Bak fasaden i osloskolen foredrag reykjavik 03102017 endelig

Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i Osloskolen”

Simon Malkenes
Norge er en skoletaper!
Hermed er det solid dokumentert.
Dagbladet 04.12.2001 om Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sin pressekonferanse om PISA-resultat 4.
des 2001

PISA-Sjokk
Simon Malkenes
Med PISA-sjokket blei det
skapt ein situasjon som kravde
eit motsvar, ei løysing.
Bitzer, Lloyd F. 1997 (1968) “Den retoriske situasjon” i
Rhetorica Scandinavica nr 4/97, September 1997
”Problemformuleringsprivilegiet”
- Formulere eit problem og ha
makt over løysinga.
Kristin Clemet: Morgenbladet 14.07.2006.

PISA-Sjokkterapi?
Simon Malkenes
Makta problemformuleringsprivilegiet gjev er
todelt:
• Den gjev høve til å skape ”en krise – enten
den er virkelig eller bare oppfattes slik”.
• For berre ei krise ”kan skape virkelig
forandring”.
• Og den gjev ei høveleg løysing ved å være ”
de tanker som foreligger”.
• Og då er ”politisk umulige blir politisk
uunngåeleg.”
• ”ein ny administrasjon har omtrent seks til ni
månader på seg til å oppnå betydelege
endringar.”
Milton Friedman og Rose D.Friedman: Tyrrany of the Status
Quo (San Diego: Harcourt Brace Jovanovich, 1998) s. 3 sitert i
Naomi Klein: Sjokkdoktrinen (Oktober: Oslo, 2007) s 15
Milton Friedman: Capitalism and Freedom ( University of Chicago
Press, Chicago, 2002 ) preface, 1982 s. Xiii

Løysinga var ein kollektiv
nasjonal respons, og det fort:
-Same dagen som PISA-sjokket skaka
nasjonen, oppnemnde Clemet Kvalitetsutvalet
på nytt. No med Astrid Søgnen som leiar og eit
«betydelig» endra mandat.
-06. mars 2002 fekk utvalget beskjed om å
utarbeide ei delinnstilling innan 15. juni 2002.
-Men utvalet stod ikkje fritt. For kvaliteten «må
sees i lys av internasjonale prosjekter og initiativ
på dette feltet (bl.a. i regi av OECD) og systemer
for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen i andre
land.»
Førsteklasses fra første klasse Kap. 1.9 Utvalgets mandat, sammensetning og
arbeid.
-«I løpet av tre måneder har det ikke vært
mulig å foreta alle de analyser som hadde
vert ønskelig.»
- 5. juni 2003 kom utgreiinga frå
Kvalitetsutvalet, NOU 2003:16 I første rekke
- ei utgreiing som munna ut i
Stortingsmelding nr. 30 (2003– 2004) Kultur
for læring den 2. april 2004.
Simon Malkenes

Kultur for læring og den spontane
orden
Løysinga var: «Frihet, tillit og ansvar: et
systemskifte» i norsk skole.
Sentral er F.A. Hayek sin ide om at «frihet, tillit og
ansvar» skaper ei fleksibel og tilpassa løysing, ein
spontan orden, for den enkelte lærar, rektor og skole.
Austerrikaren F.A. Hayek (1899–1992) var mellom
anna professor i sosialøkonomi ved Universitetet i
Chicago.
Hayek fekk nobelprisen i økonomi i 1974.
Han har skrive ei rekkje bøker der han hevdar at at
marknadsmekanismar bør regulere dei fleste
økonomiske og sosiale sider i samfunnet.
Han var òg rådgjevar for Margaret Thatcher.
Simon Malkenes

Kultur for læring og den spontane
orden
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skildrar
dette slik:
[…] et fritt samfunn [må] ses som en spontan orden
[…] Gjennom millioner av menneskers frie valg ble
det skapt mønstre og orden også uten at en sentral
planlegger satt med den hele og fulle oversikt.
Markedet var, eller er, et av de fremste eksemplene
på dette […]
Morgenbladet 31.01.2014.
Torbjørn Røe Isaksen: Endring og tradisjon hos F.A.Hayek, masteroppgave,
statsvitenskap, 2008
Simon Malkenes

