Something of a test file, this presentation is an introduction to elements of literature. It contains animations and video, so I expect it to be a mess.
Something of a test file, this presentation is an introduction to elements of literature. It contains animations and video, so I expect it to be a mess.
2. Forskningskvalitet
• God forskning (som god kunst) krever:
–
–
–
–
–
–
i.
ii.
Kreativitet
Nøyaktighet
Tålmodighet
Struktur
Stahet
Omfattende kunnskap (ofte smal)
Svært uvanlig kombinasjon, mao. antallet ”gode” forskere
bør være svært begrenset. (bratt tilbudskurve)
Kombinasjonen av smal omfattende kunnskap og
kreativitet vil ofte lede til output som er vanskelig å forstå
for mange (lav etterspørsel)
3. Forskningsfinansiering
• Kilder:
– 40% forskningstid
– Offentlige kilder (grunnbev. Forskningsråd, dep.
Etc)
– Private kilder (Industrielle aktører)
• Trend nå: Mer brukerstyring!
FORSKNINGSPARADOKS (1):
– Jo bedre forskningen er jo mindre sannsynlig er
brukerstyrt finansiering
4. Forskningsevaluering
• Fagfelleprinsippet
– Frivillig (gratis – nesten)
– Ingen garanti for høy kvalitet i vurdering (snarere tvert
i mot)
• Høy kvalitet gjenkjennes neppe!
– I den grad den faktisk gjenkjennes kan det tenkes
incentiver for refusering allikevel (?)
FORSKNINGSPARADOKS (2):
– Jo bedre forskning jo lavere sannsynlighet for
fagfellevurdert publisering
5. Oppsummering:
• Ressursene styres kanskje ikke retning av de
beste forskerne.
• Eller enda verre, de beste forskerne velger (av
taktiske, finansielle eller statusmessige
årsaker) å forske på ting de ellers ikke ville ha
forsket på.
• De beste forskningsresultatene publiseres
kanskje ikke i de ”beste” publiseringskanalene.
6. Formidling:
• I den grad det vi har sagt foran er i nærheten av sannheten
bør vi ikke forvente å bli presentert for ”god” forskning i
media.
• Faktisk vil jeg påstå at av den grunn bør en forsker som
ønsker å bevare og/eller styrke sin forskningskarriere holde
seg lengst mulig unna formidling i ”normale” media.
• Så forskningsformidling er kanskje ingen Win/Win
situasjon for forskeren, men en avveiing der den negative
”forskningspublisiteten” en oppnår ved aktivitet i media,
må veies opp mot den fordel en får via muligheter for
bedret finansiering og eventuell reklamegevinst på egen
og institusjonell hånd.