1. Internasjonale relasjoner Del 3. Internasjonal politisk økonomi ved Ole Gunnar Austvik ______________________ Foredrag 3 av 4 om IR holdt på fagdager 25.-26.11.2010 Se de andre på: http://www.slideshare.net/tag/internasjonalerelasjoner Bokens hjemmeside: http://internasjonalerelasjoner.net

2. 1. Hva er internasjonal politisk økonomi? -- Globale perspektiver --

3. Det internasjonale Har å gjøre med forhold som krysser nasjonale grenser og forhold mellom nasjonalstater. Bilateralt, europeisk, globalt … nivå Berører politiske, sosiale, økonomiske forhold.

4. Det (samfunns)økonomiske:Mikroøkonomi Hvordan knappe ressurser skal allokeres til ulike formål, individer og næringer gjennom desentraliserte markedsprosesser. Fokuserer på inntekt, økonomisk velferd og individuelle (grupperingers) interesser. Markedseffektivitet. Næringspolitikk. Korrigere for eksternaliteter og påvirke fordeling. Internasjonalt: Handelsregler, handelspolitikk. Økonomisk integrasjon. Analysen av produsenters og konsumenters adferd er mye det samme om en studerer nasjonal og internasjonal økonomi (intøk).

5. Det (samfunns)økonomiske:Makroøkonomi Økonomisk stabilitet og balanse: Nasjonalt: Finans- og pengepolitikk Internasjonalt: Økonomiske regimer, finansbevegelser/valuta, koordinerte handlinger

6. Det politiske (fra statsvitenskap) Involverer bruk av makt og innflytelse til å påvirke hvem som får hva, når, og hvordan i et samfunn. Involverer kollektive valg der konkurrerende interesser og verdier blant individer, organisasjoner, næringer og politiske partier balanseres. Internasjonalt: Involverer komplekse prosesser på flere nivåer mellom nasjonalstater, bi- og multilaterale relasjoner, rollen til internasjonale organisasjoner, regionale og globale allianser og avtaler, økonomisk og politisk integrasjon. Gjensidig avhengighet (interdependens), politisk handlingsrom. Statenes makt og nasjonale interesser – samspillet mellom innen- og utenrikspolitikken.

7. Internasjonal politisk økonomi (IPØ) Politisk økonomi kombinerer statsviternes og samfunnsøkonomenes måter å se verden på. Ofte studeres de samme problemområdene I IPØ analyseres samvirkningen mellom det internasjonale, politiske og økonomiske i ulike sosiale, kulturelle, verdimessige og historiske kontekster som møtes. Påvirkning, interesser, makt, økonomisk vekst: Flere utfall er ofte mulig.

8. Teoretiske perspektiver Markeder former politikken – Politikken former markeder Liberalisme Realisme Strukturalisme Konstruktivisme

9. 1. Liberalisme Mest dominerende både i IPØ og i Intøk. Oppfatter at internasjonale relasjoner er pluss-sum-spill (økonomisk: handelsteorien - Ricardo). Ortodoks (klassisk), institusjonell vs. intervensjonistisk (Keynes) liberalisme Ortodoks: La markedene bestemme hvordan samfunnet utvikler seg. Minimal påvirkning fra staten (laissez faire). Intervensjonistisk: Staten styre markeder (regulering, direkte inngripen og lignende) slik at de utvikler seg i en ønsket retning, mht inntektsfordeling, positive og negative eksterne virkninger. Institusjonell: Legger vekt på at sterke internasjonale institusjoner er viktig Virkningen er økende grad av interdependens (økonomisk, økologisk, ideologisk, politisk) Innen- og utenrikspolitikken samvirker

10. 2. Realisme Staten den dominerende (og gjerne enhetlige) aktøren i internasjonale relasjoner. Anarkisk tilnærming :) ingen myndighet over nasjonalstaten. Nasjonal suverenitet overordnet: intern (monopolistisk) kontroll – ekstern handlefrihet. Ofte opptatt av fysisk sikkerhet (militært) og makt / evne til å hevde suverenitet (Machiavelli). Oppfatter ofte at internasjonale relasjoner (i noen grad) utgjør et null-sum-spill. ”Survival-of-the fittest” Realister støtter som regel et markedsøkonomisk / kapitalistisk samfunnssystem Realister vil manipulere markeder for å vinne (relative) fordeler. Store og sterke stater har større mulighet for påvirkning

11. 3. (Historisk) strukturalisme Klassemotsetninger – Marx: kapitalismen utnytter proletariatet Industriland (kapitalrike land) utnytter utviklingsland Strukturelle forhold i (staters makt og posisjon i det internasjonale samfunnet) har avgjørende virkning på adferd og utfall. Ofte historisk betingede situasjoner Støtter som regel ikke et kapitalistisk samfunn Sosialismen skal gjøre slutt på klasseutnyttingen

12. 4. Konstruktivisme Preferanser er ikke nødvendigs gitt eksogent, med endogent definert avhengig av institusjoner, identiteter og sosialt miljø (Wendt 1999). Sosiale mål og praksis kan endre seg over tid.