”Hva hemmer kultur for læring?”
1. «[f]orestillingen om at staten kan
skape et likeverdig skoletilbud gjennom
detaljregulering og -styring».
2. «dagens detaljstyring av arbeidsmåter
og organisering av opplæringen».
3. «føyelige ledere som har tradisjon for
ikke å legge seg opp i lærernes
pedagogiske arbeid».
Kultur for læring, punkt 3.4.1 Hva hemmer kultur for læring?
I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår
viktigste ressurs
Kultur for læring, Punkt 3.3.2 Frihet, tillit og ansvar: Et systemskifte.
• alle som argumenterer mot at
eleven, læraren og rektoren skal
bli entreprenørar på marknaden
• dei som ikkje ser skolen som ei
kunnskapsbedrift på marknaden
• mot fagforeininga som hevdar
særinteresser gjennom felles
arbeidstids- og tariffavtaler som
hindrar den frie marknaden
• den kompetente læraren som
ikkje er effektiv på marknaden
Simon Malkenes

Konkurranseskolen
Løysinga var difor:
• Skolen må organiserast som ein
marknad.
• Alle skoler må vere
kunnskapsbedrifter.
• Elevar må vere kundar som vel skole
fritt.
• Undervisninga må vere eit produkt.
• Private skoler må konkurrere med
offentlege.
• Det er styresmaktene sin jobb å legge
til rette for skolemarknaden.
Hayek, Friedrich August: The Contitution of Liberty (London: Routledge, 2006).
Hayek, Friedrich August: Law, Legislation, and Liberty. (Chicago: Chicago University
Press, 1973).
Simon Malkenes

Visjonen: Kunnskapssamfunnet
«[k]unnskapssamfunnet er globalt.
Globaliseringen vil bidra til at kvaliteten
på utdanningssystemet kommer i
sentrum, også i Norge. Vi konkurrerer
med andre land på utdanningsmarkedet,
noe som igjen fordrer at vårt
utdanningstilbud må være av god kvalitet
for å hevde seg. Norsk utdanning må
kunne hevde seg i sammenlikning med
andre land.»
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.3.3
globalisering.
I kunnskapssamfunnet er
«befolkningens kompetanse i dag
vurdert som den viktigste
enkeltfaktoren i et lands økonomiske
yteevne».
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.2
Humankapitalen – vår viktigste ressurs.
Simon Malkenes

andre land.»or sin tid, punkt 4.
yteevne».
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.2
Simon Malkenes

andre land.»or sin tid, punkt 4.
yteevne».
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.2 H
Simon Malkenes

Nå er det dokumentert!
«Vi manglet kunnskap om skolen»
Kristin Clemet, Dagsavisen 13.12.2012.
- ny form for kunnskap for å styre
skolen, kunnskapen som
dokumenterer at Norge er ein
skoletapar
- Den nye forma for kunnskap tek
utgangspunkt i det som kan
målast – demografiske ratar,
prognosar, statistiske estimat og
økonomiske lover – og koplar
det til politiske og økonomiske
konsekvensar av endring i
desse.
Simon Malkenes

Den kvantitative vending/Big
data
- Talfestinga som kunnskapsgrunnlag i
skolen flytter makta i skolen frå lærar
til leiar og byråkrat.
- Skolen skal ”åpnes opp”. Prosessen
fra investering til læringutbytte skal
synliggjøres (Transparency/Visible
Learning).
Foucault, Michel: The Courage of Truth – Lectures at the Collège of France 1983–1984 (New
York: Palgrave Macmillian, 2011)
Skjervheim, Hans: Mennesket (Oslo: Universitetsforlaget, 2002)
Derrida, Jaques: Dekonstruksjon (Oslo: Spartacus, 2006)
Bartes, Roland: Mytologier (Gyldendal: Oslo, 1999)
Simon Malkenes

Ny kunnskapsform i skolen:
• I utdanningspolitikken er framtida til
nasjonen avhengig av at utdanningsnivået
kan talfestast og målast, slik PISA-
rangeringa gjer.
• Svake resultat gjev den politiske makta
grunnlag for, og rett til, å disiplinere
læraren.
• Fordi læraren truar framtida til
befolkninga ved ikkje å levere dei tala
estimata krev, må han styrast. Det blir
gjort ved å styre skolen gjennom tal.
Simon Malkenes

Påstand:
”Med en framgang på 25 PISA-poeng
vil Norges BNP auke med 841
milliardar dollar i 2090”
The high cost of low educational performance, the long-run
economic impact of improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric
Hanushek mfl)
Simon Malkenes

