Rettleiingskonferansen 2011

1. 21.11.2011
 Utviklingssprosjekt
 Rettleiing
 Oppsummering
1

2. 21.11.2011
 fornya merksemd rundt elevar
si måloppnåing og ansvar for
eiga læring.
 prøve ut rettleiing som middel
for å nå målet
 ”Bedre vurderingspraksis”
 Utviklingsarbeidet ” Vurdering for læring”
 Kunnskapsløftet legger stor vekt på
vurdering og deler denne opp i fire
prinsipp, eg har hatt hovudfokus på:
1.Elevane skal forstå kva dei skal lære og
kva som blir forventa av dei (tydelege
mål og kriterium)
2

3. 21.11.2011
 Kjenneteikn og tydelege mål skal vere eit
nyttig reiskap i elevar si læring.
 Vurdering er ein viktig del av rettleiing,
og det å ha rettleiing som ein del av
vurdering er tett kopla saman.
 Elevane har krav på å bli rettleia
undervegs i sin læringsprosess slik at dei
blir bevisst sin ståstad, og vidare kva dei
skal arbeide med for å forbetre seg.
 Vurdering er vanskeleg, og det er ei
utfordring å lage tydelige mål og
kriterium som eleven skal bli vurdert ut
frå.
 Vurdering er ein prosess som er viktig for
at kvar einskild elev skal bli bevisst på sin
kompetanse og korleis denne kan
betrast gjennom fokus på læring og
måloppnåing. Rettleiing kan vere ein del
av denne bevisstgjeringa.
3

4. 21.11.2011
Utdanningsdirektoratet seier følgande om vurdering for
læring:
 ”Mange forskere er enige om at lærernes
vurderingspraksis har stor betydning for elevenes
læring. Vurdering kan både hemme og fremme
læring. /…/”
 ”Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller
oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og
for å utvikle elevenes kompetanse, er det vurdering
for læring. Dette innbærer at både eleven og
læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere
egen læring og undervisningsopplegg underveis”
.(http://www.udir.no/Tema/Vurdering/
 For at undervisninga skal føre
til vidare læring, er det viktig
at vi veit at eleven forstår
innhaldet i tilbakemeldingar
og framovermeldingar.
4

5. 21.11.2011
Poenget med vurdering er å redusere skilnader mellom
ein gitt presentasjon og det å nå målet. Avstanden
kan minskes ved hjelp av to aktørar:
 lærarar – som kan skaffe ”passelege” oppgåver og
spesifiserte mål samt assistere elevane via effektive
læringsstrategiar og rettleiing.
 Eleven sjølv– som kan skaffe seg effektive
læringsstrategiar samt auke innsatsen for å nå målet
eller sette oppnåelege mål slik at det blir lettare å nå.
 Dette tyder at elevane må få opplæring i å
planlegge, gjennomføre og vurdere eige
læringsarbeid. Dette er kvalitetar dei sjølv kan vere
med å tileigne seg gjennom rettleiing.
 Elevar sin føresetnad for læring vil kunne
styrkast dersom dei forstår kva de lærer og
kva som blir forventa av dei.
 Mitt prosjekt: Elevane skal gjennom rettleiing
med utgangspunkt i vurdering få
tilbakemelding på korleis dei kan utvikle seg
vidare. Dei skal involvere seg i eige
læringsarbeid på ein slik måte at dei sjølv
kan vurdere eige arbeid og eigen utvikling.
Når dei sjølv kan få vere med å definere
læringsmål og kjenneteikn, vil sjølve
læringsprosessen verke motiverande.
5

6. 21.11.2011
 Fokus vil då ligge på bevisstgjering for
måloppnåing for den einskilde elev,
korleis eleven ligg an i høve til låg –
middels og høg måloppnåing, og vegen
vidare.
 Via rettleiing skal eleven bli bevisst på:
kvar dei er no, kva mål dei har og korleis
dei kan nå målet.
6

7. 21.11.2011
Rettleiinga vil verke på ulike måtar:
 Oppgåvenivå: kor godt blir oppgåva
løyst?
 Framgangsnivå: sjølvstende og det å
kunne regulere sitt eige arbeid i høve til
det som skal nås
 Eige nivå: personleg evaluering og å sjå
kva effekt dette har på eiga læring
 elevane skal vere involvert i eige læringsarbeid
ved mellom anna å vurdere eige arbeid og
eigen fagleg utvikling, altså eleven sjølv skal
styre sin eigen framdrift
 elevane skal forstå hva dei skal lære og hva
som blir forventa av dei (tydelige mål og
kriterium). Dei skal via dette bli motiverte til å
jobbe mot høgare måloppnåing.
 elevane skal ha tilbakemeldingar som fortel dei
om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen
 elevene skal få rettleiing på korleis dei kan
forbetre seg
 bevisstgjering hjå den enskilde elev/vegsøkar
7

