3. Hva er NFF?
• NFF er fagforeningen for alle farmasøyter.
• >3000 farmasøyter er medlem i NFF, herav både reseptar- og
provisorfarmasøyter
• Norges eldste fagforening
• foreningen er høringsintans på vegne av farmasøyter i offentlige høringer
og bidrar på den måten til at farmasøytfaglige vurderinger vektlegges i
viktige politiske og administrative beslutninger
• NFF skal arbeide for økt fokus på farmasøytfaget i apotekbransjen og for
at apotekbransjen skal ses på som en aktiv del av helsetjenesten
• NFF er partipolitisk nøytral
3
4. NFF-Hvorfor være medlem
• «Farmasøyteksperten»
• Faglig, uavhengig fellesskap
• Felles profesjonell bakgrunn
• Felles kultur
– kunnskap
– faglig oppdatering
– etiske normer
• Juridiske rettigheter
– rett til å ekspedere legemidler
– tilsyn med all håndtering av legemidler
4
5. Hvem?
• NFF organiserer flertallet av alle yrkesaktive
farmasøyter i Norge med arbeid innen
- apotek - administrasjon
- industri - undervisning
- sykehus - offentlig virksomhet
- kontroll - forskning
5
7. Norges Farmaceutiske
Forening
Formål
- å fremme medlemmenes økonomiske og
sosiale kår (dvs å sørge for at
farmasøytene har lønn og
arbeidsbetingelser på linje med
samfunnet for øvrig)
-å arbeide for høy faglig og yrkesetisk
standard blant medlemmene
-virke for fagets utvikling
8
9. Medlemmer NFF
pr. 01. oktober 2012
• Totalt antall medlemmer: 3133
• Seksjonene:
NFF-A: 1788*
NFF-F: 464*
NFF-P: 155
NFF-O: 177
NFF-D: 293
*Inkludert driftskonsesjonærer/apotekere
• Studenter: 209
• Pensjonister: 240
10
10. Medlemsfordeler
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift
Individuell rådgivning
Advokatbistand
Lønns- og tarifforhandlinger
Forsikringstilbud / økonomisk rådgivning
Studenttilbud
Legater og fond
Påvirke foreningens politikk og satsningsområder
Kurs og møter
FEVU
11
11. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift
• eneste norske farmasøytviten-
skapelige fagtidsskrift
• fagartikler
• hva skjer i norsk og internasjonal
farmasi?
• stillingsannonser
• profiler
• RELIS
• annonsering av legater
12
12. Individuell rådgivning
• Juridisk bistand
• gjennomlesning av kontrakter før signering; når du har
signert har du ingen «angrerett»
• uttalelse/vurdering av CV
• kurs som forberedelse til jobbsøkeprosess
• felles gjennomgang av kjedenes hovedavtaler og
forskjellene på disse; vær bevisst!
• foreningens jurister er spesialister på farmasøytenes
jobbhverdag
13
13. Lønns- og arbeidsvilkår
NFFs mål er
•at medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår reguleres gjennom gode avtaler,
kollektive eller individuelle
•å arbeide for at kompetanse og ansvarsområde gjenspeiles i lønns- og
arbeidsbetingelser
•å arbeide for gode pensjonsordninger for sine medlemmer
•at alle medlemmene har reell medbestemmelse på arbeidsplassen
•å bidra til at medlemmenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø på
arbeidsplassene blir ivaretatt
•å påvirke arbeidsgivere til å inngå avtaler om inkluderende arbeidsliv
16
16. NFFs visjon:
• NFF skal arbeide for å synliggjøre farmasøytenes bidrag i
samfunnet; både i offentlig og privat virksomhet
• NFF skal aktivt medvirke til et attraktivt og godt arbeidsmiljø
der medlemmene arbeider
• NFF skal arbeide for konkurransedyktige og rettferdige lønns-
og arbeidsvilkår
19
17. Organisasjonsmessige mål
NFFs mål er
•å arbeide for å markedsføre farmasøytisk kompetanse
•at foreningen skal være det naturlige valget for alle farmasøyter
