Retningslinjer i Norge

2,701 views

Published on

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Retningslinjer i Norge

  1. 1. Kliniske retningslinjer i et nasjonalt og lokalt perspektiv Øystein Eiring, redaktør Helsebiblioteket.no/psykiskhelse
  2. 2. Hvor kommer tenkningen fra? <ul><li>Nasjonal helseplan </li></ul><ul><li>Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten </li></ul><ul><li>” Retningslinjer for retningslinjer” </li></ul><ul><li>” Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere” </li></ul><ul><li>Norge har de siste årene særlig skjelt til Storbritannia og Skottland for å få innspill til eget retningslinjearbeid. </li></ul>
  3. 3. Hva er en retningslinje? <ul><li>Kliniske retningslinjer er ”systematisk utviklede anbefalinger for å støtte fagpersoners og pasienters beslutninger om relevant behandling for en klinisk problemstilling”. </li></ul><ul><li>I denne systematiske prosessen inngår en grundig gjennomgang av tilgjengelig kunnskap på det aktuelle området </li></ul><ul><li>Råd som utarbeides etter en systematisk prosess kvalifiserer til å være nasjonale, ”normerende” dokumenter -blant annet retningslinjer. </li></ul>
  4. 4. Retningslinjer er informasjon <ul><li>Kunnskapskilde </li></ul><ul><li>Basis for utdanning </li></ul><ul><li>Verktøy i praksis </li></ul><ul><li>Informasjon til pasienter </li></ul>
  5. 5. Retningslinjer er politikk <ul><li>Grunnlag for kvalitetsvurderinger </li></ul><ul><li>Grunnlag for samarbeid mellom disipliner </li></ul><ul><li>Kan sikre godt forhold mellom kostnader og nytte </li></ul><ul><li>Verktøy for rasjonering av tjenester </li></ul>
  6. 6. Nasjonale faglige retningslinjer skal... <ul><li>sikre høy kvalitet </li></ul><ul><li>sikre riktige prioriteringer </li></ul><ul><li>redusere uønsket variasjon </li></ul>
  7. 7. Er retningslinjer bindende? <ul><li>ment som et hjelpemiddel </li></ul><ul><li>ikke rettslig bindende, men kan langt på vei være styrende </li></ul><ul><li>Nødvendig med balanse mellom </li></ul><ul><ul><li>behovet for å gi utøverne overordnede faglige signaler </li></ul></ul><ul><ul><li>behovet for selvstendig medvirkning, utøvelse og ansvar. </li></ul></ul><ul><li>Helsepersonell skal ut fra helsepersonell-loven utføre sitt arbeid i samsvar med krav til forsvarlighet. </li></ul><ul><ul><li>Helsepersonell skal i tråd med dette avveie om retningslinjene passer til den enkelte problemstilling. </li></ul></ul>
  8. 8. Er retningslinjer bindende? <ul><li>” Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de nasjonale faglige retningslinjene bør en dokumentere dette og være forberedt på å begrunne sitt valg”. </li></ul>
  9. 9. Hva er god kvalitet i retningslinje-arbeid? <ul><li>Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten kan appliseres på retningslinjearbeidet </li></ul><ul><li>Godt retningslinjearbeid: </li></ul><ul><ul><li>involverer alle involverte yrkesgrupper og nivåer i helsetjenesten </li></ul></ul><ul><ul><li>involverer brukere </li></ul></ul><ul><ul><li>anbefaler tiltak med dokumentert effekt og kost/nytte. </li></ul></ul><ul><ul><li>inkluderer geografiske og prioriteringsmessige hensyn </li></ul></ul><ul><ul><li>bygger inn hensynet til pasientsikkerhet og trygghet </li></ul></ul>
  10. 10. Hvilke verktøy på nasjonalt nivå kan øke kvaliteten på tjenestene? <ul><li>retningslinjer </li></ul><ul><li>lover og forskrifter </li></ul><ul><li>finansieringsordninger </li></ul><ul><li>organisering </li></ul><ul><li>handlingsplaner </li></ul><ul><li>utdanninger </li></ul><ul><li>autorisering av personell, tilsyn </li></ul>