13. Grunnleggende for internasjonalhandel og økonomisk integrasjon Personer, bedrifter, regioner og land tjener på å spesialisere seg i noen (få) økonomiske aktiviteter heller enn å gjøre alt selv Eksporten blir alltid mer “ensidig” enn importen. Inter- vs, intraindsutriell handel Institusjoner og regler Globalt: WTO, IMF, WB Regionalt for oss: EU

14. Nye institusjoner og ny (internasjonal) økonomisk politikk etter 2. verdenskrig – dominerer fortsatt. Preget av vinnerne av krigen Globalt: FN, GATT / WTO, IMF, WB etc Europa (KSU, EF / EU, EFTA) Amerikansk dominans Sovjetunionen med satelitter eget system (planøkonomi – COMECON) Ny politikk Statens rolle viktigere i nasjonal økonomisk politikk (klassikerne -> Keynes) Et regime for internasjonal økonomisk samkvem

15. Europa (og verden) integreres Negativ og positiv integrasjon Blokkdelingen forsvinner (1991) Regimet ekspanderer til størstedelen av verden (2009: WTO= ca.150 land - IMF= ca.190 land

16. Økonomisk og politisk interdependens har blitt hovedregelen Win-win på aggregert (land)nivå, men ofte asymmetrisk mellom land (økonomisk – politisk) Verdier, utviklingsstadium, romlige hensyn, interne omfordelingseffekter og konflikter mm -> de fleste land, bedrifter og mennesker ønsker optimal grad og form på frihandel (ikke maksimal) Forhandlerens dilemma Internasjonal politisk økonomi som integrerende analyseverktøy mellom disiplinene Tradisjonelle disipliner klarer ikke å se situasjonen i sammenheng

17. Internasjonale (og regionale) regimer og deres virkemåte mer avgjørende nå enn før for all utviklingen til alle samfunn Desintegrering mer kostbart enn integrering på aggregert nivå Å slutte med landbruk er enklere og billigere enn å begynne.

18. Viktige egenskaper ved et internasjonalt finanssystem Et system av internasjonalt avtalte regler, institusjoner og prosedyrer som gjør flytting av kapital mellom land sikker, forutsigbar og effektiv. Mikroøkonomiske kostnader ved valutausikkerhet Internasjonalt vare- og tjenestebytte (handel) Investeringer

19. Systemet kan bestemmes ”ovenfra” gjennom visjonære, multilaterale avtaler Ex: Bretton Woods 1944-1971 (faste kurser. USD - gull). USD = 7.14 NOK. Diskrete endringer av kursen. Kan også vokse fram over tid som et resultat av enkeltavtaler mellom land Ex: Gullstandarden 1870-1914 Inkl. Den skandinaviske myntunionen 1873/75-1914) Fordel: ”Automatisk stabilisator”: A-B<0 -> M ned -> r opp -> p ned -> A-B>0

20. Uten et godt fungerende internasjonalt finanssystem blir realøkonomien ustabil Ekstremt: Mellomkrigstida 1919-39 Mer moderat: Post / modifisert Bretton Woods 1971-nå --> Omfattende sikring av valutatransaksjoner, spekulasjon Finansielle transaksjoner kan bli viktigere enn de realøkonomiske. Enten gjennom risikoaversjon eller som ”risk lovers” -> Politiske, ideologiske og sosiale spillovereffekter Så lenge det går bra kan finansielle forhold bestemme mye av politikken Går det dårlig må politikken redde systemet Mellomkrigstida: Roosevelt, Keynes, Hitler.. Til og med GW Bush intervenerte i 2008 Nå: Ønsker om systemrevisjon ”Nye Bretton Woods” / ”Bretton Woods II” 2003/2008 

22. Utfordringer for det internasjonale økonomiske systemet Politikere internasjonalt har nå (etter finanskrisen 2008) akseptert at det eksisterende finansielle system må bli bedre. Det synes ikke som at viljen til å endre det så mye at det reflektere nye økonomiske realiteter er der enda Endringer som reflekterer disse realitetene vil komme etter hvert som ”det verste” rydde opp i dagens system. ”Reguleringsfeilen”. Det kan ta lang tid så lenge en opptur som følge av omfattende kapitalinjeksjoner varer. Først når en ny krise kommer er det grunnlag for politisk vilje til systemrevisjon. ”Strukturfeilen”. ”Kongen er død – lenge leve kongen!” Holdes gamlekongen i live intravenøst?

23. 2. Hva er økonomisk integrasjon? -- Europeiske perspektiver --

24. Integrasjon Negativ integrasjon Positiv integrasjon NB: Ikke normativ ladede ord

27. Endringer og ubalanse omfatter i dag flere deler av det internasjonale samfunn og som berører framtidig energibruk og produksjon (Over)forbruk av naturressurser, miljøutfordringer. Internasjonal økonomi og vekst. Finansiell uro. Energiavhengighet og –sikkerhet. Velferdssamfunn som baserer seg på økonomisk vekst, internasjonal handel og stor energibruk og som i økende grad er opptatt av miljøkvaliteter.

28. Verdiendringer for fremtiden:Økonomi, miljø og velferd i sammenheng Balansen mellom sirklene er avgjørende for et samfunns bærekraft En sterk økonomisk vekst på bekostning av velferdsgoder for fellesskapet er ikke bærekraftig. Et sterkt miljøvern uten tanke på økonomisk virksomhet vil ikke være bærekraftig Ensidig fokus på fordeling og velferdsgoder uten hensyn til økonomien vil ikke være bærekraftig