”Humankapital – vår viktigste ressurs”
Kva er humankapital?
Omgrepet humankapital kjem frå
professor i økonomi ved Universitetet i
Chicago, Gary Becker.
Becker ser til dømes forholdet mellom
mor og barn som eit økonomisk forhold.
- korleis mor og barn ter seg overfor
kvarandre,
- kor mykje tid dei bruker saman
- kor mykje omsorg, ømheit og
merksemd mor gjev
- korleis ho følgjer med barnets
utvikling, utdanninga det får,
framstega det gjer på skolen, den
fysiske utviklinga, kva mat ungen får.
Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975
I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs.
Simon Malkenes

• Alt dette utgjer ei investering som
betaler seg i form av den
humankapitalen barnet utgjer.
• I neste omgang seier dette noko om
kva inntekt eller avkasting mora får
av investeringa i barnet sitt.
Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis”
Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975
I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2
Simon Malkenes

Kva gjer det med skolen?
• Ein innfører ein økonomisk
retorikk som investering,
bestilling og resultat,
kapitalkostnader, økonomisk
og psykologisk forteneste i
utdannings- og
oppsedingsforholdet
mellom vaksen og barn og
mellom lærar og elev.
Simon Malkenes

Det gjer utdanninga av
humankapitalen til ei
utdanningsinvestering som skal
betale seg, noko som igjen skaper eit
forhold mellom pengar brukt på
skole (investering) og målbart
resultat (utbyte).
Eric Hanusek: The Failure of Inputbased Schooling Policies, The Economic Journal,
vol 113, Issue 485, p F64-F98, feb 2003.
Dette økonomiske forholdet
regulerer utdanningsinstitusjonane,
og dei skal ”målast” på det.
Foucault, Michel: Biopolitikkens fødsel. Forelesninger på Collège de France 1978–
1979 (København: Hans Reitzerls Forlag, 2009)
Simon Malkenes

Fortsatt skoletaper?
Simon Malkenes

Konsekvenser av konkurranseskolen
Simon Malkenes

Vurdering
Simon Malkenes

Vurdering
Hva er underveeisvurdering?
• ”brukt for å identifisere
handlinger som kan fremme
læring med utgangspunkt i
elevenes arbeid, og hvor de
er i forhold til læringsmålet
sitt.”
• ”…det er så enkelt som at
formativ vurdering har kun
én hensikt, nemlig å
forbedre læring og
undervisning.”
• ” den vurderingspraksisen vi har i dag
har feilet, fordi den alene fokuserer
på vurdering av læring, altså den
summative. Forskerne advarer mot at
dette generelt blir mye ”teaching for
the test”.
• ”Vurdering for læring, er integrert i
læreplan, autentisk, avhengig av
konteksten og fleksibel.”
Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,
Simon Malkenes

Simon Malkenes

Forskning om en prestasjonsorientert skole
”Internasjonal forskning viser konsekvent at
prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger
på elevene:
• Som eksempler kan vi nevne mindre
positivt forhold mellom elev og lærer
• at elevene unngår å be om hjelp og råd,
selv om de trenger det at elevene yter
lavere innsats og har mindre utholdenhet
når de får utfordringer
• og at elevene opplever mer angst på
skolen.
• Målstyringen og det såkalte
«læringstrykket» i skolen har medført en
økt bruk av internasjonale
kunnskapstester, en innsnevret forståelse
av kompetanse, og et sterkere press for å
få gode resultater på prøvene.
”En rekke forskere viser til at skolen har blitt mer
prestasjonsorientert de siste 10–20 årene, dels som en følge av
målstyringen i skolen (Bottery, 2003; Bullough, 2011).
• Tanken om å lønne lærerne ut fra elevenes
resultater, har vært luftet også i Norge
• Det er vanskelig å tenke seg at en slik kultur ikke
vil øke presset både på lærerne og på elevene.
• En rekke forskningsrapporter viser at de målene
og verdiene skolen signaliserer, også nedfelles
som mål og verdier hos elevene
• Det betyr at elevene i en prestasjonsorientert
skole begynner å vurdere sin egen verdi ut fra
hvor godt de presterer på tester.
Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici,
Utdanningsforskning.no 15.09.2015
Simon Malkenes

Forsking om ein prestasjonsorientert skole
Ung i Oslo 2015, NOVA-rapport HiOA
Ungdata, nasjonale resultater, 2013
NOVA
Simon Malkenes

