Gisle Fauskanger Adm. dir. for Nasjonal IKT HF Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten EHiN 2014, IKT-Norge og HOD

1. GISLE FAUSKANGER
 Adm. dir. for Nasjonalt IKT HF fra 1.okt 2014
Tidligere erfaring:
 25 års erfaring fra DNB i mange ulike lederstillinger
 Kom fra stilling som Divisjonsleder med IT ansvar for
investeringsbanksiden, forsikring og eiendom, samt ansvar
for og styreformann i DNB Meglerservice AS
 Vært i prosjektledelsen ved sammenslåing av IT-systemer,
prosesser og organisasjoner etter fem ulike
fusjoner/oppkjøp i DNB sin historie
 4 års erfaring fra Cap Gemini som konsulent

2.  Hva skjer rundt Nasjonal IKT?
 Digitale innbyggertjenester – viktig satsing
 IT Arkitektur – felles retning
 IT Integrasjon – sanering og opprydning
 IT Governance – felles styring og prioritering
Samordning av IKT i
spesialisthelsetjenesten

3.  Hva skjer rundt Nasjonal IKT?
 Digitale innbyggertjenester – viktig satsing
 IT Arkitektur – felles retning
 IT Integrasjon – sanering og opprydning
 IT Governance – felles styring og prioritering
Samordning av IKT i
spesialisthelsetjenesten

4. Overordnet om Nasjonal IKT HF
• Nasjonal IKT HF skal sørge for samarbeid og samordning innenfor
IKT i spesialisthelsetjenesten.
• I tillegg skal Nasjonal IKT HF sørge for spesialisthelsetjenestens
bidrag til gjennomføring av nasjonale prosjekter og dialog/samarbeid
med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

5. Siste 10 år: en stegvis utvikling som samarbeidsarena

6. Hovedområder 2015 for Nasjonal IKT HF
• Oppbygging av en liten men kompetent organisasjon
• Arkitektur, Program/prosjektledelse, Klinisk IKT
• Videreutvikle fora for samhandling
• Utarbeide IKT-strategi og 10-års målbilde
• Fellesprosjekter – eksempler:
• Felles system for MTU (MedisinTekniskUtstyr) og BHM (BehandlingsHjelpeMidler)
• Valg av nye AMK-sentraler (AkuttMedisinskKommunikasjonssentral)
til 113-tjenesten for alle RHF-er
• Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS-prosjektet)
• Spesialisthelsetjenestens bestillings- og koordineringsledd mot HDIR

7.  Hva skjer rundt Nasjonal IKT?
 Digitale innbyggertjenester – viktig
satsing
 IT Arkitektur – felles retning
 IT Integrasjon – sanering og opprydning
 IT Governance – felles styring og prioritering
Samordning av IKT i
spesialisthelsetjenesten

8. Eks.: Pasientavtaler på nett og mobil

9. DIS-prosjektet har identifisert 11 tjenestegrupper som anbefales etablert
som nasjonal funksjonalitet gjennom helsenorge.no-plattformen
Støtter behov for informasjon, forberedelser og oppfølging knyttet til avtaler.
Tidslinje m/historikk og nye timeavtaler, varsler, henvisninger, sikker dialog for
forberedelse/konsultasjon/etterarbeid og reiselogistikk.
1. Avtaler og sikker kommunikasjon med behandlingssted
Støtter behov for oversikt over nåværende og tidligere behandlere og tilhørende
behandlingssteder: Hvor de er, hvordan de eventuelt kan kontaktes,
behandlingstilbud og kvalitet. Oversikten kan suppleres ved egenregistrering.
2. Behandler og behandlingssted
Støtter behov knyttet til å se egne journaldokumenter, inkludert
tilgangsadministrasjon og logg over bruk. Også tilgang til prøvesvar og informasjon
og dialog knyttet til disse.
3. Pasienttilgang til dokumentasjon
Støtter behov for opplysninger og oppfølging av egen helse. Strukturerte
opplysninger om diagnose, behandlinger, legemidler, symptomer mm. Legemidler
m/opplysninger og dialog. Velferdstek./m-helse, egenregistrering og hjemmetester.
4. Helsetilstand og oppfølging
Støtter behov for person/situasjonstilpasset informasjon ved utvalg og tilpasning av
generell informasjon om diagnoser, behandlinger, øvelser, legemidler, pasient- og
støtteorganisasjoner. Symptomsjekker. Oppslagsverk for medisinsk terminologi.
Språkverktøy.
5. Personlig kunnskapssenter
Støtter behov for oversikt over behandlingsforløp; standard/planlagt forløp så vel
som faktisk forløp og status. Beslutningsstøtte ved alternativer.
Koordinator/kontaktpunkt; involverte behandlere og roller.
6. Behandlingsforløp
Støtter behov for informasjon og veiledning innen rettigheter og prosesser inkl. ved
fristbrudd. Støtter også behov for oversikt over egen helseøkonomi; søknader,
vedtak, beløpsgrenser, egenandeler.
7. Rettigheter og økonomi
Støtter behov for samhandling i grupper innen behandlingsløp og i forbindelse med
individuell plan. Grupperom for deling av informasjon; behandlere, innbygger, evt.
pårørende. Deltakeradministrasjon. Sikker deling av sensitiv informasjon.
8. Samhandlingsarena
Støtter behov for utveksling av strukturert informasjon med innbygger. Definisjon av
skjema; versjonering. Skjemautfylling ved gjenbruk/pre-utfylling. Sending og mottak
av skjema.
9. Digitale skjema
Støtter behov for transport av meldinger mellom innbygger og helsetjenesten, inkl.
dokumenter, timeavtaler, resepter, strukturerte data/skjema. Standardiserte
meldingsformater m/mulighet for mapping mot ulike løsninger.
10. Samhandlingsplattform/meldingsutveksler (løsningskomponent)
Støtter innbyggers behov for å gi fullmakt til at andre kan agere på egne vegne, til å
samtykke til innsyn i/utlevering av egne data, og til å regulere sin deltakelse i
nasjonale og andre registre inkludert forskning (reservasjon og samtykke).
11. Personverninnstillinger
Anbefalte tjenestegrupper for inkludering i nasjonal løsning

