Felles løft - for tidlig innsats

Øverby kompetansesenter 1 www.statped.no/overby

Felles løft – for tidlig innsats 2

Felles løft for tidlig innsats: Et kompetansehevingsprosjekt Pilotprosjekt i Hallingdalregionen, hvor alle 6 kommunene er involvert Steg 1 og Steg 2 Språk og sosial utvikling hos førskolebarn er hovedfokus Bredt anlagt prosjekt med involverte fra barnehagene, helsestasjonene, PPT, barnevernet og kommuneadministrasjonene Totalt over 300 ansatte i kommunale tjenester er involverte i kompetanseløftet 3

Mulighetene ligger i tidlig innsats Mulighetene ligger i tidlig innsats Figur 1.2 Faktorer som fremmer og hemmer læring. St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. 4

Hvem er prosjektet særlig for? Barn med behov for ekstra støtte i sin språklige og sosiale utvikling forsinket språkutvikling spesifikke språkvansker samspillsvansker adferdsvansker 5

Resultatmål Snittalderen for henvisninger til PPT fra grunnskolen er betraktelig lavere enn pr. 01.01.2011 Barnas mapper i barnehagen dokumenterer nødvendig kartlegging og igangsatte og evaluerte tiltak Det skal maks være 3 måneder fra en kontroll hos helsesøster vekker undring omkring et barns utvikling, til det er drøftet med eventuell aktuell barnehage, PPT og barnevern, med foreldres samtykke 6

Faglige mål for Felles løft – for tidlig innsats: Barnehagene i Hallingdal skal preges av en inkluderende praksis der alle barna gis mulighet til å utvikle språklige og sosiale ferdigheter ut fra egne forutsetninger Generell stimulering av barnas språklige og sosiale utvikling i hverdagens aktiviteter er bevisst praksis i barnehagen og gjennomføres i det daglige Ansatte i barnehagene, ved helsestasjonene og i barnevernet skal ha kompetanse på hva som er normal og avvikende språklig og sosial utvikling, og ha kompetanse på hvordan hver og en og i sammen best mulig kan bidra til å forsterke en positiv utvikling hos alle barn 7

Faglige mål forts… Ped. lederne, helsesøstre og ansatte ved PPT skal ha kompetanse og rutiner på å fange opp barn hvor en er bekymret for språkutvikling og / eller sosial utvikling og sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Dette innebærer at denne gruppa har: ,[object Object]

kompetanse på å tolke og vurdere resultater av egne kartlegginger

vurdere tiltak på system og individnivå

kompetanse på å evaluere tiltak og vurdere behov for videre henvisninger

gode rutiner for samarbeid mellom barnehage, skole, PPT, barnevern og helsestasjon 8

Barnehagen – et læringsfellesskap Organisasjonslæring er den prosessen som kan forvandle intern og ekstern kunnskap til innovasjon (Finne og Hubak, 2005). Gjennom å arbeide fram en kompetanseplattform for kontinuerlige nyskapningsaktiviteter 9

Hvordan? å anerkjenne behovet for forandring og vilje til utvikling av barnehagens praksis organisasjonens kunnskap er ofte mindre enn summen av alle medlemmenes, fordi den underutnyttes gjøre den tause kunnskapen tilgjengelig for andre enn de som innehar den, oftest gjennom å gjøre den eksplisitt tilføre ny kunnskap på områder der det er behov 10

5 pilarer for å nå målene 1. Ståstedsanalysen 2. Ressursgruppen 3. Kunnskapstilfanget 4. Systematisk bruk av refleksjon knyttet til ny kunnskap og egen praksis 5. Nettverk 11

Kompetanseløftet Gjennomføres som en seminarrekke med 6 samlinger à 3 dagers varighet. Utviklingsarbeid i hver enkelt barnehage mellom hver samling hvor tema er valgt ut fra resultatet av ståstedsanalysen og tema for samlingen Veiledning midtveis av PPT og med bistand fra Øverby kompetansesenter 12

Suksesskriterier Ansatte i barnehage, helsestasjon, PPT og barnevern opplever at egen kompetanse er blitt styrket Den nye kunnskapen gir mening i hverdagen Den pedagogiske praksisen utvikles positivt 13

Innblikk i det faglige innholdet Organisasjonsutvikling Grunnleggende pedagogisk tenking Fagspesifikke emner knyttet til førskolebarns språklige og sosiale utvikling 14

Profesjonsutøving og betydningen av avklarte roller og oppgaver blant de ansatte i barnehagen 15

Refleksjonsspørsmålene I. Gjør vi det vi tror vi gjør? II. Gjør vi det vi har planlagt å gjøre? III. Hvordan virker det vi gjør nå? IV. Kan vi gjøre det bedre - hvordan? V. Hvilke barrierer ser vi? Noen former for motstand vi må ta høyde for? 16

Barns språkutvikling Vi må ha kompetanse på barns normale språkutvikling, for å kunne registrere når utviklingen trenger ekstra støtte Dette kan de fleste førskolelærere. Vår oppgave er å hjelpe dem i å gjøre denne kunnskapen allmenn i egen barnehage 18

Baddely flerkomponentmodell for arbeidsminne (Baddeley 2000) Modellen viser at for at arbeidsminnet skal kunne lagre begreper i langtidsminnet, må tre områder aktiveres i hjernen: Fonologi : lydsystemet Den visuospatiale skisseblokken – tar inn visuell informasjon «Den episodiske buffer»: Integrering av informasjon av de to foregående i arbeidsminnet med gammel kunnskap fra langtidsminnet 19

Barn med sen språkutvikling synes å ofte å få støtte i sin språkutvikling i metoder hvor en er opptatt av lydutviklingen og de grammatiske trekkene ved barns utvikling, samt begrepslæring, uten å sette det inn i en sosial sammenheng fokuset synes å være på språksystemet uten den pragmatiske perspektivet av språket. – Den kommunikative delen 20

Vårt fokus er å frambringe: ,[object Object],21

Å flytte fokus fra individ til relasjon høres ut som et enkelt intellektuelt skritt, men er både dyptgripende og omfattende I tillegg til å ha fokus på barnets individuelle muligheter og eventuelle vansker, må konteksten rundt barnet vurderes: Nære og fjerne omgivelser, voksne og barn i barnets miljø, det som har skjedd før, situasjonen her og nå 22

Barns språklæring Barn «oppfinner» språket med samtalepartnerne som ledsagere Den viktigste motivasjonsfaktoren for å lære språk er å bli forstått og forstå andre Dette mener vi skjer aller best i samspill med barn og voksne i naturlige situasjoner – også for de barna som har språkvansker! Språk skal ikke trenes, men brukes! 23

Vi har hele tiden fokus på hvordan barnehagens personale kan støtte alle barns utvikling i daglige hverdagsaktiviteter 24

Hva mener vi er tidlig innsats? Støtte alle barns språkutvikling i et godt læringsmiljø Sikre at pedagoggruppa i barnehagene kan skal vite hvordan de skal igangsette tiltak i naturlige sammenhenger Sikre gode rutiner for å fange opp barn som trenger ekstra fokus på hvordan støtte en god utvikling Godt etablert tverretatlig samarbeid med klare roller og rutiner 25

Felles løft - for tidlig innsats

Recommended

Recommended

More Related Content

Similar to Felles løft - for tidlig innsats

Similar to Felles løft - for tidlig innsats (20)

Felles løft - for tidlig innsats