Forskning om en prestasjonsorientert skole
Norsk forskning:
”Resultatene av denne undersøkelsen viser at:
• Elevene opplever et sterkt
prestasjonspress i ungdomsskolen og i
videregående skole.
• Jentene opplever prestasjonspresset noe
sterkere enn guttene.
• Over halvparten av jentene opplever
prestasjonspresset som sterkt, mens
omkring 40 % av guttene opplever et
sterkt press.
• Det er langt flere ungdommer som opplever et
sterkt prestasjonspress enn et sterkt
utseendepress/kroppspress.
• For jentene er både prestasjonspresset og
utseendepresset økende fra ungdomsskolen til
videregående skole.
• Det er en klar sammenheng mellom
prestasjonspress og mental helse – i denne
undersøkelsen indikert ved nedstemthet, lavere
selvverd og høyere grad av utmattelse.”
Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici,
Utdanningsforskning.no 15.09.2015
Simon Malkenes

Ungdata 2017
Simon Malkenes
100 000 elever
spurt:
To av tre jenter
oppleve
vedvarende
stress i
forbindelse med
skolearbeidet.

Kva gjer testinga med skolebarna?
Mestringsforventning hos
eleven:
• «Vil jeg greie denne oppgaven?
• Kan jeg forstå dette stoffet?
• Er jeg like flink som andre?
• Hvorfor arbeider jeg med disse
oppgavene?
• Greier jeg det som er forventet av
meg?
• Synes læreren jeg er flink og snill?
• Synes de andre i klassen det
samme?
• Kanskje de vil like meg om jeg (ikke)
gjør oppgaven?»
• Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring
(Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Fagleg sjølvvurdering:
«I en skoleklasse vil sosial
sammenligning alltid fortelle
noen elever at de er blant de
beste i klassen, mens den vil
fortelle andre elever at de er
blant de svakeste.»
«Sosial sammenligning vil alltid
bidra til lavere faglig
selvvurdering for noen elever,
men også til at den faglige
selvvurderingen blir truende for
elevenes selvverd. Det vil svekke
motivasjonen for disse elevene.»
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo
2015).
Simon Malkenes

Kva lærer skolebarna?
School effectiveness-tradisjonen:
- bruker elevane sine målbare
resultat (nasjonale prøver) som
kriterium. Om elevane gjer det bra
har undervisninga vore god.
- Instrumentell eller teknisk forståing
av årsak og verknad i undervisning.
- Hentar ideane sine frå det ein kallar
behaviorismen.
- handlar om korleis læraren
stimulerer (stimulus) og korleis
eleven reagerer (respons)
Professor i pedagogikk, Gunn Imsen : Hva er pedagogikk?
(Universitetsforlaget: Oslo, 2011)
Prestasjonsorientert skole:
- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og
at elevenes resultater sammenlignes med
elever, klasser og skoler.”
- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og
problemløsning, verdsettes i mindre grad
enn selve resultatet.”
- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”
- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre
skoler, eller at en elev får bedre resultater
enn andre elever.”
- ”negativ utvikling av mestring, forventninger,
holdninger til skolen og skolefaglige
prestasjoner.”
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo
2015).
Simon Malkenes

Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes læring i
fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring
Simon Malkenes

Læringsmålstyrt undervisning
Simon Malkenes

Hvorfor læringsmål?
Jobb med læreplan, mål, kjennetegn og kriterier
Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal
lære og hva som forventes av dem.
Arbeid med kompetansemål,
kjennetegn og kriterier i
opplæringen, er en
forutsetning for at elever og
lærlinger får oversikt over
• hvor de er i sin læring
• hvor de skal
• hva de bør gjøre for å
komme videre i læringen
I forskrift til opplæringsloven står det at
det skal være kjent for elever og
lærlinger hva som er målene for
opplæringen og hva som vektlegges i
vurderingen (§3-1).
Når elevene og lærlingene vet hva de skal
lære og hva de blir vurdert etter, blir også
vurderingen mer forutsigbar for dem.
Alle sitat: Utdanningsdirektoraret
08.03.2016
Simon Malkenes

Læringsmålstyrt didaktikk
• Oppsto i Tyskland på 1970-tallet
• Røtter i amerikansk Curriculum-tradisjon
• Behavioristisk – adferdsorientert
• Bygger på ideen om programmert undervisning
med tydelige sekvenser og stram styring i
undervisningsfaser
• Læringsmålformulering er det primære (og stort
sett eneste) didaktiske tema
• Liten vekt på hva? Hvordan? Hvorfor? Hvor?
Simon Malkenes