i Norge
•å sikre rekruttering og utvikling av tillitsvalgte på alle nivå
•at farmasøyter med ulik yrkeserfaring skal være representert i
foreningens organer
•å sikre medlemmene reell medinnflytelse på saker som angår
dem
20
18. Yrkesetikk og profesjonsutvikling
NFFs mål er
•at farmasøytisk praksis skal drives i samsvar med yrkesetiske prinsipper
•å bidra til utviklingen av faglig forsvarlig yrkesutøvelse
•at farmasøyter deltar i tverrfaglig samarbeid innen helsetjenesten
•å styrke medlemmenes engasjement i internasjonale helsespørsmål
•at farmasøyter opptrer profesjonelt i sin yrkesutøvelse
•å videreutvikle samarbeidet med andre organisasjoner
•at farmasøyter bidrar til en god varslingskultur på arbeidsplassen for å
avdekke og avverge kritikkverdige forhold knyttet til fag og arbeidsmiljø
21
19. Helse- og legemiddelpolitikk
NFFs mål er
•at farmasøytisk kompetanse skal bidra til riktigere legemiddelbruk
•aktivt å påvirke politiske beslutninger som har betydning for
legemiddelområdet
•at farmasøyters kompetanse involveres i alle ledd fra
forskning/produktutvikling til bruk av legemidler
•at hele landet skal ha god tilgang på farmasøytisk kompetanse
•at ekspedisjonsretten for legemidler forbeholdes autoriserte farmasøyter
•å få innført refusjon for farmasøytiske tjenester i apotek og øvrig
helsetjeneste
•å arbeide for at legemidler forblir apotekenes kjernevirksomhet, og at det
sikres tilstrekkelig farmasøytisk kompetanse
22
20. Forskning og innovasjon
NFFs mål er:
•å arbeide for at farmasøyter publiserer relevant forskning på legemiddelområdet
•at farmasøyter bidrar med relevante kvalitetsindikatorer på legemiddelområdet
•at farmasøyter er proaktive i forhold til legemiddelomsetning i nye kanaler for å ivareta brukers
behov og sikkerhet
•at farmasøyter medvirker til utvikling av nye IKT-løsninger til bruk for pasienters beste
•å arbeide for at farmasøyter bidrar i økt nasjonalt og internasjonalt forsknings og
innovasjonssamarbeid
•å oppfordre farmasøyter til å delta i faglige forskernettverk innad og på tvers av sektorer,
tjenestenivå og fagdisipliner
23
21. Handlingsprogram 2012
• Gjennomføre et hovedoppgjør
• Gjennomføre en medlemsundersøkelse
• Fortsette med fokus på livsfase-/ seniorpolitikk overfor arbeidsgiverne
• Oppfølging av Arbeidsmiljøundersøkelsen 2011
• Følge opp pressemeldingen fra FIP om legemiddeltilgjengelighet i Norge
• Sørge for at farmasøyten har en naturlig plass i samhandlingsreformen
(kommunefarmasøyten, legemiddelsamtaler/gjennomganger)
• Lage et forslag til veileder for anbud på legemidler og farmasøytiske
tjenester i samarbeid med andre aktører
• Profilering av farmasøyter internt og eksternt
24
22. Sekretariatet
• Utfører foreningens daglige arbeide
• Består av journalist, tidsskriftredaktør,
redaksjonssekretær, generalsekretær,
2 jurister, 2 sekretærer i tillegg til fag-
og kommunikasjonsrådgiver
• Rådgivning
– Tillitsvalgte
– Individuelle medlemmer
25
23. Lønn og tariff
Forhandlinger innenfor 4 tariffområder
Lønn
Ivareta rettigheter
Tolkninger av tariffavtaler
www.farmaceutene.no
Fellesskapet
26
29. Farmasøytens jobbhverdag i dag
og i morgen
• Farmasøyten i Pasientsikkerhetskampanjen
• Kommunefarmasøyten og
samhandlingsreformen
• Videre- og etterutdanning for farmasøyter
• FEVU-systemet
• Utradisjonelle arbeidsplasser
35
30. Pasientsikkerhetskampanjen
• Pasientsikkerhet går ut på å forhindre uønskede hendelser
og skader i helsetjenesten.
• Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» gjennomføres
i spesialist- og primærhelsetjenesten 2011 - 2013, på oppdrag
fra Helse- og omsorgsministeren
• Kampanjens mål skal nås ved å innføre konkrete
forbedringstiltak på utvalgte innsatsområder
• Pasientskader som kan forebygges skal reduseres med 20 %
innen utgangen av 2013, og med 50% i løpet av fem år
• Årlig Pasientsikkerhetskonferanse, i år Trondheim
26-27.september 2012
36
31. Pasientsikkerhetskampanjen forts
Innsatsområder :
•Trygg kirurgi
•Samstemming av legemiddellister
•Riktig legemiddelbruk i sykehjem
•Behandling av hjerneslag
•Forebygging av selvmord og overdose
•Infeksjon ved sentralt venekateter
•Trykksår
•Fall
•Urinveisinfeksjoner
37
32. Pasientsikkerhetskampanjen forts
NFF/farmasøyter representert ved
Fagrådet
Gunn Fredriksen, adm dir, sykehusapotekene Midt-Norge
Ekspertgruppe legemidler
Astrid Hageler, kommunefarmasøyt i Trondheim
Styringsgruppen for Pasientsikkerhetskonferansen
Laila Irene Bruun, OUS
Medlem i programkomité Pasientsikkerhetskonferansen 2012
Anne Lise Sagen Major (Sykehusapotekene Midt-Norge)
http://www.pasientsikkerhetskampanjen.no/no/I+trygge+hender
38
33. Legemiddelgjennomganger
• Veileder for legemiddelgjennomganger publisert av
Helsedirektoratet juni 2012, NFF representert i
arbeidsgruppe
• Gir anbefalinger om hvordan arbeidet med
legemiddelgjennomganger kan gjennomføres
• Inkluderer blant annet arbeidsdokumenter
utarbeidet med utgangspunkt i Sykehus-
apotekene Midt-Norges dokumenter brukt i
legemiddelgjennomganger i sykehus og
i kommunehelsetjenesten- basert på IMM
(Integrated Medicines Management).
39
34. IMM
• IMM-begrepet kommer opprinnelig fra Nord-Irland og innebærer en systematisk
tilrettelegging og forsyning av legemiddelbehandling gjennom samarbeid med
pasient og helsepersonell.
• «Integrated» an-tyder at flere nivåer av helsetjenesten er invol-vert, for eksempel
primær- (fastlege) og spesialisthelsetjenesten (sykehus) og innebærer å bruke
farma-søyter på en ny måte i tverrfaglige kliniske team
• målet er å gi et best mulig utbytte for pasienten til minimale kostnader og å
oppnå maksimal helse gjennom optimal bruk av legemidler.
• aktuelt er at Samhandlingsreformen og den nye helse- og omsorgsloven som
trådte i kraft 1.1.2012, stiller betydelig større krav til legemiddelhåndtering og
legemiddelkompetanse også i kommunehelsetjenesten. I denne sammenhengen
vil kliniske farmasøyter som kan inngå i tverrfaglige team på alle nivå i
helsetjenesten være et nyttig og nødvendig virkemiddel i arbeidet med økt
pasient-sikkerhet og behandlingskvalitet.
• http://www.sykehusapoteket.no/Apotekene/Internett/Nyhetssaker/Infoskriv%20om%20
40
35. Samhandlingsreformen
• Samhandlingsreformen» er lansert for å møte noen av de største utfordringene i
Helse-Norge på sikt. Flere eldre og flere med kroniske og sammensatte lidelser er
viktige stikkord. Reformen skal bidra til å dempe kostnadsveksten i helsesektoren.
• FLERE KRONIKERE. Kroniske lidelser som diabetes, rusmisbruk og psykiske lidelser
vokser sterkt. Derfor vil Regjeringen satse mer på forebygging av slike lidelser i
kommunene.
• FLERE ELDRE. I 2040 vil andelen av befolkningen over 80 år være fordoblet
sammenlignet med i dag. Samhandlingsreformen skal sikre at flere eldre får bedre
tjenester i sin kommune.
• UTGIFTSEKSPLOSJON. Kostnadene til helsesektoren har vokst enormt. Regjeringen
ønsker å dempe utgiftsveksten på sykehusene ved å legge flere, enkle oppgaver til
kommunene.
• NYTENKNING OG FOKUS PÅ FOREBYGGING
41
36. Farmasøyten i
samhandlingsreformen
• Samhandlingsreformen åpner for nye arbeidsoppgaver for
farmasøyter i kommune-helsetjenesten. I det tverrfaglige
teamet bør det være en kommunefarmasøyt med ansvar for
legemiddelhåndtering og oppfølging av pasienter gjennom
legemiddelsamtaler, legemiddelgjennomganger og
pasientopplæring i lærings- og mestringssentrene.
42
37. Kommune-farmasøyten i
samhandlingsreformen
• Det tverrfaglige samarbeid med blant annet klinisk farmasøyt er et meget
viktig bidrag til bedre beslutningsstøtte for legen. Farmasøyten kan blant
annet bidra og hjelpe legen til å fatte riktige beslutninger ved terapivalg,
valg av dose, evaluering av effekt og oppfølging av pasient. En
gjennomgang i sin helhet av pasientens legemiddelbruk fra
lege/farmasøyt vil være til hjelp og støtte for legen, og bør systematiseres.
