Folkehelseinstituttet arrangerte 24. januar 2018 åpent miniseminar med status for utviklingen i ikke-smittsomme sykdommer i Norge, samt faktorer som påvirker utviklingen. Dette er en av presentasjonene fra seminaret. Folkehelseinstituttets nettpublikasjon «Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer knyttet til den nasjonale og globale NCD-strategien» (https://www.fhi.no/nettpub/ncd/) har oppdaterte tall som følger utviklingen.
Folkehelseinstituttet arrangerte 24. januar 2018 åpent miniseminar med status for utviklingen i ikke-smittsomme sykdommer i Norge, samt faktorer som påvirker utviklingen. Dette er en av presentasjonene fra seminaret. Folkehelseinstituttets nettpublikasjon «Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer knyttet til den nasjonale og globale NCD-strategien» (https://www.fhi.no/nettpub/ncd/) har oppdaterte tall som følger utviklingen.
Kommunikasjon i dagens Norge: Fargeblind eller flerkulturell?
I kommunikasjonsverden snakker ingen om integrering. Eller nærmere sagt snakker alle om at innvandrere må lære seg norsk. Men hvilket språk må offentlige og private leverandører av varer og tjenester snakke for å nå frem med sitt budskap til brukere, medlemmer, pasienter eller kunder? Hvordan bør kommunikasjonen være i Norge anno 2011?
Kommunikasjon i dagens Norge: Fargeblind eller flerkulturell?
I kommunikasjonsverden snakker ingen om integrering. Eller nærmere sagt snakker alle om at innvandrere må lære seg norsk. Men hvilket språk må offentlige og private leverandører av varer og tjenester snakke for å nå frem med sitt budskap til brukere, medlemmer, pasienter eller kunder? Hvordan bør kommunikasjonen være i Norge anno 2011?
The document discusses strategies for improving education systems based on Ontario, Canada's experience between 2003-2009. It outlines goals of improving student outcomes like literacy and graduation rates. Key elements included public goals and targets, supportive policies, and focusing on changing teaching practices across all schools. Implementation required a system-wide focus, engaging communities, and building sector support through strong leadership and communication. Challenges included resistance to change and ensuring improvements reached all schools and student groups.
Ben Levin, professor i utdanning, ledelse og politikk ved Universitetet i Toronto, innledning på møte i oppvekstkommisjonen for Nord-Trøndelag september 2010
Presentasjon av Museet Midt i fylkesrådet i Nord-Trøndelag 20. april 2010. Presentert av Sigmund Alsaker, direktør ved museet som har avdelinger i Namsos og Vikna.
Ny hverdag - fra østers til sosial lyttepost!
Om roller, klart språk, samarbeid og åpenhet. Innledning ved Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen
og leder av fagrådet for off. informasjon i Kommunikasjonsforeningen. (Vintersamlingen KIK og FIK 15. mars 2010)
11. Fraksjoneringsrobot, automatisk overføring av biomateriale til mange kryorør per deltaker ( 4 0 C) All operations within a cold room at 4 0 C Automated distribution from vacutainer tubes to cryo tubes
18. Helsetjeneste forskning Revma Osteoporose Kvinne/barn Eldre. Smerte Farmakologi Psykiatri Mental helse Kreft Nevro- vitenskap Samfunns- vitenskap Hjerte/kar Nyrer Diabetes Endokrinologi Gastro Urogenital Luftveier Allergi Hud Grupper Leder HUNT / NTNU HUNT3 18 temagrupper Samarbeid DMF, alle institutt SVT HF IME NT HMN, HNT, St. Olav HINT, HIST 115 prosjekt- skisser R Wiseth, ISB K Ringdal, ISS, SVT A Langhammer, ISM K Hagen, INM K Midhjell, ISM P Romundstad, ISM TP Flaten, IKJ, NT K Hveem, ISM E Stordal, INM O Dale, ISB S Forsmo, ISM JF Skomsvoll, St. Olav R Johnsen, ISM Miljø Grupper Leder Teknologi- vurdering Odontologi JA Skolbekken, ISH, SVT D Holst, ISO, UiO TL Holmen, ISM AG Berg, HINT T Sørensen, MF Ungdom Folk og dyr Religion og helse
19.
