Program for møtet kl. 10.00 Oppmøte/kaffe i møterom kl. 10.15 Omorganisering av HV – hva skjer? v/rådmann Kjell Fosse, Stjørdal kommune kl. 10.30 Oppfølging fra forrige møte kl. 10.45 Statsbudsjettet 2011 Virkning for kommunene v/fylkesmannen Virkning for fylkeskommunen v/fylkesrådet kl. 12.15 Lunsj i møterommet kl. 12.45 Posten – Står statlig infrastruktur for fall”, v/ordfører Reidar Lindseth, Flatanger kommune kl. 13.15 Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur, v/ordfører Bjørn Arild Gram, Steinkjer kommune kl. 13.45 Nasjonalt Rovdyrsenter v/prosjektleder Kristin Meitz Bru, Namsskogan Familiepark kl. 14.15 Avslutning 
Statsbudsjettet 2011 –  Nord-Trøndelag fylkeskommune Stortingsbenken  18. oktober 2010 Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen
Hovedbilde: Som forventet med litt pluss Regjeringen har fulgt opp kommuneproposisjonen med bl.a. noe vekst i inntektene  Ikke behov for etterjusteringer nå i forhold til forvaltningsreformen; De største tallene ligger så langt ”øremerket” i inntektssystemet
Utdanning Endelig overføringsordning vedr. fagskoler er fortsatt uavklart. Ligger fortsatt under ”Saker med særskilt fordeling” i inntektssystemet (17,6 mill. kr. for NTFK) Opptrapping for å motvirke frafall i videregående opplæring. NB! Målsettingene krever betydelig økte ressurser!
Kultur Nord-Trøndelag Teater får en økning fra staten på 2,4 mill. kroner Fylkeskommunen har allerede oppfylt sin forholdsmessige andel Andre institusjoner som står direkte på statsbudsjettet: Økning tilsvarende prisstigningen (Museet Midt, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Norsk Revyfaglig Senter, Rock City Namsos, Steinvikholm Musikkteater og Falstadsenteret)
Regional utvikling Kap. 551,post 60: 114,3 mill. kroner til NT, mot 107,9 mill. kr. i 2010 En stadig større andel går til sentrale satsinger og ”øremerking” innenfor ramma Er dette i tråd med ambisjonene og målene for forvaltningsreformen? Bredbånd og og annen infrastruktur: 8 mill. kr. i 2010  Ordningen videreføres i 2011, men fordeling og detaljer er klare først våren 2011
Rettferdig fordeling i inntektssystemet Ivaretas gjennom Kompensasjon for ufrivillige kostnader (En tjeneste har ulik kostnad i ulike deler av landet) Utjevning av skatteinntekter (Svært ulike skattefundamenter i de ulike delene av landet)
Hvorfor endringer i inntektssystemet? Tjenestesammensetningen/ kostnadsbildet endres, og kostnadsnøkkelen må avspeile dette Behov for å rette opp flere svakheter i systemet Nye, store oppgaver legges inn.  Eks.: Nye fylkesveger fra 2010, med endelig kriterietilpasning fra 2014 (6,8 mrd. kr.)