Hva er et læringsmål?
Består av:
Et adferdselement som beskriver hva eleven skal
kunne
(Et innholdselement som angir hva eleven skal
arbeide med)
Altså en beskrivelse av et adferdsmønster som vi
ønsker at eleven skal bli i stand til å demonstrere.
Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af læringsmålstyret undervisning -
og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt 03.09.2016.
Simon Malkenes

Formulering av læringsmål
Forståelige mål?
”-Det kompliserte
skolebyråkratiske språket gjør
at elevene heller ikke forstår
kunnskapskravene de blir stilt
overfor.
-Når dagens elever ikke forstår
vurderingskriteriene de møter,
forsøker elevene å finne
alternative strategier.”
Jennie Sivenbring: «I den betraktades ögon. Ungdomar om
bedömning i skolan», doktorgrad ved Gøteborgs universitet
2016
Konsekvenser for elevene?
”Elevene forteller forskeren at de gjerne
vil forstå det læreren prøver å
kommunisere til dem, men at det er
altfor teknisk og byråkratisk til at det kan
si dem klart hva de bør foreta seg.
– Når ungdommene på grunn av
utilgjengelige kunnskapsmål ikke forstår
hva som forventes av dem i
skolehverdagen, prøver de seg fram med
andre ressurser. De er hyggelige, de
tilpasser seg og forsøker å framstå som
gode elever, sier Sivenbring.”
”Elever forstår ikke hva som forventes av dem”
Forskning.no 11.05.2016
Simon Malkenes

Livslang læring/kompetanseutvikling
Simon Malkenes
• Kompetanse som moderne
adferdstermer

Amerikansk Curriculum - tradisjon
Opphav i Taylorismens ide
om scientific management
– effektivitet for lønnsomhet
i fabrikkens
masseproduksjon
– Analyserer alle deler av
produksjon
– Splitter opp undervisning i
minst mulig deler
– Detaljerte instruksjoner for
hver oppgave
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
- Taylorismen hevdar at arbeidsdelinga skal ta
utgangspunkt i vitskaplege utforma metodar.
Men alt tankerabeid skal flyttast oppover i
systemet til planleggingsavdelinger, som
Utdanningsetaten.
- er kraftig kritisert for menneskesynet der
ein legg til grunn at økonomisk vinst er det
einaste som motiverer til handling og at ein
har ein naturleg tendens til unnasluntring.
-sine idear låg til grunn for Henry Fords
samlebandsproduksjon og Lenins visjonar
om ein effektiv sovjetisk industri etter
denrussiske revolusjonen.
Simon Malkenes

