Hvordan få til en fornuftig balanse mellom
elevvurdering og undervisning som er
gjennomførbar både for elever og lærere?
Torill Røeggen og Per Bjarne Elle, rektorer ved
hhv Kastellet skole og Oslos nye 8-13 skole
Hvordan få til en fornuftig balanse mellom
elevvurdering og undervisning som er
gjennomførbar både for elever og lærere?
Torill Røeggen og Per Bjarne Elle, rektorer ved
hhv Kastellet skole og Oslos nye 8-13 skole
Det enkle er ofte det beste! Vi har i lang tid brukt våre "vanlige" dataverktøy i underveisvurderingen og oppnådd gode resultater. Kan du lære av vår erfaring?
Eksterne blikk på skolekommunen, hva betyr det for oss? Støtte eller utidig innblanding?Om bruk av ekstern kompetanse for å komme lenger.
Foredrag på nasjonal skoleutviklingskonferanse i april 2013.
Det enkle er ofte det beste! Vi har i lang tid brukt våre "vanlige" dataverktøy i underveisvurderingen og oppnådd gode resultater. Kan du lære av vår erfaring?
Eksterne blikk på skolekommunen, hva betyr det for oss? Støtte eller utidig innblanding?Om bruk av ekstern kompetanse for å komme lenger.
Foredrag på nasjonal skoleutviklingskonferanse i april 2013.
4. Vurdering
Hva er underveeisvurdering?
• ”brukt for å identifisere
handlinger som kan fremme
læring med utgangspunkt i
elevenes arbeid, og hvor de
er i forhold til læringsmålet
sitt.”
• ”…det er så enkelt som at
formativ vurdering har kun
én hensikt, nemlig å
forbedre læring og
undervisning.”
• ” den vurderingspraksisen vi har i dag
har feilet, fordi den alene fokuserer
på vurdering av læring, altså den
summative. Forskerne advarer mot at
dette generelt blir mye ”teaching for
the test”.
• ”Vurdering for læring, er integrert i
læreplan, autentisk, avhengig av
konteksten og fleksibel.”
Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,
Bak fasaden i Osloskolen 01.12.2017,
Simon Malkenes
20. Hva er en prestasjonsorientert skole?
- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes
resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.”
- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning,
verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.”
- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”
- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en
elev får bedre resultater enn andre elever.”
- ”gir negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger
til skolen og skolefaglige prestasjoner.”
Bak fasaden i Osloskolen 01.12.2017,
Simon Malkenes
22. Kva gjer testing med skolebarna?
Fagleg sjølvvurdering:
• «I en skoleklasse vil sosial sammenligning alltid fortelle noen
elever at de er blant de beste i klassen, mens den vil fortelle
andre elever at de er blant de svakeste.»
• «Sosial sammenligning vil alltid bidra til lavere faglig
selvvurdering for noen elever, men også til at den faglige
selvvurderingen blir truende for elevenes selvverd. Det vil
svekke motivasjonen for disse elevene.»
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Bak fasaden i Osloskolen 01.12.2017,
Simon Malkenes
23. 2. Økt mengde skolearbeid
Bak fasaden i Osloskolen 01.12.2017,
Simon Malkenes
24. Skole fra 08:10 til 17:00
Bak fasaden i Osloskolen 01.12.2017,
Simon Malkenes
32. Bak fasaden i Osloskolen 01.12.2017,
Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i osloskolen”
Editor's Notes
Læraren speler ei viktig rolle i samfunnet. Å vere lærar er òg eit djupt politisk arbeid. Derfor inngår kampen mot læraren i ein kamp om skolen og med det òg om kva samfunn vi skal ha. Grunnen er at læraren ikkje berre skal lære opp nye generasjonar, han representerer òg eit livssyn, ein humanitet og eit menneskeverd i kraft av si etiske gjerning i møte med dei unge. Læraren veit at barn og unge ikkje er rasjonelle enkeltindivid, læraren veit at dei like mykje er summen av sine omgivnadar, av dei kåra dei veks opp i. Og at elevar i skolen derfor må lærast og dannast slik at dei kan leve saman med andre menneske, i eit fellesskap. «Det store norske oppgjøret om kunnskap i skolen» artar seg som ein kamp mot læraren og det læraren representerer, ikkje berre i klasserommet, men som samfunnsmakt. For kunnskapssamfunnet har ikkje rom for lærarens kunnskap og makt. Den hindrar eleven i å bli den humankapitalen som skal sikre landet si konkurranseevne.. Systemskiftet kjempar mot lærarens kritiske kunnskap og etiske framferd fordi dette står i motsetning til den instrumentalismen som nyliberalismen krev. Læraren si samfunnsmakt spring ikkje ut av viljen til effektivitet, men ut frå ønsket om å gjere det som er rett i møte med andre menneske. Ingen andre enn læraren kan fylle ei slik rolle. Derfor er kampen mot læraren ein kamp om kva samfunn vi skal ha. Utan ein varm og omtenksam lærarstand vil ein få eit kaldare og hardare samfunn.
Bergesen (2006:41–42).