  11. 11. Hva er problemet? <ul><li>Arbeidet har vært ukoordinert </li></ul><ul><li>Kvaliteten på retningslinjene har variert </li></ul>
  12. 12. Hva er direktoratets rolle? <ul><li>Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å </li></ul><ul><ul><li>utarbeide en langsiktig plan </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>for å etablere, tilgjengeliggjøre og evaluere faglige retningslinjer. </li></ul></ul></ul><ul><li>Ifølge oppdraget skal direktoratet </li></ul><ul><ul><li>utvikle nasjonale retningslinjer og veiledere </li></ul></ul><ul><ul><li>koordinere og stimulere til gode metoder blant andre som utgir retningslinjer. </li></ul></ul><ul><li>Shdir som har en normerende rolle for helsetjenesten på tvers av helseregioner og tjenestenivå. Shdir er derfor eneste aktør som har mandat til å lage Nasjonale faglige retningslinjer. </li></ul>
  13. 13. Hvorfor bør arbeidet koordineres? <ul><li>unngå for mange publikasjoner innen samme fagområde, med motstridende innhold og for lav kvalitet </li></ul><ul><li>unngå dobbeltarbeid </li></ul><ul><li>sikre at det utarbeides nasjonale faglige retningslinjer på prioriterte områder </li></ul><ul><li>bedre koordingering skal legge til rette i forhold til utvelgelse, god metodikk og kvalitet i arbeidet </li></ul><ul><li>bedre koordinering vil bidra til forankring og troverdighet </li></ul>
  14. 14. Koordineringen skal ikke... <ul><li>dempe faglig diskusjon og faglig utvikling </li></ul><ul><li>stenge muligheten for nødvendig variasjon tilpasset geografi og lokale forhold. </li></ul><ul><li>redusere lokalt eller fagspesifikt initiativ og engasjement </li></ul>
  15. 15. Hva er de kliniske fagmiljøenes rolle? <ul><li>Kliniske fagmiljøer i fellesskap kan ha en sterk rolle i å utarbeide kliniske retningslinjer som er ment å gjelde nasjonalt. </li></ul><ul><li>Kliniske retningslinjer som utarbeides med en intensjon å gjelde hele Norge kan kalles nasjonale. </li></ul>
  16. 16. Hva er foretakenes rolle? (1) <ul><li>Behov for at den enkelte virksomhet/foretak på egen hånd utarbeider </li></ul><ul><ul><li>lokale standarder/rutiner/prosedyrer knyttet til den enkelte anbefaling. </li></ul></ul><ul><li>Kan være en </li></ul><ul><ul><li>prosessbeskrivelse </li></ul></ul><ul><ul><li>et flytskjema for undersøkelse, behandling, oppfølging </li></ul></ul><ul><ul><li>som synliggjør hva som skal skje og hvem som skal involvereres på ulike stadier i pasientforløpet. </li></ul></ul>
  17. 17. Hva er foretakenes rolle? (2) <ul><li>Når nasjonale faglige retningslinjer tilpasses lokalt: </li></ul><ul><ul><li>...bør en holde samme standard for åpenhet og etterrettelighet om grunnlaget for de tilpasninger som gjøres, </li></ul></ul><ul><ul><li>...som i arbeidet med retningslinjer nasjonalt. </li></ul></ul>
  18. 18. Hva slags ”normerende dokumenter” fins? <ul><li>Nasjonale anbefalinger og rundskriv (minst) </li></ul><ul><li>Nasjonale kliniske retningslinjer (større) </li></ul><ul><li>Nasjonale faglige retningslinjer (enda større) </li></ul><ul><li>Nasjonale veiledere (størst) </li></ul><ul><ul><li>Direktoratet godkjenner alle, og lager alle, unntatt nasjonale, kliniske retningslinjer. </li></ul></ul><ul><li>Lokale prosedyrer (lages lokalt) </li></ul><ul><li>Internasjonale, normerende dokumenter </li></ul>
  19. 19. Nasjonale faglige anbefalinger <ul><li>Når det er behov for å være tidlig ute med overordnede føringer fra helsemyndighetene, eksempelvis ved spørsmål om innføring av ny, kostnadskrevende teknologi. </li></ul><ul><li>Lages for spørsmål innen avgrensede områder </li></ul><ul><li>Dokumentasjon knyttet til medisinske effekter og kostnader skal inngå i anbefalingen </li></ul><ul><li>Skal også inneholde vurdering av administrasjon og organisasjon, kost-nytte, juridiske og etiske forhold. </li></ul><ul><li>Eksempel: Nasjonal anbefaling om bruk av TNF-hemmere </li></ul>