Introduserer lik progresjon og
sluttvurdering
Simon Malkenes

Mål
Eleven4skal4kunne4delta4i4en4samtale4om4hva4som4er4god4oppførsel4i4ulike4situasjoner4(4f.eks.4i4klasserommet,4hjemme,4blant4venner,4på4besøk,4i4bursdag).
Eleven4skal4kunne4delta4i4en4samtale4om4hvilke4rettigheter4barn4har4(f.4eks.4et4sted4å4bo,4mat4og4drikke,4omsorg,4skolegang4og4fritid).
Eleven4skal4kunne4delta4i4samtale4om4klasseregler.
Eleven4skal4kunne4delta4i4samtale4om4ulike4familieformer4(kjernefamilie,4eneforeldre,4likekjønnede4foreldre,4adoptiv/fosterfamilie,4barn4med4to4hjem4etc.).
Eleven4skal4kunne4forklare4begrepene4besteforeldre,4oldeforeldre,4tante4og4onkel,4fetter4og4kusine/søskenbarn.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4seg4selv4og4familien4sin4før4og4nå.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4sin4nærmeste4familie.
Eleven4skal4kunne4gjenkjenne4det4samiske4flagget4og4beskrive4tradisjonelle4samiske4drakter.
Eleven4skal4kunne4lage4et4enkelt4kart4over4et4valgt4område.
Eleven4skal4kunne4lese4av4land,4vann4og4landegrenser4på4enkle4kart.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4det4vil4si4å4bestemme4over4egen4kropp,4hva4som4er4greit4og4hva4som4ikke4er4greit.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4man4bruker4kart4til.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvordan4det4er4å4bli4holdt4utenfor.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvordan4samisk4kultur4lever4videre4i4dag.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4barn4og4foreldre4ofte4er4uenige4om4leggetider,4hva4man4skal4spise4og4hvor4mye4tid4barn4skal4bruke4foran4TV.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4det4er4viktig4å4holde4brukernavn4og4passord4hemmelig.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4noen4kan4slå4eller44sparke,4og4hva4man4heller44kan4gjøre.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4og4hvordan4man4setter4grenser4i4samspill4og4lek.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4tradisjonell4samisk4kultur4(Nordkalotten,4reinsdyr,4boliger).
Eleven4skal4kunne4sette4ord4på4egne4tanker4og4stille4spørsmål4om4det4de4lurer4på.
Eleven4skal4kunne4bruke4begrepene4storfamilie,4besteforeldre,4oldeforeldre,4tante4og4onkel,4fetter4og4kusine/søskenbarn.
Eleven4skal4kunne4bruke4nøyaktige4geografiske4benevnelser4(f.eks.4elv,4bekk,4skog,4åker,4park,4gater,4stier)4for4å4beskrive4nærområdet.
Eleven4skal4kunne4delta4i4diskusjoner4i4klasserommet.
Eleven4skal4kunne4delta4i4faglige4samtaler.
Eleven4skal4kunne4delta4i4spørreundersøkelser4i4klassen4om4f.eks.4fritidsaktiviteter4og4matvaner.
Eleven4skal4kunne4finne4igjen4og4navngi4verdensdelene4på4kart.
Eleven4skal4kunne4forklare4hvordan4og4hvorfor4steinaldermennesker4laget4helleristninger.
Eleven4skal4kunne4forstå4og4bruke4faglige4ord4og4begreper4om4tema44(f.4eks.4før/nå,4fjell/dal,4storfamilie,4generasjoner).
Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4det4vil4si4å4respektere4andre.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4en4arkeolog4gjør.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4som4kan4skje4dersom4man4bryter4normene4(f.4eks.4hjemme,4på4skolen,4blant4venner).
Eleven4skal4kunne4fortelle4hvor4og4hvordan4folk4i4steinalderen4levde4(bolig,4mat,4klær,4redskap,4våpen)4og4forklare4hvorfor4tidsepoken4kalles4steinalderen.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hvordan4året4er4delt4inn4i4samisk4kultur.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hvorfor4man4ikke4skal4dele4personlige4opplysninger4på4internett.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hvorfor4sola4"beveger4seg"4på4himmelen.
Eleven4skal4kunne4fortelle,4tegne4eller4lage4modeller4for4å4vise4hvordan4barn4og4voksne4levde4i4steinalderen.
Eleven4skal4kunne4fylle4inn4resultatene4av4en4undersøkelse4i4enkel4tabell4og4søylediagram.
Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4hvilke4oppgaver4foreldre4og4besteforeldre4hadde4da4de4var4barn.
Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4oppgaver4voksne4og4barn4har4i4en4familie.
Eleven4skal4kunne4gjenkjenne4joik.
Eleven4skal4kunne4lage4og4ta4seg4frem4etter4enkle4kart4fra4eget4nærområde.
Eleven4skal4kunne4lytte4til4og4gjenkjenne4samisk.
Eleven4skal4kunne4peke4ut4sør,4nord,4øst4og4vest4fra4skolegården4og4på4kart.