• Farmasøyten kan også bidra med vurdering og videre oppfølging av
legemiddelbehandlingen hos enkeltpasienter og å gi tilbakemelding til
behandlede lege. Dette samarbeid vil bli en ressurs for legen og gjøre det
lettere for legen å ha oversikten samt kvalitetssikre pasientenes
legemiddelbruk og behandling.
•
43
38. Hva gjør en kommunefarmasøyt?
Eksempler hentet fra jobbhverdagen til Norges (foreløpig) eneste kommunefarmasøyt, Astrid Hageler i Trondheim kommune:
•jobber overordnet, på systemnivå, med felles prosedyrer for legemiddelhåndtering. Målet er å bygge opp et godt internkontrollsystem i
hele kommunen.
•jobber klinisk, eller på individnivå. 20 prosent av stillingen min går med her. Dette nivået kan innebære samtale med alle kommunens
sykehjemsleger om riktig legemiddelbruk og legemiddelgjennomganger.
•andre oppgaver er å fungere som rådgiver ute i enhetene sammen med overlege og leder i kommunens legemiddelkomité, Jeg sitter også i
legemiddelkomiteen.
•oppfølging av rutiner for multidose i hjemmetjenesten. Tronheim kommune har rundt 1500 brukere og det krever gode rutiner som må
etterleves i alle ledd. Og sammen med sykepleiere i kommunen, Organisering av og forelesning i legemiddelhåndteringskurs for hjelpepleiere
og ufaglærte i samarbeid med sykepleiere i kommunen.
•Legemiddelstatistikk er et annet fokusområde. Vurdering av forbruke ved de enkelte enhetene og presentasjon av resultat både i
kommunen og enhetene selv. Legene har vist svært stor interesse for slike data, forteller kommunefarmasøyten.
•Gjennomføring av internrevisjoner på alle helseenhetene, kontrollere etterlevelsen av gjeldende retningslinjer og lovverk. Særlig fokus på
håndtering av A- og B-preparater.
44
39. Klinisk farmasi og farmasøyten som
del av tverrfaglig team
• Ved Diakonhjemmet sykehus, på Lovisenberg sykehus samt Rikshospitalet,
Ullevål, Aker, Haukeland, i Trondheim, Tromsø og i diverse sykehjem m.m
er det over flere år gjort erfaringer med farmasøyten som del av
tverrfaglig team. Legen og farmasøyten supplerer da hverandre ettersom
de har ulik tilnærming til legemiddelbehandling -bruk. En god dialog
basert på kunnskap vil være til støtte for legen og kan avdekke og
forebygge LRP.
• Det er etablert en erfaringsbasert mastergrad i klinisk farmasi ved
Universitetet i Oslo. Kliniske farmasøyter besitter solid kompetanse
innenfor legemiddelvitenskap, en type kompetanse som bør brukes
systematisk innen sykehus og kommunale institusjoner
45
40. Klinisk farmasi
Erfaringsbasert master i Klinisk farmasi og
klinisk farmasi, UiO farmakoterapi, NTNU
Antall studiepoeng 90 15
Krav Minimum 2 års yrkeserfaring (fulltid)
som reseptar-/provisorfarmasøyt.
Primært cand.pharm/master i farmasi,
evt. reseptar/bachelor i farmasi etter
individuell vurdering med minimum 2 års
Se for øvrig egen nettside yrkeserfaring.
Erfaring fra klinisk arbeid/arbeid i
tverrfaglige team.
Kostnad 20.000 per semester Ikke bestemt
Varighet 2,5 år 3 samlinger a´ 4 dager
(ila. 12 mnd)
46
41. FEVU
• = Farmasøyters Etter- og VidereUtdanning , bare for medlemmer
• System for tildeling og registrering av poeng for deltagelse på kurs og
konferanser godkjent av FEVU-fagrådet.
• FEVU-fagrådet bestemmer kriterier for tildeling av FEVU-poeng og
vurderer antall FEVU-poeng som skal tildeles den enkelte aktivitet.
Fagrådet anbefaler aktivitet som tilsvarer minst 30 FEVU-poeng per 3-
årsperiode. Første periode er 2012-2014.
• Alle som arrangerer kurs og annen utdanning for farmasøyter kan søke
om at aktiviteten blir FEVU-poenggivende. I tillegg kan medlemmer av NFF
søke om FEVU-poeng for aktiviteter der det ikke er søkt fra arrangørens
side.
47
42. FEVU forts
• Tanken etter hvert er at medlemmene selv
skal kunne registrere poeng på «Min side»
• Viktig for å vise at man holder seg oppdatert
og videreutvikler den farmasøytiske
kompetansen
• Eksempelvis gir Apokus kurs og
Farmasidagene FEVU-poeng
48
43. Utdanningsinstitusjonene
• Hvordan er farmasøytens kompetanse
tilpasset samfunnets framtidige behov?
