Oslo kommune byrådet byrådsak kvalitet i utdanningen viii evaluering, åpenhet og oppfølging i osloskolen

1. Saksnr. 619/00 i Bystyret:
Kvalitet i utdanningen VIII - Evaluering,
åpenhet og oppfølging i Osloskolen
Behandlet i utvalg: Dato: Saksdokumenter:
Bystyret 08.11.00
Kultur- og utdanningskomiteen har behandlet sakeni møte 25/10/2000 sak 110
Følgende representanter deltok under behandlingen av saken:
Kari Pahle (SV), Johannes Henrik Berg (H), Stian Røstad Røsland (H), Ragna Øyno Jensen
(H), Jorun Bekkby (A), Pål Martin Sand (A), Mohamed Abdi Mohamed (A), Sissel Dagslet
(F), Jan Christiansen (F), Nolvia Dominguez Skjetne (SV), Gunnar Prestegård (KrF), Athar
Ali (RV) og Ane Willumsen
Dokumenter innkommet:
Notat U-115/99 av 09l09.1999 fra byråd Grete Horntvedt.
Brev av 13.10.2000 fra Lærerforbundet.
Brev av 16.10.2000 fra Norsk lærerlag.
MERKNADER:
Innledning
På sitt møte 16.08.2000 nedsatte kultur- og utdanningskomiteen en arbeidsgruppe for å
forberede komiteens arbeid med denne saken. Arbeidsgruppen besto av Sissel Dagslet - leder
(F), Else Marie Brodshaug (H), Pål Martin Sand (A), Nolvia Dominguez Skjetne (SV),
Benedikte Tollefsen-Minos (KrF), Kaia Storvik (RV) og Trine Skei Grande (V).
Arbeidsgruppen har hatt tre møter, i tillegg til å delta på et dagsseminar arrangert av
byrådsavdeling for kultur og utdanning: Kvalitet i Oslo-skolen - konferanse om evaluering
åpenhet og oppfølging, 19.09.2000.
Arbeidsgruppen har hatt møter med byrådsavdeling for kultur og utdanning med
skoledirektøren, representanter for Norsk lærerlag - Oslo, Lærerforbundet - Oslo og Skolenes
landsforbund - Oslo, representanter for Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen og
Elevorganisasjonen.
Generelt

2. Komiteen viser til at kunnskapssamfunnet stiller økte krav til kvaliteten i skolen og at det er et
sterkt behov for et helhetlig evalueringssystem i skolen. Komiteen er tilfreds med at byrådet
nå fremmer et slik opplegg for Osloskolen. For å kunne forbedre kvaliteten i Osloskolen, er
det nødvendig med planmessige og praktisk rettede evalueringsprosesser av virksomheten
innenfor den enkelte skole.
Komiteen ønsker at skolen først og fremst skal formidle kunnskap, utvikle kompetanse hos
elevene og stimulere elevenes evne til selvstendig tenkning og utvikling. Skolen skal gi alle
barn og unge maksimale muligheter til å klare seg selv og realisere sine ferdigheter og
interesser i arbeid- og samfunnslivet.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV vil at skolen også skal fokusere på sosial
kompetansebygging gjennom utvikling av felles begrepsapparat og metodeverktøy, gjennom
utvikling av gode tiltaksprogrammer for adferdsproblemer og gjennom støtte til foreldre og
elever.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, F, SV, KrF og V er positive til at byrådet nå har
fremlagt en sak om evaluering, åpenhet og oppfølgning i Oslo skolen. Disse medlemmer er
fornøyd med at byrådet setter skolen i fokus ved å understreke betydningen av kvalitet i
skolen. Disse medlemmer er meget opptatt av at arbeidet i skolen styrker samarbeidet mellom
foreldre, ledelse, lærere og politiske beslutningsmyndigheter.
Formål med evalueringssystemet.
Komiteen understreker at evalueringen og åpenheten ikke skal føre til identifisering av
enkeltpersoner.
"Komiteen er av den oppfatning at grundig evaluering er nødvendig for å sikre høy kvalitet på
den helhetlige pedagogiske strukturen og innholdet i skoleverket. Målet må være å gi den
enkelte gode vilkår for personlig vekst, og grunnlag for et bredest mulig utdannings- og
yrkesfag ".
Komiteen understreker at det er elevene og elevenes behov og læringsutbytte som skal stå i
sentrum for hele skolens arbeid og organisering. Undervisningen og det helhetlige
læringsmiljøet vurderes ut fra dette. En evaluering må gi grunnlag for informasjon som kan
brukes i arbeide for å bedre kvaliteten i skolen og på undervisningen.
Komiteen støtter seg til følgende flertallsmerknad fra Kvalitet i Utdanning I "Hva er en god
skole?":
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F og KrF legger vekt på at skolen er en offentlig
institusjon og at kvalitet og måloppnåelse er et offentlig anliggende. Disse medlemmer legger
vekt på elevenes og foreldrenes rett til å bli informert om kvaliteten i skolen, driftsstyrets,
rektors og lærernes rett til informasjon om effektivitet og resultatene av undervisningen, samt
bystyrets og byrådets rett til informasjon om kvaliteten i de skoler de har ansvaret for.
Komiteens mindretall, medlemmene fra H og F vil peke på at det nå er innført selvstyre ved
den enkelte skole. Dette har også økt behovet for rapportering og evaluering, slik at elevene
og foreldrene kan velge skole utfra de resultater den enkelte skole oppnår. Det er også viktig