Eleven4skal4kunne4sammenligne4hva4dagens4barn4gjør4med4hva4som4var4vanlig4før4i4tiden.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4forskjellen4på4verdenskart4og4globus.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4barn4gjør4i4fritiden,4og4om4gutter4og4jenter4holder4på4med4det4samme.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4det4vil4si4å4respektere4egen4og4andres4kropp.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4en4norm4er4og4gi4eksempler4på4skikk4og4bruk4i4hverdagen.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4man4gjør4sammen4med4de4forskjellige4familiemedlemmene.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hva4som4er4rettferdig4i4nære4situasjoner4(i4lek,4på4skolen,4hjemme).
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvordan4vi4feirer417.4mai4og46.4februar,4og4hvorfor4de4datoene4er4valgt.
Simon Malkenes
Utdrag veiledende læringsmål 1 – 2. trinn
samfunnsfag (Totalt 340 mål 1-10 trinn)
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4ikke4alle4kan4få4viljen4sin4i4en4stor4gruppe.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4hvorfor4og4hvordan4man4setter4grenser4for4seg4selv4og4andre.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4ulike4landformer4i4Norge4(f.4eks.4fjell,4fjord,4dal,4sletter).
Eleven4skal4kunne4være4med4og4lage4klasseregler.
Eleven4skal4kunne4beskrive4hvordan4folk4i4bronsealderen4levde4(bolig,4mat,4klær,4redskap,4våpen,4jordbruk,4byttehand
Eleven4skal4kunne4bruke4enkle4spørreskjemaer4for4å4gjennomføre4undersøkelser.
Eleven4skal4kunne4bruke4samfunnsfaglige4begreper4i4samtale4innenfor4utvalgte4tema.
Eleven4skal4kunne4delta4i4klassemøter4og4andre4styrte4diskusjoner.
Eleven4skal4kunne4delta4i4samtale4om4forskjellen4på4viktig4og4mindre4viktig4informasjon.
Eleven4skal4kunne4diskutere4forskjellen4på4en4norm4og4en4regel.
Eleven4skal4kunne4finne4frem4i4og4presentere4nyttig4informasjon4fra4oppgitte4kilder.
Eleven4skal4kunne4finne4igjen4byer,4innsjøer,4fjell4og4elver,4og4sammenlikne4de4nordiske4landene.
Eleven4skal4kunne4finne4igjen4viktige4steder4i4nærområdet4på4kartet4(f.4eks.4skole,4idrettsplass,4parker).
Eleven4skal4kunne4forklare4begrepene4fortid,4nåtid4og4fremtid.
Eleven4skal4kunne4forklare4hva4reindriftssamer,4sjøsamer4og4elvesamer4primært4levde4av4i4gamle4dager.
Eleven4skal4kunne4forklare4hvordan4bronse4fremstilles,4og4gi4eksempler4på4hva4man4brukte4bronse4til.
Eleven4skal4kunne4forklare4klassereglene.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hva4man4skal4gjøre4hvis4man4blir4redd4eller4lei4seg4av4det4andre4sier4på4Internett.
Eleven4skal4kunne4fortelle4hvordan4sjø,4jord,4skog4og4fjell4kan4gi4menneskene4arbeid.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4egen4hverdag4og4sammenlikne4med4hverdagen4til4barn4i4andre4land.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4geografiske4landemerker4i4Norden.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4hva4man4kan4legge4ut4av4bilder4og4omtale4av4andre4personer4på4Internett.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4hvor4de4kan4finne4informasjon4om4samfunnsfaglige4tema.
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4landskap4(både4naturR4og4kulturlandskap)4som4er4typiske4for4hvert4enkelt4av4landene4i4N
Eleven4skal4kunne4fortelle4om4sentrale4punkter4i4FNs4barnekonvensjon.
Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4konsekvenser4av4å4bryte4normer4(f.eks.4virke4uhøflig,4skille4seg4uheldig4ut,4miste4m
Eleven4skal4kunne4gi4eksempler4på4rettigheter4barn4har.
Eleven4skal4kunne4hente4ut4informasjon4fra4ulike4diagram4og4tabelloppsett.
Eleven4skal4kunne4intervjue4foreldre4og4besteforeldre4om4deres4barndom4(levekår,4hverdagsliv4og4hvem4som4gjorde4h
Eleven4skal4kunne4lage4en4oversikt4over4ulike4normer4mennesker4møter4i4hverdagen4(f.eks.4hjemme,4på4skole/arbeids
Eleven4skal4kunne4lage4og4etterleve4hverdagsregler4(f.eks.4for4garderoben,4lagspill4og4lek,4bruk4av4utstyr).
Eleven4skal4kunne4plassere4egen4bydel4på4kart.
Eleven4skal4kunne4plassere4istiden,4steinalderen4og4bronsealderen4på4en4tidslinje.
Eleven4skal4kunne4plassere4Oslo4på4kart.
Eleven4skal4kunne4presentere4viktige4endringer4i4levekår4og4familieliv4de4siste4504årene.
Eleven4skal4kunne4sammenlikne4liv4og4arbeid4i4byen4med4liv4og4arbeid4på4landet4eller4ved4kysten.
Eleven4skal4kunne4sammenlikne4og4fortelle4om4forskjeller4i4familieliv4før4og4nå.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4forskjellen4på4respekt4og4frykt.
Eleven4skal4kunne4samtale4om4geografiske4forskjeller4i4ulike4deler4av4Norge.