– QP-mangel i industrien fører til økt rekruttering av
personell med ikke-farmasøytisk bakgrunn
– fremdeles mangel på farmasøyter i apotek
49
44. Samarbeidspartnere
• Universiteter og høyskoler
• Interesseorganisasjoner
(pasientorganisasjoner, LMI,
Apotekforeningen osv)
• Organisasjoner til annet helsepersonell
• Myndigheter
• Andre farmasiorganisasjoner
50
45. Hva ønsker dere at foreningen skal
jobbe med?
• Hva er viktig for dere?
• Hva skal farmasøyter drive med i fremtiden?
????
51
Hva er Farmasiforbundet; organisasjon for farmasiteknikere/apotekteknikere Hva er Norsk Farmasøytisk Selskap? skal fremme utviklingen innen norsk farmasi så vel vitenskapelig som praktisk, og fremme samholdet mellom den farmasøytiske etats samtlige medlemmer, samlingspunkt for ulike interesser og et forum for meningsutveksling innenfor farmasien i Norge. Hva er Tekna; ca 60.000 medlemmer (hvor mange av disse er farmasøyter?), tilbud om en gratis forsikring, kontingent 300,- per år Eksempelvis adgang til destruksjon av ulovlig innførte legemidler NFF er partipolitisk nøytral (?) hvilken konsekvens har dette i praksis?
-Apotek-primær- og sykehusapotek -Administrasjon? -Industri-FoU, PV, Reg, Salg og markedsføring -Undervisning- høyskole, universistet -Sykehus -Offentlig virksomhet (Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet) -Kontroll og tilsyn (SLV) -Forskning- akademia og privat RELIS, Giftinformasjonen
Så vidt vi vet norges eldste fagforening, 150-års jubileum i november 2008 En av de første tariffavtalene i 1912
Representantskapet: lovgivende forsamling, myndighet til endringer i vedtekter etc Sentralstyret: utøvende forsamling , kan instruere sekretariatet NFF-A: Seksjon for apotekansatte NFF-F: Seksjon for foretaksansatte NFF-O: Seksjon for offentlig ansatte Fora NFF-P: forum for privatansatte NFF-D: forum for apotekere/driftskonsesjonærer
Seksjoner: hvilken seksjon medlemmene tilhører avhenger av hvor man jobber, og dermed hvem som er forhandlingspart. Hver seksjon har sitt eget styre. NFF-A: apotekansatte NFF-F: foretaksansatte, sykehusapotekene NFF-P: privatansatte, legemiddelindustrien NFF-O: offentlig ansatte: Statens legemiddelverk, Giftsentralen, Kunnskapssenteret, NAV,
NFT: eneste norske tidsskrift der fagartikler godkjennes ved peer fagfellevurdering og som del av forskningsoppgaver Profiler: smart tips til å få et innblikk i hva farmasøyter jobber med på ulike arbeidsplasser Legater: muligheter for ekstra inntekt til studielånet RELIS: faglig uavhengig produktinformasjon
Dokumentere innsatsen farmasøyter gjør i apotek/helsetjeneste!
En arbeidstaker går gjennom forskjellige faser i sitt forhold til arbeidsgiveren, og som tillitsvalgt er du med på mange av disse. Tillitsvalgte kan ha innflytelse på: Arbeidsbetingelsene; inngå særavtaler, forhandle lønn. Under omstillingsprosesser gjennom medbestemmelsesretten. I forbindelse med oppsigelser ved å bistå arbeidstakeren og ev. hjelpe til med forhandlinger.
Spesialisthelsetjeneste = sykehus Primærhelsetjeneste = kommunehelsetjeneste og fastlege
Fagrådet = rådgivende organ for sekretariatet, innspill på kampanjens faglige områder, implementering, og målinger
menes ulike system/verktøy som kan hjelpe legen til å fatte riktige beslutninger ved terapivalg, valg av dose, evaluering av effekt og oppfølging av en pasient. Beslutningsstøtte kan eksempelvis være rutiner for å gjennomføre tverrfaglige legemiddelgjennomganger, nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale kvalitetsregistre og formidling av ny kunnskap, at en interaksjonsdatabase er tilgjengelig i legens elektroniske journalsystem eller at legen har tilgang til Helsebiblioteket. Behovet for beslutningsstøtte er viktigst ved komplisert behandling, for eksempel eldre med mange diagnoser og som bruker mange legemidler.
Bakgrunn: Den Norske Legeforening Sykepleierforbundet