allierte forsvarslinjen satte tyskerne inn mesteparten av sine soldater og stridsvogner.
  • 21. NEDERLAND Den nederlandske hæren besto av 10 divisjoner som utgjorde mer enn 400 000 mann. Den nederlandske hæren hadde på papiret en god sjanse til å motstå den tyske invasjonen. Den angripende tyske hæren i Nederland besto bare av syv divisjoner i tillegg til de luftbårne styrkene som de ville bruke. Den nederlandske hæren hadde en bred front som de skulle forsvare. Nederland hadde svært få tankser. I tillegg hadde soldatene ingen erfaring med moderne krigføring.
  • 24. Den 10. mai begynte det tyske angrepet på Nederland. Det ble sluppet fallskjermjegere ved broene i Moerdijk, Dordrecht , ved Rotterdam og på flyplassene rundt Haag . Samme dag ble Peellinja gjennomtrengt av tyske landstyrker. 11. 1940 mai trakk de nederlandske forsvarerne seg tilbake vestover forbi Tilburg til Breda . De tyske stridsvognene hadde dermed klar bane til Moerdijk. Ved middagstider den 12. mai stod de tyske styrkene i utkanten av Rotterdam.
  • 25. Tyske fallskjermjegere hopper ut over Nederland.
  • 26. Tyske fly i brann
  • 27. Tyske fly i Waalhaven
  • 28. Nord for Maas hvor størstedelen av det nederlandske forsvaret var konsentrert oppnådde tyskerne et lite gjennombrudd i Gelddalen den 12. mai. De nederlandske styrkene var ikke lenger i stand til å bite fra seg. De trakk seg tilbake til Hollandfestningen som beskytter Utrecht og Amsterdam .
  • 30. Tyske soldater ved Maastricht
  • 32. Dronning Wilhelmina og hennes regjering rømte til England 13. mai 1940. Neste dag overgav den nederlandske øverstkommanderende , general Henri Gerard Winkelman , seg til tyskerne. Tyskerne hadde truet med å bombe Rotterdam og Utrecht hvis den nederlandske motstanden fortsatte. Likevel bombet 30 tyske fly Rotterdam ved en feiltakelse.
  • 34. Tyske styrker i Rotterdam
  • 36. Britisk krigsskip tar med seg den nederlandske kongefamilien.
  • 37. Statsminister Chamberlain ble hardt kritisert i Underhuset under debatten 7-8. mai 1940 om den britiske kampanjen i Norge . Chamberlain gikk av som statsminister kvelden 10. mai 1940 og han ble etterfulgt av Churchill som ny britisk statsminister. Churchill dannet en ny koalisasjonsregjering.
  • 39. BELGIA I den første fasen av invasjonen av Belgia nord for Liège hadde general Reichenau fire armekorps, et stridsvognskorps og 500 fallskjermjegere til disposisjon. Reichenhau hadde også samarbeid med tyske Luftwaffe hvis fly spilte en stor rolle i å bryte ned de belgiske forsvarene.
  • 40. Kong Leopold inspiserer belgiske styrker før krigen
  • 41. Festningen Eben Emael som lå rett overfor Maastricht og Albert- kanalen utgjorde belgiernes fremste forsvarsposisjon mot Tyskland. 10. mai 1940 landet tyske glidefly på toppen av Eben Emael festningen og på broer over Albertkanalen. Den 11. mai 1940 ble den belgiske fronten brutt. Det tyske infanteriet snudde sørover for å ta Liège fra bakfra. Belgierne gjorde en retrett bakover til området ved Antwerpen-Namur.
  • 45. Franske og britiske divisjoner var nettopp kommet til dette området og general René Priouxs to stridsvognsdivisjoner angrep de tyske styrkene. Etter et stort slag den 14. mai 1940 måtte Priouxs stridsvogner trekke seg tilbake til Antwerpenområdet. 15. mai gav general Gamelin ordre om å overgi stillingen. Hendelser lenger sør hadde gjort det strategisk uholdbart å forsvare området ved Antwerpen.
  • 47. Tyske stridsvogner kjører gjennom Belgia.
  • 49. Den 28. mai 1940 overgav den belgiske regjeringen seg betingelsesløst. Leopold III ble arrestert og internert utenfor Brussel De fleste medlemmene av den belgiske regjeringen klarte å rømme til England.
  • 52. Tyske tropper i Brussel
  • 53. Ardennene Sjansene for å lykkes med den tyske offensiven mot Frankrike avhang av at tyske stridsvogner klarte å ta seg gjennom den ugjennomtrengelige Ardennerskogen. Franskmennene hadde liten tro på at tyskerne ville komme denne vegen. Men tyskerne klarte likevel forflytte tankkolonnene sine gjennom denne ufarbare delen av Frankrike. Infanteridivisjonene gikk langs skogstier og over markene. De kom inn i Frankrike bare en dag etter at stridsvognene hadde ankommet landet.