3. at skolens brukere på en hensiktsmessig måte kan få tilbakemelding om forholdene ved
skolen. Resultatene fra evalueringen må være tilgjengelig for alle som ønsker det.
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, RV og V sier seg enige i at åpenhet er et svært
viktig prinsipp i et demokratisk samfunn. Derfor må det være åpenhet om skoleevaluering.
Disse medlemmer vil allikevel uttrykke sterk skepsis til en offentliggjøring av elevenes
resultater, i form av karakterer, strykprosent og lignende. Byrådet uttaler i byrådssaken at
"Når brukeren vet hvilken kvalitet de ulike tjenestene har, vil den enkelte settes i stand til å
velge selv hva som er best for seg og sine." Med dette legger byrådet opp til å bruke
offentliggjøring for å fremme konkurranse mellom skolene. På videregående skole ser man at
offentliggjøring av karaktersnitt sammen med "fritt skolevalg" har ført til en utvikling mot A-
og B-skoler. At skoler stemples som "gode" eller "dårlige" bidrar lite til å bedre kvaliteten på
den enkelte skole.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV er opptatt av at en skoles vurdering må
inneholde et bredt spekter av kriterier om sosiale forhold, standard på bygninger, pedagogiske
retningsliner, læremidler og kompetanse hos lærerne. Disse medlemmer savner etiske
regler/paragrafer som vil være et riktig og viktig veiledningsverktøy for alle involverte parter
i offentliggjøring av ethvert evalueringsresultat.
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, RV og V er opptatt av at elevenes karakterer i
enkeltfag er en av få felles målenheter i skolen i dag, noe som bidrar til en uforholdsmessig
stor fokus på en viss del av målene i læreplanen. Disse medlemmene vil at et helhetlig
skoleevalueringssystem skal bidra til å skape et bredere læringsbegrep ved å rette mer fokus
på kompetanseområder som ikke går direkte inn under karaktersystemet.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV er positiv til en evaluering av Oslo-
skolene som kan styrke kvaliteten og gi lærere, foreldrene og elevene større innflytelse.
Byrådets 6 hovedområder for vurdering av skolene kan være et middel til det. Det er
imidlertid mange oppgaver i skolen det er vanskelig å måle etter kriterier, indikatorer og
karakterer.
Disse medlemmer vil samtidig understreke at evaluering og kartlegging må ikke være et mål i
seg selv, men føre til oppfølging der det er nødvendig. De økonomiske og menneskelige
ressurser setter den viktigste ramme for kvaliteten ved skolen. De trange budsjettrammer
gjennom flere år svekker kvaliteten og det faglige innholdet i Oslo skolene. Det er derfor
viktig at evaluering ikke bare skal være fra kommunen til skolene. Det skal også være en
evaluering av kommunens innsats for skolen. Det er helt nødvendig at resurssituasjonen
evalueres grundig og dette er område der offentliggjøring av evaluering er viktig og ikke til
skade for den enkelte skole.
Disse medlemmer er opptatt av at evalueringssystemet ikke skal bidra til ensidig kontroll og
eller ansvarliggjøring av driftstyrene, eller skoleadministrasjonene for faktorer de ikke kan
styre slik som for eksempel ressurssituasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, KrF, RV og V mener at hensikten med et helhetlig
skoleevalueringssystem må være å bidra til faglig og pedagogisk vekst på den enkelte skole.
Evalueringen må brukes til kvalitetsheving.

4. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og KrF mener at målet følgelig ikke skal være å
sammenlikne skoler eller fungere som ren kontroll av lærere og skoleledere.
Komiteens mindretall, medlemmene fra SV, RV og V vil presisere at målet følgelig ikke først
og fremst skal være å sammenlikne skoler eller fungere som ren kontroll av lærere og
skoleledere.
Komiteens mindretall, medlemmene fra H og F mener det er nødvendig at skolen blir
kontinuerlig evaluert for å opprettholde den nødvendige kvalitet. På den måten kan en få den
nødvendige informasjon om de respektive skoler og sette inn tiltak for å bedre skolens
kvalitet. Det er viktig at de som evaluerer skolen opp mot de faste krav er uavhengig. Da vil
en unngå spørsmål om hvilke andre faktorer enn kvalitet som er blitt lagt inn.
Forholdet til nasjonale læreplaner.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV påpeker at et evalueringssystem for
Oslo-skolen må være forankret i nasjonale mål for utdanning, ikke bare de 16 kriteriene fra
"Kvalitet i utdanningen I. Hva er en god skole?".
Kriteriene.
Komiteen ønsker seg en sammenheng og en kontinuitet i kompetanseutvikling som ble
understreket i saken Kvalitet i Utdanning III: "Systematisk evaluering blant skoleledere og
lærere i Osloskolen."
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, F, SV, KrF og V slutter seg til kriteriene som er
definert i saken og mener disse danner et godt grunnlag for evalueringsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, RV og V forstår ønsket om å følge det skotske
systemet med en årlig oversiktsvurdering av alle områdene, indikatorene og temaene, og en
nærmere vurdering av utvalgte områder, indikatorer og temaer. Disse medlemmer vil allikevel
advare mot å følge det skotske systemet slavisk. Det kan skape ytterligere byråkratisering av
arbeidssituasjonen for lærere og ledelse, og utvide arbeidsområdet for driftsstyrene.
Komiteens mindretall, medlemmet fra RV er skeptisk til å gi byrådet fullmakt til å
konkretisere hovedområdene og kriteriene for evaluering. Det er viktig at alle involverte
parter trekkes med i dette arbeidet. Dersom hovedområdene og kriteriene skal konkretiseres er
det viktig at byrådet legger fram en sak for bystyret. Dette kan f.eks. skje ved evaluering av
evalueringsstemet.
Samarbeid om evalueringen.
Komiteen mener at lærere og elever må spille en sentral rolle i arbeidet med å konkretisere
hovedområdene og kriteriene.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV mener at hvis ikke disse, som er de mest
sentrale aktørene i skolesamfunnet, får delta i utformingen av evalueringssystemet og får et
eierforhold til det, vil de heller ikke kunne bidra til forbedringer i skolen.

5. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV forventer at når bystyrets får fullmakt til å
konkretisere hovedområdene og kriteriene, sørger de for en bred prosess rundt utviklingen av
evalueringssystemet.
Organisering.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, F, SV, KrF og V er enige i intensjonen som er lagt
til grunn i byrådets budsjettforslag for 2001 der det står:
"Byrådet vil utvikle Skoleetaten sentralt til et kompetansesenter med utvikling, evaluering og
oppfølging av skolene som hovedoppgaven."
Komiteen vil særlig understreke viktigheten av at elevene trekkes aktivt med i
evalueringsprosessen. Ingen står nærmere til å vurdere elevenes læring og utvikling og
undervisningen enn nettopp elevene selv. Brukerundersøkelser er et viktig virkemiddel for å
oppnå dette, men det er også viktig at elevene inkluderes i prosessen med skolebasert
vurdering. Dessuten er økt elevmedvirkning viktig for å styrke det demokratiske aspektet i
skolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, RV og V mener evalueringen i all hovedsak må
foregå på den enkelte skole av partene i skolesamfunnet. Disse medlemmeser ser behovet for
ekstern evaluering, men er skeptiske til hensiktsmessigheten av at den eksterne
evalueringsdelen har form av inspektører/kontrollører. En ekstern del av evalueringen må
først og fremst bestå i å gi veiledning i evalueringsarbeidet, opprette kontakt mellom skoler,
bistå ved gjennomføring av oppfølgingstiltak og drive annen form for veiledning overfor
skoler som har behov for det.
Komiteens mindretall, medlemmene fra H, F og KrF framhever betydningen av at både
elever, foreldre, lærere og utenforstående trekkes inn i evalueringen av skolen, bl.a. gjennom
brukerundersøkelser.
Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og RV er av den oppfatning at det allerede finnes
nyttig erfaring med evalueringsarbeid på mange skoler. Det finnes kompetanse og innsikt i
skolens formål, oppbygning og funksjoner. Disse medlemmer er opptatt av at arbeidet i
startfasen må ledes og utvikles av skoleetaten.
Oppfølging.
Komiteen er enige i at de funn som fremkommer i rapportene må vurderes av alle nivåer i
skolemiljøet. Disse medlemmer forventer at oppfølging vil ha en sentral rolle i dette arbeidet
som vil gi kontinuitet og utviklingsnormer.
FORSLAG:
Pål Martin Sand på vegne av A fremmer følgende tilleggsforslag til byrådets innstilling:
Byrådet bes fremme sak om evaluering av evalueringssystemet for Osloskolen etter 4 år.
Votering:

