Bibliotek for medisin og helse. Integrert bibliotek for medisin, helse (og etter hvert) sosialfag i Trondheim
1. Bibliotek for medisin og helse
Integrert bibliotek for medisin, helse
(og etter hvert) sosialfag i Trondheim
UHR B, Mars 2014
Astrid Kilvik, HiST | Karen J. Buset, NTNU UB
2. Et unikt samarbeidsprosjekt
• En ny samarbeidsmodell mellom HiST og NTNU
• Ikke en organisatorisk sammenslåing av institusjonene, men fortsatt
to eiere, to budsjetter, to arbeidsgivere, to ledere
• Samarbeid om det fysiske biblioteket og om tjenester og tilbud til
brukerne
• Samarbeidet reguleres gjennom en avtale på overordnet nivå
mellom NTNU og HiST - 50/50-deling på drift og leie av lokalene
• Egne samarbeidsavtaler på HMS og IT-drift og en egen avtale for
BMH
• Samarbeidsprosjektet gir en unik mulighet til å etablere et neste-
generasjons bibliotek for forskning og læring
3.
4. Fakta om BMH
• 1500 kvm netto over 2 etg
• 55 timer åpent pr uke
• 17 fast ansatte i BMH, 8 studentvakter
• ca 3000 studenter og ca 11000 ansatte fra HiST,
NTNU og St Olavs hospital
• IT-støtte for studenter i biblioteket
• to oppstillinger av trykte samlinger (NLM og
Dewey)
• egen BIBSYS-løsning for felles utlån på automater
6. Kunnskapssenteret
Bygg for forskning, utdanning og pasientbehandling. Inneholder
auditorier, bibliotek, studentarbeidsplasser, forskning,
undervisning, klinisk aktivitet.
7. Bakgrunn – Medisinsk bibliotek
• Planlegging av Medisinsk bibliotek startet i 2003
– bibliotek for Medisinsk fakultet og St. Olavs
Hospital
• Utfordring: Planlegge et bibliotek 10 år fram i tid
– behov
– tjenester
– brukergrupper
• Resultat 2004
– funksjonsbeskrivelse
– romfunksjonsprogram
8. I 2009 fikk vi et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet: å slå
sammen tre eksisterende bibliotek; to bibliotekavdelinger
ved HiST og NTNU UB Medisinsk bibliotek. HiST hadde på
dette tidspunktet planer om å flytte sin avdeling for helse-
og sosialfag til sykehusområdet. Her er høgskolens avdeling
for sykepleie allerede lokalisert i nærheten av NTNUs
medisinske fakultet og St. Olavs Hospital. Departementet ba
oss om å etablere “ett felles integrert helsefaglig bibliotek
for Norges teknisk- naturvitenskapelige
universitet, Høgskolen i Sør-Trøndelag og St. Olavs hospital
HF, og ikke to fagbibliotek plassert side om side” (KD´s
oppdragsbrev til utbygger Helse Midt-Norge RHF, datert
30.09.2010) ).
Oppdraget
9. Status
Samlokaliseringen av bibliotekene skjer i to
faser. HiSTs bibliotek for sykepleier-, radiograf-
og bioingeniørutdanningene og Medisinsk
bibliotek ved NTNU UB flyttet sammen i
november 2013, mens biblioteket ved HiST sin
Avdeling for helse- og sosialfag vil komme inn i
fase to.
10. Prosjekt Bibliotek for medisin og
helse (BMH)
Tre parallelle løp fram mot innflytting:
et byggeprosjekt, et IKT-prosjekt og et
bibliotekutviklingsprosjekt
11. Felles for alle prosjektløpene:
Brukerne som blikkpunkt og målestokk
• Brukere er studenter og ansatte
ved NTNU og HiST og ansatte
ved St. Olavs Hospital
• Brukergruppene spenner fra forskere og klinikere på
ulike nivåer til bachelorstudenter innen forskjellige
fagområder og profesjoner
• Planlegging av bibliotekareal og tjenester har i
hovedsak vært basert på resultater fra
brukerundersøkelser, den nyeste en
fokusgruppeundersøkelse fra 2012
12. Fokusgruppeundersøkelse, 2012
• Undersøkelsen ble kjørt på to studentgrupper og
to ansattgrupper fra HiST og NTNU (Medisinsk
fakultet/St Olavs Hospital) april-mai 2012
• Resultatene viser signifikant forskjell mellom
studenter og ansatte/forskere, men små
forskjeller mellom de to institusjonene.