  • 55. Tyske stridsvogner på veg gjennom Ardennerskogen
  • 56.
  • 57. Syv stridsvognsdivisjoner nådde Meuse-elven i Dinant den 12. mai 1940. Etter to dagers harde kamper krysset tyske stridsvogner elva Meuse til tross for overraskende hard motstand fra de franske forsvarerne og harde motangrep fra allierte fly. Dagen etter ble den franske regjeringen tvunget til å forlate Paris. Et motangrep fra to franske stridsvogns og motoriserte divisjoner utviklet seg til harde kamper. General Heinz Guderian og stridsvognene hans klarte å bryte gjennom de franske stillingene. De tyske stridsvognene dro nå mot Den britiske kanal.
  • 61. De allierte styrkene som stod i Belgia klarte ikke å stoppe de framrykkende tyske styrkene. De allierte prøvde nå å trekke styrkene sine ut av Belgia. General de Gaulle utførte harde angrep på de tyske flankene. Ved Arras 21. mai gav britiske stridsvogner General Rommels styrker hard motstand . Tyske stridsvogner strømmet in i Belgia fra vest og sør. Dermed var de allierte styrkene i Belgia omringet. 28. mai 1940 gav den belgiske hæren seg over til Hitler.
  • 63. Tyske soldater i slaget ved Arras.
  • 64.
  • 65. Dermed var de alliertes flanke blottlagt. General Weygand ble ny fransk øverstkommanderende. 23. mai 1940 bestemte den britiske general Gort seg for å trekke de britiske styrkene tilbake til Den britiske kanal. Franskmennene så på denne handlingen som et forræderi.
  • 67. 5. juni 1940 strømmet tyske styrker inn i Frankrike over elven Somme. Tross hard fransk motstand, så ble den franske hæren nedkjempet i løpet av kort tid. 10. juni gikk Italia inn i krigen og falt Frankrike i ryggen. 14. juni 1940 hadde tyskerne erobret Paris og den franske regjeringen rømte til Bordeaux. Tyske stridsvogner strømmet utover Frankrike i alle retninger og nedkjempet all form for motstand. 17. juni 1940 nådde franske styrker den sveitsiske grensa. 22. juni overgav den franske regjeringen seg.
  • 68. Tysk stridsvogn i Frankrike
  • 71. Den franske regjeringen overgir seg.
  • 72. Fredsavtalen ble skrevet under i en jernbanevogn . Marskalk Petain opprettet en ny hovedstad i Vichy. Han ledet et autoritært regime som samarbeidet nært med tyskerne. Den franske generalen Charles de Gaulle, i spissen for de frie franske styrker, dro til Storbritannia og fortsatte kampen mot tyskerne I juni 1944 startet de allierte frigjøringen av Frankrike.
  • 73. Vichy
  • 76. Operasjonen ble oppkalt etter Dynamorommet under Doverslottet Det var hovedkvarteret til British Royal Navy. Det var her den britiske viseadmiralen Bertram Ramsay planla operasjonen fra 20. mai.
  • 78. Operasjonen startet 27. mai 1940. Rundt 850 britiske, belgiske, nederlandske og franske krigsskip startet evakueringen. Rundt 700 private skip ble også med i operasjonen. Det var handelsbåter, fiskebåter og fritidsbåter. Mange båteiere ble bedt om å delta. Disse fartøyene fikk navnet " småbåtene fra Dunkirk".
  • 80.
  • 81. Nær 400.000 soldater hadde strandet i Dunkerque og på strendene. Og i noen landsbyer utenfor Dunkirk. I mellomtiden fortsatte mange britiske og franske soldater å kjempe for å hindre at den tyske hæren tok byen og sikre at evakuering kunne finne sted. Evakueringsforholdene p.g,a hyppige angrep fra Luftwaffe (det tyske luftvåpenet) på strendene og båtene. Royal Air Force bidro også sterkt til suksessen til operasjonen.
  • 83. Mange mente at operasjonen var en stor suksess. Fra havna i Dunkirk og fra strendene ble 338226 soldater evakuert (198229 britiske tropper og 139997 franske). Mellom 35 og 40.000 soldater ble etterlatt. Det var hovedsakelig franske styrker. Nesten all tungt artilleri og tunge kjøretøy ble forlatt. I alt ble det etterlatt 2 472 kanoner, rundt 65 000 biler og 20 000 motorsykler i Frankrike, samt 377 000 tonn forsyninger, over 68 000 tonn ammunisjon og 147 000 tonn brensel.
  • 85. Operasjonen hadde mange store konsekvenser. Det betydde at de allierte styrkene kunne beholde et stort antall erfarne tropper som dannet grunnlaget for troppene som skulle gjeninnta Frankrike.
  • 86. 2019