10.  Hva skjer rundt Nasjonal IKT?
 Digitale innbyggertjenester – viktig satsing
 IT Arkitektur – felles retning
 IT Integrasjon – sanering og opprydning
 IT Governance – felles styring og prioritering
Samordning av IKT i
spesialisthelsetjenesten

11. Arkitekturstyring må bidra til å få flere felles løsninger
11

12. Samordning av tjenester og systemer via felles fora

14.  Hva skjer rundt Nasjonal IKT?
 Digitale innbyggertjenester – viktig satsing
 IT Arkitektur – felles retning
 IT Integrasjon – sanering og
opprydning
 IT Governance – felles styring og prioritering
Samordning av IKT i
spesialisthelsetjenesten

15. Eksempel Helse Sør-Øst: kompleks systemportefølje og infrastruktur
PAS/EPJ RIS/PACS LAB-Medisinsk
biokjemi
LAB -Mikro-biologi
LAB –
Patologi
LAB-Blodbank
Lønn /
Personal
Økonomi
Oslo universitets-sykehus
DIPS
Siemens Flexlab DocuLive
Patologi
Prosang
Lønn/Pers
Oracle
Financials
Swisslab Swisslab
Agfa Sectra Unilab Unilab
Akershus
universitets-sykehus
DIPS Siemens Analytix Analytix DocuLive
Patologi
Bloodcraft Oracle
Financials
Vestre Viken DIPS Carestream Flexlab Miclis Sympathy Bloodcraft Visma Enter-prise
Siemens Analytix Prosang
Sykehuset
Innlandet
DIPS Siemens Analytix Analytix Sympathy Bloodcraft Oracle
Financials
Sykehuset
Østfold
DIPS Sectra Netlab Miclis Sympathy Prosang Oracle
Financials
Sykehuset i
Vestfold
DIPS Sectra Unilab Miclis DocuLive
Patologi
Prosang Oracle
Financials
Telemark
sykehus
DIPS Agfa Flexlab Sympathy Bloodcraft Visma Enter-prise
Sørlandet
sykehus
DIPS DIPS
RIS
Sectr
a
Unilab Miclis Sympathy Prosang Agresso
Sunnaas sykehus
DIPS DIPS
Lab
Agresso

16. Helhetlig koordinering på nasjonalt nivå må ytterligere forsterkes
16
Troux
Sparx EA Mega
Nasjonal IKT
Helse Nord Helse Midt-Norge
Helse Vest Helse Sør-Øst

17.  Hva skjer rundt Nasjonal IKT?
 Digitale innbyggertjenester – viktig satsing
 IT Arkitektur – felles retning
 IT Integrasjon – sanering og opprydning
 IT Governance – felles styring og
prioritering
Samordning av IKT i
spesialisthelsetjenesten

18. Nasjonal IKT - rapportering og eierforhold
Foretaksmøtet Nasjonal IKT
HF
Styret i Nasjonal IKT HF
Administrerende direktør

19. Fremtidig IT styringsmodell må koble strategiske prioriteringer og operasjonell gjennomføring
Strategisk
styring
Taktisk
styring
Operasjonell
styring
Toppledelse
Felles strategisk retning og overordnede prioriteringer
IKT-komite
Operasjonaliserer felles strategi
IKT Styringsgrupper
Effektuerer forretningsutvikling
IKT-ledelse
Kvalitet og kostnad
på IT-portefølje
Virksomhetsledelse
Forretningsutvikling
Gevinstrealisering
Operasjonell
utøvelse
Operasjonell
utøvelse
IKT SG IKT SG
IKT SG IKT SG
IKT SG IKT SG
IKT SG IKT SG
Eksempel på
mulig modell

20. Avslutningsvis - endringsledelse er risikosport

21. Takk
for
oppmerksomheten!