Tjenester koster ulikt,  målt pr. innbygger Mest typisk eksempel: Samferdsel/ruteproduksjon – avhenger både av bosetting og folketall Mange andre tjenester koster mer i spredtbygde enn i tettbygde områder, målt pr. innbygger Eksempel: Kulturminnevern: Like mange kulturminner som skal ivaretas i Nord-Trøndelag som i Hordaland, men det er færre innbyggere i Nord-Trøndelag
Minst like mange kulturminneobjekt i Nord-Trøndelag som i Hordaland … Men pengene tildeles etter innbyggertall: Hordaland: 480000, N-Trøndelag: 132000
Forventninger til nytt system for fylkeskommunene (1) Alle beregninger må være faglig gode Eks.: Data for ett år for 19 fylkeskommuner gir 19 observasjoner, noe som gir tynt statistisk grunnlag for beregninger. Data for 5 år (ECON) gir 95 observasjoner, og for 6 år 114 observasjoner.  Valgene som gjøres, må oppleves logiske.  Eksempler som synes lite gjennomtenkt:  Urbanitetskriteriet (kommunene har det fortsatt) som uttrykk for opphoping Lengde på kystlinjen rundt øyer (forslag hos Borge) - er det styrende for kostnadene? Beregningene må gå tilstrekkelig i dybden. Må ikke ofres på forenklingens alter. En analyse for tannhelse (utgjør 5 % av fylkeskommunenes utgifter) viser en klar spredtbygdhetskostnad. Hitil har bare innbyggertall og befolkningsgrupper vært forklaringsvariabel
Forventninger til nytt system for fylkeskommunene (2) Problem at systemet er  relativisert  Gir ikke uttrykk for riktig kostnad, men for andel av totalkostnaden i landet Én sum penger fordeles, ikke for å dekke  reelle  kostnader, men etter  andel  kostnader Systemet sementerer gammel urettferdighet, fordi historiske kostnader legges til grunn for analysene
Andre kommentarer Flere tjenester må inn i kostnadsnøkkelen, for eksempel kultur/kulturminnevern Kulturminnevern er lovpålagt Ferjedrift – nye fylkesvegferjer etter forvaltningsreformen:  ” Frys” i årene 2010 - 2013 Men: Kostnadsnøkkelen for lokale ruter bør revurderes når utgiftene til nye ferjer har kommet inn i regnskapene Veg: Kostnadsnøkkel må revurderes fra 2014.  Nord-Norge- og Namdalstilskudd + distrikts-tilskudd Sør-Norge som for kommunene?
Tilskudd til regional utvikling Innlemming av dagens øremerkede tilskudd (kap 551): Prinsipielt: ja Krevende. Forutsetter en annen ”logikk” enn resten av inntektssystemet Innbyggervekting uegnet for distrikts- og regionalpolitikken

Stortingsbenken 18 okt 2010

  • 1.
    Program for møtetkl. 10.00 Oppmøte/kaffe i møterom kl. 10.15 Omorganisering av HV – hva skjer? v/rådmann Kjell Fosse, Stjørdal kommune kl. 10.30 Oppfølging fra forrige møte kl. 10.45 Statsbudsjettet 2011 Virkning for kommunene v/fylkesmannen Virkning for fylkeskommunen v/fylkesrådet kl. 12.15 Lunsj i møterommet kl. 12.45 Posten – Står statlig infrastruktur for fall”, v/ordfører Reidar Lindseth, Flatanger kommune kl. 13.15 Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur, v/ordfører Bjørn Arild Gram, Steinkjer kommune kl. 13.45 Nasjonalt Rovdyrsenter v/prosjektleder Kristin Meitz Bru, Namsskogan Familiepark kl. 14.15 Avslutning 
  • 2.
    Statsbudsjettet 2011 – Nord-Trøndelag fylkeskommune Stortingsbenken 18. oktober 2010 Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen
  • 3.
    Hovedbilde: Som forventetmed litt pluss Regjeringen har fulgt opp kommuneproposisjonen med bl.a. noe vekst i inntektene Ikke behov for etterjusteringer nå i forhold til forvaltningsreformen; De største tallene ligger så langt ”øremerket” i inntektssystemet
  • 4.
    Utdanning Endelig overføringsordningvedr. fagskoler er fortsatt uavklart. Ligger fortsatt under ”Saker med særskilt fordeling” i inntektssystemet (17,6 mill. kr. for NTFK) Opptrapping for å motvirke frafall i videregående opplæring. NB! Målsettingene krever betydelig økte ressurser!
  • 5.
    Kultur Nord-Trøndelag Teaterfår en økning fra staten på 2,4 mill. kroner Fylkeskommunen har allerede oppfylt sin forholdsmessige andel Andre institusjoner som står direkte på statsbudsjettet: Økning tilsvarende prisstigningen (Museet Midt, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Norsk Revyfaglig Senter, Rock City Namsos, Steinvikholm Musikkteater og Falstadsenteret)
  • 6.
    Regional utvikling Kap.551,post 60: 114,3 mill. kroner til NT, mot 107,9 mill. kr. i 2010 En stadig større andel går til sentrale satsinger og ”øremerking” innenfor ramma Er dette i tråd med ambisjonene og målene for forvaltningsreformen? Bredbånd og og annen infrastruktur: 8 mill. kr. i 2010 Ordningen videreføres i 2011, men fordeling og detaljer er klare først våren 2011
  • 7.
