4. Vurdering
Hva er underveeisvurdering?
• ”brukt for å identifisere
handlinger som kan fremme
læring med utgangspunkt i
elevenes arbeid, og hvor de
er i forhold til læringsmålet
sitt.”
• ”…det er så enkelt som at
formativ vurdering har kun
én hensikt, nemlig å
forbedre læring og
undervisning.”
• ” den vurderingspraksisen vi har i dag
har feilet, fordi den alene fokuserer
på vurdering av læring, altså den
summative. Forskerne advarer mot at
dette generelt blir mye ”teaching for
the test”.
• ”Vurdering for læring, er integrert i
læreplan, autentisk, avhengig av
konteksten og fleksibel.”
Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
9. Norsk forskning om en prestasjonsorientert
skole
• Elevene opplever et sterkt prestasjonspress i ungdomsskolen og i
videregående skole.
• Jentene opplever prestasjonspresset noe sterkere enn guttene.
• Over halvparten av jentene opplever prestasjonspresset som sterkt, mens
omkring 40 % av guttene opplever et sterkt press.
• Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no
15.09.2015
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
10. Norsk forskning om en prestasjonsorientert
skole
• Som eksempler kan vi nevne mindre positivt forhold mellom elev og
lærer
• at elevene unngår å be om hjelp og råd, selv om de trenger det at
elevene yter lavere innsats og har mindre utholdenhet når de får
utfordringer og at elevene opplever mer angst på skolen.
• Målstyringen og det såkalte «læringstrykket» i skolen har medført
en økt bruk av internasjonale kunnskapstester, en innsnevret
forståelse av kompetanse, og et sterkere press for å få gode
resultater på prøvene.
• ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici,
Utdanningsforskning.no 15.09.2015
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
13. Ungdata 2017
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
100 000 elever
spurt:
To av tre jenter
oppleve
vedvarende
stress i
forbindelse med
skolearbeidet.
15. Kva gjer testing med skolebarna?
Fagleg sjølvvurdering:
• «I en skoleklasse vil sosial sammenligning alltid fortelle noen
elever at de er blant de beste i klassen, mens den vil fortelle
andre elever at de er blant de svakeste.»
• «Sosial sammenligning vil alltid bidra til lavere faglig
selvvurdering for noen elever, men også til at den faglige
selvvurderingen blir truende for elevenes selvverd. Det vil
svekke motivasjonen for disse elevene.»
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
16. ”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig
og at de ikke vil være venner med meg”
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
Ragnhild Bergem: Hvem
vinner? En dokumentar
om Osloskolen 2015
17. ”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve
så føler en at en ikke får det til. Og de andre i klassen
jubler. Og da føler en seg ganske ensom.”
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En
dokumentar om Osloskolen 2015
18. Kva lærer skolebarna i en
Prestasjonsorientert skole?
- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes
resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.”
- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning,
verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.”
- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”
- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en
elev får bedre resultater enn andre elever.”
- ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til
skolen og skolefaglige prestasjoner.”
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
32. Læringsmålstyrt didaktikk
• Røtter i amerikansk Curriculum-tradisjon
• Behavioristisk – adferdsorientert
• Bygger på ideen om programmert
undervisning med tydelige sekvenser og stram
styring i undervisningsfaser
• Læringsmålformulering er det primære (og
stort sett eneste) didaktiske tema
• Liten vekt på hva? Hvordan? Hvorfor? Hvor?
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
33. Formulering av læringsmål
Uorståelige mål
”-Det kompliserte skolebyråkratiske språket gjør at elevene
heller ikke forstår kunnskapskravene de blir stilt overfor.
-Når dagens elever ikke forstår vurderingskriteriene de
møter, forsøker elevene å finne alternative strategier.”
Jennie Sivenbring: «I den betraktades ögon. Ungdomar om bedömning i skolan», doktorgrad ved Gøteborgs
universitet 2016
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
34. Amerikansk Curriculum - tradisjon
Opphav i Taylorismens ide
om scientific management
Effektivitet for
lønnsomhet i fabrikkens
mas
– Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
35. – Analyserer alle deler av
produksjon
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
36. – Detaljerte instruksjoner
for hver oppgave
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
37. – Splitter opp
undervisning i minst
mulig deler
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
48. overflatelæring?
Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes
læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og
overflatelæring
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
• Læringsmålstyrt
undervisning gjør at
kunnskap splittes opp i
småbiter og mangler
sammenheng, og
progresjonen er tilfeldig.
49. Fremmer læringsmålstyrt undervisning
og uketester overflatelæring?
• Fredagstester:
• Lærer har ikke tid til
skikkelig tilbakemelding
• Bruker smilefjes og
lignende
• Lager skolevegring og
svekker motivasjon
Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
51. Bak fasaden i Osloskolen 30.10.2017,
Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i osloskolen”
Editor's Notes
Læraren speler ei viktig rolle i samfunnet. Å vere lærar er òg eit djupt politisk arbeid. Derfor inngår kampen mot læraren i ein kamp om skolen og med det òg om kva samfunn vi skal ha. Grunnen er at læraren ikkje berre skal lære opp nye generasjonar, han representerer òg eit livssyn, ein humanitet og eit menneskeverd i kraft av si etiske gjerning i møte med dei unge. Læraren veit at barn og unge ikkje er rasjonelle enkeltindivid, læraren veit at dei like mykje er summen av sine omgivnadar, av dei kåra dei veks opp i. Og at elevar i skolen derfor må lærast og dannast slik at dei kan leve saman med andre menneske, i eit fellesskap. «Det store norske oppgjøret om kunnskap i skolen» artar seg som ein kamp mot læraren og det læraren representerer, ikkje berre i klasserommet, men som samfunnsmakt. For kunnskapssamfunnet har ikkje rom for lærarens kunnskap og makt. Den hindrar eleven i å bli den humankapitalen som skal sikre landet si konkurranseevne.. Systemskiftet kjempar mot lærarens kritiske kunnskap og etiske framferd fordi dette står i motsetning til den instrumentalismen som nyliberalismen krev. Læraren si samfunnsmakt spring ikkje ut av viljen til effektivitet, men ut frå ønsket om å gjere det som er rett i møte med andre menneske. Ingen andre enn læraren kan fylle ei slik rolle. Derfor er kampen mot læraren ein kamp om kva samfunn vi skal ha. Utan ein varm og omtenksam lærarstand vil ein få eit kaldare og hardare samfunn.
Bergesen (2006:41–42).