20. Forskningsprosjekt HUNT Databank Offentlig register Hunt Data Trygt personvern HUNT Hunt L.nr. Data F.nr. HUNT L.nr . F.nr. HUNT Hunt L.nr. Data F.nr. HUNT L.nr. . Reg. Data Reg. Data HUNT L.nr. Reg. Data HUNT L.nr.
47. Andelen jenter og gutter som brukte snus daglig eller av og til i Ung-HUNT 1 (95-97) og Ung-HUNT 3 (06-08) Jenter: Ung-HUNT 1 Ung-HUNT 3 Gutter: Ung-HUNT 1 Ung-HUNT 3 %
48.
49. The PoDD-project Po litical D ecisions on D eterminants Bringing science and policy together
57. HUNT-collaboration Scandinavia HUNT NTNU Tromsø: ISM, Tromsøu.s. Nordlandsu.s. Bergen: Universitetet HEMIL Oslo: Universitetet Folkehelsa NOVA Århus: Klin. socialmed. Stockholm: KI Umeå Gøteborg Lund Helsinki Tromsø Umeå Lund
58. HUNT-collaboration Europe HUNT NTNU Island Irland Aberdeen Skottland England Nederland Frankrike Polen Litauen (Kaunas) Tyskland (Dresden og Düsseldorf) Polen (Krakow) Finland (Helsinki) Østerrike (Krems og Graz) Estland (Tartu) Spania (Madrid og Barcelona) Italia (Genova, Pisa, Santa Maria Imbaro) Hellas (Aten) Tyrkia (Istanbul) Bulgaria (Sofia) Frankrike (Paris) Nederland
59. HUNT-collaboration globally HUNT NTNU Canada USA Papua New Guinea Australia
60.
61. Forebygging Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi Sykdom Problemer Individer Sårbarhet og behov Årsaker til individuell utvikling Populasjon Sosial forhold Årsaker til insidens Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Distale årsaker Proximale årsaker Politikk Helsetjeneste, sosialtjeneste
64. HUNT NTFK Vi har materiale Vi har kompetansen Vi har mulighetene
Editor's Notes
- Først : Takk for at eg fikk invitasjon til å komme og snakke om et tema som har opptatt meg i mange år. - Nesten ærbødig - stå framfor så ange bibliotekarer - Hatt glede av bibliotekarer i 20 år - Bibliotekarer - den siste yrkesgruppa med genuin service-innstilling. Alltid blid, alltid hjelpsomme, aldri nei, aldri noe som er umulig. - Mindre etter som internett er blitt tilgjengelig - Nå midt i NT - HUNT-land - Litt om meg sjøl: Bakgrunn i allmennmedisin og samfunnsmedisin - Forsker i mange år, prosjektleder for Helseundersøkelsen i NT , og daglig leder HUNT forskningssenter, ca 20 medarbeidere. - Forskningsformidling er en viktig del av den virksomheten vi driver. - Ikke minst: Ute etter gode råd
Selvrapport forbruk øker Fortsatt drikker de yngste mennene mest, men kvinner mellom 40 og 60 år har nesten tatt igjen 20-åringene. Kvinner som er i 60 åra drikker dobbelt så mye i Hunt 3 som samme aldersgruppe gjorde i Hunt 2 Kvinner i 50 åra drikker i Hunt 3 nesten like mye som kvinner i typisk studentalder 20-29 år
En viss usikkerhet knyttet til tallene. Folk har en tendens til å underestimere eget forbruk, noe som gjør at det egenrapporterte forbruket ligger under forbruket basert på salgsstatistikk.