14. Hovedfunn
• Studentene ønsker et tradisjonelt bibliotek med
lange åpningstider, mens ansatte/forskere
sjelden besøker biblioteket
• Studentene ønsker et sted for gruppe- og
individuelle studier, mens ansatte/forskere
ønsker gode nettsider og et sted for formidling
av institusjonenes forskning
• Begge gruppene vil ha kurs
og dyktig bibliotekpersonale
15. Byggeprosjektet
• En liten del av et stort
sykehusprosjekt
– ga noen bestemte føringer
• Sømløshet og fleksibilitet
vektlagt ved utforming
av lokalene
• Bred involvering i en kompleks
prosjektorganisering
16. IKT-prosjektet
• Spesielle utfordringer, men det
umulige ble mulig
• Sømløshet og lik tilgang for alle
brukergrupper
• Basert på bruk av
terminaltjenere, slik at brukerne
sluses mot egen institusjons
nettverk
• Felles BIBSYS-løsning for utlåns-/
returautomater: alle brukere kan
låne og returnere uavhengig av
tilhørighet
• Synkronisering av låneregistre
18. Hva slags bibliotek ?
• Hva betyr «en felles integrert løsning»?
• Hva bygger samarbeidet på?
• Hvordan kan vi bygge felles identitet?
• Hvordan skaper vi en ny organisasjon –
samtidig som vi hører til i hver vår?
21. Sambibliotek
• Samarbeid om det som skal foregå i det fysiske
biblioteket
– møte publikum i skrankene og ellers i biblioteket
– lage utstillinger og arrangementer
– drift av lokalene
• Utvikle ulike former for samarbeid på andre
områder
– kurs og undervisning
– forskningsstøtte
22. Praksisfellesskap
• Vi har ikke felles organisatorisk
tilhørighet
– hva kan vi få til på tvers?
• Vi danner et praksisfellesskap!
• Et praksisfellesskap kan defineres som en gruppe
mennesker som deler interesser, problemer eller
engasjement innen et område og der de utvikler sin
kunnskap på dette området ved å dele erfaringer og
regelmessig samhandle eller forhandle med hverandre
(Wenger 2004)
23. Kunnskapsbasert praksis
En kunnskapsbasert praksis
innebærer å ta faglige
avgjørelser basert på
systematisk innhentet
forskningsbasert
kunnskap, erfaringsbasert
kunnskap og brukernes
ønsker og behov i en gitt
situasjon
24. En lærende organisasjon
• Være i stand til å akseptere, tilpasse og
kontinuerlig vurdere nye ideer og endringer
• Være fleksible
• Jobbe systematisk med å lære og å utvikle oss
• Ha fokus på holdninger og relasjoner
• Teamarbeid er en hensiktsmessig arbeidsform
25. Folkebiblioteksjefen i Härnösand, Jan Wolf-Watz,
sine ord om å etablere et sambibliotek, kan gjelde
også for BMH:
“Man kommer ikke inn i en paradisisk tilstand, det må
hele tiden være en utvikling, en samtale. Idéen
Sambiblioteket må fødes hver dag. Alle må ha samme
visjon og brukerne må være utgangspunktet. Hele
personalet må ha et bilde i hodet om at dette vil fungere,
og bli til noe bra.”
(hentet fra Sambiblioteket i Drammen, Sluttrapport, s. 45)
26. To organisasjoner – ett praksisfellesskap - med vekt på det som
samler og som er likt:
• Felles skrankedrift
• Felles arrangementer i biblioteket
• Felles kommunikasjonsstrategi
• Felles nettside på nøytralt domene,
epost, profileringsmateriell
• Felles møter, arbeidsgrupper, fora
• Felles verktøy
(wiki, filområde, delte kalendre)
• Felles kontorer, felles pauser
I drift – operasjonalisering av
grunnpilarene
Sammen er vi bedre enn hver
for oss!
27. • Felles ledelse – drift og
utvikling
• Felles kontor
• Delt ledelse - ikke
gjensidig personalansvar
eller vikarer for hverandre
• En modell som er:
tidkrevende, utviklende, s
amlende, trivelig
• Basert på forhandling og
konsensus
Ledelse
Linda Fluge, 2013
28. • Ambisjoner og forventninger
• Felles utviklingsprosjekter
- 20 ting vi bør kunne i skranken
- formidling via nettbrett
- alternative referansehåndteringsverktøy
- «hospitering» i hverandres fagmiljøer
- nye samarbeidsformer og -verktøy
- kurs og forskningsstøtte
Framtida
29. BMH - et kraftsentrum i vitenskapen
– Vi har store ambisjoner og forventninger til det som skal skje
her. Biblioteket skal være, og har allerede blitt, en viktig
møteplass for studenter og ansatte. Jeg håper at dette blir et
kraftsentrum i vitenskapen, også utenfor Norges grenser.
Universitetssykehuset skal markere seg internasjonalt, og her på
biblioteket skal kunnskapen leve for en bedre verden, sa rektor
ved NTNU og tidligere sykehussjef Gunnar Bovim i sin tale ved
den offisielle åpningen av Bibliotek for medisin og helse.