Det juridiske
Kvifor?
I Kultur for læring ligg eit nytt
kontrollregime:
”Når det gis større lokal
handlefrihet, er det viktig at
enkeltindividers rettigheter
sikres, og statens tilsynsrolle vil
derfor bli mer sentral. Utvikling av
det statlige tilsynsapparatet er ett
av målene med endringene i
utdanningsadministrasjonen.”
Kultur for læring, punkt 3.3.2 Frihet tillit og ansvar: et systemskifte.
Simon Malkenes

Begrensning av den pedagogiske
utøvelsen som barna trenger?
Tilsynet legger revisjonsjuss til grunn for
bevisførsel:
”vurdering av faktum opp mot de
rettslige kravene” og da spesielt
”dokumentasjonsverdi”
at ”En opplysning som er gitt skriftlig,
skal som hovedregel veie tyngre enn
opplysninger som er gitt muntlig.”
Utdanningsdirektoratet, metode for tilsyn, del 2 oppgavene og
gangen i et tilsyn, vurdere faktum opp mot de rettslige
kravene.
Simon Malkenes
• Tilsynets viktigste funksjon er
å kontrollere at kommuner og
skoler oppfyller sine plikter og
etterlever bestemmelsene i
loven, tilhørende forskrifter og
de nasjonale læreplanene.
Gunn Imsen ”Den nasjonale
målefesten” Klassekampen
09.03.2016

Rettslig krav 2
• ”Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar
elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som
blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva
som er grunnlaget for vurderingen. Det betyr at elevene
må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene.
Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn
at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må
organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet
formidler dette til elevene på en slik måte at elevene
forstår det.”
Simon Malkenes
• Tilsynsrapport Trosterud skole, Oslo:
”Skolens arbeid med elevenes
utbytte a opplæringen” (26.06.2015)

Accountability og kommunal styring
Rektor viser i EVS til «Trosterudstandarden - Den gode timen» som er utarbeidet i
fellesskap av personalet. Hun skriver at mal for årsplan og ukeplaner/arbeidsplaner
synliggjør læringsmål, hva som vurderes og hvordan vurderingen skal foregå. Rektor
skriver videre i EVS at ledelsen observerer og skolevandrer, med påfølgende samtale
individuelt eller på trinn. Hun skriver at skriftlig vurdering inneholder beskrivelser av
faglig nivå, samt at lærerne i elevsamtaler to ganger årlig gjør elevene kjent med
målene i de ulike fagene.”
Fylkesmannens konklusjon:
Det rettslige kravet er oppfylt.
Simon Malkenes
Fylkesmannens undersøkelser:

Fremmer læringsmålstyrt undervisning
og uketester overflatelæring?
• Fredagstester:
• Lærer har ikke tid til
skikkelig tilbakemelding
• Bruker smilefjes og
lignende
• Lager skolevegring og
svekker motivasjon
Simon Malkenes

overflatelæring?
Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes
læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og
overflatelæring
Simon Malkenes
• Kompetansebegepet gjør at
kunnskap splittes opp i
småbiter og mangler
sammenheng, og
progresjonen er tilfeldig.
• Er dybdelæring mulig
kombinert med 3637 mål og
"kjennetegn på
måloppnåelse”?

An
Simon Malkenes

-Sjå dette menneske
(Pontius Pilatus når folkemengden ropte på Barabas)
”Å sjå eleven”
Ein skal ikkje behandle menneske som
ting, som eit middel for å nå eit mål, men
sjå menneske som eit mål i seg sjølv.
Kant, Immanuel: Kritikk av dømmekraften (Pax: Oslo, 1995)
Kant, Immanuel: Groundworks of the Metaphysics of Morals, (Cambridge
Univerity Press, 1997)
Dette er den etiske rettesnora for læraren, han
skal sjå kvar enkelt elev som eit mål i seg sjølv.
Det er dette som er ”å sjå eleven”.
Ein treng ein lærar som gjer det gode og det
rette, som “ser eleven”.
Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i Menneske
(Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137.
-Mi første lekse, August 6 år
Simon Malkenes

Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i osloskolen”

Bak fasaden i osloskolen foredrag reykjavik 03102017 endelig

Recommended

Recommended

More Related Content

Similar to Bak fasaden i osloskolen foredrag reykjavik 03102017 endelig

Similar to Bak fasaden i osloskolen foredrag reykjavik 03102017 endelig (20)

More from Simon Malkenes

More from Simon Malkenes (20)

Bak fasaden i osloskolen foredrag reykjavik 03102017 endelig

Editor's Notes