6. Byrådets innstilling pkt. 1 og 3 ble enstemmig tiltrådt.
Byrådets innstilling pkt. 2 ble tiltrådt mot 1 stemme (RV).
As tilleggsforslag til byådets innstilling ble tiltrådt mot 6 stemmer (H, F og KrF).
Etter dette er kultur- og utdanningskomiteens innstilling:
1.
Det utvikles et felles kriteriesett med følgende hovedområder for vurdering av Osloskolen:
- Elevens læring og utvikling
- Undervisningen
- Støtte til elevene
- Verdiplattform
- Ressurser
- Ledelse og kvalitetssikring
2.
Byrådet gis fullmakt til å konkretisere hovedområdene og kriteriene.
3
Kriteriesystemet utarbeides samlet og tas gradvis i bruk over en 4-års periode.
Byrådet bes fremme sak om evaluering av evalueringssystemet for Osloskolen etter 4 år.
Saken gjelder:
Sammendrag:
Bystyret behandlet 11.11.1998 sak 785 "Kvalitet i utdanningen I. Hva er en god skole", og ga
sin tilslutning til 16 kriterier for hva som er en god Oslo-skole. Kriteriene omfatter elevenes
læring og utvikling, undervisning og verdigrunnlag og rammene for undervisningen. Byrådet
skulle komme tilbake til bystyret med rammeverk til et mer konkret kriteriesystem.
Et av byrådets hovedmål for inneværende valgperiode er en kvalitetsskole preget av
kunnskap, mangfold og valgfrihet. Skolen er den eneste institusjonen i samfunnet som kan gi
alle barn og unge maksimale muligheter til å klare seg selv og realisere sine ferdigheter og
interesser i arbeids- og samfunnslivet.

7. Byrådet foreslår at et evalueringssystem i Osloskolen skal bestå av seks hovedområder:
Elevenes læring og utvikling, undervisning, støtte til elevene, verdiplattform, ressurser og
ledelse og kvalitetssikring. Innenfor hvert av hovedområdene skal det utarbeides indikatorer
med tilhørende temaer. Videre skal det beskrives ulike vurderingsnivåer for hver indikator.
Med vurderingsnivåer menes ulike kvalitetsstandarder.
Kriteriesystemet skal brukes både i intern og ekstern vurdering. Det skal være åpenhet om
resultatene, og disse skal følges opp både på den enkelte skole og av skoleetaten sentralt.
Byrådet mener at resultatene skal rapporteres i kommunens ordinære rapporteringsrutiner, det
vil se tertial- og årsrapporter.
Utarbeidelse av indikatorer, temaer og kriterier er en tidkrevende prosess. Byrådet er opptatt
av å trekke skolene med i dette arbeidet, både fordi skolene har kompetanse i forhold til
områder som er viktige å vurdere, kan sette realistiske kriterier, og fordi det er viktig at
skolene har et eierforhold til selve evalueringssystemet.
Byrådet legger med denne saken fram utkast til et rammeverk basert på de vedtatte kriteriene
og etter mønster av kriteriesystemet i det skotske vurderingssystemet. Det skotske
kriteriesystemet er beskrevet i kap. 2.3. Denne saken gir føringer for det videre arbeidet med
den konkrete utformingen av vurderingssystemet som vil bli igangsatt så fort bystyret har
behandlet saken.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
1.
Det utvikles et felles kriteriesett med følgende hovedområder for vurdering av Osloskolen:
- Elevens læring og utvikling
- Undervisningen
- Støtte til elevene
- Verdiplattform
- Ressurser
- Ledelse og kvalitetssikring
2.
Byrådet gis fullmakt til å konkretisere hovedområdene og kriteriene.
3
Kriteriesystemet utarbeides samlet og tas gradvis i bruk over en 4-års periode.