8. 21.11.2011
 sjå på korleis rettleiing og undervisning kan
føre til eit utviklingsarbeid som kvalitetssikrar
arbeidet med tydelege mål og kriterium.
 via denne formen for rettleiing meiner eg
deltakarane vil kunne utvikle seg til å bli
meir sjølvstendige elevar som ser kor viktig
bevisstgjering på eigen læring samt
vurdering er.
 For at elevane skal kunne sjå kor dei står i høve til
kompetansemåla.
 God hjelp for lærarane når vi skal gje elevane
undervegsvurdering og sluttvurdering.
 Motiverende for elevane, dei skjønar kva som blir
forventa av dei, og kva som må til for å oppnå høg
måloppnåing eller klatre eit steg.
 ”Den gode samtalen” (rettleiing) kan gje eit større
læringsutbytte.
8

9. 21.11.2011
 ikkje alle ser kvar dei er i læringskurva
 motivasjon hjå eleven
 andre element som står i vegen for sjølve
læringa
 tid
 måla i Kunnskapsløftet
 praktisk og teoretisk tilnærming til nytt stoff.
 differensiering for den einskilde elev
 kvalitet knytta til elevarbeid
 betre vurderingspraksis
 at elevane opplever bevisstgjering ut fra kvar dei står
og kva dei kan gjere for å komme seg vidare
 at eleven medverker sjølv til eige arbeid
 bruk av varierte arbeidsmåtar
(læringsstiler/læringsstrategier) og
organiseringsformer
 kompetanse om låg – middels og høg måloppnåing
9

10. 21.11.2011
 vi har brukt innhaldet i den didaktiske
relasjonsmodellen som grunnlag for kvar
rettleiingssekvens i tillegg til eit
rettleiingsskjema
 Den gode samtalen
 Ikkje rådgjeving
 Handlar om å sjølv finne gode løysingar
10

11. 21.11.2011
 Begge må vere opptatt av konteksten
 Korleis opptrer rettleiar
 Kunnskap om rettleiing
 Skape trygge omgjevnader, vere roleg men
konkret
 Ha gode rammer rundt rettleiingssituasjonen,
rettleier styrer samtalen
 Tid
 Ha fokus på det ein får til, og ikkje det ein ikkje
får til
 Handlar om å kjenne seg sjølv
 Korleis forstår vi eleven?
 Motstand
 Akseptere
 Vere til stades
 Leite etter utviklingsmoglegheiter
 Anerkjenne
 Empati
11

12. 21.11.2011
 Ynskje om å oppnå ei felles meining
 Gje merksemd til den andre: lytte,
spegle, nytte gode spørsmål, samanfatte
 Nytte understøttande ferdigheiter, dvs å
ta utgangspunkt i eleven sitt perspektiv:
kan gje sjølvkontroll og vere med på å
identifisere eleven sine kjensler
 Lukka spørsmål: ja/nei spm
(faktaorienterte)
 Leiande spørsmål (gjev ønska svar)
 Utdjupande spørsmål: grave i
problematikken
 Innhaldsspørsmål: for å få tak i innhaldet
 Åpne spørsmål: kv-spørsmål (unngå
kvifor-spm)
12

13. 21.11.2011
 Fylgje opp eleven si oppfatning av
situasjonen
 Formidle relevant informasjon
 Konfrontere
 Formidle personlege erfaringar
 Metakommunisere
 Tolke
 Samanfatte
 har rettleiinga ført til at eleven har etablert
hensiktsmessige arbeidsvaner og
læringsstrategiar?
 har rettleiinga vekt eleven sin nyskjerrigheit og
interesse for skulearbeidet?
 har prosjektet ført til at eleven er i stand til å
arbeide meir målretta?
 er eleven meir aktiv i å ta del i faglege
læringsaktiviteter?
 veit eleven korleis han/ho kan forbetre eiga
læring?
 er eleven involvert i eige arbeid og i sin eigen
faglege utvikling?
13