  20. 20. Rundskriv <ul><li>Detaljert fortolkning og utdyping av lov og forskrift. </li></ul><ul><li>Lages i Shdir. </li></ul>
  21. 21. Nasjonale kliniske retningslinjer 1 <ul><li>God praksis beskrives normalt av de kliniske miljøene og forskningsmiljøene </li></ul><ul><li>Har tradisjonelt vært fagprofesjonenes ansvar å utarbeide. </li></ul><ul><li>Bare i noen tilfeller er det nødvendig at det settes ”myndighetsstempel” på hva som er god praksis. </li></ul><ul><li>Det utvikles og publiseres en lang rekke kliniske retningslinjer i fagmiljøene: </li></ul><ul><ul><ul><li>organisasjoner </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>tjenestene </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>spesialforeninger </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>internasjonale sammenslutninger </li></ul></ul></ul>
  22. 22. Nasjonale kliniske retningslinjer 2 <ul><li>Behov for slike retningslinjer kan utløses av blant annet: </li></ul><ul><ul><li>synliggjøring av ulik praksis </li></ul></ul><ul><ul><li>få og spredte fagmiljøer </li></ul></ul><ul><li>Gjelder oftest enkelttilstander eller deler av behandlingsprosessen knyttet til enkelttilstander </li></ul><ul><li>Eksempel: Diagnostikk og behandling av søvnapnoe </li></ul>
  23. 23. Nasjonale faglige retningslinjer <ul><li>Aktuelt når det er påvist </li></ul><ul><ul><li>svikt i behandlingen </li></ul></ul><ul><ul><li>stor variasjon i praksis </li></ul></ul><ul><ul><li>stor ressursbruk knyttet til den enkelte pasientgruppe </li></ul></ul><ul><ul><li>store sykdomsgrupper </li></ul></ul><ul><ul><li>for svake og sårbare grupper med langvarig behov for tett oppfølging </li></ul></ul><ul><ul><li>behov for å påvirke et helhetlig fagområde med behandlingsforløp, samhandling over nivåer og mellom disipliner. </li></ul></ul>
  24. 24. Nasjonale faglige retningslinjer <ul><li>Gir svar på mange spørsmål knyttet til forebygging, utredning, behandling og oppfølging av pasientgrupper eller innenfor diagnoseområder. </li></ul><ul><li>Vekt ligger på å løse samhandlingsutfordringer og bidra til helhetlige pasientforløp </li></ul>
  25. 25. Nasjonale faglige retningslinjer <ul><li>Bygger på samfunnsmessige konsekvensvurderinger, herunder administrative/organisatoriske forhold, kost-nyttevurderinger, juridiske forhold, etiske og verdimessige vurderinger, gjennomførbarhet og helsepolitiske signaler. </li></ul><ul><li>Det nye Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering foreslås konsultert for råd om hvilke fagområder det bør utarbeides Nasjonale faglige retningslinjer for. </li></ul><ul><li>Eksempel: Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen. </li></ul>
  26. 26. Nasjonale faglige veiledere <ul><li>Utarbeides med bakgrunn i behov for utdyping av et tema eller fagområde. </li></ul><ul><li>Gjelder ofte praktiske og organisatoriske forhold knyttet til praksis. </li></ul><ul><li>Lages av direktoratet </li></ul><ul><li>Eksempel: Veileder for individuell plan </li></ul>
  27. 27. Hva er en god retningslinje? <ul><li>Internasjonal aksept for at anbefalinger i retningslinjer bør være basert på systematisk identifisering og syntese av den best tilgjengelige, vitenskapelige kunnskap . </li></ul><ul><li>Gode retningslinjer må ta i betraktning: </li></ul><ul><ul><ul><li>Kunnskap (evidens) </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Ressurser </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Verdier </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Vaner og tradisjoner </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Lobbyister og pressgrupper </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Pragmatiske hensyn/contingencies </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Erfaring og ekspertise </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>God dømmekraft </li></ul></ul></ul>