    Rettferdig fordeling iinntektssystemet Ivaretas gjennom Kompensasjon for ufrivillige kostnader (En tjeneste har ulik kostnad i ulike deler av landet) Utjevning av skatteinntekter (Svært ulike skattefundamenter i de ulike delene av landet)
  • 8.
    Hvorfor endringer iinntektssystemet? Tjenestesammensetningen/ kostnadsbildet endres, og kostnadsnøkkelen må avspeile dette Behov for å rette opp flere svakheter i systemet Nye, store oppgaver legges inn. Eks.: Nye fylkesveger fra 2010, med endelig kriterietilpasning fra 2014 (6,8 mrd. kr.)
  • 9.
    Tjenester koster ulikt, målt pr. innbygger Mest typisk eksempel: Samferdsel/ruteproduksjon – avhenger både av bosetting og folketall Mange andre tjenester koster mer i spredtbygde enn i tettbygde områder, målt pr. innbygger Eksempel: Kulturminnevern: Like mange kulturminner som skal ivaretas i Nord-Trøndelag som i Hordaland, men det er færre innbyggere i Nord-Trøndelag
  • 10.
    Minst like mangekulturminneobjekt i Nord-Trøndelag som i Hordaland … Men pengene tildeles etter innbyggertall: Hordaland: 480000, N-Trøndelag: 132000
  • 11.
    Forventninger til nyttsystem for fylkeskommunene (1) Alle beregninger må være faglig gode Eks.: Data for ett år for 19 fylkeskommuner gir 19 observasjoner, noe som gir tynt statistisk grunnlag for beregninger. Data for 5 år (ECON) gir 95 observasjoner, og for 6 år 114 observasjoner. Valgene som gjøres, må oppleves logiske. Eksempler som synes lite gjennomtenkt: Urbanitetskriteriet (kommunene har det fortsatt) som uttrykk for opphoping Lengde på kystlinjen rundt øyer (forslag hos Borge) - er det styrende for kostnadene? Beregningene må gå tilstrekkelig i dybden. Må ikke ofres på forenklingens alter. En analyse for tannhelse (utgjør 5 % av fylkeskommunenes utgifter) viser en klar spredtbygdhetskostnad. Hitil har bare innbyggertall og befolkningsgrupper vært forklaringsvariabel
  • 12.
    Forventninger til nyttsystem for fylkeskommunene (2) Problem at systemet er relativisert Gir ikke uttrykk for riktig kostnad, men for andel av totalkostnaden i landet Én sum penger fordeles, ikke for å dekke reelle kostnader, men etter andel kostnader Systemet sementerer gammel urettferdighet, fordi historiske kostnader legges til grunn for analysene
  • 13.
    Andre kommentarer Fleretjenester må inn i kostnadsnøkkelen, for eksempel kultur/kulturminnevern Kulturminnevern er lovpålagt Ferjedrift – nye fylkesvegferjer etter forvaltningsreformen: ” Frys” i årene 2010 - 2013 Men: Kostnadsnøkkelen for lokale ruter bør revurderes når utgiftene til nye ferjer har kommet inn i regnskapene Veg: Kostnadsnøkkel må revurderes fra 2014. Nord-Norge- og Namdalstilskudd + distrikts-tilskudd Sør-Norge som for kommunene?
  • 14.
    Tilskudd til regionalutvikling Innlemming av dagens øremerkede tilskudd (kap 551): Prinsipielt: ja Krevende. Forutsetter en annen ”logikk” enn resten av inntektssystemet Innbyggervekting uegnet for distrikts- og regionalpolitikken

Editor's Notes

  • #4 I økonomiplanen hadde vi lagt til grunn en inntektsnedgang på ca. 10 mill. kroner. Isteden får vi en vekst i størrelsesorden 10 mill. kroner. Nye fylkesveger: Overføringer til drift og vedlikehold, investeringer og ferje har særskilt fylkesfordeling t.o.m. 2013 i inntektssystemet-
  • #5 Våre fagskoler har mange studenter fra andre fylker Ny Giv 175 mill