2. Sosiale medier-strategi
Tradisjonelt sett defineres strategi med et klart skille mellom plan og
implementering, der det etableres langsiktige mål som skal oppnåes ved
konkrete handlingsplaner (Mintzberg et al. 2008).
Videre er relasjonen til IT tradisjonelt sett på som et middel for å
understøtte realiseringen av forretningens mål (Chen et al. 2010).
For det første forsøker mange i dag å jobbe mer dynamisk med plan og
implementering, både for å tettere følge opp realiseringen av strategien og
for å være mer åpen for å justere kursen underveis.
For det andre argumenteres det i dag for at forholdet mellom IT og
forretning er så tett knyttet sammen at man egentlig bør snakke om en
digital forretningsstrategi (Bharadwaj et al. 2013).
3. Egenskapene til sosiale medier
Sosiale medier bygger ikke på de samme forutsetningene om struktur til
rekkefølge av brukeres aktiviteter, informasjon som legges inn eller hvem
som gjør det.
Heller ikke relasjon til annet innhold eller relasjoner mellom brukere. Alt
dette blir til underveis mens brukerne tar det i bruk og finner fornuftige
måter å bruke det på. Strukturene vokser frem ("emerge") etterhvert som
noen bruksmønstre setter seg, men er hele tiden i utvikling.
For å oppnå gevinster og utnytte strategisk potensial må man altså la
strukturer og bruksmønstre vokse frem uten å definere det i detalj på
forhånd.
4. Strategisk anvendelse av sosiale medier
Smith og McKeen (2008) peker på potensialet sosiale medier har til å
engasjere ansatte, kunder og leverandører. Videre at anvendelsen kan
resultatere i innovasjoner vi ennå ikke ser ekkevidden av.
Sosiale medier kan altså anvendes både internt og eksternt, og når det
gjelder ekstern; både oppstrøms mot leverandører og nedstrøms mot
kundene.
Rainer et al. (2015) definerer 4områder som er relevante for anvendelse av
sosiale medier:
6. Hva skal vi oppnå?
Målene for bedriftens bruk av sosiale medier må
være forankret i virksomhetens strategi, og utformet
slik at de utgjør delmål av denne. Sosiale medier er
verktøy for mange områder av bedriften, og målene
for aktivitet på slike medier kan bidra inn i flere deler
av bedriftens strategier, f.eks. markedsstrategi,
kommunikasjonsstrategi,
eller strategi for kunnskapsutvikling.
7. Hvem skal vi nå ?
Det er viktig å gjøre seg oppen mening om hvem som er
målgruppen, og velge aktiviteterpå sosiale medier som
treffer målgruppen Krysspåvirkning er viktig i sosiale
medier, så det å få opinionslederne interesserte i og
positive til vår bedrift bør være et måltema. Det er lettå få
mange følgesvenner som ikke kan gjøre noe for oss. Det
er bedre med noen få engasjerte, enn mange passive. Et
bevisst forhold til hvilke følgesvenner vi kan ha nytte av,
og hvilke vi bare skal la være med, inngår i strategien.
8. Hvordan få målgruppen med?
Eksternt er deten utfordring å fange og opprettholde oppmerksomheten i
den enorme informasjons-og kommunikasjonsmengden som sosiale
medier omfatter.
Krokan (2010) viser til at vi er inne i en oppmerksomhetsøkonomi, der det
er knapphet på oppmerksomhet ogat det er oppmerksomhet hos kunder
som bedriftene konkurrerer om.
Mål og metoder for å få folk til å følge oss, for å bygge kunnskap i
mediene og for å få aktivitet i målgruppen(e) må inngå i strategien.
9. Hvordan få målgruppen med?
For intern bruk er det også nødvendig å ha et bevisst forhold til hvem som
skal bruke tid og ressurser på å delta. Det er gjort mange studier rundt hva
som motiverer ansatte til å bruke sosiale medier internt, og hva slags type
brukere som vanligvis oppstår når slike løsninger taes i bruk.
DiMicco et al. (2008) peker på at motivasjoner for å dele informasjon er
drevet av behov for omsorg gjennom personlig kontakt og sosiale
koblinger. Videre det å potensielt kunne klatre i organisasjonen gjennom
karrieremessige taktiske koblinger og innlegg. Og til slutt det de kaller
"campaigning", det vil si for å samle støtte for ulike prosjekter
10. "Don’t waste your time telling your
followers where you’re eating lunch.
Have a purpose, prioritize your tasks,
and keep good
metrics to track results"