  28. 28. Prosessen bak en retningslinje <ul><li>En typisk prosess vil være: </li></ul><ul><li>Planlegge </li></ul><ul><li>Arbeidsgruppe </li></ul><ul><li>Spørsmål </li></ul><ul><li>Kunnskap </li></ul><ul><li>Vurdering </li></ul><ul><li>Formulere anbefaling </li></ul><ul><li>Høring </li></ul><ul><li>Publisere </li></ul><ul><li>Evaluere </li></ul><ul><li>Oppdatere </li></ul>
  29. 29. Kliniske retningslinjer og direktoratet <ul><li>Direktoratet skal bidra til at kliniske fagmiljøer kan ha en sterk rolle i å utarbeide nasjonale, kliniske retningslinjer </li></ul><ul><li>Kliniske retningslinjer som tar sikte på å gjelde nasjonalt bør utarbeides med bistand fra myndighetene. </li></ul><ul><li>Myndighetenes vurderinger må med når retningslinjen anbefaler innføring av ny teknologi eller medikamentell behandling som vil merkes på budsjettene. </li></ul>
  30. 30. Brukermedvirkning <ul><li>Virksomheter og brukergrupper som vil bli berørt av retningslinjen, bør konsulteres underveis i prosessen. </li></ul><ul><li>En brukerrepresentant bør representere flere enn seg selv gjennom en interesseorganisasjon, slik at han/hun deltar på grunnlag av mange brukeres kunnskap og erfaringer. </li></ul><ul><li>Generelt: Brukermedvirkning bør gjennomføres på individ- og systemnivå gjennom for eksempel representasjon ved politikkutforming. </li></ul>
  31. 31. Om kunnskapsgrunnlaget <ul><li>Det bør alltid vurderes om det er mest hensiktsmessig å tilpasse internasjonale retningslinjer til norske forhold. </li></ul><ul><li>Kunnskap er global og deles over landegrenser, men må tilpasses lokalt. </li></ul><ul><li>En retningslinje skal bygge på all relevant og best mulig kunnskap. Kvalitative studier skal derfor også innhentes og vurderes. </li></ul>
  32. 32. Om anbefalingene <ul><li>Når innhentet kunnskap skal vurderes og meisles ut i anbefalinger, vil det ofte være nødvendig å etablere en form for konsensus blant ekspertene. En forsøker her å inkludere </li></ul><ul><ul><li>brukernes perspektiver </li></ul></ul><ul><ul><li>samhandling over organisatoriske nivåer og grenser </li></ul></ul><ul><ul><li>samarbeid mellom involverte yrkesgrupper og spesialiteter </li></ul></ul><ul><ul><li>avveininger knyttet til politiske implikasjoner, økonomiske forhold og verdigrunnlag. </li></ul></ul>
  33. 33. Om implementering <ul><li>Metoden for å utarbeide retningslinjen har betydning for retningslinjens effekt. </li></ul><ul><li>Erfaring har vist at implementering av nye faglige retningslinjer starter når prosessen med å utarbeide retningslinjen igangsettes. </li></ul><ul><li>For hver retningslinje bør det utarbeides en plan for </li></ul><ul><ul><li>hvilke implementeringsmetoder som skal benyttes </li></ul></ul><ul><ul><li>hvilken instans som skal være ansvarlig for gjennomføringen. </li></ul></ul><ul><li>På sikt bør det utvikles muligheter for å tilrettelegge det faglige innholdet som beslutningsstøtte integrert i elektroniske pasientjournaler. </li></ul>
  34. 34. Oppdatering <ul><li>Det bør for hver faglige retningslinje utarbeides en plan for oppdatering og ansvaret for å følge opp denne må tydeliggjøres. </li></ul><ul><li>Dette gjelder også lokale prosedyrer </li></ul>
  35. 35. Takk for oppmerksomheten! <ul><li>Helsebiblioteket </li></ul>

×